Haglebunatten og sherpatrappa

Mandag 8.juli

Haglebunatten ser ganske så uovervinnelig fra den andre siden av dalen. Bildet er i fra 2019

Endelig så ble det en fjelltur over tregrensa også. Og det betyr selvfølgelig at jeg har vært en tur i Hallingdal. Jeg fant ut at det faktisk er over et år siden jeg har overnattet i Olabu, så for en gangs skyld var det ikke mine skriblerier som dominerte de siste sidene i gjesteboka.

Værmeldingen var litt så som så. Søndag hadde det bøttet ned, men mandagsmorgen skinte sola. Det tok litt tid før jeg kom meg av sted og pakkingen viste seg å være så som så. En del manglet, en del var pakket, men ikke med i bilen...

Velkomstkomiteen på Bergheim var stor og god. 

 Etter hvert begynte det å regne, men i følge Yr så skulle det bli bra vær på ettermiddagen. Vi bestemte oss for å stole på Yr... Og satte kursen mot Haglebu.

Haglebunatten så bittelitt mer overvinnelig fra denne kanten. Og når regnværet som hadde fulgt oss på bilturen plutselig gikk over til solskinn da vi nærmet oss Haglebu, ja da var det jo bare å gjøre seg klar til tur.

Gutta boys var i hvert fall klare og her var det mye spennende å lukte på.

Jeg har lenge hatt lyst til å gå opp på Haglebunatten, men har aldri kommet så langt. Stien skal visstnok være bratt og litt skummel. Nå derimot var det nettopp åpnet en sherpasti og da burde det jo gå sååå mye lettere?

Joda, man slipper jo å være bekymret for å vasse i våt lyng og dermed bli fort våt på beina. Men hjelpemeg så tungt jeg syns det var. 

Trinn nr 500, nesten halveis

Jeg syns trinnene var ganske høye til å være sherpatrapp og det var i hvert fall fortsatt en bratt tur.

Utsikten var det ingenting og si på så det var heldigvis en god unnskyldning til å stoppe opp stadig vekk.

Stien gikk stort sett rett oppover, men her var det en skikkelig hårnålsving

Trinn nr 1 020 og siste trinn og nesten oppe ved Snøfonntjenn

I tillegg til å være ute på tur så var det en ny cache i området som lokket oss ut på akkurat denne turen. Ja, vi ble FTF.

Stolpene som var i området ble også scannet etter hvert som vi gikk forbi.

Regnbuen dukket opp flere ganger

Det er litt spesielle fjell i området. Det skal visstnok være fint å gå tur rundt her, men man bør gå riktig vei, tror jeg...

Selv om sherpatrappa var fullført så var det fortsatt et godt stykke igjen til toppen og det var fortsatt bratt

Endelig, der ser jeg varden på toppen. 

Joda, jeg kom meg opp, men du og du så tungt det var. Og så jeg som påstår at jeg har trent masse det siste året, det hjelper tydeligvis ingenting! Jeg hadde ingen sjans til å holde følge med hallingene, selv om de tok det veldig rolig av hensyn til meg.

Toppen

Det kom noen regndråper på turen opp, men det var ikke nødvendig å ta på seg regnklærne. Jeg fant fram nød-regnponsjoen min, men tok den av ganske kjapt.

På toppen av Haglebunatten, 1278 moh

Gaustatoppen er gjemt bak regnværet. I følge sikteskiva så er det 60 km dit.

Været: snakk om å ha flaks med været. Som nevnt så regnet det da vi kjørte oppover. Det stoppet like før vi kom fram til parkeringen. På turen opp og ned til toppen så hadde vi mye sol, en del skyer og noen regndråper. Rundt oss så vi det regnet flere steder. Og da vi etter turen dro på Haglebu fjellstue for å spise middag så begynte det å regne skikkelig.

Nøve hadde tydeligvis godsnakket med værgudene

Og vi kunne ta oss en god matpause på toppen i solskinn

Beundre utsikten i alle retninger

Vi gikk en litt annen sti nedover for å få med den siste stolpen

Nøve våget seg nesten helt ut på kanten. Det er virkelig rett ned her

Gutta på steinen er atskillig bedre å hvile øya på enn alle hyttene i bakgrunnen. Det er mye hytter og campingvogner på Haglebu.

Så var det på tide å gå trappa nedover. Jeg regnet med at det var enklere enn å gå den opprinnelige stien.

Dette var ikke lange turen, bare 6 km, men det passet fint på denne ettermiddagen med litt usikre værutsikter. Og jeg kom meg altså endelig opp på Haglebunatten. 

En cache og 12 stolper ble logget i løpet av turen

Og så kan man mene mye om sherpatrapper, i hvert fall gjør jeg det, men at det er et imponerende byggverk, det er det ingen tvil om - og veldig praktisk.