NKK–Lillestrøm, utstilling

Jaja, hva skal man si? En hvis fare for at det blir litt ”hakk i plata”. Etter en del vakling så endte jeg altså opp på Dogs4All i går. Men det ble ikke helt slik jeg hadde sett for meg. 1. forutsetning for å melde Barfi på utstilling er at IF og FL har samme dommer, da er Marianne en selvskreven handler. Det hadde de denne gang – inntil 2 uker før utstillingen. KRISE!!!! Det ble dommerendring på IF. Jaja, fikk bare krysse fingre,  det er jo fortsatt fullt mulig at det ikke ble kræsj og at Marianne rakk å stille i begge ringene. Men i tillegg så hadde jeg spurt Eva Lill om hun kunne hjelpe meg. Jada det ville hun Men hun skulle jo stille sin egen hund i en annen ring, så sikker var jeg ikke der heller. Men alt dette gadd jeg ikke å bekymre meg for – enda… Ikke før Marianne spør meg forsiktig, på vei nedover til Lillestrøm, om jeg er klar over at ringene våre er i hver sin hall? OI!!!!! Den muligheten hadde jeg ikke tenkt på   OK, Marianne kunne jeg bare glemme. Eva Lill skulle også være i en annen hall enn meg, nesten naboringen til IF.  Men Eli, som stilte Barfi for meg i Bø, forrige gang det ble kræsj, hun var heldigvis ferdig med sin hund i goooood tid. Dermed ble det til at Eli skulle gå med Barfi, så slapp jeg å bekymre meg for om Eva Lill hadde tid eller ikke. Jeg har ikke godt av slike overraskelser jeg. Og jeg skal aldri være med på sånne store utstillinger mer! – trur eg...

Dette endte jo med at Eli og jeg ble stående ved Lapphundringen og vente og vente og vente. Alt utstyret vårt hadde vi plassert ved IF-ringen, så vi sto og sto og sto. Til slutt så fikk Eli låne stolen til eieren til Safira en liten stund. Tusen takk    Eli er flink og fikk fram det beste i Barfi. Ringsekretæren spurte henne til slutt om hun hadde veldig gode godbiter? Barfi sto så forventningsfullt og stirret og stirret på godbiten hun hadde i handa si.

Jeg syns dommeren virket veldig snill, han delte ut rødt i vilden sky og CK med. Av 15 hannhunder, tror jeg 8 fikk CK og av 24 tisper fikk også her 8 CK, tror jeg. men det virket som han likte små tisper? Ellers må jeg si at jeg sto og så på de andre og konstanterte at alle bikkjene så veldig fine og nybørsta ut :-)Og jeg så på Barfi og tenkte på børsten som fortsatt lå ubrukt i sekken i den andre hallen :-/

Barfi slipper ned halen, veldig raskt.

  Vi fikk til slutt bekreftelse nr 5 på at Barfi er en rasetypisk lapphund med denne kritikken:

Meget god type. Velskåret hode. God over- og uderlinje. Tilstrekkelig vinklet rundt noe sped benstamme. Flate poter. Korrekt bitt. Tiltalende gemytt. OK pels. Gode bevegelser.

Dette med flate poter var noe nytt. En sped benstamme er jo ikke så mye å skryte av.

Champion-klassen, tisper

Vi gikk glipp av det meste av det som skjedde med islendingene. Men jeg fikk litt referat og man kan trygt si at deres dommer ikke var ”snill” Der fikk de fleste gult og blått og nesten ingen CK. Jeg blir bare mer og mer overbevist om at utstilling, ja det er nesten like stort sjansespill som loddtrekning?

BIR Jww-10 Vestavindur Atli Orrason og BIM til Iskristallens Hekla

Men det var da en trivelig dag likevel. Selv om det ikke blei så mye prat som det pleier, så blei det jo tid til det etter at vi endelig var ferdig i ringen. Det var en god del IF-eiere der som ikke stilte også. Handling ble det derimot ikke noe av. Med så mye folk og så mange butikker så ender jeg som regel opp med å ikke kjøpe noe. Denne gangen ble det ingenting.

Jaja da har vi prøvd oss på vinnerutstillinga også. I følge Marianne er det Bø neste.... Jentetur med agility, det blir moro! Og så var det visst noen som ymtet frampå at da MÅTTE man jo ta med utstillinga også. Kremt, kremt....... Enda godt jeg en gang i tiden sa at det var jeg som ikke skulle stille Barfi på mer enn 3 utstillinger. Og jeg har fortsatt bare stilt henne EN gang Og jeg har fortsatt ikke kjøpt ei eneste rosett. Kanskje jeg skal holde på det prinsippet i det minste? Å få noen rosetter er det ikke noe håp om.

Tjaaaaa....

Fortsatt lite som skjer hos oss, men skrivelysten øker...

Forrige uke begynte Barfi å pipe  en del uten at vi forsto hva hun ville og jeg hørte henne grave i sofa’n noen ganger. Hmmm hvor lege er det siden hun hadde løpetid? Det er vel sånn ca 2 mnd det? Åja, det er det som skjer ja! Håper inderlig ikke at dette skal bli noe stort problem i årene framover. Barfi fant i hvert fall ut at HER var det fint å ligge.:-) 

At bikkjene ikke skal ligge i sofa’n og senger er vel omtrent den eneste restriksjonen jeg har hatt, men den har jo som kjent blitt mer og mer oversett. Hvis jeg går ned med Vina om natta (fordi hun ikke får lov til å bjeffe på rådyra hun hører utenfor vinduet) så går hun rett inn i stua og opp i sofa’n. Sier jeg at hun skal gå å legge seg på plassen sin i gangen. Ja så går hun til sin plass i gangen og står der med halen ned, og jeg kan se på henne at hun bare venter på at jeg skal gå. Sånn at hun kan pile inn i stua og opp i sofa’n.  Og når jeg kommer ned om morgenen så ligger hun i sofa'n og vifter masse  med halen sin i håp om å få tilgivelse. Og da kan jeg jo ikke gjøre noe annet enn å smelte.

PE forteller rett som det er at nå har han hatt Barfi i armkroken sin i sofa’n eller senga og hun koser seg sååååå godt med det. Så en dag fant jeg ut at nå skulle jammen jeg ha det litt kos også og inviterte Barfi opp i senga. Barfi sa jatakk og hoppet opp og la seg MIDT oppå dyna mi. Og der la hun seg godt til rette. Jeg måtte ta til takke med en lite flik at ytterkanten på dyna mi. Selv om dette er noen uker siden, så var det ikke sommer lenger og jeg fikk veldig lyst til å ha dyna mi over meg. Så jeg pirket litt borti Barfi i håp om at hun skulle flytte litt på seg. Men neida, hun lå veldig godt akkurat der hun lå! Jaja, så får jeg nøye meg med det jeg har da, det var jo litt kos og. En liten stund - til jeg fant ut at, nei, jeg må ha dyna mi. Litt mer pirking og uffing. Barfi lå akkurat like godt. "GÅ NED, Barfi!" Her måtte det sies i klartekst ja før jeg fikk  senga og dyna mi tilbake og fikk sove. Hun behøver jo ikke å ta hele senga mi ??

Konsekvent hundeeier? Det er vel oppskrytt vel????

Våt etter ny vask rundt ørene 

En annen ting der jeg vakler i troen; utstilling. Jeg er så heldig at jeg har noen venner som syns utstilling er moro. Og de er bare så overbevisende i dette at jeg vurderer om jeg skal stille jeg også. Ja at Barfi skal stilles ut i ringen altså. Heldigvis så har jeg noen som er så snille at de går i ringen med henne, sånn at jeg slipper å bekymre meg for den delen :-) Selve utstillinga er ikke moro, men det er jo alltid moro å tilbringe tid sammen med hundevenner. Dogs4All er jo ikke langt unna og det er bare såååååå morsomt, fikk jeg beskjed om fra både den ene og den andre. Og i et av mine dårlige øyeblikk så tenkte jeg; jaja så skal jeg melde på Barfi der også da. Det blir sikkert moro. Og jeg lever i den trua, helt til det nærmer seg og jeg ser den ene etter den andre begynner å skrive om vasking, føning, børsting, utstillingsband. Jeg vra dum nok til å lese noe inne på NKK-sidene også.  Og jeg kjenner at jeg detter helt sammen. Det er akkurat dette som gjør at jeg ikke liker utstilling. Hallooo, jeg har Islandshund og Lapphund, nettopp fordi det ikke er noen jåledokke-raser! Selvrensende pels har de og jeg syns at en omgang med børsten for å få ut den siste resten av grus og pynte opp buksene og halen bittelitt, ja det burde være nok. Punktum!

Men men, med den høsten vi har hatt med søle til langt oppover øra, så fant jeg ut at jeg i det minste fikk ta med meg Barfi en tur i dusjen. Jeg må si jeg ble imponert over Barfi. Hun sto der helt rolig og fant seg i at jeg dusjet henne. Ikke at jeg tror hun likte det, men... Men så var det pelsen rundt ørene da. Den er full av olje etter div omganger med ørerens. Det ble jo ikke reint av en dusj med lite såpevask og der jeg i tillegg var redd for å få vann i ørene hennes. Det har blitt noen runder med halvgode forsøk på å få den pelsen rein nå. Og tålmodige Barfi har jammen meg funnet seg i alt sammen. Det er gode jenta mi det! Men da jeg fant fram hårføneren, ja da var grensa nådd! Den var skummel. Så den la jeg vekk. Pelsen fikk tørke av seg selv.

Men tross mine forsøk så er pelsen fortsatt ikke fri for olje og det blir større og større mulighet for at jeg tilbringer søndagen i sofa’n. Det er sikkert mye spennende sport på TV’n :-)

Jeg får se om jeg tar en ny runde i dusjen på lørdag. Forrige dusj var fullstendig bortkasta, for søla er tilbake. Bikkjene har tilbrakt en del tid på jordene og  i grushaugen i fjøset denne uka. Og det er ikke fritt for at pelsen er litt ”seig” ja....  Og siden det ikke er jeg som skal gå i ringen henne, så er det jo et minimum at hun er sånn noenlunde rein, det forstår jeg. Det med ringtrening, fortrenger vi etter beste evne..... Men stakkars Barfi som må finne seg i alt dette styret og i tillegg så må det jo bli totalforbud mot å bevege seg ute og være med PE og Vina hele lørdagen. Det kommer til å bli rein tortur det :-( Så jeg vet ikke jeg.... Så mye styr, bare for å ”støtte en god sak”, være listefyll og komme hjem med et blå-gul sløyfeband? Skal / skal ikke??????? Jeg vakler veldig ja...

Vina kan derimot ta livet heeeeeelt med ro :-)

GULLKORN

Hjemmesiden min: www.vina.no  “sovner snart inn” Den har ligget “død” ganske lenge nå. har aldri kommet igang igjen med oppdateringer etter datakræsjet som vi fikk etter et tordenvær. For håpentligvis har jeg det meste av det som er skrevet der på en minnepenn. Det er jo en slags minnebok I tillegg så har jeg samlet en del “Hundegullkorn” For å ha dem et sted jeg kan finne dem igjen så sette jeg dem likesågodt inn her.

GOD HELG!

 

SORG

Jeg stryker over din gylne pels,

men halen din slår ikke mer.

Øynene dine er lukket igjen

Ditt gylne hjerte har sluttet å slå -

aldri mer løpe, hopp, gå-

Alt er slutt....., det er over nå.

Jeg legger hodet mitt ned mot ditt,

og tårene drypper som blod.

Aldri mer skal det bli som før-

aldri mer " oss to ".

Som isende kulde inni meg

kjenner jeg noe dør med deg.

Jeg må reise meg, sier de,- jeg går mot en dør

Der ute går livet videre som før-.

Jeg snur meg - du ligger så livløs og stille.

Du kan ikke komme, selv om du ville-.

Skriket vil ut, men jeg lukker min munn-.

                           Hvem var det som sa " Bare en hund".......

Av Anne Lise Boge

Väntan...
Jag ligger här och väntar. Matte borde snart vara hemma från sitt arbete, vad nu det är för någonting. Jag vet bara att jag aldrig får följa med dit. Tänk om det är så att hon helt enkelt inte vill ha mig med. Vad kan hon göra eftersom hon inte vill ha mig med??? Varför kommer hon inte?
Har hon glömt bort att jag ligger här innanför dörren och bara väntar på att hon ska komma? Jag ligger här trots att matte gjort i ordning en liggplats åt mig inne under trappan så att jag skulle känna mig trygg när hon inte är hemma. Vadå trygg??? Hur kan någon känna sig trygg när familjen är borta? Vet hon inte att när hon är borta så är det upp till mig att vakta och försvara vårt hem från alla hemskheter som kan inträffa.
Tänk va stolt matte skulle bli om hon visste att jag vid middagstid idag vaktade dörren när "brevbäraren" kom och stoppade in farliga saker i brevinkastet. Men matte behöver inte oroa sig, jag bet ihjäl inkräktarna så nu är det små pappersbitar överallt i vår hall.
Va stolt hon kommer att bli!!! Nu har jag väntat så länge så att jag blivit riktigt orolig, måste lugna ner mig lite med att tugga i dörrmattan. Tidigare i dag när jag kände mig liten och rädd så lyckades jag få ner lillhusses nya boll från hatthyllan, han ska bara se va fin jag gjort den. Numer ser den ut som en stor "blaffa" av läder. Jag kan lova att han kommer att tycka att jag varit duktig som lyckats göra om bollen så totalt på bara ett par minuter. Mina människor är för övrigt jättesnälla, de köper ideligen nya bollar som jag kan tugga sönder.
Men vad jag inte förstår är varför de envisas med att lägga bollarna så högt. Men det är antagligen för att jag ska vara sysselsatt lite längre varje gång. Inte dumt va? Men varför kommer hon inte. Hon kan väl inte ha glömt mig. Jag vet, när hon kommer så ska jag vifta extra mycket på svansen och hoppa, gnälla och bita i hennes kläder, då måste hon ju inse hur mycket jag saknat henne. Jag kanske kan hoppa upp till handtaget så jag kan öppna dörren, då kan jag ju springa iväg och leta efter matte om hon glömt var jag är…
Det gick inte, men jag lyckades få ner husses skinnhandskar från hyllan så jag leker med dom en stund, alltid ett tidsfördriv. Tyvärr så måste jag säga att det inte är speciellt bra kvalitet i handskarna, de gick sönder nästan med en gång, måste tala om det för matte när hon kommer, så hon köper bättre kvalitet nästa gång! Nu hör jag mattes bil, HURRA!
Hon kommer äntligen hem till mig, tänk va glad hon kommer att bli när hon ser vilken duktig hund jag varit hela dagen och vaktat vårt hus……
…….vad hände? Jag fick inte beröm som jag trodde jag skulle få. Jag fick stryk och hårda ord. Blev helt enkelt slängd in under trappen till min korg. Matte sa att om jag vågade visa min nos utanför korgen en enda gång till idag så skulle hon personligen bestraffa mig för det jag gjort . Jag har väl inte gjort något??? Jag vaktade ju bara huset och trodde att matte skulle bli stolt över mitt orädda framträdande.
Nu kommer husse hem. Mattes höga upprörda och arga röst hörs säga: Nu är du så god och lär hundf-n vett, han har ju förstört för massor av pengar idag. Så här kan vi inte ha det, fortsätter det här så ser jag ingen annan utväg än att vi får göra oss av med hundf-n!
I korgen under trappen ligger en mycket ledsen liten valp som bara försökt vara stor och redig hela dan, allt blev helt fel men vems är egentligen felet? Försök att se saken från valpens utgångspunkt!!!
Tankar från en liten och ledsen valp, varför blev det så fel?

KJÆRLIGHET

En bonde hadde noen valper han måtte selge. Han malte et skilt som averterte 4 valper til salgs, og spikret det på enden av gjerdet sitt. Mens han spikret opp skiltet kjente han noe som nappet han i overallen. Han så ned og inn i øynene på en liten gutt.

"Unnskyld, " sa gutten " jeg vil kjøpe en av valpene dine."

"Vel..." sa bonden, mens han tørket sin svette nakke " disse valpene har flotte premierte foreldre og koster veldig mange penger." Gutten så ned et øyeblikk. Så gravde han dypt ned i lomma, og dro opp en håndfull mynter. "Jeg har 39 cents. Er det nok til å ta en titt?"

"Selvfølgelig" sa bonden, og gikk bortover mens han plystret. "Kom, Dolly!" ropte han.

Ut av hundehuset kom Dolly løpende med fire hårete nøster hakk i hel. Den lille gutten presset ansiktet sitt mot nettinggjerdet og gjorde store øyne. Mens valpene nærmet seg gjerdet, fikk gutten se en bevegelse ved hundehuset som fanget hans interresse. Sakte men sikkert stabbet det fram enda en hårete pelsball, betydelig mindre enn de andre valpene.Den gjorde sitt beste for å holde følge med de andre...

"Den vil jeg ha!" sa gutten mens han pekte ivrig på det lillenøstet.

Bonden satte seg på kne ved siden av gutten os sa, " Gutt, du vil ikke ha den valpen. Han vil aldri bli i stand til å løpe og leke slik som de andre valpene."

Den lille gutten gikk et skritt bort fra gjerdet, bøyde seg og begynte å dra opp det ene buksebeinet. Da så bonden at gutten hadde stålskinner på hver side av leggen, som var festet til en spesiallaget sko.

Gutten kikket opp på bonden og sa "Du skjønner, jeg løper ikke så bra selv heller. Og han der vil trenge en som forstår."

Med tårer i øynene, bøyde bonden seg ned og plukket opp den lille valpen. Forsiktig la han den i armene på den lille gutten.

"Hvor mye koster den?" spurte den lille gutten.

"Ingenting!" svarte bonden.

"Ingen betaler for kjærlighet!"

 

 

 

 

PYPPY’S LAST WORDS

Dear mom and dad,

I died today.

You got tired of me and took me the shelter.

They were overcrowded and I drew an unlucky number.

I am in a black plastic bag in a landfill now.

Some other puppy will get the barley used leash you left.

My collar was dirty and too small, but the lady took it off

before she sent me to the rainbow bridge.

Would I still be at home if I hadn’t chewed your shoe?

I didn’t know what it was, but it was leather,

and it was on the floor. I was just playing.

You forget to get puppy toys.

Would I still be at home if I had been housebroken?

Rubbing my nose in what I did only made my ashamed

that I had to go at all.

There are books and obedience teachers that would have taught

you how to teach me to go to the door.

Would I still be at home if I hadn’t brought fleas into the house?

Without antiflea medicine,

I couldn’t get them off after you left me in the yard for days.

Would I still be at home if I hadn’t barked?

I was only saying "I’m scared, I’m lonely, I’m here, I’m here!"

I want to be your best friend.

Would I still be at home if I made you happy?

Hitting me didn’t make me learn how.

Would I still be at home if you had taken the time to care for me

and to teach manners to me?

You didn’t pay attention to me after the first week or so,

but I spent all my time waiting for you to love me.

I died today.

Love

Your puppy

DEN RETTE VEI

En mann og hunden hans kom gående langs en vei. Mannen gikk og beundret

omgivelsene da det plutselig gikk opp for ham at han hadde dødd natten før.

Han husket klart og tydelig at hunden som gikk ved hans side hadde dødd

for flere år siden. Han begynte å fundere på hvor veien ville føre dem.

Etter en stund kom de til en høy hvit steinvegg som gikk langs den ene siden

av veien. Veggen var laget av den fineste marmor. På toppen av en lang åsrygg

var veggen brutt med en høy portal som glødet i sollyset. Mannen gikk av veien,

og opp en brolagt sti som førte til buegangen. Der var det en port av perlemor,

og innenfor kunne han skimte en sti som ledet til en ny port av rent gull.

Mannen og hunden gikk mot porten, og da han kom nærmere så han at ved

den ene siden av porten satt det en mann ved et lite bord.

Da han kom nær nok sa han: "Unnskyld meg min herre, men hvor er vi?"

"Dette er Himmelen, " fikk han fikk til svar.

"Utrolig! Du skulle vel ikke ha litt vann å avse?" spurte mannen som kjente

seg litt tørst.

"Selvfølgelig min gode mann, kom bare inn så skal jeg få servert deg litt

isvann."

Mannen ved porten gjorde en håndbevegelse og porten begynte å

åpne seg. Mannen som hadde gått den lange veien pekte på hunden sin og sa:

"Kan min venn også komme inn?"

"Beklager, men vi slipper ikke inn kjæledyr", var svaret han fikk.

Mannen tenkte seg om et lite øyeblikk, snudde, og gikk tilbake til veien. Han

fortsatte på den veien han hadde gått på sammen med sin hund. De gikk en lang

stund og kom til slutt til en annen åsrygg. En skitten sølete vei førte opp til en

åpen gårdsgrind som så ut som den aldri hadde vært lukket. Det var ikke noe

gjerde der heller, og bakenfor var det grønne enger. Da han nærmet seg porten

så han en mann innenfor som lente seg mot et tre mens han leste en bok.

"Unnskyld meg!" ropte han til bokleseren, "har du noe vann å avse?"

"Ja selvfølgelig, det er en vannpumpe rett der borte". Han pekte over til

den andre siden av den grønne engen, "kom inn!"

"Hva med min venn?" sa mannen og klappet hunden på hodet.

"Det skal stå en bolle ved pumpen", svarte bokleseren.

De gikk gjennom porten, over den store engen, og ved en gammel håndpumpe

sto det en bolle. Mannen fylte bollen og ga den til hunden sin, og drakk seg

selv utørst.

Da de var ferdig, gikk han og hunden tilbake til mannen som fremdeles sto

ved treet og leste. "Hva kaller du denne plassen?" spurte mannen.

"Dette er Himmelen, " fikk han til svar.

"Hmm, dette er forvirrende", kommenterte mannen – "for en annen lenger

nede i veien sa at det var Himmelen!"

"Å, du mener den plassen med gull, brostein og den flotte porten? Å nei,

det er Helvete det!" svarte han under treet.

"Men blir du ikke sint når de misbruker navnet på den måten?" kom det

fra mannen.

"Nei, jeg kan forstå at du tror det, men vi er bare glad for at de siler ut

mennesker som er villige til å forlate sin beste venn for et glass vann."

 

 

 

 

PRAYER OF A STRAY’

Dear God please send me somebody who’ll care!

I’m tired of running I’m sick with despair.

My body is aching, it’s so racked with pain.

And dear God I pray as I run in the rain.

That someone will love me and give me a home.

A warm cozy bed I can call my own.

My last owner neglected me and chased me away.

To rummage in garbage and live as a stray.

But now God I’m tired and hungry and cold.

And I’m afraid I’ll never grow old.

They’ve chased me with sticks and hit me with stones,

while I run in the street just looking for bones!

I’m not really bad God, please help me if you can,

for I have become just a "VICTIM OF MAN!"

I’m wormy dear God and I’m ridden with fleas.

And all that I want is an owner to please!

If you find one for me God, I’ll try to be good

I won’t run away and I’ll do as I should.

I don’t think I’ll make it too long on my own,

cause I’m getting so weak and I’m so all alone.

Each night as I sleep in the bushes I cry,

cause I’m so afraid God, that I’m gonna die!

And I’ve got so much love and devotion to give,

that I should be given a new chance to love.

So dear God PLEASE, PLEASE answer my prayer

And send me somebody who WILL really care…

 

 

 

 

 

TIL ETTERTANKE

Han gikk i den første 3. Klasse som jeg underviste i. Jeg likte alle mine 34 elever, men Mark Eklund var en éner. Han hadde en meget høflig opptreden, og hadde en "det-er-deilig-å-leve"- filosofi som gjorde samværet med ham muntert.
Det var bare ett minus - han snakket uavbrutt. Jeg måtte om og om igjen minne ham på at "man" ikke snakker uten først å ha fått lov. Hva som likevel imponerte meg, var hans oppriktige unnskyldning hver eneste gang, jeg måtte irettesette ham: "1000 takk for irettesettelsen, og unnskyld".
I begynnelsen visste jeg ikke riktig hvordan jeg skulle ta denne uttalelsen, men etterhvert ble jeg vant til den, ettersom jeg hørte den flere ganger om dagen.
En morgenen var min tålmodighet imidlertid brukt opp, ettersom Mark snakket og avbrøt hele tiden, og så gjorde jeg den verste feil en lærer kan gjøre!!! Jeg så på Mark og sa: "Hvis du sier ét eneste ord til, blir jeg nødt til å sette tape over munnen din, så du kan holde kjeft!"
Det gikk ikke 10 sekunder, før Chuck sa: "Mark snakker igjen!". Jeg hadde faktisk ikke bedt de andre elevene om å hjelpe meg med å holde øye med Mark, men ettersom jeg hadde startet "avstraffelsen" i hele klassens påhør, var jeg nødt til å fortsette med det. Jeg husket hva jeg hadde sagt, gikk bort til mitt skrivebord, åpnet håndfast skuffen og tok frem en rull tape. Uten å si et ord, gikk jeg ned til Marks pult, rev 2 stykker tape av og laget et stort kryss over munnen hans, og gikk tilbake. Da jeg snudde meg og så ned på Mark, vinket han til meg og blunket.
Det var det som skulle til. - Plutselig holdt jeg på å dø av latter og alle elevene lo da jeg gikk tilbake til Marks pult, fjernet tapen og "ristet" ham glad i skuldrene. Hans første ord da tapen kom av, var: - "1000 takk for irettesettelsen, og unnskyld, lærer!".
Noen år senere ble jeg lærer i videregående skole, og plutselig en dag satt Mark igjen i klassen min. Han var flottere enn noensinne, og ufattelig høflig. Ettersom han var nødt til å lytte oppmerksomt til den nye matematikken, snakket han ikke så mye. En fredag hadde jeg en følelse av at tingene ikke riktig fungerte. Vi arbeidet hardt på et nytt prosjekt og elevene
virket utilfredse og frustrerte over seg selv, de ertet hverandre og kjeftet på hverandre. Jeg måtte stoppe dette, før det tok overhånd. Jeg ba dem derfor skrive ned navnene på sine klassekamerater, og tenke på det peneste og beste de kunne si om hver enkelt, og skrive det ved siden av navnene, og til slutt legge arket på mitt skrivebord.
Alle satt og små- smilte mens de skrev, og alle sa: "Mange takk, lærer og god helg", da de gikk forbi mitt skrivebord med sine papirer. Lørdag skrev jeg alle navnene ned på hver sitt stykke papir og ved siden skrev jeg hva alle elevene hadde sagt om vedkommende. På mandag delte jeg ut papirene, og ALLES ansikter lyste opp. De smilte, noen rødmet, de vendte seg rundt i klassen, og man hørte setninger som: "Jeg viste ikke at jeg betydde
så mye!" eller "Jeg viste ikke de likte meg så godt!".
Ingen nevnte noengang papiret igjen, - jeg vet ikke engang om de snakket sammen innbyrdes om det, men det er også uten betydning, for det virket som det skulle. Elevene var tilfredse med seg selv og hverandre igjen. De ble studenter og forsvant over hele landet. Mange år senere, da jeg kom hjem fra ferie, møtte jeg mine foreldre, som hadde reist til flyplassen for å hente meg.
Mens vi kjørte hjem, stilte min mor de vanlige spørsmålene om turen, været og mine opplevelser generelt. Det ble en pause i samtalen, og min mor dyttet blidt til min far. Min far vegret seg, som han hadde for vane når han skulle si noe leit: "Familien Eklund ringte i går," sa han. "Så hyggelig", sa jeg, "dem har jeg ikke hørt fra på årevis, hvordan har "lille" Mark det?". Far svarte raskt: "Mark er blitt drept i Vietnam! Det er begravelse i morgen, og hans foreldre vil så gjerne at du kommer!"
Jeg hadde aldri sett en soldat i uniform i en militærkiste før. Mark så flott og voksen ut, og det eneste jeg kunne tenke i det sekund jeg så ham, var: "Mark, jeg ville gi all den tape som finnes i hele verden, hvis du bare vil si noe til meg nå!"
Kirken var fylt med Marks venner. Hvorfor skulle det regne i en begravelse? Etter bønnene, gikk vi én etter én - alle oss, som elsket Mark, forbi kisten og sprutet litt "vie-vann". Jeg var den siste som fikk æren, og da jeg stod der, kom én av hans soldatkamerater bort til meg:
- "Du var Marks matematikklærer?"
Jeg nikket, mens jeg stirret ned i kisten. - "Mark snakket så mye om deg", sa han.
Etter begravelsen dro de fleste, inkl. alle Marks gamle skolekamerater hjem til hans foreldres hus. Marks foreldre ventet tilsynelatende på meg og sa: "Vi har noe vi gjerne vil vise deg, noe vi har tatt ut av hans lommebok. Ingen hadde sett det før etter Marks død. Vi tenkte kanskje du visste hva det er?"
Jeg åpnet forsiktigt det omhyggelig sammenbrettede arket, og jeg visste, uten egentlig å se på det, hva det var. Det var det arket der alle Marks klassekamerater hadde skrevet pene, gode ting om ham.
"Mange, mange takk for det", sa Marks mor, "som du kan se, har det vært en dyrebar skatt for Mark". Marks klassekamerater samlet seg rundt om oss.
Charlie smilte litt skjevt og sa: "Jeg har også min liste. Den ligger øverst i min skrivebordsskuff". Chucks kone sa: "Chucks sitter i vårt bryllupsalbum!". "Min ligger i min dagbok", sa Marilyn. Vicky grep sin håndveske og tok sin liste opp. "Jeg har den alltid på meg", sa hun.
Da satte jeg meg ned og gråt. Folks selvopptatthet er så stor, at vi fullstendig glemmer at livet slutter en dag, - og vi vet ikke når.
Gjør deg selv en tjeneste, og fortell de menneskene du setter pris på og elsker, hvor spesielle og betydningsfulle de er for deg før det er for sent.
Jeg vil gjerne at du skal sende denne historien til et annet menneske, og jeg er helt sikker på at innen det har gått noen dager, har noen fortalt deg hvor betydningsfull du er. Sender du det ikke videre, har du enda engang i ditt liv kastet sjansen for at skjønnhet og kjærlighet kan komme inn i ditt liv. Hvis du har mottatt dette, er det naturligvis fordi jeg
tenker på deg og er glad i deg.
Hvis du har det for travelt til å ta ett minutt, som det tar å sende dette videre, er det første gang du IKKE gjør en liten ting som har stor betydning i dine nære forhold - eller hva? Dette er en enkel måte å nå alle de menneskene du er glad i!!!
Så kopier denne teksten inn til en mail og fortell alle du kjenner at du bryr deg.

>

HUNDENS 11 BUD:

1. Jeg lever bare i 15 år. Enhver atskillelse fra deg betyr sorg for meg.

2. Gi meg tid til å forstå hva du forlanger av meg.

3. Gjør meg tillitsfull - du er hele livet mitt.

4. Vær ikke sint på meg lenge av gangen, og sperr meg ikke inne som straff.

5. Du har ditt arbeide, dine fornøyelser, dine venner. Jeg har bare deg.

6. Snakk med meg. Selv om jeg ikke forstår ordene så blir jeg glad over å høre stemmen din.

7. Husk at jeg aldri glemmer hvordan du er mot meg.

8. Før du slår meg; Husk at tennene mine kan knuse hånden din, men jeg bruker ikke styrken min mot deg.

9. Når du er irritert på meg fordi du har mye å gjøre, så tenk på at jeg kanskje er syk, eller at jeg er trøtt og lei meg.

10. Ta deg av meg når jeg blir gammel.

11. Vær hos meg når jeg har det vanskelig. Alt blir lettere å bære fordi jeg har deg - Jeg elsker deg!

Noe å tenke over

Som valp underholdt jeg deg med mine narrestreker og fikk deg til å le. Du kalte meg ditt barn, og på tross av en del gjennomtygde sko og et par ødelagte pynteputer ble jeg din beste venn. Når jeg hadde vært "uskikkelig" sa du til meg med løftet pekefinger "hvordan kunne du gjøre det?", men så lot du deg formilde og klødde meg på magen.
Det tok litt lenger tid enn forventet for meg å bli renslig, fordi du hadde det fryktelig travelt, men vi arbeidet sammen på saken. Jeg husker nettene i sengen, hvor jeg trykte nesen min inn mot deg og lyttet til dine betroelser og innerste tanker, og jeg var overbevist om, at livet ikke kunne bli bedre. Vi gikk lange turer og løp i parken, kjørte bil og stoppet for å spise is (jeg fikk kun kjeksen, fordi "is er ikke bra for hunder", sa du), og jeg tok lange lurer i solen, mens jeg ventet på, at du skulle komme hjem sent på dagen.
Litt etter litt begynte du å bruke mer tid på ditt arbeide og din karriere og mer tid på å lete etter en menneskevenn. Jeg ventet tålmodig på deg, trøstet deg i kjærlighetssorg og skuffelser, skjente deg aldri ut for dårlig dømmekraft, men tumlet meg av glede når du kom hjem, og da du ble forelsket.
Hun, som nå er din hustru, er ikke et "hundemenneske" - allikevel ba jeg henne velkommen til vårt hjem, prøvde å vise henne hengivenhet og lystret henne. Jeg var lykkelig, fordi du var lykkelig.
Så kom menneskebabyene, og jeg delte din begeistring. Jeg var oppslukt av de små lyserøde vesenene og deres lukt, og jeg ville så gjerne også ta meg av dem. Men hun og du var redde for, at jeg kunne komme til at gjøre dem noe, og jeg tilbrakte størstedelen av tiden forvist til et annet værelse eller et hundebur. Åh, hvor jeg allikevel lengtet etter å elske dem, men jeg ble hurtig en "kjærlighetsslave".
Etter hvert som de vokste opp, ble jeg deres venn. De klamret seg fast i min pels og trakk seg opp på vaklende ben, de stakk fingrene i mine øyne, undersøkte mine ører og kysset meg på nesen. Jeg elsket alt ved dem og deres kjærtegn - for dine kjærtegn var nå så sjeldne - og jeg ville ha forsvart dem med mitt liv om nødvendig. Jeg pleide å liste meg inn i deres seng og lytte til deres bekymringer og innerste tanker, og sammen ventet vi på lyden av din bil i innkjørselen.
Det hadde vært en tid, hvor du - hvis noen spurte deg om du hadde hund - tok et bilde av meg ut av lommeboken din og fortalte dem historier om meg. Gjennom de senere år har du bare svart "ja" og skiftet emne. Jeg er gått fra å være "din hund" til "bare en hund", og du brydde deg ikke om å ha utgifter i forbindelse med meg.
Nå har du fått et jobbtilbud i en annen by, og du og din familie flytter til en leilighet, hvor det ikke er husdyrtillatelse. Du har truffet den riktige beslutning for din familie, men det var en tid, hvor jeg var den eneste familie du hadde. Jeg var begeistret over kjøreturen, inntil vi ankom til internatet. Det luktet av hunder og katter, av frykt og av håpløshet. Du utfylte papirene og sa "Jeg vet, du vil finne et godt hjem til henne". De trakk på skulderen og kikket pinlig berørt på deg. De kjente virkeligheten for en middelaldrende hund, selv en med papirer. Du var nødt til riste din sønns fingre vekk fra mitt halsbånd, mens han skrek "Nei, pappa! Du må ikke la dem ta min hund!" Og jeg ble bekymret for ham og for hva du nettopp hadde lært ham om vennskap og lojalitet, om kjærlighet og ansvar og om respekt for alt levende. Du klappet meg på hodet til farvel, unngikk mine øyne og avslo høflig å ta mitt halsbånd og line med. Du hadde en deadline, du skulle nå, og det har jeg også nå. Da du var gått, sa de to koselige damene, at du sikkert hadde kjent til din forestående flytting måneder i forveien, men ikke hadde gjort noe forsøk på at finne et annet godt hjem til meg. De ristet på hodet og sa "Hvordan kunne du gjøre det?"
De er så oppmerksomme ovenfor for oss her på internatet, som deres travle hverdag tillater. De fôrer oss selvfølgelig, men jeg har mistet appetitten for flere dager siden.
I begynnelsen, når noen gikk forbi min løpegård, sprang jeg til forsiden i håpet om, at det var deg - at du hadde skiftet mening - at det hele bare var en vond drøm … eller jeg håpte, at det i det minste ville være noen, som brød som om meg, en eller annen som ville redde meg. Da jeg innså, at jeg ikke kunne konkurrere med de glade hundevalpene, der - uvitende om deres egen skjebne - boltret seg fram for at få oppmerksomhet, trakk jeg meg tilbake til et fjernt hjørne og ventet.
Jeg hørte hennes steg, da hun kom etter meg sist på dagen, og jeg trasket etter henne gjennom gangen til et annet rom. Et velsignet stille rom. Hun satte meg på et bord og klødde mine ører og sa, at jeg ikke skulle være redd. Mitt hjerte banket i forventning om det, det som skulle skje, men det var også en følelse av lettelse.
Kjærlighetsslavens dager var talte. Som det er min natur, var jeg mer bekymret for henne. Den byrde hun bærer, veier tungt på henne, og det vet jeg på samme måte, som jeg alltid visste, hvordan du hadde det.
Forsiktig la hun en årepresse om mitt forben mens en tåre trillet nedover hennes kinn.
Jeg slikket henne på hånden på samme måte, som jeg pleide å trøste deg for så mange år siden.
Profesjonelt stakk hun nålen inn i min åre.
Da jeg merket stikket og den kjølige væsken løpe gjennom min kropp, la jeg meg søvnig ned, kikket henne inn i hennes vennlige øyne og mumlet "Hvordan kunne du gjøre det?"
Kanskje forstod hun mitt hundespråk, for hun sa "unnskyld".
Hun klemte meg og forklarte fort at det var hennes jobb å sørge for at jeg kom til et bedre sted, hvor jeg ikke ville bli tilsidesatt eller mishandlet eller forlatt eller ville skulle klare meg selv - et sted med kjærlighet og lys så meget annerledes enn dette jordiske sted.
Med en siste kraftanstrengelse forsøkte jeg med et haledunk å uttrykke, at mitt "Hvordan kunne du gjøre det?" ikke var rettet mot henne
Det var deg, min elskede herre, jeg tenkte på.
Jeg vil tenke på deg og vente på deg for evig. Må alle i ditt liv alltid vise deg så stor lojalitet.

LOYALTY

You can't buy loyalty; they say
I bought it though, the other day
You can't buy friendships, tried and true
Well, just the same, I bought that too.
I made my bid and on spot
Brought love and faith and a whole job lot
of happiness, so all in all
The purchase price was pretty small
I bought a single trusting heart,
that gave devotion from the start
If you think these things are
NOT FOR SALE
Buy a brown - eyed puppy with a wagging tail

HUNDENS BØNNER

Dear God,
Why do humans smell the flowers, but seldom, if ever, smell one another?
Dear God,
When we get to heaven, can we sit on your couch?
Or is it the same old story?
Dear God,
Why are there cars named after the jaguar, the cougar, the mustang, the colt, the stingray, and the rabbit, but not ONE named for a dog? >How often do you see a cougar riding around? We dogs love a nice ride! Would it be so hard to rename the ´Chrysler Eagle´ the ´Chrysler Beagle! ´?
Dear God,
If a dog barks his head off in the forest and no human hears him, is he still a bad dog?
Dear God,
We dogs can understand human verbal instructions, hand signals, whistles, horns, clickers, beepers, scent ID´s, electromagnetic energy fields, and Frisbee flight paths. What do humans understand?
Dear God,
More meatballs, less spaghetti, please.
Dear God,
When we get to the Pearly Gates, do we have to shake hands to get in?
Dear God,
Are there mailmen in Heaven? If there are, will I have to apologize?

Dear God,
Let me give you a list of just some of the things I must remember to be a good dog:
- I will not eat the cats´ food before they eat it or after they throw it up.
- I will not roll on dead seagulls, fish, crabs, lobsters, etc., just because I like the way they smell.
- I will not munch on ´leftovers´ in the kitty litter box; although they are tasty, they are not food.
- The diaper pail is not a cookie jar.
- The sofa is not a face towel; neither are Mom and Dad´s laps.
- The garbage collector is not stealing our stuff.
- My head does not belong in the refrigerator.
- I will not bite the officer´s hand when he reaches in for Mom´s driver´s license and registration.
- I will not play tug-of-war with Dad´s underwear when he´s on the toilet.
- Sticking my nose into someone´s crotch is not an acceptable way of saying ´hello.´
- I do not need to suddenly stand straight up when I´m lying under the coffee table.
- I must shake the rainwater out of my fur before entering the house.
- I will not throw up in the car.
- I will not come in from outside and immediately drag my butt across the carpet.
- I will not sit in the middle of the living room and lick my crotch when company is over.
- The cat is not a squeaky toy! so when I play with him and he makes that noise, it´s usually not a good thing.
Dear God,
May I have my testicles back?

DU VET DU HAR BLITT EN HUNDEELSKER NÅR:

-Du har barnegrinder montert strategisk rundt i huset, men har ingen barn
-Du kan ikke se ut gjennom passasjervinduet i bilen pga snutemerker
-Du prater om deg selv som mor eller far
-Dine hunder sover i samme seng som deg
-Du har 32 forskjellige kallenavn på hunden din, de fleste uten mening, men hunden forstår dem
-Din hund spiser kattebæsj, med du lar den allikevel slikke deg i ansiktet. (kanskje ikke med engang men...)
-Du liker folk som liker din hund, men avskyr folk som ikke gjør det
-Du har bestandig hundegodt i håndvesken eller lommen
-Du prater om hunden din som andre prater om sitt barn
-Du signerer og sender gratulasjons- og julekort fra din hund
-Du legger et ekstra teppe på sengen slik at hunden skal ligge godt
-Du åpner håndvesken og en haug med bæsjeposer tyter ut
-Du matcher tepper, møbler og klær med fargen på din hunds pels
-Du har bilde av din hund på skrivepulten på arbeidet, men ikke av noen andre
-Du bruker lang tid ved reolen som omhandler hunder hos din lokale bokhandler
-Du hopper over frokosten så du får tid til å lufte hunden før du skal på jobb
-Du er den eneste idioten som er ute i høljregnet når din hund trenger sin luftetur
-Du treffer ikke lenger medarbeidere etter arbeidstid, da du må hjem for å lufte hunden.

HUNDER OG MENN

11 likheter mellom hunder og menn.

1. De liker ikke støvsugeren

2. De tar opp altfor mye plass i sengen

3. De markerer reviret sitt

4. De er like dårlige spørsmålsstillere

5. De lukter verre med alderen

6. De små utgavene virker mer nervøse

7. De vasker ikke opp

8. De fiser uten skam

9. Ingen av dem legger merke til om du har klipt deg

10. De vet ikke hvordan man snakker i telefonen

11. De er mistenksomme ovenfor postmannen

18 grunner til at hunder er bedre enn menn!

1. Hunden savner deg når du er borte

2. Hunden føler seg ikke truet fordi du tjener bedre enn den

3. Du kan tvinge en hund til å dusje

4. Hunden forstår hva "nei" betyr

5. Hunden har ingenting i mot at det alltid er du som kjører

6. Hunder skryter ikke av hvem de har ligget med

7. Deilige hunder vet ikke at de er deilige

8. Hunder retter ikke på historiene dine

9. Hunder får skyldfølelse når de har gjort noe galt

10. Hunder erkjenner at de er sjalu

11. Hunder kjenner seg ikke truet av din intelligens

12. Hunder kan trenes til å bli renslige

13. Hunder kritiserer ikke vennene dine

14. Hunder bryr seg ikke om du barberer bikini linjen

15. Hunder skjønner at de har gått seg bort

16. Hunder vil alltid leke når du vil

17. Hunder er enkle å handle for

18. Hunder mener det når de kysser deg

Er menn allikevel bedre??

- Menn tjener penger. De kan altså kjøpe gaver

- Menn må ikke leke med alle dere møter når dere går på tur

- Menn har bare to føtter til å trampe in møkk med

- Menn har ikke hundeånde HELE tiden

- Det er moro å tørke en våt mann

HUND, KATT OG LYSPÆRE

How many dogs does it take to change a light bulb?

(see each breeds answers below)

1. Golden Retriver: “The sun is shining, the day is young, we’ve got  our whole lives ahead of us, and you’re inside worrying about a stupid burned out bulb?”

2. Border Collie: “Just one! And then I’ll replace any wiring that’s not up to code!!”

3. Dachshund: “You know I can’t reach that stupid lamp!”

4. Rottweiler: “Make me…!”

5. Boxer: “Who cares? I can still play with my squeaky toys in the dark.”

6. Labrador: “Oh, me, me!!! Pleeeeeeeeeeeze let me change the light bulb! Can I? Can I? Huh? Huh? Huh? Can I? Pleeeeeeeeeeze, please, please, please!”

7. German Shepherd: “I’ll change it as soon as I’ve led these people from the dark, check to make sure I haven’t missed any, and then make just one more perimeter patrol to see that no one has tried to take advantage of the situation.”

8. Jack Russell Terrier: “I’ll just pop it in while I’m bouncing off the walls and furniture.”

9. Old English Sheep Dog: “Light bulb? I’m sorry, but I don’t see a light bulb!”

10. Cocker Spaniel: “Why change it? I can still pee on the       

     carpet in the dark.”

11. Chihuahua: “We don’t need no stinking light bulb.”

12. Greyhound: “It isn’t moving. Who cares?”

13. Australian Shepard: “First, I’ll put all the light bulbs in a 

      Little circle…”

     14. Miniature Poodle: “I’ll just blow in the Border Collie’s ear

          and he’ll do it. By the time he finishes rewiring the house,

          my nails will be dry.”

      How many cats does it take to change a light bulb?

      Cat: “cats do not change light bulbs. People change bulbs. So,

      The real question is: How long will it be before I can expect

      some light, some dinner, and a massage?”

ALL OF WHICH PROVES, ONCE AGAIN, THAT WHILE DOGS HAVE

MASTERS, CATS HAVE STAFF!!

ORDBOK FOR HUNDER

BAD

Dette er en prosess der mennesket bløter ned golv, vegger og seg selv.

Du kan hjelpe dem med dette ved å riste deg selv kraftig og ofte.

DØVHET

Dette er en akutt sykdom hos hunder, viss eiere pluteselig vil ha dem

inn i hus. En vanlig hendelse i så måte er å stirre meningsløst på personen

for så å springe av gårde i motsatt retning.

HUNDESENG

En hvilken som helst hvit overflate duger fint. Eksempelvis de hvite

sengeklærne i gjesterommet eller den nyopptrukne hvite stoffsofaen.

LENKE

En liten kjetting, eller ei reim av lær, som festes i ditt halsbånd, og

som gjør det muligfor deg å styre eieren din akkurat dit du vil.

PAPIRKURV

Dette  er en hundeleke fylt med papir, konvolutter og gammelt

godteripapir som du fritt kan distribuere ut over hele huset inntil din

eier kommer hjem.

SNIFFE

En sosial hendelse som du utfører når du møter på andre hunder.

Plasser snuten så nær opp i den andre hundens bakdel som overhodet

mulig, og snus inn duftene vel og lenge. Gjør dette flere ganger inntil

din eier får deg til å slutte.

SOFA

En sofa er for hunder det servietter er for mennesket.

SYKLER

Mosjonsmaskiner med to hjul, oppfunnet for at vi hunder skal kunne

kontrollere vår evne til å skremme. For maksimal effekt, gjem deg bak

en busk og vent til du ser en syklist komme mot deg. Spring fram og gjø

høylydt, spring gjerne noen meter bortover sammen med syklisten. Etter

noen ganske få meter bruker syklisten å miste kontrollen og skjære ut i

nærmeste busk. Innta på nytt din opprinnelige posisjon og vent på neste syklist.

SØPPELBØTTE

En beholder som naboen setter ut en gang i uka for å teste deg. Du må stå

på bakbeina og forsøke å få av lokket ved hjelp av snuten. Om du lykkes

belønnes du gjerne med et gammelt kjøttbein eller mugne brødbiter som du

kan grave ned ved rosehekken.

TORDEN

Dette er et sikkert tegn på at verden er i ferd med å gå under. Mennesket

beholder underlig nok roen i tordenvær, så det er av største betydning at du

varsler dem om den forestående katastrofen ved å skjelve, rulle med øynene

og framføre redde klynk.

ukjent

DIV. GULLKORN

EN Islandsk fårehund er godt å ha.

TO er enda bedre.

TRE er ikke en for mye.

For de er de herligeste hunder som finnes!

Viss hunder kunne snakke, ville det ta bort mye av moroa med å eie dem.

Andrew A. Rooney

En grunn til at hunden har så mange venner; den slenger med halen i stedet

for tungen.

Ukjent

Ens egen hund bråker ikke, den bare bjeffer.

Kurt Tucholsky

Viss du tror at hunder ikke kan telle, skal du prøve å stikke tre hundekjekser i

lommen og så gi Fido bare to av dem.

Phil Pastoret

Et hundeliv er kort. Det er egentlig den eneste feilen ved hunder.

Charlotta Monterey O'Neill

En hund svikter ikke sin herre på grunn av fattigdom; en sønn forlater aldri sin

mor på grunn av hvordan det ser ut hjemme.

Kinesisk ordspråk

A well trained dog will make no attempt to share your lunch. He just make

you feel so guilty that you cannot enjoy it.

Helen Thompson

Viss hunden din er feit, så får ikke du nok mosjon.

Ukjent

Alle gutter bør ha to ting; en hund og en mor som er villig til å la ham få en.

Ukjent

Den som har sagt at lykke ikke kan kjøpes -  glemte valper.

Gene Hill

REGNBUEBROEN

Et sted finnes det en bro mellom himmelen og jorden.

På denne siden av himmelen finnes det et helt spesielt sted:

Regnbuebroen.

Når et dyr som har stått en av oss spesielt nær til slutt dør, begynner det sin vandring

til regnbuebroen. Der finnes det bølgende enger og åser hvor våre elskede venner kan

løpe og leke sammen. Det er nok av mat og solskinn der som sørger for at våre venner

er varme og fornøyde.

Alle dyr som har vært syke og gamle får tilbake helse og styrke. De som har vært skadet

eller lemlestede blir gjort hele og sterke igjen, akkurat slik vi minnes dem i våre drømmer

om en forgangen tid.

Dyrene våre er lykkelige og tilfredse, bortsett fra en liten ting: Hver og en av dem savner

noen som var svært spesiell for dem, noen de måtte forlate. Alle løper omkring og leker

til den dagen da en av dem plutselig stopper og ser mot horisonten...

Blikket er klart  og oppmerksomt, den ivrige kroppen begynner å skjelve. Plutselig

løper han bort fra de andre, flyr over det grønne gresset så fort bena kan bære han,

fortere og fortere...

Han har fått øye på deg, og når du og din spesielle venn møtes klynges dere til hverandre

i usigelig lykke, for å aldri mer skilles. Overlykkelig slikker han deg over hele

ansiktet , hånden din kjærtegner det elskede hodet, Og ennå en gang ser du inn i disse

trofaste øynene til den vennen som så lenge har vært borte fra livet ditt, men som aldri forsvant

fra hjertet ditt.

Så vandrer du og din spesielle venn sammen over regnbuebroen...

AGILITY 2011–Barfi

For at ikke filmene fra Tønsberg i forrige innlegge skal hengendes som fasit, så fikk jeg lyst til å legge ut de “beste” minnenen far Barfis debut-år på agilitybanen

Barfi debuterte i Follo (Flateby egentlig). Siden hun ikke var trygg på vippa så skulle hun kun gå hopp. Det jeg ikke var forberedt på (og ikke Barfi heller) var at det sto en mur utpå banen…

Barfis aller første konkurranse

Neste gang vi deltok på stevne så hadde dommeren likesågodt lagt opp til at muren skulle passereres  hele TRE ganger Det gikk heller ikke bra.

Så dro vi til Moss, der utesesongen tok til. Nå hadde vi trent bittelitt på muren, mens vippa fortsatt ikke er noe drømmehinder.

Jeg kan’ke no for det, men jeg syns jo ho var søt jeg da

Etter en del stevner så tok vi turen til  Fredrikstad.

lørdag

ca 6 tidsfeil på hoppløpet

Disse løpene i Fredrikstad er årets beste løp for Barfis del. De skal vi glede oss over og bygge videre på

Og litt framgang har vi i hvert fall fått til i løpet av året. men det var denne vippa da…

Treningsdagbok-AGILITY på Lefdal og Kløfta

Jaja jeg vet ærlig talt ikke om jeg skal le eller gråte, jeg? Jeg velger å le, men jammen er det litt skremmende også. Åssen det er mulig å rote slik! Men bortsett fra årsaken til dette så har jeg hatt en trivelig helg

Som jeg har nevnt så var Barfi og jeg på Lefdal rideskole/Tønsberg på agilitystevne for noen uker siden. På stevnet i Fredrikstad tidligere i høst syns jeg vi var litt på gang. Og målet mitt etter det er at vi skal gå gjennom ag-løpene med mindre enn 10 feilpoeng og kanskje nærme oss napp i hopp. Så de to løpene i Lefdal/Tønsberg var skikkelig nedtur. Der gikk det nemlig treigt, veeeeeldig treigt. Barfi syns ganske enkelt at det var litt skummelt denne dagen tror jeg? Takk til Hans Thollef som filmet  

Hopp1S Barfi, Lefdal okt. 2011

Vi kom som vi ofte gjør igjennom både hopp og ag. Det er jo fordelen med treige bikkjer   Med ”bare” 10,51 tidsfeil i hopp. 22 plass av 54 startende og hele 10 stk bak oss på lista som ikke disket. Dommer var Peter Holmberg.

Så det var i ag den virkelig store nedturen kom med hele 30,24 tidsfeil! Barfi som bare lusket seg over mønet, da er det snakk om snile-ag da. Ja for det var som sagt Barfi og ikke Vina jeg gikk med denne dagen. 21 pl av 52 startende og 1 bak oss på lista. Joda, jeg teller fortsatt bikkjer bak meg på resultatlista. Dommer: Lee Gibson.

AG1S Barfi Lefdal-okt. 2011

SKREKK OG GRU!

Men ellers var det en veldig fin hall å ha ag-stevne i og godt selskap hadde jeg også Men en nedtur var dette som sagt. Så jeg tok pause fra trening og har kun trent superkorte og superenkle med supergode godbiter her hjemme siden i håp om å få opp gløden hos Barfi igjen. Leke fungerer ikke, men å trene henne sammen med Vina er smart innimellom. Da blir det litt “sånn førstemann vinner” og da våkner Barfi. Dette fungerer på hopp og tunell. Ikke noen god idé å gjøre dette i slalommen, der blir det selvfølgelig kaos.

Denne helgen var det stevne på Kløfta. Av ulike grunner bestemte jeg meg for å pensjonere Vina etter stevnet i Fredrikstad. Men så var det det at på Kløfta så var det sånn at små og mellom-hunder startet på lørdag og store på søndag. Og siden jeg hadde lyst til å se på Siri, Marianne og Ann Kristin på lørdag så kunne jeg jo like gjerne ta med Vina. At det gikk bra, kan ingen påstå, men det gikk faktisk litt raskere enn på lenge  I hopp kom vi på 8. pl av ca 20 startende med litt under 21 tidsfeil og en hund bak som ikke disket. Og i ag kom vi på 5. pl med litt under 28 tidsfeil. Dommer var Jan Egil Eide. Jeg tror vi aldri har vært under 30 tidsfeil i ag før. Så jeg var egentlig litt fornøyd da jeg dro hjem.

Siden jeg ikke hadde med kameramann så har jeg lånt noen filmer som Hege har lagt ut.

Hege og Bailey viser ag 1M-banen

Hege og Bailey AG1M= 3. pl.

På søndag var det Barfi og min sin tur. Jeg var veldig spent på åssen det kom det gå. Og enda mer skeptisk blei jeg da Barfi begynte med å pipe da vi kom inn i hallen. Her liker hun seg ikke, tenkte jeg og var veldig klar for det kom til å bli mer demping enn fart på Barfi. Men men, vi skulle jo prøve oss åkke som. Trodde jeg... Det er nemlig nå elendigheta begynner. Ellere egentlig så begynte den enda før, men jeg behøver jo ikke å røpe alt! Beklager Ann Kristin! Det var kjempeleit at det flotte løpet deres ikke blei filmet. Banen var nemlig litt kronglete, slik som jeg ikke greier å lære meg utenat, men må stole på at jeg ser hinderrekkefølgen underveis. Eller at jeg faktisk har den inne, bare at jeg ikke greier å ramse opp alle hindrene.  Men de første 4 hindrene var jo rett fram da. Så de brukte jeg ikke mye energi på etter at jeg var ferdig med å briefe. Det var jo bare rett fram. På startsterken så er faktisk Barfi litt med og starter i god fart (jaja alt er relativt…) over hopp og gjennom tunnellen og så tar jeg og drar henne forbi hoppet som kom etter, bort til neste hopp. Halloooooo!!!! Rett fram er rett fram og etter 2 kommer 3 og så kommer 4!!!!!!! Jeg begynner å se på nummerene som står ved hoppet og begynner å lure - nr 4 ? Jammen hvor er nr 3??? Begynner å se meg rundt og begynner å lure på om Barfi skulle hoppet over hoppet jeg nettopp dro henne FORBI? Hmmm det var jo ingen andre muligheter så jeg roper Barfi tilbake mens jeg prøver og se hvilket nr det står der. Og da hopper selvfølgelig Barfi over hopp nr 3 feil vei = disk.Hjelp, hvordan er det mulig!!! Jeg skjønner fortsatt ikke hvordan jeg fikk til dette. Snakk om å lage tullball ut av ingen ting! Jaja jeg kunne jo ikke annet enn å riste på hodet og le av meg selv og fortsette diskløpet. Jeg hadde forresten ingen problemer med rekkefølgen på resten av løpet. Det som var så ille var jo at Barfi faktisk var litt gira og hadde litt tempo og så kløner jeg dette til sånn at hun ikke fikk vist det fram. Det hadde vært veldig morsomt å se tiden vår på dette løpet. Og det var jo selvfølgelig et hopp-løp der det kun er slalommen som drar ned farta. Jaja, noen må jo sørge for litt underholdning. Jeg vil tro det var gansk morsomt å se på meg som sto der og så forvirra på nummerene på hindrene og lurte på hvor jeg skulle. Uansett så var jeg lykkelig over at Barfi var så flink som hun var

Hanne og Mira viser ag1S-banen.

Hanne og Mira ag1S

Så var det agility da, med vippe... Og på Kløfta så brukte de en skikkelig ekkel vippe syns Barfi. Så det tok sin tid å komme seg over den vippa som vippet opp og ned og opp og ned før den ”landa” Men resten gikk ganske bra. Barfi hadde fortsatt gløden og jeg måtte springe litt. Til og med bommen gikk ganske fort. Den ser jo ut som vippa så det er best å være forsiktig, tror jeg Barfi pleier å tenke.Hanne og jeg briefet nesten likt. Men jeg ombestemte meg mens jeg så på de andre så jeg fulgte Barfi mellom hinder 5 og 6 og gikk dermed på høyresiden forbi mønet. Det holdt på å gå galt etter hinder nr 12, hoppet etter bommen. Barfi var klar til å ta hoppet rett fram som er siste hinder.  Måtte rope da ja. Og ja Irene, jeg ropte Barfi og ikke her. Og Barfi kom   Gikk vel noen sek der og . Vi endte på 26 pl av ca 60 startende med litt under 19 tidsfeil. 9 bak oss som ikke disket.

Det var ikke så mye å skryte av noen av løpene våre, men så lenge det går framover så er jeg fornøyd likevel jeg Og så var det kjempemorsomt å se på de andre kjente som gikk. Noen gjorde det kjempebra og andre hadde oppturer, men ikke nødvendigvis resultater som var så mye å skryte av. Mest morsomt var det med Ann Kristin og Knotten syns jeg. Og så fikk jeg jo prata mye med islandshundeeiere. Marianne som gikk med Wilja og Susanne og Vibecke som har pensjonert islendingen og satser med en annen rase. Men prate om islendingene våre gjør vi jo likevel Og så hilste jeg på en annen FL. Den har også gått av med pensjon og blitt byttet ut med en annen rase. Og så fikk jeg endelig sett Bris (lapsk vallhund) i aksjon. Prata litt med eieren på Lefdal. Syns det er morsomt at jeg kan dra på AG og treffe IF- og Lappe-venner

Nå er det slutt på stevner for i år. Jeg er litt usikker på hvordan det blir med trening for min del i vinter. Jeg har erfart med Vina at en pause ikke alltid er så dumt så det er ingen krise om det ikke blir så mye trening tror jeg.

Men jeg rister fortsatt på hodet, dar meg i håret og ler innimellom av åssen de få hjernecellene mine som fortsatt finnes oppi der fungerer. Åssen er det mulig!!?????!!!!! Jeg fatter det rett og slett ikke! rett fram er rett fram!

Jeg har falt fullstendig for denne: