Det er dårlig med ustilling, trening og andre spennende aktiviteter her hos oss. Det overlater jeg til dere andre Men for min egen del så er noen hverdagsglimt greit å få ned. Vet jo aldri når jeg får lyst til å mimre litt eller lurer på noe og da er det jo greit å ha ei ”dagbok” å se i. Er det noen som vet om denne bloggen er varig eller kommer det plutselig opp en melding om at nå gidder ikke blogspot noe mer og serveren blir lagt ned?
Som sagt så er Barfi ei jente med mye fart, lek og sprett i. Så når vi går tur i skauen så springer og hopper hun til rett som det er for å prøve å fange noen hvite objekter som er i lufta foran henne. Vet ikke om det er sommerfulgl eller hva det er. Det er i hvert fall mange av dem.
Jeg går som regel med dem i flexiline når vi går tur i skauen. Da får de litt mer tumleplass enn om de går i vanlig bånd. I tillegg til å prøve å holde myggen unna, dem er det veldig mange av, så kaver jeg med å holde orden på linene sånn at de ikke surrer seg inn i hverandre. Barfi fyker rundt på kryss og tvers og foran og bak, mest foran forresten. Vina ligger ofte bak. Vina har blitt ganske god til å dukke under lina til Barfi.
En kveld jeg skulle gå tur med Vina og Barfi, så satt PE ute i hagen. Og dermed var ikke Vina veldig villig til å bli med på tur. Hun strittet såpass imot at jeg tenkte, javel du kan være igjen hjemme og gikk tilbake og satte henne i band i hagen. Da Barfi og jeg kom opp på veien, hørtes det ut som Vina hadde begynt å angre litt på at hun ble hjemme. Men vi gikk videre på vår tur. Litt senere slapp PE Vina løs for at de skulle gå et annet sted på tunet for å pusle med et eller annet. Men da hadde ikke Vina tid til å passe på PE lenger. Hun tok seg først en tur til naboen for å gi ny beskjed til bikkja der om hvem som er sjefen og så dro hun av sted i sporene våre. Dette visste jeg ingeting om, men fikk etter at vi var kommet nesten halvveis på turen vår spørsmål om jeg har sett Vina? Nei det har jeg da ikke, er ikke hun hjemme? 1 min seinere så snur jeg meg og hvem andre står på stien et stykke unna oss, enn Vina ;-) Hjelp hva gjør jeg nå? Jeg har ikke med meg band til henne og det er mye rådyr i skauen. Jeg står og går litt fram og tilbake. Men Vina bestemmer selv hun. Hun har jo sjekket hvor vi er og går dermed hjemover igjen. Ikke lenge etter møter hun PE som er på leiting etter frøkna som stakk av. Jeg har omsider bestemt meg for å gå hjem med de begge og treffer dermed på både PE og Vina. Resten av turen er bare fryd og gammen, PE har med band til Vina. Og Vina har fått det akkurat som hun ville, tur med matfar og matmor og Barfi med.
Nesa til Barfi er nok ikke så dårlig den heller. Jeg tok omsider med Barfi på den litt lengre turen vi pleier å gå, Vina var også med. Her må vi gå et lite stykke der det ikke er sti og en del kratt. Og det er sjelden jeg går på akkurat samme stedet når jeg går tilbake. Så som vanlig tok jeg av fra stien ca 1 m før det stedet der vi gikk da vi kom. Men dette var ikke Barfi enig i. Hun var allerede der vi hadde gått da vi kom og fulgte sporene fra i sted. Så denne gangen gikk vi nøyaktig på samme sted både fram g tilbake.
Ei eller annen brukshundgruppe har tydeligvis bestemt seg for at vårt turområde er ypperlig til å trene søk i! Grrrr De parkerer midt i glaninga til Vina og Barfi og forviser oss til å gå tur veldig seint eller et annet sted. Ergo har Vina og Barfi det travelt med å følge med på hva disse folka og bikkjer driver med. I går bjeffet hun ikke så mye på dem. Derimot bjeffa hun på nabobikkja vår som plutselig hadde fått det veldig travelt med å bjeffe. Hun likte nok ikke inntrengerene hun heller. barfi var veldig stille. kanksje hjalp stilletreninga vår forrige gang. Og da vi gikk tur der etterpå så var det veldig mye å lukte på for både Vina og Barfi.
Nå har Vina og Barfi endelig begynt å leke orntli sammen. Ikke bare bjeffe og jage som det har vært hittil, nei nå driver de og lekesloss også. Så nå må vi nesten gjøre alvor av planene om å gjerde inn deler av hagen. Vet ikke om det var varmen eller dagen under ett, men i går var bikkjene trøtte. Etter en dag ute og inne, passe på sporhundgjengen, grilling av st.hans-mat i hagen, sikkert slitsomt å sitte der å håpe på å få smake, en bra tur i skauen som ble avsluttet med en springmarsj løse på jordet og så litt lek i hagen. Så la de seg begge to på stuegulvet der vi satt. Ikke noe rart med det. Men at de fortsatt lå der når vi hadde lagt oss er ikke normalt.. De ble ikke engang med når junior gikk og la seg enda seinere. Men jeg våknet midt på natta av at Barfi peip. Da lå Vina midt i trappa på plassen sin og der tør ikke Barfi gå forbi Vina. Og nå ville tydligvis Barfi opp og legge seg.
Uff, det blir altid lange innlegg når jeg først begynner å skrive.
