Fortsatt til fjells - Valdres

Helgen var ikke over og vi satte nok en gang kursen til fjells. Denne gangen tok vi av i Gol og kjørte mot Valdres.

Først litt påfyll i elva.

Før vi tuslet opp på Skinnfjell. En kort og enkel tur.

En stusselig varde på toppen av Skinnfjell. Nei her var det ingen hallingvarde, nei.

Vi tok oss en lang pause. Så lang at Nøve hadde overskudd til å ta dagens planke. Hun har tatt i mot "planke-utfordringen" så da har hun slikt å gjøre. Tølle hjelper til så godt han kan.

Det var ingen stor bragd å bestige denne toppen, men vi hovedsaken er å kose seg og finne et sted der ikke varmen ut bikkjene. Og så fikk vi jo logget noen cacher ;)

Så dro vi til Ellingsæter og spiste rømmegrøt og spekemat. Og jøje meg for noen porsjoner! Men godt var det og etter å ha ordnet med overnatting på samme sted dro vi ut på tur igjen.

Nå ville vi på Bjødalskampen. Kombinasjonen av altfor mette og en lang og bratt start på turen var ikke altfor god, men vi tuslet i vei.

Heldigvis var det ikke like bratt hele veien.

Og snøflekkene ble godt utnyttet.

Denne store her gikk vi bare i utkanten av.

Vi startet dagen seint og tok oss som nevnt gode pauser så dette ble en kveldstur.

Bjødalskampen 1159 moh. Heldigvis en cache som kunne logges her og.

Her var det god utsikt i alle retninger og både Hemsedalsfjella og Jotunheimen var lette å se, men ikke nødvendigvis på bildet ;)

Bjødalsvatne.

Det var flott der oppe, men alt har en ende og vi tuslet nedover samme veien vi kom opp.

Det var en gang...

Dagen etter fant vi noen litt mer tilgjengelige cacher, bl.a. en ved Reinli stavkirke. Her måtte vi se oss litt rundt. En flott kirke. 

Våre gode turvenner.

Så var det tid for en ny tur på fjellet. Nå hadde vi sett oss ut en tur til toppen med det fine navnet, Makalausfjellet. Her kunne vi kjøre opp til toppen av skiheisen i Stavadalen og dermed fikk vi en veldig "snill tur". Det var stort sett ganske flatt og enkelt å gå.

Foto: Inger Synøve Natten

Heldigvis var det noen snøflekker langs denne turen også. De var på tide å lage en engel. Deilig med litt nærkontakt med snøen. Selv om bikkjene lurte fælt på hva som skjedde.

Nøve kunne ikke være noe dårligere. 

En kjempediger kjelke med ei varmestue på.

Så var vi oppe på Makalausfjellet  1099 moh. Stolpen i stolpejakten måtte registreres. Første gang jeg logger en svart stolpe. 

Barfi fant seg en skygge å ligge i.

Også her var det flott utsikt. Vi var ikke så langt unne Bjødalskampen som vi besøkte i kvelden før og så de samme fjellene. Men nå virker de enda nærmere. 

Ikke godt å si hva de to ser på. 

Siden lundehundene glemte "på stein-bildet" så fikk Barfi stille opp  isteden. 

Snart klare for å gå tilbake.

Foto: Inger Synøve Natten

Det ble mye snøbading denne helgen.

Denne gangen var det ikke jeg som fant fram til ei bratt li å gå i, Nøve! Vi var stort sett innom alle snøfonnene vi fant på turen.  Mye pauser, korte og enkle turer i et fantastisk vær, litt for varmt, men fortsatt kjøligere og luftigere og helt innafor. 

Tre dager med fine fjellturer. Nøve er en mester til å finne fram til for meg ukjente steder og fine områder. Vi plukket med oss noen cacher etter veien også, så alt i alt logget jeg 20 cacher denne helgen. Tirsdag var det på tide å komme seg hjem igjen, så får vi se når og hvor neste tur blir, men først skal Barfi en tur til Turid og litt velfortjent massasje.

Tusen takk for en kjempehelg, Nøve, Tassen og Tølle :)

Del1 av denne helgen, da vi gikk i Ål finner du her

I denne varmen rømte vi til fjells - Ål

I denne varmen er det bare å stikke til fjells, i hvert fall for oss med bikkjer som nekter å bade. Der er det kjøligere, det er stort sett alltid vind og det er litt snø. I fjellet er det fortsatt mye snø, men i mellomhøyden så er det mange turmuligheter uten for mye snø.

Vi tilbrakte helgen sammen med Nøve og gjengen, verdens beste turkamerater. Lørdag satte vi kursen mot Ål. Først satte vi kursen mot en liten topp som heter Bleste.

Flott allerede ved utgangspunktet for turen.

I tillegg til å finne et fint sted å gå så ønsket vi også å se etter noen cacher. Vi fant dem selvfølgelig og loggingen gjorde vi underveis.

Pga varmen så måtte turene være enkle å gå og ikke så lange. Her ser vi varden på toppen av målet for denne turen

En fin "halling-varde"

Fin utsikt til fjell i alle retninger.

Så var det tid for en god og lang pause før vi gikk samme veien tilbake igjen.

Gutta-boys jobbet iherdig på tilbaketuren, det hadde jo gått ei fin lapphundfrøken foran oss. Så stien og kratt ble undersøkt nøye.

Turen til Bleste var ikke lang så vi kjørte til Rødungstølen for å gå en ny tur. Vi har lenge snakket om at vi skulle prøve å finne en cache på Rødungberget. 

Vi var usikre på om det var for mye snø her, men det så lovende ut så vi satte i gang. En litt bratt start og en sti som var omgjort til bekk, men vi kom oss oppover.

På "baksiden" av toppene var det straks litt mer snø. Det ble litt snø å gå i, men den bar godt så det var ikke noe problem. På Bukketjørne var isen i ferd med å gå.

Litt verre var det at stien vi skulle gå viste seg å gå gjennom ei snøfonn som hang i toppen av fjellet. Det så ikke særlig smart ut å prøve å gå opp der. Jeg aner ikke om det var fare for snøskred, men vi skulle i hvert fall ikke teste det ut. Vi bestemte oss for å unngå snøfonna ved å det nederste snøflaket og så opp til venstre for snøen.

Det viste seg å være en veldig bratt rute, men vi kunne jo ikke snu nå som vi var så nære og hadde reist så lang - det er klart. Så vi krabbet, dro og dyttet oss oppover og selvfølgelig kom vi oss opp alle fem. 

Rødungberget 1248 moh. Cachen fant vi også. Det viste seg at det var en artig sak og en lurt gjemt boks dette, men øve avslørte den heldigvis.

Nå var det tid for en god pause for liten og stor. Rødungen var nedtappet og det var fortsatt mye snø i fjella rundt.

Utsikten var flott både til Reineskarvet

og Hallingskarvet.

Skyene ble store og sola forsvant, det var greit å komme seg ned igjen.

Heldigvis var det en annen sti til toppen også som vi kunne gå ned. Her var det fint og enkelt å gå og dermed ble det en fin runde. Veien vi gikk opp tror jeg ikke var mulig å komme ned.

Snøflekkene underveis var populære.

Det var fint å gå denne veien og lite snø.

Denne toppen kan ganske enkelt ikke angripes fra alle kanter for oss vanlige turgåere.

Fin portstolpe.