Cacheturer med sykkel og fiskestang

 Det har ikke blitt så mange turer i sommer heller, jeg lurer egentlig på hva jeg har gjort i sommer?

Purkhølet

Vel, når jeg ser etter så har vi vært på en del cache-turer. 

Jeg er ikke så glad i å sykle. Jeg får vondt i rompa, jeg blir sliten i låra - veldig sliten i låra og ikke er jeg glad i fart i nedoverbakker heller. Mens jeg liker å gå så syns PE at det er bedre å sykle. Nå har jeg fått meg el-sykkel, PE har bygd om den gamle sykkelen min (og sin egen), og jeg har fått meg en godt polstret shorts. 

Så nå snakker vi, det går jo omtrent av seg selv. Dermed har det blitt flere cache-turer på sykkel, enten sykkel hele veien eller noe sykkel og noe gåing.

Som nevnt i januar så har vi brukt mange timer på å legge puslespill for å få fram koordinatene til en cache-serie Skiløpern på Mylla og en annen serie også med covid-19 som tema og veldig kjedelige puslespill. Nå har vi brukt en del av sommeren på å logge disse cachene. 

Covid-19-cachene lå i et fint tur-område mellom Leirsund-Fet-Sørumsand. Man skulle tro at dette er ganske sentralt? Tja, her var det deler av turen der både mobil- og internett-dekning var totalt fraværende. Men idyllisk var det langs kanten av Tretjernet. Dette var i begynnelsen av august, knallvær og varmt. Såpass at vi tok oss et bad. Her snakket vi ikke iskaldt vann, det var bare deilig akkurat slik det skal være om sommeren. 

Badeplassen på andre siden, midt i bildet

Tenk å ha denne plassen like ved, da hadde det blitt mye bading på meg og.

Dette er nok en populær badeplass, her var det laget til slik at du kunne kaste det utfor som en Tarzan. Tipper på at det var 4-5 m ned til vannet. Vi valgte den snille varianten der du gikk ut i vannet noen meter lenger bort. 

Vi avsluttet cacheturen med å tjuvlåne benken til ei hytte som lå så fint til.

Før det hadde vi vært en tur bortom Røverhula og klatret selvfølgelig opp stigen for å se. Hula var ikke så stor.

Så var det Skiløpern på Mylla. Dette er en serie på 81 cacher og noe av poenget er at om du logger alle så fyller du samtidig D/T-matrisen. Bare cachere vet hva det betyr og har interesse for dette 😉 Her er det mange av boksene som er hengt opp i høye trær og du trenger en slags fiskestang for å hente dem ned og henge opp igjen. Jeg var fast bestemt på at den stanga skulle vi ikke anskaffe oss. 

PE mente noe annet 😉

Så nå har vi altså brukt mye av sommeren på å få logget disse cachene. Jeg ser at andre har brukt 1-2 dager på å logge alle, vi har brukt 5. Ja for jeg går jo lei etter 10-20 funn, så vi har delt den opp i mange biter og ikke så spesielt effektive turer. Vi hadde første tur i mai og jeg hadde siste tur nå på fredag, da gikk jeg aleine. 

Utsikt fra Vestenden, Mylla

Det er jo så fint med Mylla og Nordmarka, men cachene var nok utplassert mer med tanke på at flest mulig skulle ta dem enn å lokke dem ut på de fineste turene.

Men det var i hvert fall en del som var litt mer ordentlig tur der vi parkerte bilen et lurt sted, syklet til Ålsjøen 

og gikk/cachet oss opp til Kollern, så ned igjen til bilen og så kjørte vi og plukket opp syklene. Vi har blitt stamkunde hos Youpark ;)

Kollern 688 m.o.h. Det er nesten toppen av Nordmarka dette

Med brukbar utsikt.

Jeg har vært på Kollern en gang før, men da gikk jeg den veien vi gikk ned nå. Så fint å få gått en ny sti opp hit.

Nå ville jeg bli ferdig så på fredag tok jeg meg en ny tur til Mylla. Jeg begynte med å gå/cache mot Ålsjøen. En sti jeg har gått flere ganger før, men i motsatt retning.

Turen begynner dermed veldig bratt.

Ålsjøen

Selv om jeg ikke hadde gått så langt måtte det bli en pause her, dette er den fineste plassen.

Så var det å gå en ny oppoverbakke opp til Bislingen, en sti jeg ikke har gått tidligere

Her på Bilsingflaka har jeg derimot vært noen ganger.

Så var det stort sett å følge veien ned til Mylla dam og bilen igjen for å få logget resten av cachene.

Denne gangen dro jeg aleine og gadd ikke å ta med meg fiskestanga. Dermed var jeg forberedt på at jeg ikke fikk logget 2 av cachene. Jeg så dem, men fikk selvfølgelig ikke tak i dem. Den ene vurderte jeg å klatre opp til, men fant ut at greinene var for spinkle. 

Så nå er denne serien forvandlet fra dette

til dette.

Så får jeg se om vi tar de to siste senere eller bare overser dem. Jeg greier å leve godt med at de ikke blir logget også. 

D/T-matrisen er nå fullført uansett.

Jeg feiret med en tekopp nede ved vannkanten. Også her "lånte" jeg ei hyttetomt. Det var jo så fint her og. Den så så lukket og låst ut, men like etter kom selvfølgelig hytteeieren. Men da jeg reiste meg for å gå så sa han at jeg måtte bare bli sittende, han skulle bare lesse av noen saker. 

Det ble en tur på 9 km, dette også.

Det er noen veldig ivrige geocachere på den andre siden av Romeriksåsen og de legger ut veldig mange cacher nå for tiden. Dessverre for meg så legges det ikke ut så mange av den typen som jeg liker. Altså helg vanlige "grønne bokser" som plasseres ute i marka. Til å begynne med ( det vil si for mange år siden) så prøvde jeg å logge alle cacher i nærområdet, men så ble det populært med cacher der du måtte ha klatreutstyr for å få tak i dem. Da falt jeg av lasset og har mange cacher like i nærheten som jeg aldri kommer til å logge. Nå er det dette med fiskestang som har blitt så populært. Vel, selv om vi har mulighet til å få tak i de fleste av disse, så liker jeg dem ikke. Og i tillegg så virker det som at de fleste fortsatt legges langs vei/skauvei, ikke langs fine stier som jeg liker best. 

Her har jeg fjernet vanlige og multi-cacher

Det er mulig at en del av disse befinner seg langs stiene som jeg ønsker å gå, men veldig mange av dem krever fiskestang og det gidder jeg ikke å dra på. Dessuten så vil jeg ikke ha disse "bildene" på cachekartet mitt, så jeg har funnet ut at jeg rett og slett må løse en del av oppgavene bare for å ødelegge bildet og så ikke logge dem 😖 Det er snakk og symbolet til to engelske fotball-klubber + Lillestrøm fotballklubb. Burde jo da vært en kanarifugl, men her er det en harepus med link til at disse ligger i nærområdet til Harestua. Ok, harepusen kan jeg beholde, men jeg syns oppgavene var vanskelig å tolke. Selv om jeg er sikker på at jeg har riktig svar så ga jeg opp på flere fordi jeg ikke fant ut hvordan løsningen skulle skrives. Stor/liten bokstav, punktum/ mellomrom, bindestrek/ikke bindestrek osv.???

Gull fant vi ikke, men en del cacher og lab-funn ble det her

Jeg må innrømme at cache-iveren min har dabbet litt av. Det er så fokus på statistikk og FTF. Jeg er fortsatt av den oppfatningen at FTF får du kun om du er den første til å finne og logge, ikke en av en stor flokk. Derfor logger jeg ikke FTF de få gangene jeg er først og finner den sammen med andre (unntaket er om jeg finner den sammen med PE) Og hva er vitsen med alle oppgavene der det stort sett kun kreves at du har lært deg hvilket "data-program" du skal bruke eller det er en gjeng som får svaret fra andre? Jeg ser det er mange cacher i Nordmarka som jeg gjerne skulle funnet, men de er selvfølgelig mystery-oppgaver som jeg ikke greier å løse. Jaja, det går an å gå på tur uten å logge cacher også.

For dem som er opptatt av statistikk og D/T-matrise så er området rundt Harestua/Grua nå et paradis for geocachere. Her er det / kommer snart i hvert fall 5 runder med full matrise. Dette er noe for dere Kjersti 😃

Det har blitt en tur til Store Snellingen i år også

Så selv om det ikke har blitt så mange fjellturer og vanlige turer på åsene rundt her så har vi da vært på noen turer likevel 😀

Og noen cache-turer stort sett med "bil-caching"

Oppover langs Fjellelvi

 Fredag 30. august

Dagen begynte med strålende solskinn og jeg ville på tur. Åsene rundt meg fristet ikke, så jeg satte kursen mot parkeringen ved Bukollplassen. Det er ikke lenger unna at jeg kan ta meg en fjelltur som en dagstur om jeg vil. 

Jeg har gått denne turen noen ganger tidligere så jeg visste at den var bratt. Og ja, jeg husket riktig, det var veldig bratt så det ble tett mellom de korte pausene og noen ganger var det jo noen obligatoriske stopp for å se på utsikten ;)

Jeg ser det er 4 år siden jeg har vært her og det har ikke vært noe problem å komme seg over her, men nå den såpass sleip ut at jeg ikke turte å gå over. Trodde det var et slags rekkverk på denne broen? Jeg valgte å vasse over elva noen meter lenger ned isteden. På tilbaketuren gikk jeg broen, fortsatt noe skeptisk, men da hadde den tørket opp litt.

Det er ikke så mye annet å si om turen så langt enn at den er bratt, veldig bratt. Da var det godt at det endelig flatet ut et stykke. Nautskardfjellet ser både spennende og helt uangripelig ut fra denne kanten. Jeg har vært der en gang for 8 år siden.

Første mål for turen var dette. Jeg syns denne fossen er litt magisk med sine store "trappetrinn" I dag var det også mye vann. Såpass at jeg motsto fristelsen til å ta meg en dusj. 

Så fortsatt har det blitt med den ene dusjen jeg tok her for 4 år siden. 

Elva heter Fjellelvi, men kalles for Trollfossen. Mulig Trollfossen kun er der jeg dusjet for 4 år siden.

Det er fint å fortsette å gå oppover i kanten av fossen

I tillegg til at dette er en fin tur så var det også noen cacher langs elva som lokket meg ut på denne turen nå. En av dem lå her ved Fosstjernet.

Nå er det nok mange som stopper der nede ved de store "trappetrinnene" i fossen. Det er liksom der Trollfossen er. Men det er veldig fint å fortsette videre oppover. Helt opp til Nedre Prestgardstjernet. 

Her ble det en god pause. 

Mens jeg vurderte hva jeg skulle gjøre videre. Det lå nemlig to cacher på den andre siden av elva. For å komme seg dit så er dette stedet å krysse elva. Det har ikke vært noe problem å gå tørrskodd over her ved å gå på steinene de gangene jeg har vært her tidligere. Nå var derimot de steinene under vann... Jeg prøvde meg, jeg har jo vanntette støvler, men snudde halvveis. Det fristet ikke å få støvlene fylt av vann og det fristet heller ikke å ta av seg støvlene for å vasse over.

Det så jeg et par turgåere gjorde like etterpå. 

Det begynte å bli litt høstfarger.

Nei, jeg lot cachene forbli ulogget for min del. Det kan jo være greit å ha dem som mål senere. Jeg satte heller kursen oppover lia på denne siden av vannet. 

Det ser ikke så vanskelig /slitsomt ut å gå ut på Nautskardfjellet når man ser det herfra.

Fjellelvi fortsetter videre. Tror jeg kun har gått videre forbi Nedre Prestgardstjern en gang. Det er kanskje på tide å gjøre noe med det også..

Nå hadde jeg Bukollen som mål, men fram dit gikk jeg bare dit nesa pekte. Jeg begynte med å peile meg ut noe som stakk opp på toppen her.

 Det var ingen varde, eller en topp med navn, men en stor stein fungerer som mål det og. 

Det hadde vært mye lyd i fossen, her var det knapt en fugl å høre ellers helt stille.

Været som begynte med strålende solskinn, var etter hvert vekslende med sol, skyer og noen regndråper om hverandre. Men det så ut som det kanskje regnet litt mer andre steder. Det var i grunn perfekt turvær. Det hadde blitt varmt om sola hadde skint hele tiden.

Der borte ligger Bukollen, den ser skrekkelig langt unna ut.

Nå som jeg var kommet meg opp så er det nesten som et flatt stuegulv. Nåja, så flatt er det ikke selv om det ser slik ut på bildet. Det er fortsatt en god del opp og ned, men forholdsvis flatt.

Jeg begynte å bli sliten så jeg skulle ikke opp på Gråkollen, det var jo tross alt enda en topp, men joda, jeg gikk dit. Satte meg ned og koste meg med vaffel og te. 

Der nede ligger Sandvatnet. Jeg må komme meg dit en gang også, jeg har lest at det skal være en sånn flott sydhavs-strand der med hvit sandstrand og så er det tre cacher der også. 

Men i dag var det altså Bukollen som var målet.

Eller var det det? Hvorfor kan det ikke bare være flatt uten alle disse dalene? For å komme meg til Bukollen så måtte jeg først ned til vannet her og så over den neste toppen. Det ser ut som en bratt vegg.  Jeg er ikke veldig glad i Fonneskardet ;) Og bak der igjen så er det også ned og opp igjen. 

Jeg bestemte meg for at nok fikk være nok. Jeg var egentlig helt klar for å legge meg rett ned.

Bare følge ned her og satse på at jeg fant stien som går ned.

Men så var det nå det da at det var tryggere å gå der jeg visste at jeg enkelt fant igjen stien. Så jeg satte nå en fot foran den andre og fortsatte på skrå litt sånn ute på siden sånn at det ikke ble altfor bratt

Og så var jeg kommet meg over og framme ved stien. Men så var det jo for gæli å ikke gå bortom Bukollen når jeg først var her. Det var jo ikke såååå langt

Og heldigvis ikke så innmari bratt den siste biten, så plutselig var jeg på Bukollen også :)

Flott utsikt i alle retninger. Nå ble det færre skyer også. 

Fjellelvi syns godt som en hvis strek på alle oversiktsbilder.

Det ble bare et kort stopp på Bukollen før jeg begynte å gå nedover.

Det var bare å stålsette seg til 4 km bratt tur ned til bilen. Den kom til å sette knær og tær på prøve. Alfa-støvlene mine er ikke snill mot tærne mine, så det er fra nå av slutt på å bruke dem på bratte fjellturer. For dette ble en vond tur.

Joda, det er sant det, men du og du så mye enklere det er nede på flata. 

Og så for ordens skyld, turen opp til Bukollen er skrekkelig bratt, men den er jammen meg bratt nedover også.

Så var jeg tilbake igjen på utkikkspunktet. Nå hadde finværet kommet for alvor. Egentlig burde jeg jo gått opp igjen til Trollfossen både for å bare nyte at det er så fint og kanskje våge seg til å ta en dusj. Eller det med tanken på en dusj ville vært dødfødt, jeg kjente på vannet tidligere på dagen og det var iskaldt og med såpass mye vann i fossen, så hadde jeg vel blitt slått i bakken.

Uansett så orket jeg ikke å gå et eneste skritt ekstra, så det var helt uaktuelt. Jeg hadde nok med å komme med ned til bilen.

Det ble i alt en tur på 15 km, med mange høydemeter. Det ser ut til at det er 440 m fra parkeringen og til Nedre Prestgardstjern og så 200 m til opp til Bukollen. Den ble etter hvert gjennomført på rein trass, det er bare å innse at jeg fortsatt ikke er sprek nok til slike turer. 

Jeg gikk omtrent akkurat den samme turen for 4 år siden, men da i motsatt retning. Det er en veldig fin tur. Så den bør tas litt oftere og den er som sagt ikke lenger unna enn at jeg kan ta den som en dagstur.

3 cacher ble logget.