Såta i Hemsedal

Lørdag 17.august

Foto: Inger Synøve Natten

Forrige helg var jeg på tur til Hallingdal igjen

Lørdag satte vi kursen mot Hemsedal. Etter å ha "kjent litt på" været så ble turmålet satt.

Såta ser ganske så uangripelige ut for en uten klatreutstyr, men Nøve kunne forsikre om at dette kom til å bli en fin tur. Hun hadde vært der før.

Ikke så rart den heter Såta. Kunne også fint hete sukkertopp

Etter en litt bratt start så kom vi enda nærmere den stupbratte veggen.

Men vi skulle heldigvis gå opp fra en annen kant og gikk en fin sti innover dalen.

Inn til Såtetjerne. 

Jeg ser på kartet at de har en topp som heter Såta på den andre sida av dalen også, på grensa til Ål. Men vi var altså i nærheten av Skogshorn.

Dalen mellom Skurvefjellet og Nibbi. Fikk lyst til å se om det er mulig å gå opp der en gang også. En gang i framtida da jeg har blitt sprek... ;) Jeg må innrømme at jeg syns disse fjellene rundt her så veldig slitsomme og lite gjestfri ut... Så mye rett opp at det kun var blanke grå fjellsider.

Men fjella har som regel en litt mer "snill" side også. Og selv om den var bratt nok den og så var det ikke noe problem å komme seg opp på Såta, ble bare litt sliten i beina. Og da vi var nesten oppe på toppen så sto det jammen meg 5 flotte reinsdyr og så nysgjerrig ned på oss. Wow! det var litt magisk. 

Det var to cacher oppe på Såta og den ene lå nesten helt ute på stupet. Jeg måtte selvfølgelig sjekke om jeg så den bratte siden fra denne kanten. Jeg så i hvert fall at det var langt ned og ikke særlig smart å miste fotfeste utpå her. Og at bilen fortsatt sto der den ble parkert.

Her var det ingenting som sto i veien for utsikten.

Dette er ukjent område for meg, jeg ble overrasket over hvor mye vann det er her. 

De grå "lite gjestfrie" Nibbi og Skogshorn til venstre for Findus ligger der og venter på besøk. Det er en del cacher der også som ikke er de mest loggede. 

F.eks. Nibbi 1717

Utsikt til den andre siden av dalen med Hydnefossen og Veslehorn og Storehorn. Der har jeg vært på tur et par ganger tidligere.

Oppe på toppen hadde vi fortjent ei pause. Vi fant oss en plass med litt ly for vinden og ante fred og ingen fare. Vi hadde ikke sett andre enn reinsdyra her opp på toppen, men plutselig ble det mye lyd i Findus og Tølle. Det kom nemlig noen å leke med. Det viste seg at det var ei som Nøve kjente og bikkja hennes. 

Det var stor stas for alle de tre firbeinte å få leke litt 

Så var det på tide å gå tilbake opp på toppen igjen for å finne den andre cachen. Men først et bilde som dokumentasjon. Cachen ble etter en stund funnet og logget. Og vi merket at nå blåste det skikkelig. Det var nesten vanskelig å gå..

Vi fikk komme oss ned fra toppen og ned i litt "roligere farvann"

Det hjalp å komme seg litt ned fra toppen. 

Se så grønt nede i dalen og så grå og værutsatte topper

Det var jo så fint og vi hadde mer mat igjen, så vi tok oss en god pause her nede også. Nå var det plutselig ganske mange folk å se også. 

På den  siste biten av stien ned mot bilen begynte vi å se litt nærmere på elva vi gikk langs, Fetjaåne. Her var det mange idylliske små fosser og kulper.

Noen av disse må testes ut en gang. Se det krystallklare og innbydende vannet. Tipper på at dette er flotte badeplasser, en gang det er godt og varmt i lufta. Nå hadde det blåst såpass at ikke engang jeg var svett. Selv om vi så et par som badet oppe ved fossen, så fant vi ut at vi skal spare det til en annen gang. Det begynner å bli en god del bade-prosjekt vi har å se fram til ;)

Det ble en fin tur på. Bare drøyt 6 km lang, men med en ganske bra stigning, selv om vi gikk den snille veien, så var det mer enn nok det for meg.

Og så rakk vi middag på Kina'n på Ulsåk. Middagen var vel så som så, men desserten var like god som alltid :)

Så får vi se, om jeg kommer meg opp på Skogshorn noen gang. Det ble jo satt som mål da jeg var på Steffensrud. Den ser jo snill ut herfra? Men jeg har hørt at det ikke stemmer helt. Det ble i hvert fall kun med tanken denne gangen. Vi snudde etter noen minutter på parkeringsplassen, da vi kjente hvordan det blåste. Det var helt klart fornuftig. Såta var et veldig godt alternativ :)

Andersnatten

 

Vi har kjørt forbi her en gang eller to tidligere.

Og jeg har sett fascinert opp på dette stupbratte fjellet, så utypisk for "flate Østlandet"

Vanligvis er det jeg som setter meg turmål, men i vinter fant PE at han skulle sette seg mål om å komme seg opp på Andersnatten. Forrige fredag var det lovende værutsikter og vi kjørte av sted til Eggedal.

Turen til Andersnatten går fra den "andre siden", men det så nå nesten like bratt ut fra den kanten og

Stien var heldigvis godt merket og stien var tydelig. Jevn stigning, men helt grei å gå. 

Ingen grunn til å bygge sherpatrapp her.

Selv om stien så ut til å være mye brukt så slites den ikke så mye.

Når man nærmet seg toppen var det to stier videre, en slak og en bratt. 

Jeg ville selvfølgelig prøve meg på den bratte ;) Og ja, den var bratt, men ikke så lange biten. Det var verre å komme seg ned her. PE gikk den slake opp.

Endelig oppe

En stor varde på toppen som viste seg å ikke være så solid bygget likevel.

Her var det utsikt til alle kanter, man kunne se 7 prestegjeld, sto det. Som alltid om sommeren er det disig. Men Soneren var i hvert fall tydelig.

Mot Nedre Eggedal, Norefjell og den kanten.

Jeg måtte jo sjekke om kunne se den stupbratte sida, men det er jo alltid ei hylle og så ei ny hylle, så jeg lot det bli med dette. Men at det var langt ned, ja det var det i hvert fall. Jeg kjente suget i magen.

Det var fint nede ved Andersnatttjenn

Det var en fin tur, artig å ha vært oppe på det skrekkelig bratte fjellet og også skrekkelig varmt.

Sommerferie 2024

16-21.juli

Værmeldingen tilsa at vi burde dra nordover, men dit er det langt... Så da ble det ideen om å gå til Brufjellhålene som bestemte årets sommerferie. Værmeldingen var sånn halvgod, men det viste seg faktisk at vi var veldig heldig med været. Vi kjørte igjennom litt regn på veien nedover og så var det en del regn på deler av veien hjemover igjen. Resten av turen var det lettskyet eller sol og egentlig altfor varmt for oss den ene dagen.

Fine blomsterkasser på rasteplassen før tunellen i Hjartdal

Vi begynte med å kjøre til Grimstad. Vi valgte å unngå å kjøre om Oslo og E-18, ved å kjøre Hønefoss, Seljord, Åmli. Lengre, men finere tur og mindre trafikk. 

Fargerikt på Reiersøl planeskole

I Grimstad så lot vi geocaching og lab-runder vise vei litt rundt i byen.

Grimstad var en fin by, med en del trange ganter og mye folk

Veldig mye båter. Det var fint nede ved havna

Ei svær kjerke. Norges 2. største trekjerke med plass til 1 150 personer. Bygget i 1881

De var stolte av de store kunstnerne som hadde tilknytning til byen. Her var apoteket der Henrik Ibsen var apotekerlærling

Stolpejakt og lab-runde fikk oss inn på sporet etter Knut Hamsun. Da han satt i varetekt hadde han en liten runde han gikk hver dag.

Grimstad har et par syklister de også er stolte av

Christian Krogh har også vært i Grimstad. Fjellet var der fortsatt, men selve torget var ikke så lett å kjenne igjen.

Vi var bare ei natt i Grimstad og gikk en del gatelangs og opp på et par at "toppene" deres. Virket som en typisk sørlandsby

På vei til Flekkefjord stakk vi en tur innom Kristiansand. De har ei svær og staselig kjerke

Det var tjukt med folk i byen. Byen har flinke gartnere, for her var det mye fine blomster.

Vi tok en tur i Kunstsiloen. Nå greier ikke jeg å bli så veldig imponert over denne typen kunst. Det var en annen type malerier, litt mer etter min smak i en annen etasje.

Det som var fint her var jo selve bygget, hvordan det var omgjort fra siloer til dette.

Jeg syns denne kunsten er mer imponerende ;)

Det var som sagt tjåka fullt med folk, her på fiskebrygga

Masse båter her og. Og bakerst er det en "vegg" av en cruisebåt. Selv om cruisebåtene er viktig på jobben min, så forstår jeg jo dem som klager. De er gedigne!

Vi fortsatt videre til Flekkefjord

Nok en idyllisk sørlandsby

Her var det "Hollender-byen" som det var fint å gå rundt i.

Mange hvite små trehus, trange gater, fra tiden da Flekkefjord drev stort med handel med Holland på 15-1600-tallet. Spesielt innen trelast og fiskeprodukter

Det var også en del gatekunst.

Vi virret fram og tilbake i gatene for å finne geocacher og lab-runder. Tror vi vekslet mellom 5 runder på det meste.

Bortsett fra på turen til Brufjelhålene/Brufjellholene så tok jeg ikke så mange bilder. Og de jeg tok tok jeg stort sett gatelangs i byene. Men det som fascinerte meg mest på denne Sørlands-ferien var naturen. Ikke skjærgården, men de blankskurte steile fjellsidene. Det var ikke bare i området rundt Åna Sira det var slik, det var jo sånn hele veien. Det var helt klart på tide at vi tok turen igjen til dette området, for det jeg husker er at det var slik rundt Jøssingfjorden, men ikke at det var slik hele veien.

Roligheten og Åna

Høydepunktet på turen var som nevnt turen til Brufjellhålene med Roligheten som utgangspunkt.

Suldal kraftstasjon

Så forlot vi Sørlandet og kjørte til Suldal, et sted vi aldri har vært før. Stedet var preget av kraftutbyggingen og både kraftstasjon og bolighus tegnet av arkitekt Geir Grung og hans funkishus-stil

Vi overnattet på funkis-hotellet der som har denne gedigne peisen, kledd med bladgull

Fin utsikt fra hotellet, med alle funkis-boligene til de som var ansatt på kraftverket.

Vi fant ut at det egentlig var en tabbe å dra til Suldal. For det første så bommet vi på veivalget og brukte altfor lang tid på veien. Vi bestemte oss f.eks for at vi ikke skulle kjøre den nye undersjøiske tunellen  Stavanger - Tau og valgte ferga Lauvvik-Oanes. Det var en gedigen tabbe. Vi så på kartet at det gikk ferge, det vi ikke sjekket var hva slags ferge det var. Det viste seg at her var ferga egentlig lagt ned og så var det kommet en ny som hadde tatt med seg ei gammal Svelvik-ferge. Den tok  kun 15-20 biler og vi var ikke aleine som skulle over. Vi måtte stå over 3-4 ferger før vi kom med som siste bil. 2 timer i fergekø, det tok i fra oss tid til en avstikker til Blåsjøen som var noe av målet med turen til Suldal.

Lovrafjorden i Suldal

Godt å se litt Vestlands-natur igjen

Vi fant også ut at vi ville en tur innom det flate Jæren og at været fortsatt var bedre der sør så vi kjørte rett og slett tilbake igjen 

Nå kjørte vi tunellen, og ferga Hjelmeland - Nesvik som vi måtte ta begge veier var veldig mye mer effektiv med 140 plasser. Den tok unna køen selv om den også var lang.

Nå kjørte vi Nordsjøveien og det er like fascinerende fortsatt hvor ille flatt det er her på flat-Jæren og mye stein som er ryddet sammen i steingjerder

Et kort stopp på Obrestad fyr

 

Piken med munnspillet

Før vi fant hotellet i Egersund. Dette var lørdag og en veldig varm dag, vi ble egentlig litt satt ut av varmen.

Det er visst ikke bare Sandnes som har sykler

Men tok oss en liten runde gatelangs i Egersund også. Vi syns vel egentlig ikke denne byen var mindre idyllisk enn Grimstad og Flekkefjord.

Lunde kyrkje

Søndag var det på tide å sette kursen hjemover, via Sirdal. Fjellsidene ble høyere og regnværet fulgte oss et stykke på veien

Vi kjørte fra regnværet like før vi begynte på Suleskardsveien

Fant cachen som lå på det høyeste punktet på veien

Disse fjellsidene her i Valle er helt utrolige

Jeg kommer gjerne igjen en gang for å prøve meg på via ferrata-ruten her.

Et siste stopp på kaia i Dalen. Ikke Victoria, men Henrik Ibsen kom nettopp inn. Og da er vel ringen sluttet, fra apotekerlærling i Grimstad og navnet på båten i Dalen.