Tur til Madonna med barnet

 

På onsdag bestemte vi oss for å dra ut av Hallingdal og satte kursen mot kunstnerdalen, Sigdal. Det var en cache Nøve ikke hadde logget der. Det er ikke så mange aktive geocachere i Hallingdal og dermed så er det heller ikke så ofte det kommer nye cacher i området.

På samme tid kunne vi teste ut sherpa-trappa som er bygget her. Dette burde være en enkel tur som passet til formen min.

Det ble visst noen religiøse dager denne gangen, Krist-natten på tirsdag og nå skulle vi besøke madonna-statuen. Turen opp til madonna-stien har to startpunkt. Du kan velge den ene eller den andre og velge om du vil lage det til en rundtur. Da får du en km på vei mellom de to startpunktene. Eller du kan velge et punkt og så gå opp og ned samme vei.

Vi valgte visst å gå motsatt vei av det som anbefales som rundtur, men da fikk vi i hvert fall en snill start.

Og kom raskt fram til dette tjernet der det var satt opp en fin gapahuk og spiseplass. Vi nøyde oss med ei lita drikkepause + litt kontorarbeid til en bonuscache og labrunden vi passet på å ta samtidig.

Nå var det slutt på flat vei og vi gikk på sherpatrapp mye av resten av turen. Man kan jo ikke annet enn å beundre byggearbeidet til sherpaene fra Nepal. Det er et lite kunstverk det de lager.

Så kan en selvfølgelig diskutere om det er riktig med en slik "autostrada" ute i ødemarka. Men når en tenker på hvor mange som går her og hvor ille gjørmete det blir av alle de føttene som passerer, så er det til slutt ikke noe annet valg. Og dette er i hvert fall mye bedre enn asfalt- eller en brei grusvei, syns jeg.

Foto: Inger Synøve Natten

Det var noen høydemetre som skulle forseres her og, men trappa var god å gå. Jeg fikk litt drahjelp av Tassen innimellom også.

Utsikten var det ingenting å si på. Her ser man Gaustatoppen i det fjerne.

Værmeldingen varslet om nok en varm dag og vi så på nyhetene senere at det hadde vært 32 grader nede i dalen, da er det helt greit at det dukket opp en del skyer på himmelen og fare for litt regn.

Her kan vi skimte madonnastatuen opp på toppen av Bjønneskortenatten, mens Nøve ser på utsikten.

Vi kommer nærmere og nærmere.

Jeg må innrømme at jeg syns det er veldig rart å møte en sånn statue oppe på en fjelltopp i Norge. Hadde det derimot vært nede i Alpene eller deromkring så hadde det vært noe helt annet....

Men Madonna med barnet er jo fin den og ikke minst et trekkplaster. 

Du kan lese om historien bak denne statuen på "visit Sigdal"

Foto: Inger Synøve Natten

Gutta-boys lurte på hva jeg dreiv og rota med. Jeg leitet selvfølgelig etter cachen som er lagt ut her.

Foto: Inger Synøve Natten

Foto: Inger Synøve Natten

 Mat må man ha. Tølle mente jeg burde dele med han.

Det var på tide å gå ned igjen.

Fortsatt litt snø

Solskinn og varme ble byttet ut med litt regn og vind. Tassen som har dårlig med pels likte det ikke. Han syns det ble altfor kaldt. 

Men Nøve visste råd og fant fram regnponchoen og gjemte Tassen på innsiden. Jeg fikk plutselig to spreke og litt forundrede lundiser som drahjelp. Det var ikke store regnskuren og vi var snart tilbake til normale tilstander igjen.

Det er ikke bare en statue på en fjelltopp som er spesielt her i Sigdal. Denne boligen som ligger langs veien opp til madonna-turen, skiller seg jo godt ut her i Norge. Jeg så på TV i  fjor at Nastadborgen er en privatbolig som er bygd opp av Svein Yngvar Dynge. Den er like speisell innvendig og det er mulig å komme hit på omvisning. 

Vi stoppet ved Haglebu på hjemveien. Dagen er jo lang nå midtsommers og det var for  tidlig å ta kvelden. Jeg hadde både uloggede cacher og labrunde her rundt vannet, så da ble det en tur i solskinnet for å få logget disse. 

Tølle syns jeg hadde brukt altfor lang tid på å leite etter cachen som lå ved fjellkjerka på Haglebu

Dagen etter var det på tide å komme seg tilbake til hverdagen igjen. Og ganske utrolig egentlig, det ble et varmesjokk å komme hjem. Nå har Gulsvik og Nesbyen stadig varmerekorder og ja det var varmt på Bergheim, men jeg skal gi Nøve helt rett i at det er bare en ting å gjøre - komme seg til fjells. I Maura var det i hvert fall uutholdelig varmt da jeg kom hjem.

Takk for to nydelige dager! Jeg kommer snart tilbake.

FTF på Kristnatten

 

På tirsdag satte jeg kursen mot Hallingdal og det meste av dagen ble tilbragt i bjørnes rike. I hvert fall så finner man bjørner både her og der i ulike varianter til og med i kommunevåpnet til Flå.

Med så mye varme som det har vært i det siste så er det bare en ting å gjøre i følge Nøve, og det er å dra til fjells. Denne varmen har heldigvis fått fortgang i snøsmeltingen og dermed er det nå mulig å gå i fjellet uten ski på beina. Det satt nok langt inne hos Nøve, men vi kjørte til parkeringen på Turufjell denne dagen. Her er det allerede tett i tett med hyttepalass og enda flere skal det bli. Dagens mål var Kristnatten

I denne varmen må en passe på å drikke vann der det er mulig.

Gutta-boys passet på å kjøle seg ned i den første snøflekken de fant.

Stien var godt merket og lett å gå. Det var to grunner til at vi valgte Kristnatten som mål denne dagen. Det var en ulogget cache der som ble lagt ut i fjor og som fortsatt ikke var logget. Det måtte vi jo gjøre noe med, men enda viktigere var det at dette er en enkel tur å gå.

Da var det frustrerende å merke hvor dårlig formen min er så fort det er snakk om oppoverbakker. Jeg prøvde meg med å bruke tynn luft som unnskyldning, men vi bikket knapt 1000 moh da vi kom på toppen, så jeg kommer ikke langt med den.

Jaja, da får man bruke utsikten som unnskyldning for de hyppige pausene...

Cachen ble funnet og logget og da fortjente vi selvfølgelig en matpause her på toppen av Kristnatten. Utsikt mot bl.a. Sørbølfjell. Det begynner å bli lenge siden jeg var der.

Findus og Tølle har ikke noe problemer med bakker og høyder.

Dette var en av de varme dagene med nesten 30 varmegrader. Da var det helt greit at det kom noen skyer på himmelen.

Jeg var forresten helt sikker på at jeg så en UFO i utkanten av et hyttefelt. Av typen reise-fartøyet til ET i kamuflasjefarger, mens Nøve kun så et hyttetak. Jaja, jeg er fortsatt ikke overbevist om det hyttetaket ;)

Vi gikk en annen vei ned til bilen og gikk via Olasetran. Der var de fleste bygningene i mer eller mindre dårlig stand. 

Blåbærlyngen er heldigvis fortsatt grønn.

Denne furua hadde fått sin helt særegne design.

En fin tur ble avsluttet med en god middag på Rumi med ørretfilet i bulgarsk kremet dillsaus. Vi fant ut etterpå at vi hadde spist nesten akkurat det samme forrige gang jeg var her. Forskjellen var at da var det urtesaus. Desserten var derimot en annen denne gangen.