Sommerferie 2011 :-)

Så er årets ferie unna gjort. I år gikk ferden til Tyskland og Østerrike. Det er bare å slå fast at de har MYE fjell i Alpene!Høye er de også og veiene  og bostedene deres ligger en del meter høyere enn våre. Vi kjørte på ca 2 500 moh som det høyeste.  Og så har de hoteller, vanvittig mange hoteller som ligger på rekke og rad og skitrekk og kabelbaner og blomster. For en blomsterprakt de har hengene på husene sine! Ja og til om med i rundkjøringer og trafikkøyer. De kan det med å pynte opp, det er det ingen tvil om. Men så tror jeg det er mange som lever av å få turister på besøk også. Og så mye folk overalt. Det er visst ikke bare om vinteren det er besøk der nei… Men bortsett fra i dette området så var det neimen ikke mye fjell og se. Merkelig at det kan være så flatt og åpent ja til og med mellom fjella der nede.
Målet med turen var å se Alpene og ta oss opp til en topp uten å slite for mye. Tysklands høyeste fjell f.eks. Den planen skar seg takket være været. Ingen vits i å dra dit  når toppene lå gjemt i skyer. Men bortsett fra noen dager med altfor mye skyer så hadde vi en flott tur. Morsomt å se noe helt annet enn det vi er vant til. Bortsett fra 2 dager så var det helst veldig varmt. 32 grader ER varmt! Det blei mange km i bil ca 3 600 i alt endte vi opp med. Men inne i bilen så merket vi jo ikke så mye til varmen
Vi tar gjerne turen nedover igjen – tror jeg… Jeg liker meg nå aller best i Skandinavia jeg da. Det er trygt og godt det. Skjønner det aller meste av hva som blir sagt og der. Men tross min skepsis så gikk alt bra. Vi fikk både sove og spiste mer enn det som godt var. Det er skrekkelig mange idylliske steder og mye flott å se på. Så det blir nok flere turer ja Kanskje jeg burde gjøre alvor av å pugge litt tysk…

Bortsett fra litt julepynt så kjøpte vi bare masse postkort (jeg samler på kort) og turistbøker om stedene vi var. Ja vi kjøpte ikke en gang ei eneste vinflaske! Men jeg måtte jo kjøpe noen griser da Når det er tomt i fjøset så må jeg jo fylle opp enda mer i stua. Motivet på serviset er visstnok fra en fransk barnetv-serie.

Det er morsomt med ferie, men jammen er det godt å komme hjem igjen. Borte bra, men hjemme ER BEST! Vannmåleren var full 45 mm, men ingen legde i åkeren :-) Blomstene hadde vokst masse, ugrasset også... Men de to dagene jeg brukte på å luke før jeg dro hadde nok hjulpet ganske bra.

Bikkjene syntes nok det var skrekkelig lenge siden de hadde fått tørrfisk/grisehale/griseøre og så ikke en gang på meg da jeg kom ut. De var nemlig på tur da vi kom hjem og jeg var inne, mens PE ga dem tygge bein så fort de kom hjem. Det måtte vi nemlig kjøpe i Sverige på hjemveien i følge PE. Vina angret seg nok litt og lå og passet på meg om natta.

For dem som er spesielt interessert så har jeg blogget veldig mer utførlig i innleggene Sommerferie del 1 –4 Og så ligger det mange bilder her og her. Veldig mange "like" bilder, men det er jo så vanskelig å slette dem...

Sommerferie del - 1

I år skulle endelig PE få oppfylt drømmen sin om å se Alpene. Akkurat som sist vi ferierte i Tyskland så hadde vi gjort svært få forberedelser. Det er visst noe med meg og Tyskland… Men vi hadde i det minste bestilt plass på fegen Oslo – Kiel, og så hadde vi lest om noe som het “den romantiske veien” som går fra Würzburg til Füssen. Jeg vet ikke hvor “dobbelt-S er på tastaturet mitt så jeg kommer til å skrive med ss isteden, bare så det er nevnt. Så planen vår var å følge den og så ta resten på sparket. Ønsket til PE var som sagt Alpene, toppen av Zugspitze og Neuswanstein-slottet. Jeg hadde lest litt om denne Romatische strasse og funnet ut at Rothenburg ob der Tauber kunne være en aktuell by å besøke. Vi hadde bestemt oss for å ta minst en overnattting på vei ned til Alpene.Vi dro av sted på lørdag bl.a fordi på søndager skal autobahn være fri for trailere. Og ja, det var de stort sett, til gjengjeld så sto de tett i tett på alle rasteplasser med plass til dem. Men jøje meg, det bor visst mange folk i Tyskland og jammen tror jeg de har ferie om sommeren også Det var MYE traffikk på veien og det var mange som stoppet på akkurat de samme rasteplassenne som oss og på alle de andre også. Varmt var det også denne dagen. Det å være ikledd mørk olabukse var ikke noe lurt sjakktrekk. Gradestokken viste rundt 25 grader.  Søndagen var en transportetappe og vi kjørte av sted fra Kiel til Rothenburg odT uten andre stopp enn det som trengtes og  ikke med noe ønske om å se på noe spesielt. 
Jeg liker jo vanligvis å ha planene klare og helst overnattingsplasser i boks. Så jeg hadde i det minste sett litt på aktuelle hoteller i Rothenburg odT. Jeg blei litt skeptisk da det sto noe om bilfrie soner i gamlebyen og noe om klokkeslett osv.  Klokka var langt over det da vi kom ned, men vi fant ut at vi fikk bare prøve. Jeg hadde vel plukket ut 3 hoteller og et av dem lå utenfor gamlebyen så vi plottet inn det på GPS’n og kjørte. Men hvor i alle dager lå det? Vi fant gaten og snikparkerte på en plass der. Jeg gikk en tur på leiting. Jeg fant det ikke med en gang så jeg begynte å gå å spørre etter rom i de andre hotellene som lå der. Nei, ikke noe ledig rom. Nei ikke noe ledig i det neste heller. DER lå hotellet jeg hadde pekt ut, men nei ikke noe ledig der heller. 3 hoteller uten plass, hjelp! nå begynte jeg å bli litt skeptisk ja….. Siste hotellet på denne plassen, jo, de hadde rom ledig i 2 netter om vi ville. Og parkeringsplass. Hurra!
Rothenburg ob der Tauber

Rothenburg skulle ifølge turistinfo’n min være en idyllisk gammel by. Så vi hadde planlagt at vi skulle overnatte 2 netter for å kunne bruke litt tid på denne byen. Hotellet lå rett utenfor gamlebyen, kun 50 m fra Galgen Tor som var en av inngangene i bymuren. Og vi var veldig fornøyd med valg av overnattingssted. Et gammelt hus som lå perfekt til. Bilen fikk en velfortjent hviledag mens vi var her. Byen var bombet istykker under krigen, men ble gjenoppbygd etterpå. Det var mange som hadde sponset gjenoppbyggingen og i bymuren så hadde de fått sitt navn og hvor de kom ifra og hvor mange m de hadde sponset, skrevet inn i muren. Store deler av bymuren var restaurert slik at vi kunne gå på den.
   
Byen besto av vakre hus, smidde skilt, brosteinsgater og blomster. Og så hadde en del av husa hele ca 20 cm mellom husene sine.
 
Kan lure på hvorfor de ikke likesågodt bygde dem helt sammen? De hadde en kake som var en spesialitet for dette området.  Sneballkake. Smaken tror jeg kunne minne bakkels. Deigen ble kjevlet ut som en rund leiv, så skjærte de den opp i strimler, men ikke helt ut i kanten slik at leiven hang sammen fortsatt. Så tok de å tredde annenhver stripe på en pinne. Lot den henge litt slik før de brettet/krøllet den sammen igjen til en ball og puttet den inn i et rundt jern og så stekte den i smult. Alt dette i følge en film som blei vist i det ene bakeriet. Ballen blei så dyppet i ulike smakstilsetninger av sjokeladevarianter eller sukker.
    
I tillegg til å gå gatelangs så var vi i tårnet i rådhuset. Det var en veldig smal og bratt trapp som førte opp til toppen, men god utsikt da vi sto der oppe.
    
Og så var vi i kriminalmuseet. Jeg er veldig glad for å ha sluppet å prøve de ulike torturstraffene som gikk ut på å strekke og stikke folk til en langsom død eller kanskje avbryte etter en stund.  Tenk å finne opp noe sånt. De ulike formene for gapestokker virket veldig milde i forhold. Og så var vi i en julebutikk. Vi blei aldri helt kloke på om det fantes et julemuseum der eller om det var denne butikken som hadde overtatt. Den var i hvert fall diger med mye å få kjøpt. Vi kjøpte litt der og de var proffe på dette med Globel Blue sjekker Så jeg fikk selvfølgelig med en slik, men jeg gadd ikke å stoppe på Svinesund for å få den tollstemplet. Så da blir det ikke noe 45 kr mva-refusjon på meg.

Det var MANGE turister i denne byen. Kanskje litt ekstra mange her siden det er skolekorps fra USA som spiller.

Sommerferie del - 2

Neuschwanstein og Garmisch-Partenkirchen
Tirsdagformiddag sa vi takk for oss til Rothenburg ob der Tauber og satte kursen mot Alpene Det var nå vi skulle kjøre den Romantische Strasse Selv om den begynner i Würzburg så tok vi oss ikke tid til å kjøre den på søndag. Men nå skulle vi finne ut hva dette var. Så vidt jeg har forstått skal middelalderbyer ligge på rekke og rad etter denne veien. Vi fant ærlig talt aldri helt ut av denne veien. Men de har nok bygd veier utenom byene i Tyskland også Vi tok turen innom sentrum i en av byene, men vi hadde ingen planer om å holde på med det. Vi hadde snakket om at vi kanskje skulle bruke litt mer tid på denne veien på hjemturen. Nå fulgte vi bare veien så godt vi kunne, deilig å kjøre på en “vanlig vei” med litt mindre traffikk, men  vi mistet den etter hvert kom over på motorveien igjen. Vi kjørte feil i et kryss på den og vi en ekstra omvei i retning Lindau før vi kom på rett kurs igjen og dermed innom noen andrer småbyer. merkelig det at gårdsbrukene ligger midt i “byen”. Det kan ikke være så veldig store fjøs de har i hvert fall. Og et sted på hjemveien så det ut til at flere hadde gått sammen om å legge plansiloene sine på et felles sted. Smart, for de har jo ikke plass til det på tunet sitt. jeg syns Tyskland er flatt. Ikke Nederland-flatt, men mer sånn som i Danmark, med mye veldig flate jorder og litt mer kuppert i andre områder, men selv der så er det så åpent og vi ser utover så lang som bare det. Mye korn og en del var allerede tresket, høye maisåkre. Etter hvert overtok engarealet. Slåtten pågikk eller var nettopp unnagjort. Lurer på hvor ofte de slår, for grasset er ikke langt når de slår. Og så må de være glad i solcellepanel. Noen steder er det svære områder med bare solcelle-paneler. og mange hus har det på taka sine. Vi var kommet et godt stykke forbi Augsburg før vi kunne skimte fjell og fortsatt var det nesten like flatt.
 
Først når vi nærmet oss  Füssen så begynte det å bli litt helning å snakke om på jordene. Det var solskinn og det blei varmere og varmere på denne turen. vi kom til slutt opp  i 32 grader, det er varmt!
Målet vårt nå var et besøk på eventyrslottet Neuschwanstein Det var det flere som hadde tenkt.
  
Vi måtte vente i 2 timer fra vi kjøpte billett til vi fikk komme inn i slottet. Og det var som sagt varmt! Vi tok hestedrosje opp og spiste litt for å korte ned tida.
  
Her var det også det samme at slottet lå i ei bratt fjellside, mens nedenfor så var det paddeflatt og et svært åpent område. Den guidet turen tok bare 1/2 time og det var ikke så mange rommene vi fikk se, men det var verdt det. Dette er virkelig et eventyrslott! fantasiske malerier, trearbeider og lysekroner i alle rommene. Og så ei lita kunstig grotte midt inni alt dette.

Det ligger et annet slott der også, men det besøkte vi ikke. Skal en besøke det så MÅ en nok besøke det først ellers tror jeg det blir en skikkelig nedtur.
Så var det å komme seg videre. Toppen av  Zugspitze var neste mål så da passet det å overnatte i Garmisch-Partenkirchen. Korteste vei dit var å kjøre innom Østerrike. Men da måtte vi få tak i vignett. Det var ikke så lett for grensa til Østerrike kom skrekkelig fort. Litt stressa og nervøse og en meget irritert sjåfør kryssa vi grensa og satset på at det ikke dukket opp noen kontroll. Heldigvis ordnet seg på neste bensinstasjon ikke så lang inn i Østerrike Fjellene begynte å bli store, bratte og dominerende. Det blei en liten omvei her også pga omkjøring. Hotell og skitrekk/kabelbaner var det flere av. Og også her var det flate jorder mellom fjella og gårdsbruka midt innimellom vanlige hus.
 
Vi syns det var rart med alle disse små husa spredd utover jordene. Tipper på at det er løer, men de var veldig små alle sammen. Vet ikke om Zugspitse er med her, men den ligger ikke langt unna i hvert fall. Master og ledninger er det mye av, ikke spesielt vakre, men kjekke å ha er de nok likevel.
Så kom vi fram til Garmisch- Partenkirchen. Så var det å finne et sted å overnatte da… Hotellene lå på rekke og rad, men parkeringsplasser var det verre med og hvor skulle vi begynne å spørre?? Det endte med et hotell i utkanten av byen. De hadde ledig rom som så veldig fint ut. Og restaurant var det like i nærheten. Så da var den natta reddet. Middagen vi fikk var veldig god. og jeg fikk for første gang smake på et eller annet jeg fortsatt ikke vet hva er. Det lignet litt på raspeball, ett eller annet av potet var det i hvert fall og godt var det sammen med noe slags røkt kjøtt. Det var ikke alle som hadde menyer på engelsk og selv de som hadde engelsk i tillegg så hjalp det ikke alltid. Så vi bestilte mye mat i løpet av ferien vi ikke hadde peiling på hva var Huff jeg savnet virkelig å være MYE bedre i tysk og engelsk også for den del. Mens vi spiste så begynte det å lyne og tordne. Det var nok på andre siden av fjellene, men det lyste nå opp der vi satt også. Regnet tok heldigvis en liten pause mens vi gikk tilbake til hotellet
Dagen etter våknet vi til regn   Hva skulle vi da finne på? Det var ikke så mye vits i å dra på topptur for å se på skyer. Selv om regnet ga seg så lå toppene fortsatt gjemt i skydekket. Så vi bestemte oss for å dra videre. Men vi tok oss en runde i sentrum først for å ta bilder og kjøpe litt niste. I Tysklandsboka mi så sto det at Sør-Bayeren er erkekonservativt og sterkt katolsk. Det er herved bekreftet.
  
Grüss Gott ble sagt mange ganger i løpet av disse dagene og relgiøse figurer sto over alt.
 
Og ja, de går faktisk med bayerske hatter, lederhosen og dirndl-kjoler mange av dem.

Og husene var pyntet med malerier. Og så alle blomstene!!! For noen blomsterkasser de har! I det hele tatt så var det veldig pent alle steder.
 
Blomster i rundkjøringer og midtrabatter. Veiarbeidere gikk og slo rundt stolper i grøftekantene. Men så tror jeg turister var en viktig del av næringen i dette området. Hoteller lå som sagt på rekke og rad i det meste av Bayern
Så dro vi videre mot Østerrike og Kitzbühel. Men først over litt fjell. Bratte veier det var det en del av. Denne gangen bare 16% nedoverbakke. Jeg sier bare fordi vi i berchtesgaden kjørte på en vei med 24 % stigning!
 
Det var bratt! Det var tett mellom nødveiene for dem som mistet bremsene på veien nedover.
Innsbruck lå i en lang flat dal. Men her så vi noen gårder som måtte ta til takke med de bratte liene. Det gikk igjen dette at det var så store breie og flate områder mellom alle de spisse fjella. Ikke sånn som jeg er vant til at det er “noen meter” på hver side av elva  før fjell / åser ovetar.

Sommerferie del - 3

Kitzbühel
Så ankom vi Kitzbühel. Nok et sted der hotellene lå på rekke og rad og parkeringsplasser så ut til å være en mangelvare. Vi fikk plass på et koselig sted og fikk et ganske så spesielt rom. Fikk velge mellom dette og et “vanlig” lyst rom.
 
Vi gikk for det spesielle. Og så jeg som trodde dette var et vintersportssted og at det dermed var lite folk om sommeren. Helt feil! Selv om det virket stille på vårt hotell så var det rikelig med folk i gatene her også. Vi hadde hatt det sol og varmt på turen hit. Temperaturen så langt denne ferien lå på mellom 20 og 32 grader. Men nå snudde det og gikk over til litt regn og mye skyer. IKKE bra. Vi var jo her for å se på fjelltopper og de lå nå gjemt et sted inni skyene.
Det dårlige været var ikke blitt bedre på torsdag Men vi valgte likevel å gjøre det som vi hadde planlagt, nemlig å kjøre i Alpene. Først tok vi turen innom Zell am See, det er et navn vi har hørt. Er det mulig? Det var såååå mye folk og biler, det var køer alle steder. Og etter 2 runder så ga vi opp å  finne parkeringsplass og bestemte oss for at hit skulle vi aldri mer. Så satte vi kursen mot veistrekningen Grossglockner. Dette så ut til å ble en bortkastet dag Vi så ganske enkelt kun en hvit vegg!

Det var satt opp bilder på rasteplassene med oversikt over hva de ulike fjelltoppene het, de som vi altså i utgangspunktet skulle ha panoramautsikt til…. Over rammen midt på bildet ser du hva vi faktisk så! men det skal de ha, veiene var fine og godt vedlikeholdt. Den var bratt og hadde mange svinger og skjæringene hadde store fine steinmurer. Akkurat det ikk vi med oss – og kun det. Ja og så skiltene i hver sving som sa hvor moh vi var. Vi var litt skuffet ja, men været fikk vi ikke gjort så mye med og det var denne dagen som var aktuell, dessuten så var ikke værutsiktene noe bedre de neste dagene heller. Da vi kom til toppen kjørte vi gjennom en kort tunell. OVERRASKELSE!! på andre siden så skinte faktisk sola!!! ikke knallvær, men ganske så bra. Snakk om forskjell!

Her var det utgangspunkt for flere turer i fjella. Og så en veldig kort tur opp på en liten topp, 5-10 min tok det. Jeg måtte jo bare gå opp dit Og her fikk jeg nok et bevis på hvordan været skifter. For nå var jeg jo på skillet mellom disse to sidene av fjellet igjen og på den ene siden var det tjukk tåke og jeg måtte nok en gang ty til bildene som viste hva som skulle vært mulig å se.


Mens den andre veien så det slik ut
 
Og jammen var det litt relgiøst oppå her og. Det blåste noe voldsomt her oppe.  Varmegradene  var forsvunnet og fram til nå så hadde gradene ligget på fra 15 til 9. Nå skulle vi ned av fjellet og moten by som het Lienz. Og der var det plutselig 23 grader. Hotellverten vår fortalte at været var ofte veldig forskjellig i disse områdene. Han sa at han hadde vært i militærtjeneste i Lienz og den vinteren hadde de hatt MYE snø i Kitzbühel, mens i Liens hadde jordene vært grønne. Det er ikke så langt i mellom disse to stedene. pga været tok vi ikke avstikkerene eller kabelbaner til noen av toppene. 

ned av fjellet så kom vi til en dal som faktisk ikke var brei og flat. Og her var det mange bratte jorder som skulle slåes. Vi så forresten merkelig få husdyr på turen vår. Med så mye eng så må de ha mye dyr. Vi så en del ku-flokker, men ikke i nærheten nok til å spise opp alt fôret. Det spørs om de fleste står på bås hele året? Geiter så vi toppen 15 stk av totalt og de fleste av dem var nok beregnet på turister. På bildet kan du også se ei “mini-kjerke”. Det var det mange som hadde. Folk var som sagt ganske relgiøse i Bayern. Eller hadde i hvert fall vært det.
Så satte vi kursen tilbake til Kitzbühl, denne gangen over Hockhalpenstrasse. Ikke helt de samme høye fjella, bl.a pga en lang tunell.