Flere skatter

Nå har jeg vært på enda flere “skattejakter”. Som sagt så skulle jeg uansett finne geocachen ved Hedrum kirken, det var helt sikkert. Så det første jeg gjorde da vi ankom Hedrum på torsdagskvelden var å legge Barfis luftetur den veien. Nok en gang begynte det å bli småmørk og lommelykta glemte jeg igjen, men, men det kunne da ikke være så vanskelig? Tidligere på dagen så hadde jeg sjekket halsbåndet til Barfi. Hun har et halvstrupband. Fant ut at det kanskje var litt vel stramt? Og slakket ganske mye på det. Hmmm, det var visst ikke så lurt. Da vi kom til kirken så jeg at det kom en bil et stykke borte. Jeg ville komme meg over veien før den kom og sprang over med Barfi på slep. Trodde jeg. Det var helt feil, jeg kom over veien med et veldig lett halsband i handa, mens Barfi fortsatt sto sånn ca midt i veien og hadde veldig god tid. Halvmørkt, en svart Barfi uten noen form for refleks og en bil ikke så veldig langt unna…. Da tok jeg ikke sjansen på å stole på at innkallinga virket, men tok heller tak i nakken og hentet henne over. Barfi klaget høylytt over  behandlinga. Og jeg har etter hvert stilt bandet tilbake der det var… Så var vi klare for å leite opp cachen Jeg benytter meg av alle hjelpemidler, sånn som å lese hintet og hva som andre har skrevet i loggen. Og visste dermed at den burde ligge i muren og også at det kanskje ikke var et så veldig sikkert sted. Det stemmer nok, jeg ble litt bekymret da muren ga litt etter. Jeg har faktisk et lite minne på handa mi etter den leitinga. Men jeg fant boksen og handa er fortsatt i god behold. Vi gikk en liten runde i “Lunden” som er et område med gravhauger. Og da kom jeg på at det faktisk var ganske nøyaktig 8 år og 3 timer siden jeg fikk en veldig overraskende og trist beskjed. At “ingen kjenner morgendagen” er sikkert og visst. Tok en liten tur bortom gravstedet til storebror og mamma , før vi gikk opp i huset for kvelden.

På fredag så satte vi kursen til Stavern igjen. Pappa befinner seg der for øyeblikket.

 

Og når jeg likevel skulle ut og lufte Barfi så kunne vi jo kombinere det med geocache-jakt, ikke sant? Veldig greit at vi nettopp har begynt, for da ligger det jo mange like ved. Jeg tenkte at jeg skulle ta en tur på Kyststien. Men først litt i feil retning. Ut på Badeholmen. Muckbootsa mine er ganske glatte og svabergene var også ganske glatte etter alt regnværet så jeg sleit litt med å komme meg fram et par steder. Men vi kom opp, fant boksen og satte kursen inn på Kyststien og Minnehallen.

Med en pappa som er krigsseiler så er det ikke så rart at jeg har besøkt Minnehallen en del ganger tidligere. Et flott monument som er synlig fra mange steder. Husker jeg kunne sitte å se på den fra klasserommet på gymnaset inne i Larvik.

Den 3. boksen skulle ligge ved Stavernshallen. Nå kom jeg ut på veien og blant bolighusene før jeg stakk opp i busjen på en knause der. Jammen godt jeg har med Barfi, da har man liksom en unnskyldning for å gå på merkelige steder og stoppe opp både her og der. Jeg følte meg ganske dum der jeg gikk nemlig. Og her måtte jeg leite lenge og hadde egentlig gitt opp. Da så jeg noe “søppel” på et sted som kunne passe til hintet. Yes! Fant den. Og irriterte meg over at jeg hadde studert masse søppel på feil sted, noen meter unna først.

Søndag så skulle PE og jeg endelig gjøre en tur ut av denne geocachinga. Vafler og kaffe/te ble pakket i sekken. Og med det flotte været vi har hatt i dag, så ble det en flott tur.

Først dro vi til Gåfossen. Det var egentlig dumt, for her var det jo et perfekt sted å ta kaffepausen vår.

Men det ble litt for tidlig.  Vi leitet og leitet og så i alle mulige hulrom både her og der. GPS’n var ikke helt enig med seg selv hvor den skulle ligge. Også her hadde vi egentlig gitt opp og så ligger den plutselig der og “lyser” i mot oss.  Rart det der, åssen den plutselig dukker opp.

Så satte vi kursen til Skjerva.

Dette er et idyllisk sted der det i dag er mange hytter i det som tidligere var boliger for tømmerhoggere og sagbrukere. Det arbeidet 130 mennesker der på det meste. 2 cacher fant vi her.

Og her satte vi oss ned med nista vår.

Så var det den siste vi hadde pekt oss ut for dagen.

Den var plassert der Hadelandsdrapene fant sted. Det er over 30 år siden det nå. Den veien vet jeg PE alltid pekte ut for meg de første årene vi bodde her. Nå skulle vi ta beina fatt, litt mer enn de noen 100-meter som vi hadde gått hittil. Vi satte bilen ved bommen og begynte å gå innover skauveien. Og fant boksen denne gangen også.

Spiste litt sjokolade og tok noen bilder av denne “fossen” også. Det er mange idylliske steder på “Åsen” og det sto mange biler etter veien, så det var flere som var ute og luftet seg i det fine været.

Og så avsluttet vi med en ny tur på butikken. Denne gangen var cachen logget på GPS’n og vi fant den som jeg var og så etter den aller første kvelden i skumringen. Det var mye enklere når GPS’n viste riktig punkt (eller jeg greide å lese den)

I går var jeg en tur på Gjøvik for å gå to agilityløp. En uoffisiell 4-kant-cup mellom ag-klubbene i Nannestad, Gjøvik, Hamar og Eidsvoll. Som strengt tatt er blodig alvor Dessverre måtte vi se oss slått av Gjøvik i år og Men det var en flott og trivelig dag og en god generalprøve før Moss. Barfi og jeg tuslet igjennom begge løpa og må få opp farta og gnisten en god del på tirsdag. Da skal vi for første gang være med på lagløp også.  Og som alltid etter første utendørsstevne, kom jeg hjem veldig rød i ansiktet. Jeg blir alltid solbrent Jeg hadde funnet og lastet ned 2 geocacher på veien over til Gjøvik, men jeg fant ut at de gadd jeg ikke å se på. De kan vi ta en gang vi kjører tur rundt der og ¨å ta med flere i området.  

Skattejakt?

Lørdagen begynte med snøvær som gikk over til regn med litt oppholdsvær innimellom. Typisk innevær med andre ord. Søndag måtte jeg på jobb pga sjukdom. Så denne testinga av vår muligens nye hobby så ut til å måtte utsettes. Jeg begynte heller å oppdatere sidene på denne bloggen. Kan jo være kjekt å samle alle morsomheter og kloke ord som har samlet seg opp på mailen min. Så nå kommer jeg etter hvert til å ha denne samlingen her : «Humor og litt alvor» og “Humor og alvor med hund” Alle med bildevisninger/ powerplayer får fortsatt bli liggende på mailen..

Lufteturer må jo til uansett vær. Utpå ettermiddagen var det oppholdsvær og på tide å gjøre noe med det. Først en liten runde med ag i låven. Prøvde å med ulike leker, men det kan jeg bare gi opp. Godsaker er og blir det eneste JEG får til å fungere. Og fart? Hmmm den tror jeg Barfi bevisst tilpasser føreren sin ;-) Så var det ut på tur i skauen. Og JA jeg byttet ut en del av gåinga med jogging, - vel, i hvert fall lunting. Og dette utgjør litt større andel av turen for hver gang. I søla. Så om 1 år eller 2, da kommer jeg til å være slank og sprek da!

Et stykke nedi skauen så spratt det ut et rådyr bare 15 m fra oss. Jeg tror Barfi blei litt sjokkskadd, hun sa nemlig ingenting. Bare sto og stirra. Rådyret stoppet også opp litt før det spratt videre. Ja de springer jo ikke, men hopper. Vi fulgte stien vår videre. Barfi med nesa nedi bakken for å se om hun fant igjen rådyret. Etter en stund så ville Barfi ut av stien. Og jeg tenkte at ok, vi kan gå ut på kanten der for å se om du ser rådyret nedi lia. Der er det ofte elg siden det er satt ut en saltstein der. Disse jegerne…  Plutselig skvatt jeg til, for Barfi gikk ikke helt dit jeg tenkte, men sto med nesa borti et grantre. Og under det grantreet så ser jeg en grevelingsnute like ved Barfi sin. Barfi var helt klar for å leke litt hun   Nå var IKKE matmor og Barfi enige lenger! Jeg har fortsatt ikke blitt sikker på om grevlinger er farlige eller ikke og akter ikke å teste det ut for å få svar heller. Så Barfi blei dratt vekk ganske så raskt. Nå er det bare reven/-e av «vennene» våre fra fjor vi ikke har truffet i år. Elg ser vi også rett som det er. Seinest forrige dagen.

Været var begynt å bli bra og kveldene er jo ganske lyse, så vi fant ut at vi skulle ta en liten tur for å se om vi fant vår første geocache. Det er jo bare 5 min å kjøre dit vi hadde tenkt å prøve oss. Så vi lastet den + en til inn på GPS’n og kjørte av sted til Kringlerdalen. Vi satte i fra oss bilen og fant fram GPS’n, den overlot jeg til PE å ha kontroll over, og gikk bort til fossen og ruinene etter mølla. Her skal det være fikk jeg beskjed om at GPS’n sa. Hintet i oppgaven var at skatten skulle «ligge i mur» Så da var det bare å begynne å leite da. Jeg så med en gang litt søppel, det kan vel ikke være det??? Tok det fram likevel og jammen inni søppelet så lå det en boks. HURRA! Vi hadde funnet vår første geocache  Det måtte selvfølgelig foreviges.

Alle disse småtinga i boksen regner jeg med er sånt man kan bytte ut med nye ting, men vi lot de ligge der og så vel knapt nok på det.

+ noen bilder av fossen og brua.

Rett ved siden av fossen ligger det en gård. De som overtok den for ca 15 år siden, tipper jeg, måtte bestemme seg for hva de skulle gjøre. Låven var egentlig ubrukelig. Skulle de rive den eller finne på noe «drastisk»? De valgte det siste. Så nå er denne låven omgjort til møte- og selskapslokaler og det har blitt skikkelig fint og ganske spesielt, med tømmervegger og låvebrua i behold. Stedet blir mye brukt av lokale foreninger til møter og julebord osv. Og så satser de selvfølgelig på næringslivet og deres konferanser, det ligger jo ikke langt i fra Gardermoen. Og så har de utvidet med muligheter til overnatting også. Nå er nærmest alle husa der er nå pusset opp og gjort om til dette.

Vi var ganske fornøyde med at vi fant cachen så enkelt. Skulle vi prøve en til? Det er skatter ved 3 fosser i nærområdet vårt. Nå hadde vi tatt den ene, så da dro vi av sted til den neste, Låkedalen. Denne hadde vi ikke lasta inn, trodde ikke vi skulle ta flere denne kvelden jeg. Men jeg hadde med meg et ark der jeg hadde skrevet opp koordinatene og hint til flere, deriblant denne. Så jeg tastet inn disse. Fant ut at GPS’n ikke var helt enig i hvordan vi kjørte, men det tok vi ikke så tungt. Vi visste jo hvor vi skulle. PE var mer forundret da vi kom fram og hadde parkert, for GPS’n viste oss fortsatt helt feil sted i følge PE. Da forsto vi ingen ting. Løsningen var å legge de inn på nytt og simsalabim nå var vi enige. Hadde nok tastet litt feil første gang.  Så var det bare å følge pila og gå.

En av scenene i filmen “Hodejegerne” er tatt opp her

Her skal det være var beskjeden. Javel? Nå visste vi det var snakk om en liten skatt på størrelse med en gammeldags filmrullboks. Hmmm, den hvite bruskorken der?? Vi var egentlig klar for å gå litt lenger unna, men.. Jeg tok tak i den og der fulgte jammen med denne saken.

Fy søren så flinke vi er!! Da hadde funnet den første skatten så glemte jeg alt om mugglere og slikt. Så jeg dro jo opp boksen og spredte den ut på møllesteinbordet der og fotograferte og logget midt i glaninga til forbipasserende biler. Ok, jeg var ikke ved gjemmestedet da, så det gjorde kanskje ikke noe? Men nå husket vi på dette og fant ut at vi tar med skatten og går litt bortover der og gjemmer oss litt.

Det var kanskje ikke så lurt det, for hjelp! Hvor akkurat var det vi fant den??? Det var så mange like gjemmesteder akkurat i dette området. Nå var ikke PE så sikker på hva GPS’n sa lenger. Men slapp av Kjersti, vi fant stedet og jeg VET at det var riktig sted Jeg er glad jeg fulgte Kjerstis råd om å lage med å velge et kort profilnavn, for jammen er det ulik str på loggbøkene. Vårt navn er SJH83, som for meg ganske enkelt betyr Sogn Jord- og Hagebruksskule avgangsår 1983, som er noe både PE og jeg har felles

Ganske fornøyde satte vi kursen hjemover og bestemte oss for å stoppe ved kjerka “vår” (det er som i alle andre kommuner mange kjerker i Nannestad også). Den hadde vi lastet inn sånn i alle tilfeller. Også denne var en microcache, så jeg var nok en gang skeptisk. Men PE med GPS’n viste vei: her omtrent må det være og jeg får et glimt av noe som ikke hører til akkurat der. Jippi! Dagens 3. funn var i boks Da var det på tide å komme seg hjem, spise og komme seg i seng, jeg skulle jo opp igjen sånn ca midt på natta for å dra på jobb. Men jeg måtte selvfølgelig logge inn funnene og gi beskjed til Kjersti om dem før jeg la meg  

Var dette noe moro? Det var veldig moro å finne skattene og vi var overrasket over hvor lett vi fant dem. Vi hadde nok valgt ut noen «gode» noen. Men jeg tror det blir morsommere når vi drar på ordentlig tur for å finne geocacher. Ikke en slik «stikke bort i gata her» for å finne dem i all hast. Det er nok fortsatt moro å gå i nærmiljøet for å finne dem, men som sagt med litt mer «nå skal vi kose oss på tur» opplegg.

Og så kan en jo lure på hva Barfi syntes om å gå ut av bilen og så kun gå noen få skritt for så å kjøre bil igjen og dette gjentok seg 3 ganger. Vi skal i hvert fall helt klart ut på flere skattejakter.

Ny hobby????

I fjor begynte jeg å følge Kjerstis blogg, hun har jo lapphund Hun skreiv stadig vekk om geocaching. Hva i allverden er det? Jeg måtte google det og fant ut at det hadde noe med skattejakt og bruk av GPS å gjøre. Jaja, hver sin smak... Men hun fortsatte jo å skrive om dette så jeg ble litt nysgjerrig på hva som var så moro med det. Må innrømme at dette fenget meg ikke så veldig, nei. Men jeg begynte å tenke med meg selv at PE kanskje kunne likt den slags. Hysj, best å ikke fortelle han om dette fenomenet. Men av en eller annen grunn så begynte jeg å tenke litt i andre baner. Hmm, denne geocachingen kan jo kombineres med bikkjeturer, skauturer og andre turer. Kanskje jeg endelig skal komme meg ut av sofa’n på noe annet enn de faste lufteturene av bikkjene? Kanskje dette ikke var så dumt likevel? Kanskje vi rett og slett skulle få oss en felles hobby! For jeg må jo innrømme det at det har blitt MYE meg og bikkjene de siste åra. Agilitystevner, kurs, hundetreff, ja til og med utstillinger driver jeg og drar på i helgene! :-/Når PE spør om vi skal finne på noe ei helg så er som regel svaret: nei – jeg skal jobbe, det er stevne/kurs/utstilling/treff, skal til Hedrum eller jeg MÅ gjøre noe hjemme. Hmmm, svarer aldri det siste der når det er spørsmål om bikkjeaktiviteter.... Noe sier meg at jeg kanskje burde begynne å tenke litt på andre også?

Så for en gangs skyld fikk PE en julegave av meg, en GPS + noen utskrifter fra 2 blogger med forklaring på hva Geocaching er. Nåja, det siste var visst ikke nødvendig, i motsetning til meg så hadde PE hørt/lest om dette. Nå er jo som kjent julaften midt på vinteren, så GPS’n har fått ligge i fred i påvente av at det skal bli bart og aktuelt å begynne å gå rundt i skauen på jakt etter skjulte skatter. Nå er snøen i ferd med å forsvinne heromkring og jeg har begynt å tenke på å finne ut litt mer om disse kæsjene (forkortelsen av geocach utales visst sånn, må vite) og hvordan man i all verden skal finne de. Så sist helg begynte jeg å se litt nærmere på hjemmesiden til denne aktiviteten. Og mailer har gått fram og tilbake til Kjersti med alle mulige tåpelige spørsmål.
Jeg begynte med å se om det var noen cach’r i nærheten av Larvik. OI!!!!! Det kryr jo av dem i det området!!!! Her måtte det zoomes inn litt ja, begynte med Stavern og jøss det er jo en ved Minnehallen og kjerka, vel akkurat den er visst fjernet akkurat nå, men kommer kanskje tilbake, ved Kysta og mange andre steder rundt her som jeg faktisk vet hvor er. Men hva med Hedrum? Jippiiii! Det er jo en ved kjerka der og.

Om vi ikke finner mer enn EN så skal i hvert fall den finnes! Om vi så skal leite i hele sommer. Jeg har tross alt hatt denne kjerka som nærmeste nabo i 18 år. Og derfor blir jeg stort sett aldri imponert når noen skryter av “sin gamle kirke” Det skal nemlig mye til å slå “min” Mye spennende historie rundt den Ellers så er det ingen kæsjer i områdene der jeg pleier å gå, ser det ut til.

Men hva med Nannestad da, der er det vel ikke mange tenker jeg. OI! Ikke så mange som i Larviksområdet, men alle kjerkene har, ja det er til og med en i gutua ned til noen av vennene våre. Nå må jeg si jeg blei ganske så giret gitt! Fikk lyst til å springe/gå/sykle/kjøre rundt til alle disse stedene rundt her jeg bor for å finne disse skattene. Tror Kjersti satt og gliste stort over alle mine OI! meldinger i helgen
Men så var spørsmålet: hvordan i all verden gjøres dette da? Det er kanskje liiiiitt vanskeligere enn å bare dra til f.eks kjerka og se seg om og regne med at skatten lyser opp rett foran nesa vår? Hmm, kanskje det ikke er så moro likevel? Kjersti tipset meg om at vi bør begynne med de skattene som ikke er av de minste. Sukk, nesten alle rundt oss er jo av de små. Og det blir litt i det drøyeste laget å bare stikke ned til Hedrum og “hente” den som er der. Men 2-3 rundt oss,  er det isboks-størrelse på. Så jeg tror vi skal begynne med disse.

I utgangspunktet så har jeg sett for meg at vi skal gå på denne skattejakten ute i skauen, men jeg ser at det er veldig mange av disse som ligger på mer offentlige/sentrale steder, f.eks ved kjerker. Og det er jo disse jeg jublet over, fordi jeg tror jeg vet hvor de er og slipper å tenke så mye. Men så er det en ting jeg ikke har likt når jeg har lest om dette med geocaching og det er at det må være ”hemmelig”. Ingen skal kunne se på deg når du finner skatten. Dermed må man altså kanskje gå en ekstra runde og vente på at det skal bli folketomt. DET syns jeg høres kjedelig ut og det kan jo fort være tilfelle på disse ”offentlige” stedene. Jaja, vi får nå se. Jeg ser i hvert fall at det er cach’r plassert på de tre høyeste fjelltoppene i området rundt oss. Og selv om vi har hatt planer om å bestige dem så har vi jo aldri kommet oss lenger enn til Fjellsjøkampen. Kanskje på tide å få gjort alvor av dette?

Hvordan i all verden fungerer denne GPS’n Uff, må jeg lese bruksanvisningen også! Kart må visst også legges inn. Tenkte det lå der allerede jeg. Jaja, dette får PE ordne med. Etter mye spørsmål til Kjersti og en del roting så var vi nå klare for å ta en test. Tenkte som så at vi får prøve oss på en som vi i utgangspunktet vet hvor er og så blir det enklere å vite hva vi skal spørre Kjersti om for å forstå hva dette egentlig går ut på.

Til helgen skal jeg verken på jobb eller på noen hundeaktiviteter. Eeeeh jeg vurderte veldig sterkt om jeg skulle bli med på et sporkurs…. men har besinnet meg. Så til helgen håper jeg det blir fint vær og så tenker jeg vi sier: Kringlerdalsfossen “here we come” Så får vi se hva vi synes om dette? Blir det mange mindre pene ord om at dette er noe stort tull, eller blir det ”Jøss, dette var moro!”?

Men tålmodighet og høre på gode råd, er det meg?? PE er borte i noen dager, så Kringlerdalen må vente, men…. det ligger en liten en rett ved der jeg går tur med Barfi, når jeg går gatelangs og ikke i skauen. Kanskje jeg skal ta med meg GPS’s og gå akkurat denne turen i kveld? Vet ikke helt hvor mye det er i hjelp i den, siden den selvfølgelig ikke har noe kart som dekker dette området OK, selv om jeg er veldig forberedt på at jeg ikke finner den, så kan jeg jo se meg litt om å gjette litt på omtrent hvor den kan være, ikke sant? Det er faktisk en kæsj på jobben også. Den skal være inne i terminalbygget. Akkurat denne må man løse noen oppgaver på først. Som betyr at man må ta seg en runde i bygget og se seg litt om der. Det har jeg selvfølgelig allerede gjort og løst oppgavene, tror jeg. Nå har jeg en sterk mistanke om at akkurat denne er veldig godt skjult for et utrenet øye, men jeg har nå lyst til å ta med GPS’n for å se i hvilken ende den ligger på i det minste. Jeg har en liten tanke om hvor slike rolige områder kan være…. Jaja, jeg får nå se hva det blir til. Vi skal i hvert fall teste ut dette en gang.

Påsken er over

  ...og det er kanskje like greit? Den ble ikke helt slik jeg hadde tenkt.

Litt ny visdom er aldri å forakte. Min nye visdom er at det jeg har ment er vondt i ryggen, slettes ikke er vondt, men kun er et bevis på at jeg har jobbet dagen før. F.eks plukket jordbær eller gravd i jorda en hel dag, i feil arbeidsstilling. Hvordan man kan jobbe i en riktig arbeidsstilling som også er praktisk er nå et stort spørsmål, spør du meg...

Mange av påskeplanenen ble avblåst pga ryggvondt. Priklingen, som burde vært gjort i palmehelgen, men da var jeg jo på agiltystevne og Hedrum-besøk, måtte utsettes enda ei uke. Heldigvis bor jeg sammen med noen som kan kommanderes så etter hvert har vi i det minste fått begynt på oppgaven.

Og jeg er veldig fornøyd med mitt nye «drivhus».

Grisunger er byttet ut med plantekasser og vekstlys.

God plass og en hel arbeidsbenk.

Ikke ble det noen påskeaftenmiddag i godt lag og ei heller noen utflukt. Men mye påskegodt-spising, tv-titting, lesing og brodering, ja det blei det.

Endelig ser jeg at det går framover med påskeløperen min. Bare så synd at jeg må sy akkurat det samme på den andre enden også. Det er kjedelig.

Ikke har jeg fått trent noe heller. Og nå er det bare TO uker til neste ag-stevne. Vi burde ha trent mye, Barfi og jeg. Og ikke minst så burde jeg ha trent kondis! Noen antydet at det kanskje var derfor jeg hadde vond rygg? Det har nemlig kommet en del meldinger om at vi skulle begynne med intervalltrening i bakkene rundt Ormlia før ag-treningen, KUN til ære for meg. Det har også strømmet på med tilbud om å få bli med på treningstudio, bli med å sykle den lille «stor styrkeprøven» Lillehammer-Oslo osv. Det er jo ikke så rart at jeg får vondt både her og der og mener at jeg minst må være alvorlig sjuk da? Jaja, alle har ryggvondt minst en gang har jeg hørt, nå er jeg ferdig med min runde   Etterdønningene av denne «eltingen» av noen nerver, er bagateller. Men jeg er fortsatt litt skeptisk til aksjon «bedre kondis og forbruk av kalorier» som MÅ starte neste uke – trur eg....

Barfi hadde i hvert fall en strålende 1. påskedag. PE tok henne med bort til naboen, sånn at Leo og Barfi fikk leke. Hun ga klar beskjed om at noe riding skulle hun ikke ha noe av, den tiden var over. Og ble han for voldsom så tok hun seg bare en rask spurtrunde rundt han. Selv om han er bare knappe året, så er han stoooor og kan fort bli litt voldsom. Men det er jo bare såååå moro   Litt seinere på dagen så var det enda mere moro. Barfi er stort sett ute i bingen sin hele dagen. Jeg satser på at denne mafia’n det advares om, ikke finner fram til oss. Hun sier ifra om det går noen bikkjer på veien eller jordet. Da tror jeg hun bjeffer: «kom og lek med meg, kom og lek med meg!». Men nå hjørte jeg en annen type bjeffing så jeg måtte se etter hva det var for noe. Da så jeg en fremmed katt på tunet vårt. Og så lenge vi har en katt selv så er ikke fremmede katter så veldig velkomne. Så jeg tenkte at ok, du skal få lov til å jage den. Opp med porten og Barfi føyk av gårde og katten gjemte seg hos naboen. Litt seinere så hørte jeg Barfi bjeffe på nytt. Da var katten oppe i gutua. Men det var tydelig at den hadde lært, for nå sprang den av sted når den hørte Barfi bjeffe.

Barfi er som jenter flest? Alt jeg vil ha er mitt  

Dette beinet har hun vært hos Leo og stjålet. En gang kom hun hjem med en tørrfisk :/ Da hadde PE gått bort med den  og beklaget, men hun er jo så sjarmerende at hun hadde fått beholde den.

Ellers så skjer det ikke så mye. Har så vidt begynt å tenke på årets sommerferie. Norgestur? Sørover, vestover eller nordover? Eller kanskje vi skal gjøre alvor av å dra til Island? Har sett på noen bilder, og nok en gang fått veldig lyst til å dra en tur vestover. Og så var det denne nye hobbyen vår, på tide å tese ut den. Neste helg kanskje?

Mens alle andre er i bloggedvale, så har visst jeg blitt en racer på å blogge om ingenting for tiden…

GOD HELG!