Bjørneparken og litt til

Jeg har ikke hatt mulighet til å gå på turer de siste 2-3 ukene og dermed hang den planlagte Halling-turen i en tynn tråd. På onsdagskvelden dro jeg oppover likevel selv om det neppe kom til å bli noen fjelltur. Det var uansett veldig koselig å være på plass på Bergheim igjen og jeg flyttet inn i "mitt 2. hjem" Olabua.

På torsdag kjørte vi opp på åsen over til Vassfaret for å ta noen cacher jeg ikke har logget. To av dem lå langs veien, mens den tredje måtte vi gå en kort (ca.1 km) og enkel tur for å komme fram til. Og der var det jammen meg fint.

Et perfekt sted å ta en liten kaffe-/te-pause. Vi hadde god tid til å nyte omgivelsene etter at cachen var logget.

Og sjekke ut gapahuken. Her var det godt tilrettelagt for en fin pause.

Før vi kjørte bortom Orrebu og spiste matpakka vår der.

Nøve har begynt på lavkarbo-diett. Jeg er imponert over alle som har viljestyrke til å slanke seg. At en lavkorbo-diett fungerer, tviler jeg ikke på. Selv om veldig mye av det som sto på menyen smakte godt, så var jeg ikke like imponert over frokostene ;) Findus tar gjerne en smak.

På fredag dro vi i Bjørneparken. Nå som skoleferien er slutt så var det ikke så folksomt der og vi fikk god plass til å følge med på fôringene av rovdyra. De har store fine områder så hadde det ikke vært for disse fôringene så hadde vi vel ikke sett mye til rovdyrene i parken. Jeg burde hatt med meg kamera, for mobilen min fungerer veldig dårlig til slike bilder.

Ulvene var de første vi besøkte.

Amurleoparden var flyttet inn siden sist jeg var i Bjørneparken.

En stor fin kattepus som venter på maten sin.

Halen var hvit.

Han måtte jobbe litt for å få tak i maten sin.

Det ble ingen brukbare bilder av gaupa så det får bli en film.

Gaupa måtte også jobbe for å få tak i maten sin. Dyrepasserne gjemte maten høyt oppe i trærne, men gaupa hadde selvfølgelig ingen problemer med å få tak i den, selv uten stige.

Selve fôringen av bjørnene rakk vi ikke, men vi fikk med oss "desserten"

Dyrepasserne hadde gjemt appelsiner, blåbær og popcorn under steiner, inne i trestokker og oppe i trær.

Jeg syns fortsatt det er rart å se hvor gode disse store dyrene er til å klatre.

Det begynte å regne, men vi rakk en tur innom dinosauravdelingen før det begynte for alvor.

Det er noen rare skapninger.

Det er helt greit at det ikke er noen fare for å treffe på disse på en av turene mine.

Så var det på tide å dra hjem igjen. Jeg skulle gjerne vært med på både turen med alle lundehundene på fjellet og Kjerringtorget også, men det var ikke mulig denne gangen.

Nøve har skrevet og har mange flotte bilder i sin blogg.

Sommerblomster

 

Det pleier å ta sin tid før det blomstrer hos oss.

Et ekstremt villnis ble det i år. det er vel spesielt to årsaker til det. Dårlig planlegging. Frø blir ofte kjøpt fort å gæli i siste liten. Og så planter jeg bevisst veldig tett for å drukne / gjemme ugrasset + at jeg prøver å få plass til de fleste av plantene jeg har fått fram og det er jo som oftest en god del flere enn det som egentlig trengs.

Men det blomstrer, det er jo tross alt det viktigste.

I år ble det to nye bekjentskaper. Salvi Denne blå + en rød sort som fikk en veldig dårlig plassering og egent har druknet sammen med ugrasset. Fargen på den blå er fin, men jeg syns den tapte seg altfor fort.

Solhatt kjøpte jeg fordi jeg så et engelsk hageprogram på TV og der sa de at det var en veldig fin blomst. 

Joda, jeg tror jeg er enig i det. Jeg syns den er fin, men den brukte veldig lang tid på å komme i blomst. Jeg tror den skal få en ny sjanse neste år.

Tagetes pleier å være en enkel blomst å få til. Vel jeg sleit med å få den til i år. Både fra egenhøstet frø og kjøpefrø. Jeg kjøpte to typer og det viste seg at den sorten som jeg fikk til var mye større blomst enn det jeg hadde sett for meg. Jeg brukte som sagt ikke så mye tid på å studere frøkatalogen...

Blåkorgen pynter opp med blåfargen sin.

Jeg er litt usikker på hva denne heter. Jeg har brukt egenhøstet frø her. Litt googling tyder på at den heter Kronkrage, ikke det jeg trodde den heter, men... Både gul og hvit er samme sort tror jeg.

Pyntekorg er en sort jeg er glad i, MEN jeg sliter med å få toppet både denne sorten og Kronkragen så dermed ender jeg med noen tynne strante blomster. Jaja, det kan jo være greit med noe høydeforskjell. Men Pyntekorgen ble det ikke noe greie på i år.

Californiavalmue syns jeg er ganske fin. Denne har jeg plantet ut et år og så sørger den for å frø seg selv år etter år. 

Ringblomster har jeg sluttet å så selv. For den sår også seg selv og det ender alltid med at de plantene ser mye bedre ut enn de jeg har sådd inne.

Jeg pleier å kjøpe noen planter i tillegg. Lobelia, aner ikke hva den gule heter. Solhatt bakerst.

Georgine og Lobelia.

Clematis. Jeg lever fortsatt i håpet om at den blå typen fortsatt er i live og blomstrer etter hvert.

Staudene mine tar over mer og mer av plassen i blomsterbedet. Jeg må bare lære meg at rosehekken alltid blir mye større enn det jeg tror, så jeg bør flytte staudene litt lenger ut.

Det er altfor tørt inntil husveggen så der har jeg laget meg en vei isteden. Håper egentlig på at terrassen skal utvides og få en liten tarm langs husveggen her.

I tillegg er det et par felt med Statice + noen Blomkarse som egentlig har druknet i de andre blomstene.

Det er jo lov å tro at jeg prøver å bruke litt mer tid på å velge ut frø neste år. Nå har jeg i hvert fall funnet et sted der de har et bra utvalg.