Fredag begynte jeg med å steke noen få pannekaker. Måtte jo ha med meg supergodbiter i tillegg til ”vanlige” godbiter. Så var det ikke bare på tide, men helt på tide å pakke ned resten av det jeg skulle ha med. Hjelpe meg så mye som ”måtte” være med enda det kun var snakk om en helg. Men med den værmeldingen som var så måtte jeg jo ha med både regnklær, varme klær og lettere klær. Helgardering med andre ord. Marianne M svingte inn på tunet med campingvogna si og vi var klare for å sette kursen for Andebu/Høyjord. Hans Thollef hadde nemlig invitert oss og en del andre hjem til seg denne helgen. Vi skulle nemlig på agilitykurs med Peter Holmberg. Et kurs som var beregnet på Islandske fårehunder og siden Barfi som kjent er minst ½ islending så fikk vi være med også.
Men først skulle vi altså komme oss til Vestfold og innlosjere oss. Vibeke i sin akkurat passe store vogn, Ellen og Odd Idar i sin bobil, Berit, Eirunn og Sigbjørn fikk også sove i bobil og jammen tror jeg ikke det ga mersmak? Jeg som knapt har satt mine bein i ei campingvogn eller bobil var så heldig å få bo sammen med Marianne og skulle for første gang i mitt liv sove i campingvogn. Stasplassen fikk vi også Barfi og jeg 
Så samlet vi oss i hagen og koste oss med nystekte vafler og prat. Ellen har vært på kurs før og hadde tatt ansvar. Vi ble veldig overrasket da vi fikk utdelt hver vår pakke
Pedagogen hadde tenkt på alt. Og at hun er kreativ fikk vi jo nok en gang bevist Vi måtte selvfølgelig ha noe å notere alt vi lærte i løpet av helgen, så i pakken lå det en liten blokk og kulepenn. Uhell kan skje, så det var masse plaster, noen levergodbiter, det kunne jo hende vi gikk tom? Været var usikkert, paraplyene kunne jo både beskytte mot sol og regn. Øreproppene fikk vi bruk for allerede 1. natta. Når man våkner om natta og det regner så er det ikke akkurat lydløst når man bor i en campingvogn, men vi hadde jo fått hver våre ørepropper og så var det problemet løst. Piller hjelper mot det meste. Instruktøren fikk tålmodighetspiller, jeg fikk piller for islandshund, Berit fikk 2 pilleesker, en for valpesjuke og en mot valpesjuke. Ellen var ikke helt sikker på hvem av dem Berit trengte. Energibaren ble det nødvendig for de fleste å innta tidlig på søndagen for at vi skulle holde ut hele kurset. Pluss en del andre viktige saker. Som sagt Ellen har vært på kurs før.
Øreproppene ble plukket opp fra søpla bare for å være med på bildet. Sjokoladen er som sagt fortært og hundepose som det selvfølgelig også var med er også brukt og jeg glemte å “hente inn” en erstatning for bildet sin del. Ser du nøye på blokken så ser du banen vi brukte hele kurset igjennom (+ tunell) men med ulike rekkefølge. Ja hvis du legger godviljen til da og ser at strekene er hopp…
Lørdag morgen satte vi kursen mot Sem. Nå skulle vi på kurs. Peter hadde lagt opp kurset med tanke på våre 7 islendinger, 1 DSG og 1 FL. Selv om flere av dem har bra fart så er det ingen av dem som er i nærheten av farten til noen BC og dermed så må vi jobbe på en annen måte. Og det må jeg bare si, dette var et topp opplegg Vi delte oss i to grupper og den samme kombinasjonen ble satt opp to steder, kun med den forskjellen at de var speilvendt. Jeg fant fort ut at selv om jeg kunne den på den 1. varianten så måtte jeg briefe den i speilvendt utgave også. Ok, det skal jo ikke så mye til at jeg glemmer, men jeg var ikke den eneste som måtte briefe begge variantene for å komme igjennom. Kurset gikk stort sett på handling, som det alltid gjør etter at man er ferdig med grunnkurs. Hva ellers skulle det være? Og da trenger man jo ikke andre hindre enn hopp. Det er utrolig hvor mange varianter man kan få ut av 7 hopphindre og plusser man på en tunell en stund også, så blir det enda flere. Og selv om det sto 7 hopp der så var det sjelden vi skulle over alle, men tror du han tok vekk de vi ikke skulle over??? Nei, det ville jo bli for enkelt… Noe av poenget var jo at vi skulle føre hunden over de hindrene som vi skulle over og ikke over de som lå der som “fristende” feller. “fellene” er forskjell på kl 1 og klasse 2 - 3 baner det.
Vi lærte de grunnleggende og enkle varianter av bytter foran og bak. De fancy variantene brydde vi oss ikke med, de ble bare nevnt innimellom. Fokus for vår del var, selvfølgelig, fart. Eller i hvert fall å få til føringa uten å drepe den farta vi tross alt har på det beste. Og som jeg jo vet, fikk jeg mange bevis på at den viktigste jobben min, i tillegg til å huske banen, er å gire opp Barfi FØR start og holde beina i gang under hele løpet. Passe på å utnytte de 6 meterne vi skal ha til rådighet før starthindret, sånn at vi har fått opp farta før tiden begynner å gå. Og også fortsette en del meter etter at målhindret er passert. Er det rart i at jeg blir sliten?! Bakombytte fikk jeg ikke lov å prøve meg på. Peter så nemlig det samme som meg at da stopper Barfi opp for å se etter meg. Og så var det å holde kontroll på armene da…. Ingen grunn til å flakse som ei kråke. Peter gikk konstant med ”den andre handa” på ryggen for at vi skulle se hvordan og hvilken hand han brukte handa/armen + kroppen til å føre. Og som alltid så ser alt så enkelt og greit ut når instruktøren gjør saker og ting, mens alt blir kaos når jeg like etterpå skal prøve å gjøre det samme.
Vi fikk en del tips om innlæring av hinder også. Og at det er mange veier til Rom. Da det var spørsmål om innlæring av slalom så sa han at han har lært inn 9 hunder og brukt 9 forskjellige metoder. Alle har fungert. Vi fikk forklart den 9. metoden. I mine øyne så virket den som en tålmodighetsprøve, men jeg er ikke i tvil om (tror jeg) at når du først har kommet igjennom den, så sitter slalommen og ikke minst inngangene. Han påsto han hadde lært katta å gå 4 pinner med denne metoden. Og at svarte oliven fungerte superbra som belønning på katter. Jaja, jeg tror nok jeg fortsetter der vi er på slalommen og ikke begynner på nytt. Et annet poeng var at når vi lærer inn hopp og andre noen andre hindre så begynner vi på lav høyde. Felthindre derimot begynner vi med i full høyde med en gang. Det mente han var dumt. Begynn med å legge bommen helt flat. La hunden gå over i sitt tempo. Den skal ikke lokkes eller dras over. Og så er det julekvelden på feltet ned, men belønningen får den fortsatt ikke før 1-3 meter etter bommen. Dette for å lære at den skal søke framover. Og så hever man bommen litt etter litt. Nevnte jeg tålmodighet? I hvert fall med tanke på mine bikkjer… En annen ting var at vi burde briefe baklengs. Begynne på slutten av banen og så jobbe seg bakover til start. Vi som ikke har så raske hunder måtte jobbe med å finne de rette linjene for å kunne jobbe opp farten på lengst mulig strekninger. Hjeeeeelp! Jeg som har mer enn nok med å pugge banen om jeg ikke skal til å bruke tid på å gå den baklengs også. Dette må jo gå galt det 
Litt flere ting jeg bør huske / kunne nå: Bakombytte skal skje så nærme det passerte hindret som mulig. Foranbytte skal skje så nærme neste hinder som mulig, mer konkret: 3 skritt i fra. Hva som er bakombytte og hva som er foranbytte går på hvor føreren er plassert i forhold til hunden. Veksler jeg foran hunden så er det foranbytte. Det er på tide å få dette inn i hodet mitt nå. Parallelle linjer. Hunden går parallelt med der jeg viser at jeg har tenkt å gå. Går jeg på høyre side av hinderet så betyr det at vi skal gå rett fram eller til høyre etter hinderet. Og det er selvfølgelig det jeg viser med kroppen som gjelder, ikke det jeg TROR jeg viser hunden. Huff så mye jeg skal huske… Og tror du ikke Perter Holmberg sa akkurat det samme som Thomas Thisen og Hege sier, hunden må være godt trent for at den skal yte bra. Ergo JEG må ut å trene Barfi, gå en rolig tur hver kveld er nok ikke helt det de tenker på? Eeeeeeeh, kanskje vi skal begynne med lydighet isteden?????
Det var en lærerik og slitsom kurshelg. Vi kan fortsette med å jobbe med dette som vi holdt på med i helgen. Og så var det det å huske alt da… Og ikke minst greie å flette det inn når jeg går andre baner…
Barfi og jeg var vel omtrent like slitne begge to da vi kom hjem søndagskvelden.
Og takk for en kjempetrivelig helg til alle sammen! Har jeg nevnt at islandhundeiere er verdens triveligste folk og at islandsk fårehund er verdens vakreste og beste rase? Sånn er det med den saken! Men Barfi er ikke så gæli ho heller da ho er jo tross alt 1/2 islending – minst ;-)
TUSEN TAKK til Hans Thollef som kom på ideen og satte i gang dette og ikke minst Wenche og Charlotte som fikk mesteparten av arbeidet med oss som invaderte heimen!
Jeg hadde ikke med meg hverken fotoapparat eller videokamera, men gå inn på bloggen til Ellen så ligger det masse bilder av dem der og flere på FB
veldig langt mellom hus og hytter, kort sagt det VAR øde, veldig øde, ihvert fall der vi kjørte. Helt til vi kom til Svullrya, der var det litt av hvert. Bl.a dette:
Og jeg tenkte på hva vi hadde lært på kurset med Peter Holmberg i helgen. De to første hindrene var rett fram og så bommen rett etter de, det var bare det at vi IKKE skulle på bommen, men over et hopp til høyre. Jeg fryktet at Barfi skulle springe rett opp på bommen og veurderte sterkt å gå på venstre side for å stoppe/dytte Barfi over til hoppet på høyre. Men så fant jeg ut at jeg skulle stole på at Peter hadde rett. His jeg gikk til høyre og foeranbyttet med en “perfekt smash” så kom Barfi til å følge meg. Og selvfølgelig gjorde hun det! Selv med en dårlig smash 
Og sola glimret med sitt fravær så lenge vi var innefor Agders grenser. Men heldigvis så var det kun en kort stund det striregnet.
