Tur til Hallingdalen og Vassfaret. del 1

Etter å ha kjørt Irene på jobb, fortsatte jeg bare videre mot Hønefoss og Nesbyen. Denne helgen hadde jeg planer. Gode planer. Jeg skulle på tur og enda bedre jeg skulle til Nøves rike. Inger Synnøve legger jo ut det ene blogginnlegget etter det andre med fantastisk flotte bilder. Nå ville jeg også ta en del av dette. Det var fortsatt tidlig så jeg tok det med ro oppover.

Stoppet både ved Hallingporten og kjøpesenteret i Flå for å logge noen cacher og spiste frokost,

men i 9-tida rullet vi inn på Bergheim og kunne endelig se med egne øyne dette stedet som jeg har sett og lest så mye om.

Det mest spennende var hvordan Barfi ville oppføre seg. Det gikk overraskende bra. Hun ga klar beskjed til Nalle og Tassen at snusing i rompa hennes, nei det fant hun seg ikke i! Den beskjeden måtte gjentas en gang til. Og jeg ga klar beskjed til Barfi om at selv om Tassen var liten så betydde ikke det at hun skulle dominere.

Etter de beskjedene så syns jeg de gikk fint sammen uten noe bråk av noe slag. Katten Stripa holdt seg klokelig på avstand så den potensielle faren ble heller ikke noe problem.

Etter å ha pakket ut av bilen, en stor mengde ”kjekt å ha” i tilfelle ditt og datt og inn i Olabua så måtte jeg ta turen inn i hønsehuset.

Det var jo kommer kyllinger for bare 1-2 dager siden. Og ikke bare en eller to, nei det stakk jo ut et hode på alle kanter av hønemor. Kjempemorsomt å se hvordan hønemor var akkurat det, en hønemor som passet godt på hele gjengen. En gjeng  som etter hvert viste seg å være hele 10 kyllinger. Og så så søte som de var!

Men selv om det var koselig og nok å finne på på Bergheim så var det jo på tur vi skulle. På med turklær og så dro vi av sted. Men først et stopp for å kjøpe bauetter på Bromma, det måtte vi jo ha. Men så var vi klare for en tur til Vassfaret. Det var ganske langt å kjøre og det fine været som dagen begynte med måtte gi mer og mer tapt for skyene på himmelen. Men så lenge det ikke regner så er det jo ikke noe problem.

Vi kom fram til Strøen og så var det på tide å ta beina fatt.

Først gikk vi for å leite etter hiet til Rugg, den siste bjørnen som overvintret i området og som er skrevet om i en av bøkene til Fønhus.

Det begynte å regne så vi gikk ikke så langt her. Vi gikk heller tilbake til  hytta som  Nøve og Bjørn bruker. Ikke noe palass, men ei fin lita hytte med plass til alt en trenger. Oi! Ligger den så nær demningen og vannet?

Og SÅ fint som det var her. Tenk bare hvordan det er her i finvær :) Jeg ble overrasket over at den lå der den lå. Jeg trodde den lå langt ut i ødemarka jeg. Her var det jo bilvei helt fram og idyll i bøtter og spann, forstår godt at denne besøkes ofte. Men vi kunne jo ikke sitte her hele dagen heller. Cacher skulle finnes og topper skulle bestiges. Fønhus-koia var full av besøkende så den kjørte vi bare forbi, men et merkelig sted litt lenger opp i veien måtte besøkes.

Her er det satt opp en haug med store steiner som det er skrevet både det ene og det andre på. Lurer veldig på hvem og hvorfor. Etter litt fundering så fortsatte vi oppover. NÅ skulle vi til topps.

Høgdefjell, ikke så stor i høydemeter, men utsikten var flott, selv om de snødekte fjella forsvant bak skyene etter hvert, så så vi fortsatt Vassfaret. Turen var enkel og den første fjelltoppen ble besteget. Logg og turbok ble signert, noen bilder ble tatt før vi satte kursen ned mot bilen igjen.

Været var dessverre ikke helt på vår side så det var godt å komme seg ned igjen.

Så ble vi enige om å besøke en cache som Nøve hadde slitt med å få tak i, ikke fordi cachen var vanskelig å finne, men fordi den lå i utilgjengelig terreng om en tok den fra feil kant. Men nå hadde Nøve kontroll så det var ikke noe problem å komme fram dit. Tja om en ser bort i fra kryssing av bekken da. Men det gikk. Her var det fint.

Åpen furuskog og en bakke som var nesten helt dekket av fin hvit reinmose.

Og med ei fin lita rød stue som lå midt i ødemarka. Åpen for alle så lenge man tar hensyn til Haugfolket og vasker og rydder etter seg. Men jeg skulle finne cachen.

Oi! Det var bratt ned til bekken (og opp derfra)

og når en først kom ned så var det jammen meg stupbratt ned til vannet. Og cachen lå helt utpå kanten her. Det heter ikke Fiskebekkjuvet for ingenting.  Men det gikk greit, cachen ble funnet og logget. Så var det å komme seg tilbake til bilen igjen. Krysse den samme bekken viste seg å være litt verre denne veien, i hvert fall plumpet både jeg og Barfi uti med alle beina. Jaja da ble de beina godt bløtelagt. Det surklet godt i skoa mine resten av turen.

Da var det godt å komme seg i Olabua, tenne opp i ovnen og få på seg tørre klær igjen. Etter enda en titt på kyllingene, spising av namnam-mat, litt mere prat så ble det en tidlig kveld for min del, jeg hadde tross alt vært oppe siden kl 3. 10 cacher hadde blitt logget i løpet av dagen.

Lørdag begynte med strålende vær, dette må jo bli bra. Planen i dag var en tur til Blåfjell.

Selv om sola forsvant så var det jo ikke så gæli. Vi gikk et stykke etter en bomvei før vi begynte å gå oppover.

Oppe på toppen ble cachen funnet og logget.

Det blåste friskt her og.

Utsikten beundret. oNøve utrykte sin bekymring for de mørke skyene. ”Jeg tror vi venter med å spise nista vår”

Så vi gikk nedover, men det tok ikke lang tid før regnet var på plass.

Vi ble visst litt våte og kalde i dag og. 2 cacher ble logget denne dagen.

Andre planer ble avblåst. Tror faktisk det kan være godt å bare sitte inne å skravle litt isteden, ble vi enige om. Og ikke så lenge etter kom den siste av oss på plass også.

Kjersti hadde tatt turen helt fra Halden. Nå kunne Lapphud-cache-helgen vår begynne :)