GODT NYTT ÅR!

Jeg håper du får et alle tiders flott år med utfordringer, overraskelser, opplevelser og erfaringer av det gode slaget. Mange helt vanlige hverdager, for å kunne sette pris på de ekstra gode dagene. Ja rett og seltt et år du kan sitte å se tilbake på med glede om et års tid.

GODT NYTT ÅR!

 

 

Nok et år er historie og da er det vel på tide med litt mimring. Først en liten bildefilm. Rart at det viser seg at jeg ikke har noen bilder likevel, når jeg sitter slik, i hvert fall ikke bikkjebilder…

Hundebilder og mye turbilder.

Også dette året begynte med helseproblemer og besøk sjukehuset i Tønsberg, der vi fikk oppleve hvordan ting ikke bør fungere... Men det gikk bra det og. «Hjemmeadressen» er ikke lenger i Hedrum, nå er det Sjømannshjemmet i Stavern som besøkes i ny og ne. Der er det fint, men det er litt rart og dermed så er det også slutt med å gå turer på Liverøkollen.

På jobben så ble jo heldigvis oppsigelsene trukket tilbake, men noen endringer ble det likevel. Vi måtte flytte på oss og i stedenfor å ha utsikt til sjokoladeavdelingen i Duty Free fikk vi nå utsikt til spesialbagasjen. Noen nye rutiner ble det og ikke minst vi starter dagen 1 time tidligere. Det er tidlig å stå opp kl 3.30. Og så måtte vi lære oss svarene på en ny type spørsmål som dukket opp fra de reisende. For de tror fortsatt at vi er en informasjonsskranke og vet alt!At folk mister både fornuften og evnen til å lese når de skal ut å reise, det er nå helt sikkert.

Det ble også i år jentetur til Bø. Som resulterte i innkjøp av fargerike klær og sko, mye moro og ikke minst at Barfi ble målt ned til klasse Mellom i ag. Storcertet som vi jaktet i utstillingsringen stakk den yngre halvsøstera av med.

 

Vina og Barfi ble til bare Barfi. TRIST og TOMT ingen tvil om det, men nå er jeg sånn at det som er borte er borte, ferdig med det. Men jeg merker det at hver gang jeg treffer på en islandsk fårehund så ser jeg jo hvilke egenskaper den rasen har som ikke Barfi har og som jeg savner. Men Barfi har så mange andre gode egenskaper som bare hun har og vi skal ikke ha noen ny hund, sånn er det med den saken!

Jeg fant fram skia for 1. gang på sånn ca 10 år. Nå ble det med den ene korte skituren.

Jeg fant fram strikkepinnene. Også det for 1. gang på sånn ca 10 år. Den enorme produksjonen av hele FIRE sokkepar har det blitt i år.

Det ble slutt på å bruke masse tid på NIHK-saker.

Jeg fant ut hva det vil si å ha vont i ryggen. Det gikk heldigvis over.

Jeg traff Kjersti, FL-blogger og ikke minst vår mentor i geocaching.

Været, ja hva skal man si om været? Det begynte med sommer alt for tidlig. Ja for årets sommer den hadde vi på den tiden det normalt skal være vår. I juni og juli hadde vi aldri mer enn 3 dager i strekk med sol og oppholdsvær og det regnet og det regnet som det aldri har gjort før. Men i august hadde vi faktisk ei hel uke med fint vær! Høsten fortsatte like ille. Vi hadde store problemer med å få treska. Når det var vær til det så var det selvfølgelig noen andre det skulle treskes for. Men i oktober så klaffet det endelig, men det var i siste liten også for så var det regn igjen. Avlinga var elendig etter denne håpløse regnfulle sommeren. Enda godt at mesteparten av inntektene nå kommer i lønningsposen og ikke fra åkeren. Og så kom snøen allerede i slutten av oktober og nå i slutten av desember har det snødd masse.Sånn ca 1/2 m med snø var det i jula. Ja bortsett fra at kakelina satte inn de siste dagene og reduserte snøen og fikk fram holka på tunet.

Barfi og jeg dro på islandshundtreffet på Frya. Barfi er jo nesten som en islandshund må vite, så vi fikk lov til å delta sammen med alle de herlige islendingene og eierene deres. Agility sto i fokus for vår del denne helgen. Nok en gang et trivelig treff. Den gjengen er det jeg kommer savne mest med det å bare ha en lapphund.

Ikke lenge etterpå dro vi til Andebu på ag-kurs med Peter Holmberg. Også denne helgen var vi sammen med islendingene og eierne deres. Barfi er jo som nevnt nesten en islending. En kjempetrivelig helg og et veldig lærerikt og inspirerende kurs som satte fokus på akkurat hva våre hunder/rase trengte.

Barfi og jeg har vært på ganske mange ag-stevner i år. Og det går opp og ned. At vi nå går i mellom-klassen er så absolutt et pluss.Vi hadde noen gode stevner i august. Vi greide standardtida på mange løp og var nærme på resten. Og vi debuterte i kl 2 i ag i Fredrikstad. Om det var inspirasjon fra kusene på Frya og Peter eller sommerferien som gjorde susen er jeg litt usikker på. Det gikk ikke like bra utover høsten.

PE og jeg har fått en ny hobby. Det har ikke tatt helt av, men geocaching er helt klart noe som er artig og det fine er jo at det finnes cacher overalt. Ikke like mange av dem alle steder, men vel verdt å sjekke når vi er på tur. At vi ikke har logget flere enn 89 er min feil. Det har lett for å være noe annet som blir prioritert de helgene jeg har fri, ag-stevner og andre hunde-greier er jo mye viktigere....

Heller ikke noen ordentlig ferie ble det i år. Jeg fant jo plutselig ut at jeg skulle til Vågå for å sjekke om Barfi har gjeterinnstinktet inntakt. Alibiet mitt var at det faktisk var i det området det var fint vær. Så det blei noen fine dager, først litt gjeting og så turist i Vågå –Lom og jeg fikk lokket PE med på en liten fjelltur. Det var første gang vi tok med Barfi på ferie og det gikk helt fint. Ikke ble hun bilsjuk og hun oppførte seg fint på hotellet og turen forøvrig.

Turen over Valdresflya ble avsluttet med en tur opp på toppen av Bitihorn og logging av en cache der og.

Været var som sagt ikke noe å skryte av i sommer så ferieturene ble lagt der det var utsikter til bra vær. Neste tur satte vi kursen over Hardangervidda. Kjøpte moreller i Hardanger og kjørte ned til Stavanger. Det flate Jæren skulle besøkes for å sjekke om det fortsatt er flatt der og JA det er flatt på Jæren!

 

Høstferien på fjellet ble avlyst pga dårlig vær. Ikke mye festelig å gå i fjellet i regnvær. Men i Åndalsnes var det meldt flott vær noen dager. Så jeg satte meg på toget, tok turen over fjellet og fikk endelig gått Romsdalseggen som jeg har drømt om 1 – 2 år. Og det angrer jeg ikke på.

Junior fikk seg jobb på Det norske teatret og kunne dermed ta på seg å flytte for seg selv. Han stortrives både i jobben og leiligheten sin. Og vi har vært på teater hele to ganger i høst. Irene satte nok en gang kursen mot Østen og skal forbedre japansken sin i nærheten av Kobe og Kyoto. Denne gangen skal hun være der i 11. mnd.

Teambuildingturen med jobben i fjor ga mersmak, så vi gjentok dette i høst. Denne gangen dro vi til Reykjavik og Island. Et spennede land og område og en fantastisk gjeng å dra på tur med. Litt ekstra moro ble det siden det kun var Ann-Iren og jeg som hadde kontroll på hvor vi skulle og vi fikk full valuta ut av overraskelsesmomentet ved avvreise.

Vi har hatt flere merkedager dette året, alle er forbigått i stillhet. Kanksje vi tar et «oppsamlingshit» neste år og feirer med en eller annen reise.

Jul blei det i år og selv med bare junior, PE og meg rundt bordet på julaften. Forkjølet alle tre så det var egentlig deilig bare å slappe av i jula.

Ja så er det vel bare å begynne å trene på å skrive 2013 da.  Nytt år, nye muligheter :) Kanskje treffes vi?

GODT NYTT ÅR!

GOD JUL!

 

Det har kommet et lett snødryss i dag også så hvit jul, ja det blir det i år, det er helt sikkert

I morgen er det den store pyntedagen med masse nisser og lys som skal på plass i kriker og kroker og juletreet skal inn. Da blir det jul.

Jul og barndomsminner hører så absolutt sammen, denne er helt klart en del av det:

Og et fint “julekort”

Jeg håper at du får tilbringe juletiden sammen med de du er glad i og at julen blir akkurat slik du liker den.

GLEDELIG JUL til deg og alle dine!

Julestemning?

 

Oi, kun 3 pakker igjen på adventskalenderen! Da er det ikke lenge igjen til jul! Tror det er lenge siden jeg har vært sååå avslappa med tanke på jula, som i år. Som jeg ofte gjør, så har jeg tatt ei uke ferie nå før jul. Og siden jeg veldig fort fant ut at det å vaske til jul, det rakk jeg ikke, så er julevasken ganske enkelt avlyst! Eller i hvert fall utsatt til januar/februar eller kanskje til neste jul… Og dermed så ble det jo veldig god tid. Det er jo ikke sååå mye som må gjøres, er det vel? Jula kommer uansett   Selv om man bare tar for seg de viktige oppgavenene. Og til de viktige oppgavene så hører helt klart julekaker. Men å bake julekaker, det er kos så de er nå i boks.

 

En annen oppgave som er viktig, er julekort. Og julekort det er sånne som ligger i postkassa. Det er veldig mye fint som finnes på internett og andre steder så det skal selvfølgelig lastes opp og sendes julehilsner på sms, e-post, blogg og FB. Må liksom ha det med der for at ingen skal glemmes. Men det er altså de som ligger i postkassa som er postkort Som vanlig var jeg seint ute med skrivinga. Men  det skulle jo gå greit, det er ikke så mange igjen som fortsatt får kort. Jeg kunne ikke skjønne hvorfor jeg hadde så vondt i skulderen på tirsdagsmorgenen. Helt til jeg så julekortene. Jeg var rett og slett støl etter skrivingen. Det tar på å skrive julekort, skal jeg si deg. Det viste seg jo at det ble noen  kort som skulle skrives og  jeg skriver mer enn den vanlige julehilsenen og selv om en del får julebrev så skal også disse ha noe personlig på sitt kort i tillegg. Forøvrig så var PEs kommentar etter å ha lest årets julebrev, “ det står jo ikke noe om Barfi?”

 

Med både julekaker og julekort unnagjort så kan vel egentlig jula bare komme? Men åssen er det med julestemningen? Det ligger i hvert fall godt til rette for det. Ute er det 20-30 cm snø. Det lyser i vinduer og på busker ute.

Jeg har hørt på julemusikk og PuttiPlutti Pott. Men julestemning? Ja, hva er julestemning? Jeg husker en jul da jeg var sånn ca 10 år. Jeg hadde sett julegaven jeg skulle få av broren min. Det var ei stor firkanta, veldig tynn pakke og jeg hadde absolutt ingen peiling på hva den inneholdt. Den var bare sååååå rar at jeg ikke engang greide å komme på noe å gjette på hva det kunne være. Jeg har aldri, verken før eller siden gledet meg sååååå mye til jul som akkurat det året. Jeg var rett og slett så helt utrolig spent på hva det var i akkurat den pakka. Nå er den tiden forbi at jeg er opptatt av julegaver. Og jeg tror ganske enkelt at det med den julestemningen som jeg går og venter på, aldri kommer til å komme. Den tilhører barndommen og spenningen i forbindelse med hva som ligger under juletreet.

 

Jeg koser meg med forberedelsene. Ja, det som kalles julestress er faktisk en viktig del av det som er julekos. Og så mye stress er det jo ærlig talt heller ikke. I hvert fall ikke her. Jeg går ofte inn i desember med store planer om alt som skal gjøres og så bare reduseres planene i takt med hva jeg rekker eller mer korrekt, gidder, uten at det gjør noe fra eller til. Julekakene, som egentlig ikke er så viktige de heller, julekortene, julepynt og juletre og ribbe på bordet. Alle har pyntet seg og vi sitter i stua og spiser. Da blir det litt høytidelig og stemningsfullt. Ja da ER det JUL   Og alle hjerter gleder seg, ikke minst mitt. Bare jeg husker på å ta ribba ut av fryseren og sørge for at juletreet hugges i morgen så blir det jul i år og!

 

Hos oss begynner jula  på lillejulaftenen. Da pyntes det til jul. Men jeg tjuvstarter med nisselandsbyen min. Den er ikke så fin, den har blitt altfor overbefolket til å være det, men med lys i alle hus og hytter og på stjernehimmelen så skaper den god julestemning der den lyser opp i sin mørke krok. Så den kommer opp allerede i begynnelsen av desember og er den siste som pakkes bort.

 

Jeg er ikke noe storfamilemenneske. Så jula er mest kooos og god tid. Tid og anledning uten dårlig samvittighet til å sitte å slappe av i julepyntet hus med masse godt snadder å spise, lese bok, kanskje for engangs skyld finne fram en video eller se på filmer som det er mer enn nok av på tv. Og selvfølgelig litt familebesøk og vennebesøk. Jul er god tid  Ja, bortsett fra at jeg skal jobbe ganske mye i romjula da…

 

I år jeg den heldige som får lov til å jobbe på julaften. Opp kl 3.30 (bør kanskje droppe Grevinnen og hovmesteren i år…I) og hjemme igjen i 14-tida. Det betyr at alt må være ferdig på lillejulaften det Og så jeg som alltid, på tross av gode forsetter, driver med den siste pyntinga og vasken på julaften når jeg egentlig skulle sitte å se på Tre nøtter til Askepott da gitt. Det går ikke i år. Og en annen ting, tror ikke det er aktuelt å lage risgrøt når jeg ikke kommer hjem før i 14-tida. I hvert fall ikke når det bare er jeg som er glad i risgrøt. Men hva da med nissen????? Ok, nå som vi ikke har dyr i fjøset lenger, er det kanskje ikke nødvendig med å sette ut grøt til nissen? Men jeg husker fortsatt hva som skjedde det året jeg glemte det. Og det som skjedde det året jeg tenkte på å droppe grøten. Hmmmm, kanskje jeg skal lage risgrøt på søndag? Men bortsett fra det med nissen og grøten så tar jeg altså helt med ro, har full kontroll   og gleder meg til det er på tide å begynne å pynte. Det er moro med jul for dessa som er små, og det er moro for oss som ikke er så små lenger og

Gaven som skapte såååå mye spenning før jul var forresten en LP (for den som er yngre enn meg og ikke har peiling på hva en LP er for noe så legger jeg inn en link med forklaring ), jeg fikk platespiller også det året, noe min bror visste, men altså ikke jeg.

 

Kos deg masse de siste førjulsdagene!

LAPPHUND?

På tide å bable litt om Barfi igjen.

Ja, jeg lurer veldig noen ganger. Barfi ligger veldig gjerne ute hele dagen, ja natta med, tror jeg om hun fikk lov. MEN ikke i all slags vær. Regner det, blåser eller snør, nei da vil hun ikke være ute. MYE bedre å ligge inne på sofa’n. Bare tull å være ute å bli våt? Ikke er hun så veldig glad i at gradestokken kryper under -20 grader heller. Så ja, jeg lurer litt på det med lapphund-blodet i henne....

Ser at alle andre skriver at lapphundene deres elsker snø! Joda Barfi gnikker snuta si nedi snøen hun også, men det er vel mest for å klø eller vaske seg, Legge igjen litt godlukt eller få på seg litt godlukt? Noen raptuser i snøen bare fordi det er moro med snø, ser jeg ikke noe til. Så ja, jeg lurer litt på det med lapphund-blodet i henne....

 

Det sies at lapphunder er smarte, ja finske lapphunder er så smarte at de kan spille dumme, ser jeg det står i rasebeskrivelsen til noen oppdrettere. Tja... Vi har som kjent gjerdet inn deler av hagen. Og det inngjerdede området går rundt huset på en måte. Bikkjene (Barfi) holder seg stort sett foran og østsida av huset, i skyggen. Men ved å gå på baksiden av huset og forbi huset så kommer de ned på tunet igjen. Og der er det er stykke som det fortsatt bare er satt opp et midlertidig gjerde. Må jo komme inn et sted med grassklipperen Og der det er rosehekk satte vi ikke opp gjerde i det hele tatt. Tenkte at de går ikke gjennom den ekle rosehekken og i hvert fall ikke når det er en mur de må hoppe ned i tillegg. Men jo da, så fort Vina oppdaget at det var da null problem så gjorde hun nettopp det hvis det var noe hun ville gjøre i ”frihet”. Behøvde jo ikke hoppe ned muren heller, det var bare å følge den som går på skrå ned til bakken langs rosehekken. Og Tira som var på besøk en helg fant det ut på nullkommanull. Så vi måtte til med å gjerde foran rosehekken den kvelden hun kom. Men Barfi? Selv om vi har tatt vekk dette rett som det er, så går hun aldri bak huset for å komme seg ut på tunet den veien. Neida hun sitter utålmodig foran porten og venter på at vi skal åpne og slippe henne ut. Og sånne hjernetrimleker? ”Nei, jeg er ikke så sulten likevel jeg”. Men de hun har løst gåten på etter utallige forsøk på ”opplæring” fra meg, ja de går jo lett som bare det. Kjenner ei som sier at bikkja hennes var så smart at den lærte opp eieren til få godbitene til å trille ut av hjernetrimleka for seg, så slapp jo bikkja å gjøre det selv… Så ja, jeg lurer litt på det med lapphund-blodet i henne....

 

I sommer kom det jo to nye bikkjer på nabostedet og Barfi var sååå ivrig på å leke med de. Helt topp, da får jo Barfi både lekt og trimmet på en gang Vel, det er det slutt på. En dag som jeg så Nora kom hit på besøk, slapp jeg ut Barfi for at de skulle leke. Og jeg sto i vinduet og fulgte med.  Nora jobbet og jobbet for å få Barfi med på leken, men neida, Barfi sto bare der rett opp og ned. Gidder ikke å leke! Og dette er dessverre ikke et engangstilfelle. Hjelp! Er det rart det går treigt på ag-banen???

Vi har inngjerdingen, men Barfi syns det er veldig fint å sitte på trappa, rett utenfor døra og utenfor inngjerdingen. Der sitter hun litt høyere og har litt bedre oversikt. Så nå lar vi henne stort sett gå løs. Hun går jo ikke noe sted likevel Ja, bortsett fra noen turer bort til naboen for å sjekke hvordan det står til der, men det er lov. Barfi kan gå dit og Nora og Harley kan gå til oss. Går det bikkjer på veien, så sier hun i fra, men hun springer ikke av sted for å hilse på eller jage de. Hun går kanskje til kanten av hagen og står der og følger med.

Rådyra på jordet bare ser hun på. Om kvelden hører jeg hun bjeffer, men løper ikke av sted. Jeg regner med det er rådyra hun ser/hører da. Men det er jo mørkt, da er det jo best å varsle, det er klart. Det er utrolig kjekt at hun kan gå sånn løs. Akkurat slik jeg vil ha det Da kan hun gå og pusle litt rundt, selv om hun stort sett ligger rolig ved huset. Hun kan jage kråkene, da får hun litt trim og. Av en eller annen grunn så bryr hun seg ikke om skjærene? Vel en sjelden gang i blant så bestemmer jeg meg for at heretter får hun jammen holde seg i inngjerdingen sin! Da har hun nemlig vært borte en god stund og heller ikke kommet når jeg har ropt på henne. Og det går jo ikke. Uten at jeg vet helt sikkert så er jeg ganske sikker på at hun da har vært på nabobesøk og vært opptatt med det. En gang gikk jeg til slutt bort å spurte om hun var der. Hun er som regel det når vi endelig begynner å leite etter henne. Men nei, hun hadde ikke vært der heller. Men, han hadde jo vært en tur på låven vår for en god stund siden. Kanskje??? Og ganske riktig, der var Barfi innestengt. Ikke rart hun ikke kom når jeg ropte. Og det er så lenge mellom hver gang hun er borte en stund at jeg glemmer at hun kan finne på det.

 

Barfi er som sagt ute dagen lang. Hvis hun vil inn så kommer hun med noen små lyder, piping/klynk/småbjeff. Som når hun hører at vi sitter å spiser. Hallloooo, da må hun jo være på plass for å rydde opp i alt som “detter ned fra bordet” rundt plassen til PE! Men også ved et annet tilfelle. Når vi åpner døra da så kommer katten først og Barfi etter. Og så går Barfi ut igjen noen minutter seinere. Barfi sier ganske enkelt ifra at katten skal inn!

 

Barfi er Barfi og har i grunnen blitt akkurat sånn jeg vil. Det er bare to ting jeg ikke er fornøyd med og det er at det er et lurveleven uten like når vi møter andre bikkjer etter veien. Det tror jeg er mer “jeg vil hilse/leke” enn sinna bjeffing. Men det høres ille ut. Og så er det denne farta på ag-banen da…. Begge ting kan det jobbes med og noen krise er det uansett ikke om vi ikke får det til. Og bortsett fra bjeffinga mot andre hunder på veien så bjeffer hun veldig lite. Helt perfekt er hun Noen særtrekk SKAL man jo ha, det er det somgjør henne til godjenta vår

MYE snø som festet seg i pelsen på en tur før kulda satte inn.

Teater?

PE har ymtet frampå noen ganger om at det kunne vært morsomt å dra på teater. Men hallooooo, teater? Han har noen merkelige forslag den mannen.... Da må vi jo først finne et stykke som ser ut som frister, ikke minst at det skal friste begge to. Bestille billetter, dyrt er det og. Reise inn til Oslo og finne fram. En nesten uovervinnelig oppgave med andre ord? Det er jo såååå vanskelig å komme seg opp av sofa’n og ut døra! Nei det har blitt med tanken, ja..... Jo, vi var forresten på Sven Nordins forestilling «pappa» på Jessheim for 2-3 år siden. Da er det vel ikke noe mer å mase om???

Som noen kanskje vet så har junior hatt en drøm å bli skuespiller. Hvor han har fått det ønsket om å stå på scenen aner jeg ikke. Han har i hvert fall ikke arvet det fra foreldrene sine! Nå er vel ikke talentet hans stort nok, så den drømmen har han putta godt ned i en skuff. Og heller flytta seg bittelitt lenger unna scenen. Han har utdannet seg til å bli lys- og scenetekniker. Heller ikke det noe enkelt yrke å få jobb i. Så jubelen sto i taket da han i sommer fikk tilbud om å jobbe som lystekniker på hovedscenen på Det Norske Teatret. Og der trives han kjempegodt. Eneste skåret i gleden at det er snakk om et vikariat på kun 7 mnd. Så han krysser fingre og bein og alt annet som krysses kan om at han får ny jobb der eller på et annet teater etterpå.

Ok, med junior som jobber i kulissene så stiller det seg selvfølgelig helt annerledes til om vi skal dra på teater eller ikke. Da MÅ vi jo gå på teater, det forstår selvfølgelig jeg også. Og i hvert fall når det ene stykket junior jobber med i høst er Evita. Selvfølgelig skal vi på teater! Har da aldri sagt noe annet jeg??? Det gjelder bare å få tak i billetter på en kveld som jeg ikke jobber, ikke jobber tidlig dagen etter, vi ikke er opptatt med noe annet, ag f.eks. finne plasser der det er plass til lange bein OG dette også klaffer med at junior er på jobb. Da endte vi opp med å ta turen til Oslo nå på lørdag.

Det er vel ikke så mye å si om selve stykket. Evita har vel de fleste hørt om. Og JA det var veldig bra. Det var fint laga til, flinke skuespillere og mye fin musikk er det jo. Fortelleren var helt klart min favoritt. Og det er noe helt annet å sitte i en teatersal enn å se det samme på tv. Jeg har forresten ikke sett Evita på tv/film, bare så det er sagt. Anbefales, uten tvil.

Vi var forøvrig på teater i høst også. Da så vi Herbjørg Kråkevigs «Kjære landsmenn» Den anbefales den også. Også den på Det Norske Teatret, men på en annen scene. Så nå er vi jo snart for gjengangere å regne.

Junior og de andre som sitter baki og oppi der har visst hatt det “travelt” med å følge med på den ene skuespilleren.  I følge junior så er det alltid ett eller annet han ikke husker, så de sitter der i spenning å spør: Husker han rollen sin i dag? Forøvrig så begynner han å bli lei slutten av Evita, nå som han har sett den 30 ganger….

Ny tunell :)

Endelig kom varene jeg har venta på

Jeg har jo som kjent en god del ag-hindre. Deriblandt en lang tunell av “nylontypen”

og slalom av gjerdepinner + en slalom av stål som jeg ikke er noe glad i. Tunellen er grei nok den så lenge den skal ligge rett, men å legge den i bøy blir det ikke noe greie på. Men det største problemet er at den begynte å bli veldig “frynsete” i endene. Festet til bøylen morknet og stålbøylen stakk utenfor. Ikke bra Det var rett og slett på tide å bytte den ut! Og siden Barfi hører med til de få bikkjene som IKKE syns tunell er noe av det morsomste som finnes, i hvert fall ikke når den ligger i bøy. Hun bruker altfor lang tid på å komme seg igjennom tuneller. Så fnat jeg ut at vi bør invistere i en ordentlig tunell sånn at vi får trent på det og forhåpentligvis får opp farta i tuneller. Så da begynte jakten på hvor jeg skulle få tak i en tunell og helst ikke altfor dyr. Det fant jeg i utlandet, i Tyskland bl.a, Men det fristet ikke å begynne å handle med utlandet, så jeg valgte heller å kontakte en i Norge som jeg kjenner noen  andre som har handlet med. Og ja, han hadde billige hindre Problemet var bare at det som var veldig billig var stort sett felthindre og det har jeg allerede og skal jeg skal ikke fornye dem. Etter litt vurdering fram og tilbake. Det er jo galskap å bruke så mye penger på dette, jeg som ikke satser på å bli god i ag engang! Men fant ut at jeg som stort sett bruker julegavepenger på mat og andre nødvendige ting og ikke på meg selv, nå skulle gjøre nettopp det, sløse de bort Så tunellen ble bestilt og også en slalom. Vi har så absolutt behov for å få opp farta i den og og bør trene MYE i vinter på akkurat det.

Tunellen er rød og fin

Barfi jublet vel ikke akkurat…

Den kan bøyes

Slalommen er ganske tung. I hvert fall var det tungt å bære hele inn i låven. Kanskje armene mine det er noe feil med og en grunn til at jeg har stoooore problemer med å ta armbøyinger? På tide å trene litt kanskje…..

Den er delt i 2 deler og foreløpig har jeg satt dem opp i 2 deler i hver sin ende av rommet.

Den blå nylontunellen er forøvrig snurpet sammen igjen med nål og tråd, og er god som ny. Nesten i hvert fall

Det passer meg veldig bra å kunne trene hjemme. Jeg som har såååå store problemer med “dørstokkmila” får nå trent litt rett som det er  i steden for at det går flere uker mellom hver gang jeg får somlet meg av gårde på trening. At treninga ikke er så effektiv og avansert er en annen sak….. Og sosialt er det ikke, men så lenge vi fortsatt har mye å slite med av det grunnleggende så trives jeg egentlig godt med å pusle med vårt her hjemme. Med det som mål at vi SKAL få opp farta i hvert fall på noe i løpet av vinteren! Må nok gjøre alvor av å ta de joggeturene også… Så får vi begynne å tenke på handling i vanskelige kombinasjoner og korte svinger og vekslinger både foran og bak seinere. Først må vi få det litt moro utpå der! Og så må jeg få “noen” til å lage noen nye hopp-hindre til meg.

Er ganske fornøyd med sløsinga mi jeg Men galskap – det er det!