Cachetur i skiløypa

Jeg har stadig lyst til å gå tur, men så lenge de fine turene rundt her fortsatt delvis er dekket av snø så blir det ofte med tanken. Da er det ekstra hyggelig når Nøve spør om vi ikke kan møtes. Onsdag hadde begge tid og været var spådd ganske så fint. Vi bestemte oss for å møtes på midten og dro til Veme. Vi hadde peilet oss ut Igletjernrunden og var spente på hva som ville møte oss. Det skulle være en runde på 13 cacher som lå langs ei skiløype. Nå var jo snøen borte og det viste seg at det var ikke noen form for merking av løypa så det var ingen selvfølge å se hvor denne skiløypa gikk. Men vi gikk stort sett riktig tror jeg og alle cachene ble funnet. cachene var plassert sånn at de var enkle å finne. Selv om vi brukte en del tid på å finne den første, den var jo ikke gjemt slik som vi ville gjort det ;)

Dette var første "Nøve-turen" Barfi var med på i år. Og hennes første møte med Tølle. 

Perlen på turen var helt klart Igletjern

Kjekt å ha med Barfi på tur igjen.

Neste cache var "Hytta hass Kåre" Vi fulgte Co's råd om å ta oss en pause her.

med utsikt til Igletjern.

Tølle fulgte nøye med da Nøve gikk uten å ta han med seg.

Det ble mye leiting inni grantrær.

Det var tydeligvis område for storgarder, sjekk det stabburet.

Vi så snødekte fjell ikke så veldig langt unna. (vanskelig å se på bildet)

Gamle Vemevei hadde stort behov for vedlikehold.

Etter fullført runde så var det hadde vi fortjent matpause.

Det var fortsatt noen timer igjen med dagslys og vi var slettes ikke klare for å dra hjem enda. Etter årets første softis nede på Shell'n og litt studering av cachekartet bestemte vi oss for å gå nok ei skiløype. Denne gangen på Sokna.

De firbeinte fant mye spennende de bare måtte lese.

Skiløypa på Sokna var fin å gå og cachene var enkle og finne. Vel stort sett. Også her måtte vi leite litt på den første cachen og nr. 2 fant vi ikke. Det gjorde det jo ikke noe bedre at den lå et sted nær flere hus. Da liker ikke jeg å leite nøye.

 Også her var det et klart høydepunkt på turen, nemlig ved badeplassen i elva. Vi testet ut vaflene fra Veme her.

Sola begynte å stå lavt på himmelen og det var på tide å tenke på hjemveien. 23 cacher ble logget og 1 dnf.

Dagen før gikk jeg en liten tur i nærområdet. 

Det sies at Henrik Wergeland brukte denne veien da han skulle på besøke sin onkel på Hadeland. 

Turlaget har merket stien så nå er den lett å finne og gå. 

Det legges ned mye arbeid for å gjøre stien best mulig.

Men det fortsatt litt igjen før man kan være sikker på å gå tørrskodd hele veien.

Her kan det bli frosksomt snart.

Det var laget en fin hvileplass underveis.

Dette er bare en vanlig skautur, men fint det også innimellom. Mulig jeg bør legge ut noen cacher her.

men jeg måtte jo ha med meg litt idyll, så en bitteliten avstikker ned til Stråtjern måtte til. Noen av fiskerne har tydeligvis tatt med seg sofa'n.

Klar for tur

Snart Barfis tur.

Jeg ble veldig glad da jeg fant ut at Dyrealternativen fortsatt står på, dog med smittevernstiltak som seg hør og bør. Munnbind, avstand, antiback og vasking, eller avlevering av hund ved porten. Så fredag etter påske var vi på plass Barfi og jeg. Det var helt klart på tide for det var en del som det trengtes å rydde opp i. Barfi fikk som vanlig skryt for at hun er så samarbeidsvillig og finner seg i alt - nesten alt, samtid som hun tydelig viser hvor det gjør vondt. 

Ei uke senere var vi tilbake igjen for å få en ny gjennomgang. Turid ble overrasket over hvor bra det sto til denne gangen. Forrige behandling hadde virket enda bedre enn det hun hadde trodd. Og langturen vår dagen før hadde tydeligvis bare gjort godt den også. 

Så nå er vi klare for flere turer Barfi og jeg. Og dem bør det visst bli mange av framover for vi legger oss ut begge to.

Påsken kommer alltid litt seint hos oss.

Cachetur over Høgsmåsan

På tirsdag var jeg på skitur, to dager senere byttet jeg ut vinteren med nesten-sommer. Det var jo fortsatt knallvær og jeg fant ut at vi måtte ut på tur før "sommerværet" forsvant igjen. Spørsmålet var hvor? Et sted jeg var sikker på at det ikke var snø, ikke for mye folk, ikke for mye grusvei og helst en del cacher. Den kombinasjonen var det vel umulig å finne i nærheten, men jeg bestemte meg for å prøve å fullføre trailen På tur med Tom&Jerry rundt Høgsmåsan. Jeg begynte på denne trailen i fjor høst, noe som det står om i begynnelsen av dette blogginlegget. Jeg satte kursen mot Skedsmo og parkerte bilen ved Tærudhallen. Som forventet så var jeg ikke den eneste som gjorde det.

Kanskje ikke så rart for det er en del turmuligheter her.

Så fort vi kom oss ut av grusveien/skiløypa og inn på stien så var det langt i mellom turgåerne.  Det var som sagt knallvær, sol, vindstille, ca. 15 varmegrader.

Det var like før trærne var grønne.  Trailen gikk langs en tydelig og lettgått sti. Det var stort sett tørt, men med noen blauthøl her og der,

men de fleste av disse er kloppet. Dette er en mye brukt runde for syklister. Jeg regner med at det var derfor det var så mye klopper.

Det var heldigvis noen bekker underveis.

Turen gikk rundt Høgsmåsan, men det var ikke så mye vi så til den.

Det er ikke noe spesielt med denne turen i mine øyne. Det er en fin tur i skauen, men ingen idylliske steder som det er mye av lenger oppover på Romeriksåsen. En helt vanlig skautur skal man ikke kimse av, ikke var det noe flystøy heller.

Men pauser må vi selvfølgelig ha, den første tok vi her.

Cahene var av typen multi, med enkle oppgaver av typen:

Hva ser du her?  Rett svar gir deg sluttkoordinatene til cachen.

A= *En stein* = N60 02.703  E011 00.298

B= *Ei klopp* = N60 02.436  E011 00.214

C= *Et vann* =  N60 02.635  E011 00.191

Og ved riktig koordinater så var cachen enkel å finne. Men jeg bruker mye tid likevel. Jeg logget jo en god del av disse i fjor så det gikk mye raskere der jeg bare skulle gå forbi uten å se etter cacher.

Etter 21 funn var jeg endelig ferdig med denne trailen. Trodde jeg... dagen etter så ble det publisert en ny cache som erstatning for en som hadde forsvunnet. Jaja, den får ligge der ulogget. Jeg går ikke denne turen en gang til bare for å logge den cachen.  Hvis jeg gjør alvor av planene mine om å gå fra Mjøsa til Skedsmo så får jeg passe på å ta den da.

Det var fortsatt et stykke å gå for å komme tilbake til bilen. Og her var det mange stier og veier å velge mellom. Og mange cachen som kunne logges. Jeg plukket med meg 7 cacher til der jeg gikk.
Da gikk jeg også forbi Tærudtjerna.

Endelig et fint sted :) Her var det mange folk og i vannet var det mange frosker.

Vi var ute i flere timer og gikk ca. 13 km. Denne gangen var som du har sett Barfi også med. Første gangen i år hun har gått en langtur.

Typisk norsk 2

HØGEVARDE

Typisk norsk, ja det er vel å følge etter snøen når den endelig har forsvunnet. Så var det det med kun nødvendige fritidsreiser -ja, det var faktisk helt nødvendig med en tur akkurat nå. En kan jo bli sprø av å bare tusle rundt her hjemme. Da er det godt det ikke er lange kjøreturen før jeg er på fjellet. Og med ski på beina så er det lett å holde avstand.

Vi ble litt betenkt da vi så parkeringsplassen var smekkfull, men de fleste hadde nok satt kursen mot Høgevarde for et par timer siden. 

Men tanke på min mangel på skiferdigheter så valgte vi å gå rundt Fyrisjøen isteden.

Der oppe i lia leita vi lenge og grundig etter en cache i august.

Vi hadde ingen planer om å gå langt, fort, høyt eller bli slitne. Nei, vår plan var å nyyyyte! Og gjett om vi gjorde :)

Det var tett mellom pausene.

Løypa var lett å gå.

Været var fantastisk. Sol fra skyfri himmel, ikke et vindpust og mange varmegrader. Plusser du på snødekte fjell, ja da kan det jo ikke bli bedre. Det var så varmt og stille at denne gangen brukte jeg ikke noen av klærne jeg hadde med i sekken.

Det var vakkert. Vi tok en avstikker til Vollsetran. De lå bortgjemt og skjermet.

Vi fant oss en plass i solveggen og nå var det tid for at bikkjene også fikk mat.

Det  var så herlig å være ute at måtte bare drøye tiden med flere pauser. 

Men alt har en ende og her hadde sola fått godt tak og snøen var borte, dermed var det slutt på denne skituren. Det var på tide å sette kursen mot våren og Romerike igjen.

TROMMENATTEN

Søndagens tur var så herlig og Yr lovet knallvær, det måtte bare bli en ny dagstur til Hallingdal!

Denne gangen foreslo Nøve å gå "Den gule runden" i Nesbyen. Når Nøve har snakket om den så har jeg tenkt ei lysløype nede i dalen, men en titt på nettet tydet på noe helt annet. Det var bare å glede seg :)

Været var nok en gang knallfint. Løypene bar preg av å være flittig benyttet og at sola hadde begynt på arbeidet med å avslutte vinteren.

Mens jeg var godt fornøyd med skia mine, så hadde Nøve lyst til å dra hjem for å hente "gamle-skia"

Se! Knallblå himmel, hvite vidder, varmt. Dette var bare en helt fantastisk dag. Hytteforbudet var opphevet og vi så mange skiløpere. Flere av dem var i kortermet og "bukseløse". 

Vi var fortsatt ute etter å nyyyyte dagen. Noe som betyr å ta livet med ro, tasse av sted i bedagelig tempo, ta mye pauser, se oss rundt og tenke at livet er herlig. Rein så vi også i det fjerne.

Skli sakte og sikkert bortover den hvite vidda. Som i dette området hadde ganske store bare flekker også.

Det var for langt å gå til Hallingnatten og for kort å bare gå runden. Så vi bestemte oss for å ta årets første fjelltur på beina også. 

Vi kom oss til toppen av Trommenatten, nesten uten å gå i en eneste snøflekk.

Utsikten var det ingen ting å si på. Gaustatoppen og hallingfjell på rekke og rad.

Tølle og Tassen hadde god oversikt over skiløypene og alle som gikk i dem.

Livet er herlig noen ganger :) 

Årets første Bromma-vaffel. 

Den syns Tassen han burde få smake på og.

Tølle er under opplæring i fenomenet lundehund på stein.

Det var så varmt at til og med jeg vurderte å kaste buksa.

Det var utsikt til Hallingskarvet, Hemsedalsfjella og enda flere.

Etter en lang dag som trekkhunder syns Tassen og Tølle de fortjente en pause.

Men bare i noen minutter før de var på vakt igjen.

Kvelden nærmet seg og varmen hadde tært enda mer på snøen. Utenfor løypa var det umulig å gå selv med ski på beina. Vi datt rett igjennom og måtte kave oss tilbake til sporet for komme oss til bilen. 

Tusen takk for to fantastiske turer! 

Nå er skia pakket vekk for denne vinteren for min del. Håper vi får mulighet til noen turer uten ski etter hvert også.