Frya-treffet del 2

Så er det på tide å fortelle mer om hva som foregikk på Frya Leir 14-16. mai 2010.

Barfi og Vina var med oss på rommet og oppførte seg perfekt gjennom natten. Enda de måtte ligge på gulvet uten noe som helst å ligge på. De er enkle sånn =)

Jeg syns Vina og Barfi oppførte seg overraskende bra på treffet, med lite bjeffing. Vina ga vel kontant beskjed til et par bikkjer hun syntes var litt for ”frekke”, men det var ikke bare hennes feil. Men det var et par bikkjer som de IKKE likte og det var et lurveleven hver gang de var innenfor synsfeltet. Men etter at i hvert fall Barfi endelig fikk hilse på dem også, på søndagsmorgenen så ble det stilt. Og Barfi prøvde jo som sagt å innynde seg hos den ene vakrere hannen enn den andre ;-) Og det var det jo ikke mangel på.

Ingen hadde med seg bikkjene i matsalen. Det var vel litt forskjellig hvor de ble ”oppbevart”. Vina og Barfi var igjen på rommet uten noe stort problem. Og om de skulle bjeffe en del så var det jo kun bikkjer igjen som ble plaget av det. Men jeg tror at våre var ganske så rolige. Det er jo ikke noe vits i å varsle når vi ikke er der.

Som jeg har poengtert ganske mange ganger etter hvert så er ikke utstilling min favorittsyssel. Og det var jeg ganske klar på, at dette treffet skulle ikke være noe utstillingstreff. Og i hvert fall så skulle ikke jeg delta på den delen!! Men så var det nå dette med at jeg skal stille Barfi to ganger til og hentydninga fra dommeren på forrige utstilling om at vi burde nok trene litt..... OK så skulle Barfi og jeg delta på ringtrening da :-/ Men jeg gledet meg ikke akkurat. Og i hvert fall ikke når Berit fortalte at dommer Christian Vole syns det var en uting at disse islendingene bjeffet så mye i ringen. En del av dere tror jeg hadde han som dommer på spesialen i fjor og syns han var litt streng. Og elghundoppdrettere har kanskje ikke lapphunder og islendinger som sine favoritter? Så jeg tenkte nå mitt om at dette måtte jo gå galt! Men, men… jeg måtte jo bare møte opp og agilityen fikk jeg ikke vært med på uansett. Men jammen skal jeg si ”pipa fikk en annen lyd” etterhvert som vi sto der! Jeg ble bare SÅ imponert av den mannen! Han var ganske så lavmælt og ikke lett å høre hva han sa da vi sto foran han med våre hunder som var våkne med ny energi og hadde i grunnen lyst til å si en del... Men dette endret seg fort. Vi skjerpet oss og fikk hundene til å være stille.

Vi ble satt til å stille oss i ring. Og så skulle vi gå slalom mellom alle de andre. Noen gikk jo kjempebra, mens andre sleit mer, deriblant vi. Jeg fikk beskjed om at jeg skulle ikke gå og se på Barfi, jeg skulle bare gå vanlig og så var det Barfi som skulle følge med på meg. Det er ikke så lett det når jeg vet at Barfi ikke kommer til å gå fint... Spesielt en del av hannhundene sleit veldig. Ble hissige og skulle vise seg for en del av dem de gikk farlig nær. Ikke så rart kanskje med de forførende duftene fra Barfi i nærheten ;-) Og det var her jeg ble helt frelst. Vole tok nemlig en runde med disse hannbikkjene. Han satte på dem ”sitt” halsbånd og gikk den samme runden og plutselig gikk hunden som en engel!!!!!! Er det mulig? Total forvandling på 10 sek! Ikke bare en, men alle de han tok en runde med. Som en av eierene sa ”jeg visste jeg hadde ei flott og snill bikkje!” Så der fikk vi en demonstrasjon på at det er ikke bikkja det er noe galt med, men handleren.

Vi fortsatte med en del slike miljøtreningsøvelser og vi hadde en del ringtrening. Tannvisning, måling, gå i ringen, stille den opp og god tid til å stille spørsmål osv. Da Barfi skulle vise bittet sitt så passet jeg på å si at hun altså ikke var noen islending, men derimot en FL. Ja det hadde han full kontroll på. Datteren hans hadde to stykker og de var jo verdens triveligste bikkjer :-)  Barfi ble målt til 45 og 46 cm. Ikke så lett å måle frøkna når jeg ikke får henne til å stå ordentlig og vi står på ujevn underlag. var det noen sa noe om trening??

Om jeg lærte så mye vet jeg ikke, det skal mye til for at ting setter seg fast på denne teflonhjernen min med ekstremt god kvalitet på teflonbelegget ;-) Men det var veldig godt å få prøve seg uten at det var alvor. Jeg så jo at vi har en lang vei å gå før vi greier å ”oppføre” oss i ringen. Men nå vet jeg mer om hvordan det bør være. Siden jeg skulle øyelyse to bikkjer så fikk jeg ikke med meg alt, dette skjedde nemlig samtidig med ringtreningen og 1/2 time der og en 1/2 time der… Jeg burde nok passet på å få trent mer på å ”gå i ringen” men det er så mye bedre å bare stå og se på de andre....

Og så fikk vi en aha-forklaring på hvorfor det er så sjelden en islending gjør det bra i gruppefinaler. Bakbeina! Veldig mange er ”kalvbeinte” og med de ekstra sporene så ser det ekstra ille ut også, ikke at en dommer lar seg lure av det da men... Jeg har faktisk stussa litt på Vina og beina hennes, men har slått meg til ro med at jeg ser det samme på bilder av andre islendinger. Så da kom diskusjonen på om at dette var resultat av feil avl? Som han sa så er det fort gjort å avle på en feil en ikke legger merke til selv. Eller om bikkjene tok seg fram ekstra godt nettopp pga av denne ”feilen”? Og det er jo viktig for en islending.

Det er nesten flaut å innrømme dette, men denne dagen var morsom, lærerik og interessant og jeg tror jammen jeg kommer til å melde meg på dette ”kurset” neste gang også :-/ hyssssj ikke si dette til noen!

Hjeeeelp dette kommer til å bli langt :-S

Det var ikke aktuelt å ha Vina med på ringtrening. Der går grensa!! Det ble litt fram og tilbake med hva Vina og Irene skulle delta på. Tilbudet var aktivisering /hjernetrim, agility, spor eller ikke gjøre noen ting = gå tur, tusle rundt og prate med andre. Vi vakla fram og tilbake mellom spor og agility. Det hadde vært spennende å prøve spor, agility kan vi jo og visste / hvordan det kom til å gå.... I tillegg så måtte de kjøre et stykke for å komme dit. Men så er jo agility morsomt da og litt spennende å se om det hadde skjedd noe nytt i pausen vår. Og siden Camilla og Rune var så snille og greie og jeg må ikke glemme Dimma og Snorre :-) som lot Irene og Vina få sitte på med dem så falt valget på agility. Der vet jeg ikke hva som skjedde, men jeg regner med at både Camilla og Marianne kommer til å fortelle om sine opplevelser der. Både Irene og Vina var ihvert fall like fornøyde hver gang de kom tilbake fra ei økt på agilitybanen. Og siden det viste seg at det måtte kjøres til sporkurset også så er jeg glad de valgte agility.

Selv om jeg til stadighet skriver kurs så var det ikke snakk om det. Det var snakk om å få litt innføring i hva det gikk ut på og prøve seg på de ulike aktivitene. Men det er mye enklere å kalle det kurs.

Islendinger finnes det ikke så mange av i Norge ca 500 stk, det har vel økt litt nå, men det er fortsatt ikke mange, og av disse er det svært få som viser seg fram i konkurranser av ulike slag. For oss som trener litt agility har vi en stor helt: Audun Kvamme. Han har bevist at også islendinger kan gjøre det bra på agilitybanen og konkurere med eliten i Norge. Og vi var så heldige at han stilte opp som leder på agilitybanen denne helgen. Jeg vil tro det var stas å få være med der. Det hadde i hvert fall jeg syns. Stakkars Hans Thollef og Berit som nok også gjerne skulle vært med der, men måtte ”ofre” seg for å hjelpe oss andre. Vi var i det hele tatt heldige.

Berit er et oppkomme av kunnskap på hund og aktiviteter med dem. Jeg tror hun kunne vært leder for alle gruppene, kanskje ikke ringtreningen? Men hun er jo ikke mer enn en person og greier ikke å være mer enn et sted om gangen hun heller. Men hva gjør det? Hun kjenner jo andre :-) Og som sagt så hadde vi Christian Vole i ringen, Audun på agilitybanen, Kjersti Reksen tok seg av dem som ønsket å prøve seg på spor og Berit tok seg av aktivisering av hunder, veldig godt hjulpet av Charlotte Bergan. Og Hans Thollef tok seg av nybegynnerene på agilitybanen. Og uansett hvilken gruppe man hadde deltatt på så kom alle tilbake med stjerner i blikket. Dette var moro!!! Og alle lederne stilte opp gratis. Kun litt til kjøringa. TUSEN TAKK!!

Treffet var først og fremst ment som et sosialt treff. Ganske enkelt å få samlet en gjeng med islendinger. VI vet at islendingene våre er den beste rasen som finnes, men det er visst ikke alle andre som forstår dette så det er godt å få prate med andre likesinnede. For de er jo ganske enkelt noe helt for seg selv ;-) Men JEG er ikke hundegal nok til at jeg har lyst til å kun prate bikkje ei hel helg og jeg tror ikke det hadde kommet SÅ mange om vi ikke hadde hatt noe annet enn et sted og treffes å tilby. Så selv om vi alltid sitter igjen med at vi skulle hatt tid til å prate mer, så syns jeg dette med ulike aktivitetstilbud var helt topp! Problemet var bare at jeg ville jo vært med på alt!! Og helgen ble så altfor kort.

Som sagt, Berit har kontakter. Jammen hadde hun ikke fått tak i en av de beste ( i følge Berit) øyelyserene i landet også. Til en bra pris til og med. Og Berit har vært borti dårlig øyelysere og vet hvilken frustrasjon det kan gi. Jeg har lovet Fjelldronningen å øyelyse Barfi og fant ut at da skal jeg jo benytte denne muligheten. Og så fant jeg ut at jeg kan jo ta Vina også. Det er jo alltid godt å vite. Det var i alt 15 islendinger som ble øyelyst+ en FL og en Jack Russel som ble øyelyst, alle uten anmerning. Sånt liker vi å høre.

Hjeeeelp enda er det mye igjen ;-)

Selv om vi stadig deltok på aktiviteter så ble det mye prat. Vi er jo ikke aktive hele tiden og ventetiden på ”vår tur” brukes selvfølgelig til prat. I tillegg til å se og lære av de andre som holder på. Spesielt for meg som har oversikten over medlemslistene i klubben var det artig å se ansiktene til en del av navnene som står på denne listen. Og om noen skulle være i tvil, det er KUN koselige folk som anskaffer seg en islending! :-))))

Jeg har glemt en aktivitet; natursti. Det syns jeg er moro! Charlotte hadde ikke laget mindre enn 50 spørsmål. Den ble hengt opp fredagskveld og vi kunne ta den når det passet helt fram til kl 12 på søndag. Jeg ventet selvfølgelig helt til søndag :-/ Men jeg var jo bortom noen av spørsmålene på lufteturene med bikkjene. Hjelp! ”Hva heter pappan til Linus i svingen?” Halloooooo det vet da ikke jeg :-( ”Når ble Islandhunden internasjonalt anerkjent?” eeeeeh det burde jeg selvfølgelig vite, men gjør jeg det? Neeeeei. Utover lørdagskvelden kommer det stadig deltakere blide og fornøyde, de har gått naturstien. Og de prater jo litt om de flotte spørsmålene. Nummeret på bilen til Donald, noe med Kvikk lunsj, hvilken hund som har flest avkom osv. Det ene spørsmålet verre enn det andre. Og jeg blir bare mer og mer frustrert. Haloooooo, jeg kan jo ikke noe av dette!!!!  Charlotte: hør nå her: når du lager en natursti så skal du lage spørsmål som JEG greier å svare på! Glem nå alle de andre. JEG vil ha alle rett. Jeg fikk jo ikke sove jeg pga prestasjonsangst for dette. Ikke rart jeg svarte feil både her og der;-) og jeg ser da ikke på innpakningspapiret når jeg skal spise sjokolade?? masse hoderisting… ;-) Dessuten, jeg hadde svart hvitt på Lunsj, men så var jeg dum nok til å jukse. Jeg sendte en tekstmelding med bønn om hjelp og da ble svaret gult. Jeg skal ALDRI jukse mer! Men jeg burde nok funnet fram boka for å finne navnet til mr Watson.... Som dere kanskje forstår det ble ganske mye moro ut av denne naturstien. Og spørsmålene var flotte de, nok en gang var det den i den i ”den andre enden” det var noe feil med ;-S Og så regnestykker der jeg må bruke hue da gitt.... sånt slutta jeg da med for 100 år siden....

Oi jeg har jo glemt å skrive om bikkjene, de var utslitte alle mann ut av aktiviteter og inntrykk. Barfi lå rett ut etter 2. økta på ringtreningen. Og enda så hadde vi ei ganske kort økt.

 

Sliten, veeeeeeldig sliten ;-)

Etter ei ganske kort natt, jeg fikk som sagt problemer med å sovne.... Så var vi klare for en ny dag. Irene og Vina dro på agilitybanen. Hva skulle vi finne på? Jeg hadde lyst på å prøve meg på spor, men det var ikke så lett å begynne der sammen med de som allerede hadde hatt to økter. Vi med ringtrening hadde dette kun på lørdag. Skal vi gå en tur, dra og besøke en gårdsbutikk med mange fine lam i tillegg, eller aktivisering? Jeg hadde jo mest lyst til å prøve spor og det var det flere som ville. Så da ble aktiviseringsgruppa kuttet ut og Berit fant fram sporutstyrskassa si. Og vi var ganske mange som fikk en innføring i hva spor er og fikk prøve oss på et enkelt blodspor.

Og nok en gang høres det så enkelt ut når vi får det forklart. Det viste seg å ikke være fullt så enkelt når vi skulle prøve det i praksis. Men det var morsomt å se bikkjene prøve seg, noen kjempeflinke andre mer usikre og noen var ganske enkelt utslitt.

Nei, jeg orker ikke å bruke nesa mi nå!

Vi var en god gjeng så det ble mye venting her, med god tid til prat. Ble så opptatt med å prate at jeg glemte jo netsen å se og lære :-/ Så var det vår tur. Tre skritt, en ”dert” (dråper) blod, tre skritt, en ny ”dert” blod og vi kunne jukse litt med pølsebiter i tillegg om vi ville. Jeg skrittet i vei og dryppet litt og plusset på litt pølse. Gjemte meg så bak et tre. Berit gikk med Barfi. Og Barfi begynte såååå fint, med nesa i bakken og gikk akkurat der hun skulle. Så stoppet hun opp og ble usikker og kikka seg rundt. Begynte å pipe litt ”matmoooor?” Berit hjalp litt sånn at de kom seg videre. En ny bra periode før hun nok en gang ble usikker og begynte å klynke ”matmor hvor er du?” ”matmooooor” matmoooooooor hvor er du?????? Og gleden var stor da hun fant meg. Det var flinke jenta det. I følge Berit var hun veldig flink, bortsett fra den usikkerheten på midten :-)

Været, ja selvfølgelig må været også nevnes. Værmeldingen var ikke så lovende. Men da vi kjørte oppover på fredag så ble det bare bedre og bedre. Og fredagsværet var egentlig perfekt. Grei temperatur, antydning til sol. På lørdag derimot så var det antydning til regn i lufta. Og det kom en del regnbyger, men ikke i større mengder enn at det gikk greit uten regnklær. Men fint vær var det ikke. På søndagen våknet vi til solskinn, men sola ombestemte seg fort og det kom noen regndråper da også. Dette økte på utover dagen. Men heldigvis begynte det ikke å regne skikkelig før vi var klare til å gå til lunsj og gjøre oss klare for avslutningen av helgen. Så vi var ikke heldige med været, men det kunne vært veldig mye dårligere også. Og vi behøvde ikke å ta i bruk reserveløsningen som var å flytte aktivitetene innendørs.

Hundene oppførte seg eksemplarisk og vi viste at de ikke er gneldrebikkjer, bare en gjeng utrolig vakre og herlige hunder. Jeg begynte vel med å fortelle at vi var på et område som var inngjerdet. Vel, med Barfi og noen flere tisper med løpetid så ble det oppfordret til at bikkjene ble holdt i band og porten ble aldri lukket. Bikkjene fikk så mye hjernetrim og aktiviteter at de var fullstendig utslitte uansett. Selv om Barfi gjerne skulle lekt hun og litt annet også ;-) Per Even lurer på hva som er galt med Vina, hun ligger bare og sover i dag?? ;-)

Slitsomt på kurs for både to- og firbeinte :-) 

Togsporet gikk forbi rett utenfor gjerdet. Heldigvis ( akkurat i dette tilfelle var det heldigvis, vi sov nemlig like ved der) går det ikke så mange tog i Norge lenger. Mens vi ventet på øyelysinga til Barfi så kom det et godstog forbi, men Barfi enset det ikke :-)

Jeg syns dette ble ei flott helg og jeg gleder meg til neste gang. For jeg tror faktisk dette kommer til å bli gjentatt. Vi hørte bare godord om treffet og alle gikk rundt med stjerner i blikket. Jeg tror konklusjonen til alle var at dette MÅ vi gjenta!! Og med så mye postive tilbakemeldinger tror jeg jammen at det er mulighet for at vi greier å lure Berit og Hans Thollef til å trå til enda en gang. i hvert fall så har vi nå fått en erfaring som andre kan bygge videre på :-) Jeg er i hvert fall SÅÅÅÅ glad for at klubben har slike flotte og ivrige medlemmer som fikk igang dette :-)))))))))))))))))))

Noe annet som skjedde på treffet, var at det gikk en ”svart skygge” rundt på området hele tiden. Roar filmet oss og skal nå sette i gang med å klippe dette sammen til en mimrefilm. Og Roar er ikke noen hvem som helst. Jeg har sjekket han opp på FB ;-) og han er faktisk en proff og filmer bl.a travløp for tv. Kjempeide, Hans Thollef!!!! Gjett om jeg gleder meg til å se 1 time med mimrefilm fra Islandshundtreffet på Frya leir 2010?????????? Da får jeg jo se hva de andre har holdt på med også :-)  – og meg selv? :-S......hehe jeg har smugkikket litt på veggen hans på FB. Der skriver han at han skal filme 50 bjeffende små islendere. Hvaaaa!!! bjeffet de????

TUSEN TAKK til dere som var med på treffet, det var kjempetrivelig å treffe dere! Det er vel ikke så mange av dem som er innom her men... Og til dere med islendinger som er innom her og ikke var på Frya i helgen – dere gikk virkelig glipp av noe!!

Hehe henger du fortsatt med? Nå er jeg imponert! Beklager mangel på fine bilder, men som du ser JEG får det på film :-)))

Og så var det å skrive et referat til Islandshunden da. Bør nok begrense meg litt der.....

Setter inn en del bilder her til slutt.