Jeg liker jo vanligvis å ha planene klare og helst overnattingsplasser i boks. Så jeg hadde i det minste sett litt på aktuelle hoteller i Rothenburg odT. Jeg blei litt skeptisk da det sto noe om bilfrie soner i gamlebyen og noe om klokkeslett osv. Klokka var langt over det da vi kom ned, men vi fant ut at vi fikk bare prøve. Jeg hadde vel plukket ut 3 hoteller og et av dem lå utenfor gamlebyen så vi plottet inn det på GPS’n og kjørte. Men hvor i alle dager lå det? Vi fant gaten og snikparkerte på en plass der. Jeg gikk en tur på leiting. Jeg fant det ikke med en gang så jeg begynte å gå å spørre etter rom i de andre hotellene som lå der. Nei, ikke noe ledig rom. Nei ikke noe ledig i det neste heller. DER lå hotellet jeg hadde pekt ut, men nei ikke noe ledig der heller. 3 hoteller uten plass, hjelp! nå begynte jeg å bli litt skeptisk ja….. Siste hotellet på denne plassen, jo, de hadde rom ledig i 2 netter om vi ville. Og parkeringsplass. Hurra!
Rothenburg ob der Tauber
Rothenburg skulle ifølge turistinfo’n min være en idyllisk gammel by. Så vi hadde planlagt at vi skulle overnatte 2 netter for å kunne bruke litt tid på denne byen. Hotellet lå rett utenfor gamlebyen, kun 50 m fra Galgen Tor som var en av inngangene i bymuren. Og vi var veldig fornøyd med valg av overnattingssted. Et gammelt hus som lå perfekt til. Bilen fikk en velfortjent hviledag mens vi var her. Byen var bombet istykker under krigen, men ble gjenoppbygd etterpå. Det var mange som hadde sponset gjenoppbyggingen og i bymuren så hadde de fått sitt navn og hvor de kom ifra og hvor mange m de hadde sponset, skrevet inn i muren. Store deler av bymuren var restaurert slik at vi kunne gå på den.
Byen besto av vakre hus, smidde skilt, brosteinsgater og blomster. Og så hadde en del av husa hele ca 20 cm mellom husene sine.
Kan lure på hvorfor de ikke likesågodt bygde dem helt sammen? De hadde en kake som var en spesialitet for dette området. Sneballkake. Smaken tror jeg kunne minne bakkels. Deigen ble kjevlet ut som en rund leiv, så skjærte de den opp i strimler, men ikke helt ut i kanten slik at leiven hang sammen fortsatt. Så tok de å tredde annenhver stripe på en pinne. Lot den henge litt slik før de brettet/krøllet den sammen igjen til en ball og puttet den inn i et rundt jern og så stekte den i smult. Alt dette i følge en film som blei vist i det ene bakeriet. Ballen blei så dyppet i ulike smakstilsetninger av sjokeladevarianter eller sukker.
I tillegg til å gå gatelangs så var vi i tårnet i rådhuset. Det var en veldig smal og bratt trapp som førte opp til toppen, men god utsikt da vi sto der oppe.
Og så var vi i kriminalmuseet. Jeg er veldig glad for å ha sluppet å prøve de ulike torturstraffene som gikk ut på å strekke og stikke folk til en langsom død eller kanskje avbryte etter en stund. Tenk å finne opp noe sånt. De ulike formene for gapestokker virket veldig milde i forhold. Og så var vi i en julebutikk. Vi blei aldri helt kloke på om det fantes et julemuseum der eller om det var denne butikken som hadde overtatt. Den var i hvert fall diger med mye å få kjøpt. Vi kjøpte litt der og de var proffe på dette med Globel Blue sjekker
Det var MANGE turister i denne byen. Kanskje litt ekstra mange her siden det er skolekorps fra USA som spiller.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar