Nina

Det har blitt sånn at når jeg først er i Hedrum så bare må jeg stikke innom Nina og Charlie en liten tur også.  En advarsel til den som evnt. er så dum og ber meg stikke innom: har jeg først satt beina innenfor så går det noen timer før jeg kommer meg ut igjen!! Enda så glemte jeg opptil flere ting jeg hadde tenkt å fortelle, Nina.

Når vi har igjen to svinger til vi er framme så begynner Vina å bjeffe. Det er tydelig at hun kjenner seg igjen og gleder seg. Nesten før vi har parkert kommer Nina ut og som alltid like blid og ønsker oss velkommen. Etter at vi har fått baksert oss inn uten at Charlie har fått mulighet til å stikke ut, så er det høylytt ellevill “Jippiiii-skal-vi-leke”-bjeffing fra Barfi og Charlie (mest Barfi) Jammen godt det er “bare” Kirsti som bor i 2. etasje. Vina har selvfølgelig sagt sitt om dette, før hun går hjemmevant inn på kjøkkenet og sjekker og rydder opp i  hva som finnes av hunde- og kattemat der. Gry har fått velfortjent mye skryt på bloggen av mange for å være den herlige dama hun er, men jammen så fortjener Nina mye skryt også. Dere som ikke har truffet henne enda, gled dere :-) Like smilende og blid godtar hun alt dette. I hvert fall utenpå, men jeg tror faktisk hun er sånn tvers igjennom også. Ja kanskje ikke når det kommer til stykket på neste punkt. Får hva gjorde Vina så? Jo hun gikk inn i stua og markerte på teppe at “jeg er sjef her også jeg”. Fortsatt ingen sure miner fra Nina, hun vet jo at bikkjer er bikkjer og teppet bør renses uansett! Men jeg vet jo at dette er ergelig. Og jeg er kjempeflau og lei meg, Nina. Men  sier som alle andre hundeeiere når bikkja gjør noe galt, at sånt gjør da aldri Vina!! Ja hun gjør ikke det! Vet ikke om jeg tør å ta med meg Vina flere ganger etter dette. Usj og usj sier jeg.

Barfi og Charlie leker og har det helt topp en god stund. Vina går og legger seg under bordet og lar ungdommene være i fred. Tror ikke hun bjeffet noe på dem heller. Men så finner Barfi ut at nok er nok. Hva?? Hun vil ikke leke mer!! Hva har skjedd? Charlie prøver å overtale frøkna til å bli med på leken, men Barfi kommer bare med noen skarpe svar tilbake. Og så jeg som trodde Barfi var underernært på lek da gitt. Gidder ikke å syns synd på henne etter dette nei. Jaja da ble det bedre tid for meg å prate med Charlie da. Vanligvis er han jo fullstendig opptatt med å leke.  Han er og blir en vakker isbjørn og en liten godgutt. Ja i dag var Barfi tydelig høyere enn Charlie. Men jeg må si jeg ble overrasket over Barfi idag….

Kom igjen da Barfi, nå leker vi litt igjen!!!!!

Nina og jeg hadde det i hvert fall trivelig i sammen  og tida går så altfor fort. Jeg fikk forresten servert nydelig Nøve-sjokoladekake. Ja den var mye bedre enn den jeg laga, Gry :-) namnamnam :-) Og tror du ikke jeg fikk med meg mange julegaver da vi gikk??!! Du skulle bare visst det Nina at gaver som kommer overraskende og jeg ikke aner hva er, ja da blir jeg som en liten unge. Så nå har jeg allerede begynt å glede meg til jul!!! Jeg kan ikke garantere at disse ikke blir klemt og ristet litt på…..

Jeg sier bare TUSEN TAKK  for gaver og ikke minst en trivelig dag :-) Og siden jeg egentlig burde vært i sengs for lenge siden så venter jeg til en annen dag med annet småtteri som jeg tenkte jeg skulle skrive.

Ikke bry deg om Barfi du Nina, hun bare tror hun har blitt voksen og for stor til å leke, bare fordi hun har passert 10 mnd.

Pingle eller tøffing?

Jeg er neimen ikke sikker jeg på om Barfi er ei pingle eller tøffing? I noen tilfeller er hun jo tøff som bare det og andre ganger skal det ingen ting til før hun klynker så en skulle tro hun hadde veldig vondt. Som jeg har skrevet før så sliter vi med agility-trening. Neida, vi trener ikke ordentlig, men leker oss og gjør oss kjent med noen av hindrene. Vi har en del hinder stående framme på låven og Barfi springer i gjennom røret, pølsa over bom og møne og storkoser seg med det. I hvert fall når PE er der og ikke jeg. Problemet er at så fort jeg tenker trening eller i hvert fall at Barfi gjør det, så går hun og gjemmer seg. Jeg aner ikke hvorfor, men mulig det har en sammenheng med at jeg tråkket på labben hennes i nærheten av et hinder for lenge siden. Men du verden hva ei pannekake kan gjøre ;-) Jeg tok med meg ei pannekake da vi skulle gå i fjøset i går og tenkte at da finner jeg fram slalomen. Jeg gadd nemlig ikke å gå opp på låven, 1/3 av slalomen står nede. Og Barfi gikk selvfølgelig og gjemte seg. Mens Vina springer, ja ganske fort til å være henne, fram og tilbake i slalomen. Gjett om hun vil ha pannekake?? Jeg setter på Barfi band og hun må prøve seg hun også. Vi har ikke prøvd slalom tidligere. Hun får selvfølgelig mye ros og pannekake. Og jammen tror jeg hun nesten forstår hva det går ut på innen vi gir oss. Best å slutte mens leken er god. Men hun har egentlig lyst på mer pannekake. Yndlingsleka til Barfi er en rev. Det er en lang plysjpølse uten fyll inni, men med pipe. Den slenger jeg rundt og Barfi springer etter eller drar i den. Jeg kombinerer dette med at jeg kaster tennisball til Vina. Så mens Vina henter ballen, leker jeg med Barfi. Jeg har prøvd å filme det, men er ikke fornøyd med resultatet, så jeg venter med å legge ut det. Vi holdt på med dette før jeg dro på jobb i dag. Og et par ganger kom jeg til å ”slå” Barfi med leka. Og Barfi klynket og syns nok dette var grusomt og hun mistet lysten på å leke. Halloooo - ei stoffremse med pipe inni, skjønner du hvorfor jeg begynner å tenke pingle?? Når så lite skal til så forstår jeg bedre våre problemer i agilityen. Jeg lot Vina leke litt med reven og avslutta med å leke litt forsiktig med Barfi. Barfi greide ikke å motstå dette, så jeg håper at reven fortsatt er ei yndlingsleke, men jeg er neimen ikke sikker. Det var snakk om nærhet til kjøkkenet i en annen blogg. I går var vi ute, jeg drev på litt i hagen. Døra til låven sto oppe. Barfi var i hagen, men hvor var Vina? Da jeg ropte på henne så kom hun ut fra låven. Jeg vet ikke, men jeg er ganske sikker på at hun nettopp hadde stått med hodet oppi kraftforet ;-) Jeg tror jegmå gjøre alvor av å sette opp inngang forbudt for Vina når det gjelder låve/grisehus og sende PE på 3 mnd ferie. DET er det eneste som kommer til å hjelpe når det gjelder vekta for Vina.

Vi har litt å jobbe med både med den ene og den andre...

Setter inn en liten film. Jeg var altfor treig, så de er lang unna og nesten borte før jeg begynte å filme, men de er der i hvert fall, alle 4.

Dagene går…

uten at det skjer så mye å fortelle om her.

Kan jo ta litt landbrukshalvtime igjen. Gry spurte en gang om hva som ville skje om hun gikk inn i bingen til grisene? Har en mistanke om at hun var redd hun kom til å få det veldig vondt? Mye mulig jeg har skrevet mye av dette før, men sånn er det jo med gamle folk, når det ikke skjer noe nytt så forteller man gammelt nytt for n’gang ;-) Det er nok bare å innse at fødselsattesten stemmer :-S

Joda grisen er lettskremt og kommer til å storme bort i hjørnet av bingen når du går inn. Men grisen er også supernysgjerrig. Så etter 5 sek så står alle rundt deg for å undersøke hva du er for en raring. Det er ganske morsomt, særlig å sette seg ned i en binge med grisunger. De små trynene som skal dytte og skubbe på deg og prøvesmake om du er spiselig. Og de trynene er faktisk ganske så herlige :-) De større grisene oppfører seg akkurat på samme måten. Men de har selvfølgelig litt mere makt, men ikke i nærheten av å ha så sylskarpe tenner. Neida de syns ikke menneskekjøtt smaker spesielt godt, klær derimot… Jeg har hørt at villsvin ikke har noen fiender, så det sier vel litt om at griser kan være farlige. Jeg sier kan. De er vanligvis bare snille, nysgjerrige og purkene er veldig kjælne også. Jeg har ikke noe problem med å ”klø” tunga dems. Husker en gang jeg hadde noe mat i handa som jeg skulle gi til ei purke, og da hun til sin store overraskelse fant ut at handa mi var rundt den maten så åpnet hun munnen igjen med en gang. Men selvfølgelig, de har en stor kjeft... Men styrken deres ligger i nakken. En nysgjerrig slaktegris skal selvfølgelig undersøke noe under støvelen din og løfter deg vekk om du ikke flytter deg på egenhånd ;-) Og de vipper vekk griser om de står i veien også. Så litt respekt skal man absolutt ha. Som jeg har sagt før, det største problemet er å komme i mellom to som skal diskutere hvem som står øverst på rangstigen.

I går forlot Toni og mange av vennene hans oss. Dere skulle sett hvor fin Toni var. Den brune busta hans skinner som kobber. Skikkelig fin farge hadde han. Svart dusk på halen hadde han også, mens nesa var faktisk hvit med svart kant.

  Det er og blir noe spesielt med de som skiller seg ut :-) Selv om det kanskje ikke er like delikat med en fleskebit i panna med brun svor. Det var snakk om å få dårligere pris på de brune eller svartflekkete grisene, men det har ikke blitt noe av. Når det gjelder nysgjerrighet, det gjelder også når vi skal flytte på grisene. Grisene går med trynet sitt klistra til gulvet og skal undersøke hver cm før de passerer. Og dørstokker, nye rom – det er kjempeskummelt. Tålmodighet er en dyd når en driver med griser. Nysgjerrigheten driver dem framover, men så utrolig seint. Har som regel ikke tid/tålmodighet til å vente på det...

Huff dette ble visst mye mer enn ½ time.

Over til rådyr: Vi har som sagt rådyr i området rundt oss. De går en fast runde hver natt og på den runden er også hagen vår. I hvert fall nå som det er dårlig med mat. Nyper på rosebuskene faller i smak, men det er dårlig med dem i år. Og det gjør oktoberbergknappen også. Ser ut som de tar en jafs hver natt.

 

Ikke mye igjen her nei.

Sånn burde den vært, men rådyra må jo få mat :-) (det begynner å bli en stund siden disse bildene)

Forrige uke hadde vi snø i varierende mengde og det merket vi på rådyra også. Nå var de ikke innom hagen vår bare en tur på natta, nei jeg så dem i hagen hver gang jeg åpnet døra etter at det var mørkt. I tillegg så er de jo på jordet flere ganger om dagen. Vi går jo som regel tur på seine kvelden og her en kveld så gikk vi over jordet. Det var helt tydelig på bikkjene at her hadde det vært et dyr eller flere, for de dro noe voldsomt. Da vi var kommet oss over mesteparten av jordet snuddet jeg meg og hva så jeg der i mørket? Joda rådyret krysset sporene våre. De er ikke mye redde for oss, trekker seg bare litt tilbake for sikkerhetsskyld. Bikkjene la ikke merke til rådyret der det gikk nå.

Og så må det vel være litt om bikkjene også.

Barfi elsker å ligge ute. Tror hun kan være ute hele dagen. Bare avbrutt av en tur inn om hun mistenker at det er noe mat på bordet eller mulighet for lek. Hun er som regel helt stille. Men hun må jo selvfølgelig si ifra når det går bikkjer på veien! Og i hvert fall når det går rådyr på jordet. Her en dag hørte jeg henne lage noe voldsomt leven. Og da jeg så ut så forsto jeg jo fort årsaken til det. ”Halloooo!!!! det springer 4 rådyr bare 20 m fra nesa mi!!!!” sier Barfi

Vina og Barfi er og blir ulike. Nå har de løpetid, den er heldigvis snart over tror jeg. Og Vina hovner jo skikkelig opp, og vasker og vasker og vasker og vasker og vasker. Barfi syns det knapt på. Hadde det ikke vært for at Vina var så interressert i å sjekke Barfi der bak og en del bloddråper så hadde jeg ikke sett det. Barfi er veldig dårlig til å vaske seg syns jeg, jeg er litt skuffet over det. Men hva gjør vel det? Vina tar ansvar for Barfi også hun. I tillegg så er nesa til Vina klistra i bakenden til Barfi. Nå i topptida så driver de og rir på hverandre med et salig smil. Jaja, et styr er det, men syns det har gått bra. Håper de er like samkjørte neste løpetid også.

Barfi er ei pingle? Hehe, neida ikke så gæli. Men det er best å være forsiktig med nye ting, ikke sant? Forrige kvelden gikk vi tur innom industrifeltet (som er et mini-felt) Der på en asfalttertplass sto det 4 brusflasker som ikke pleier å stå der. Mens Vina holdt på med sitt sto Barfi helt stille og bare stirret mot flaskene. Jaja tenkte jeg, vi kan gå bort til dem. Og Barfi gikk litt forsiktig og begynte å små-boffe, som hun gjør når hun er usikker på noe nytt. Men hun turde å gå helt bort til flaskene og snuste på dem og dermed var ikke det noe interressant lenger.

Bonderomantikken

Må ta med litt om den også. Endelig begynner det å bli mulig å se litt i fra Maura i Bonderomantikken, ikke bare fra hus og hagen til Calle. Buråslia er et lite landemerke, den synes fra fra store deler av øvre Romerike tror jeg. Flott utsiktspunkt oppå toppen der, men ikke like enkelt å drive jorda eller kjøre opp dit. Fikk høre at ”informanten” vår er med en dag på innspillinga. Jeg vet ikke helt hvor mye jeg kan stole på det han sier, men vi venter nå spent... Må bare fortelle denne: En kar i bygda hadde sett på Bonderomantikken og sett at damer hadde flyttet inn på gården til Calle. Dagen etter tok han en liten sykkeltur nedforbi gården. Han ville jo spionere litt på disse damene. Han kom noe slukøret hjem igjen. Der var det jo ingen damer!?!?!? Ikke så greit det å huske på at programmet er spilt inn for lenge siden...

Vina kjefter på grisene, mens Barfi kom for å se om det skjedde noe alvorlig galt, kanksje hun må hjelpe til???

Takk for alt Toni ;-)

Sånn, da er det vel ikke så mye mer å si annet enn at medlemsbladet til NIHK er overlevert trykkeriet, svineinfluensavaksine er tatt, grisehuset begynner å bli ”tomt” og søla er tilbake. eeeh nei, nå er det visst både kuldegrader og snø. Jipiiiiiiii

God tur til Kongsberg dere som skal dit og GOD HELG til alle :-)

Hva, hvor, når og hvem????

Har du hørt at vi skal treffes igjen neste år? Da skal vi få det kjempemoro!!!!!

Heldigvis er det noen som gjør mer enn å tenke og drømme. Berit (ingen av blogge-Beritene) og Hans T er to slike :-) Disse har bestemt seg for at neste år skal det bli Islandshundetreff ei hel helg. Og jeg er så heldig at jeg får lov til å komme med noen innspill og ønsker jeg også. Vi er helt i begynnelsen på planleggingen. Det eneste vi er sikre på er at det kommer til å bli ei kjempetrivelig og minnerik helg. Som Hans T sier, det er jo islandshundeeiere det er snakk om :o) Ganske like lapphundeiere forresten ;-)

Men først må vi ha funnet svaret på spørsmålene i overskriften:

1. Hva skal vi bruke helgen til?

2. Hvor skal vi treffes?

3. Når skal vi treffes?

4. Hvem vil komme på treffet?

1. Berit selv er ei aktiv og flink dame som har kunnskap og erfaring fra mye når det gjelder hund. Agility, bruks, mentaltest, rallylydighet og mere til. Så Berit kommer til å få det travelt med å være leder. Problemet her blir å velge hva hun skal vise og la oss prøve på?? Og så har vi Audun Kvamme, vår store helt på agilitybanen. Han skal selvfølgelig vise og lære bort agility. For at disse to ikke skal bli fullstendig utslitt så bør vi vel få med flere til å lede oss. I tillegg så skal det selvfølgelig være sosialt, både for oss på to- og de på fire bein. Et treff som dette bør ha god plass for både lek, prat, tur og kursing :-) Ja det blir jo akkurat som lapphundtreffet i Hallingdal det og det vet vi jo var vellykket :-) Nå er det derimot snakk om en del som ikke har hatt kontakt med hverandre før og våre islandske perler.

2. Hvor skal vi ha treffet? Ja si det? Det bør være et sted som har mulighet til å overnatte. Ligge litt øde, det er som sagt islendinger det er snakk om. Ha et inngjerdet område der vi kan ha hundene løse. Turområde i nærheten. Det må være et sted folk er villig til å kjøre til. Og på Østlandet, alle vi tre er tross alt østlendinger. Jeg har hørt mye bra om Frya Leir, men det finnes sikkert flere aktuelle steder?

3. Når skal treffet være? På våren/sommeren neste år. 14.-16. mai kanskje? Her har vi Kr.Himmelfartsdag før og 17. mai etter sånn at dette er ei langhelg for mange. Men så er jo mai en typisk tid for konfirmasjon og bryllup og bunadskjorter skal strykes?

4. Hvem kommer? Det er det stooooore spørsmålet. Det er nok mange som har lyst til å treffe andre med islandshund, prate om små og store "problemer" og gleder. Men hvem og hvor mange gjør mer enn å tenke at dette hadde vært morsomt og faktisk pakker inn i bilen og drar av gårde?

Bare vent til vi slippes løs, da skal vi leke da...

Det som er helt sikkert er at dette blir en helg full av aktiviteter og trivelig selskap. Det gjenstår bare masse planlegging og avgjørelser først...... Og overbevise folk om at de bør kjenne sin besøkelsestid :-)