Småturer i Vassfaret

 Litt fra første og siste dag i høstferien i Vassfaret.

Torsdag - tur til Hallingviki

Torsdag kom med regn så verken Nøve eller jeg stresset med å reise mot Vassfaret. Og innen ankom Bjørke var det blitt midt på dagen, men regnet hadde også gitt seg. Etter at vi hadde bært inn alt vi hadde med kjørte vi bort til

Skrukkefyllhaugen. 

Siden det ikke var noen der kunne vi se oss litt rundt før vi gikk ned 

til Skrukkefylla. 

Skyene hang nedover  fjellsidene. Det er vakkert her nede ved utløpet av Skrukkefylla. Det rare navnet sies å vise til at det er et godt fiskevann og det var fort gjort å fylle opp fiskeskrukka. Nå vet ikke jeg hva ei fiskeskrukke er, men jeg antar det er noe legge fisken i  som kurv, bøtte, veske.

Vi gikk videre langs elva mot Greineløken og videre  til et annet sted Berte Skrukkefyllhaugen bodde.

I Hallingviki er det nå sørgelig lite igjen av bygningene som Berte med familie brukte. Stallen faller mer og mer sammen for hvert år som går.

Det er nå satt opp en minnetavle med info om det som var her og den måtte vi selvfølgelig se på.

Så gikk vi litt lenger og satte oss ned for å nyte en kaffi-/tekopp og litt lefse. Tølle og Tassen mente at de også skulle få smake. 

For å få en rundtur valgte vi å prøve å følge vannkanten tilbake istedenfor å gå stien.

Ser tilbake til der vi satt og hadde pausen vår.

Det var ikke like lett å gå hele veien, men fint er det her. Pukla viser seg godt fram og det er ikke vanskelig å forstå hvorfor de heter nettopp det. Et fjell jeg har som mål å besøke en gang.

Det var fint her i overgangen mellom Greineløken og Aurdalsfjorden. Helt stille så trærne speilet seg fint i vannet. Stripene på steinene viser at vannet ofte står høyere enn nå.

Nevlingkollen gjemmer seg i det lave skydekke. Planen var å gå dit neste dag, men den planen hadde vi i fjor og, da kom vi oss ikke dit.

Det å gå langs vannkanten her tilbake til Greineløkhytta var ikke det enkleste veivalget, men det gikk helt fint, i hvert fall nå som det var lite vann. Vi kom oss tilbake til bilen og dro tilbake til Bjørke for å nyte kvelden der med god varme i ovnen og lys fra masse stearinlys. Vi måtte lade opp til fredagens tur for den skulle etter planen bli atskillig lengre og sannsynligvis litt mer slitsom.

Søndag - tur til Hansesprang

Søndag og siste dag. Vi hadde ingen planer om må langtur denne dagen, men vi ville ikke bare pakke sammen og reise hjem heller. Men først tok vi livet med ro med en solid og god frokost.

Det var nøyaktig to år siden Tølle til verden så da var det jo en selvfølge å få servert frokosten på senga. Tassen hadde ikke bursdag og syns dette var noe tull.

Etter en særdeles rolig start på dagen, selv til oss å være, kom turklær og fjellstøvler på. Første stopp på dagens tur var en tur bortom bjørnehiet ved Bjørke.

Tassen, Tølle og Nøve måtte sjekke hiet denne gang. Det er lenge siden det har overvintret bjørn her, men folk er innom her stadig vekk og noen prøver til og med å sove her. Vi skulle derimot gå videre mot Hansesprang.

Det er bratt opp til Hansesprang. Vi hadde god tid så noen småstopp her og der hører med på en god tur.

En tur bortom det spesielle treet med minne om tragedien som skjedde på Hansesprang, hører med. Det var ikke så lett å se lenger, men det er et rødt kors i dette treet. Anna Bragerhaug som var budeie på Hansesprang og ble stanget i hjel av en olm storokse i 1943.  Du kan lese mer om det i cachebeskrivelsen Hansesprang

Fine Tølle

Turen opp til Hansesprang er ikke så lang, men den er veldig bratt og det er ikke fritt for at svetten renner på turen opp. Da er det på plass med en pause.

To hytter er godt vedlikeholdt på Hansesprang, men fjøset er på vei til å bli fullstendig overtatt av naturen. Den flotte utsikten herfra minker det også på etter hvert som skauen vokser seg større.

Vi kan fortsatt se båsene som var på den ene siden av fjøset.

Det svikter mer og mer på flere kanter.

Alt har en ende og det var på tide å gå ned igjen. Flotte høstfarger, fin åpen skau og nedoverbakke.

og bratt ned mot bekken!! Jeg leste at det heter Hansesprang fordi en kar gikk utfor her i mørket. 

Bekken heter Gjuvbekken og ja det er et skikkelig juv her. Helt umulig å få det fram på bilde.

Vet ikke hva som skjedde med Nøve denne helgen, men hun begynte å bli vågal. Hun våget seg ut på kanten av stupet flere ganger?

De klorer seg fast

Så fort skauen er borte så kommer den flotte utsikten fram.

Det er mindre slitsomt å gå nedover.

Man trenger ikke å gå opp på fjellet for å finne høstfarger.

 

Hva!!! Skal vi reise hjem??

Nøve i sitt paradis , Vassfaret.

Høstferien i Vassfaret må fordeles på flere innlegg:

Del 1 Bjørke - Høstferie i ødemarka

Del 3 Nevlingkollen - endelig

Del 4 Fledda - Sæterknatten - kommer

Høstferie i ødemarka

 Bjørke i Vassfaret

Etter bare et døgn hjemme så var jeg på tur igjen, nå dro jeg til Bjørke i Vassfaret. Her skulle jeg være torsdag til søndag. Litt tilfeldig, men det viste seg at det var nøyaktig samme helg som jeg var der i fjor.

Foto: Inger Synøve Natten

Bare en halvtime etter meg ankom Nøve, Tassen og Tølle. 

Planen var at Petter og Doffen skulle komme etter lørdagsmorgen, men Petter ble syk og måtte melde avbud. Ja, ikke at det å melde avbud er så enkelt, for her er vi skikkelig i ødemarka og kontakt med omverdenen er ikke så enkelt. Det hadde vi kun når vi var oppe på de høyeste toppene rundt oss. Der tikket det plutselig inn noen meldinger.

Bjørke ble ryddet i 1811. Siste fastboende flyttet i 1914 og dro over til Amerika. Etter det har det vært brukt til litt forskjellige formål som tømmerkoie og husvære for  mil-org under krigen bl.a. Huset ser ut nå som da, 

men har fått litt ekstra hjelpemidler i form av propankokeplater og -kjøleskap.

Solide tømmervegger, vedfyring, hente vann i bekken og stearinlys. Kjøkkengulvet har tydelige spor etter slitasje.

Ok, noen av møblene er nok av nyere dato.

Bjørke er et fint utgangspunkt for flere turer. Det eneste problemet er at de aller fleste turene har en veldig bratt begynnelse. Her sitter Nøve og grubler på hvor vi skal gå den første dagen. Det ble en tur til Skrukkefyllhaugen og Hallingviki.

Gutta-boys er helt klare for matservering

Morgenkos. 

Det sies at det spøker på Bjørke, så Nøve tok ansvar og la seg over kjellerlemmen. Det skulle i hvert fall ikke komme noen overraskelse derfra.

I tillegg sjekket hun ut om det var noe skummelt der nede

Hva var det i den kista som sto der nede? Tølle ble skeptisk.

Både fredag og lørdag var vi oppe på fjellet, (Skriver om turene i egne blogg-innlegg.) Tølle og Tassen var fornøyd og tok kvelden så fort de hadde fått i seg maten sin.

Foto: Inger Synøve Natten

Det var ikke alt som ble helt som planlagt, Petter som ikke kom, vi var slitne og litt kalde så det fristet ikke å gå ut og lage bål. Vel, da må vi jo bare teste ut andre løsninger. Grille pølser i ovnen - ja det fungerte helt fint ;) Men savnet av ketchup og sennep som jeg hadde glemt igjen hjemme, var der.

Vaffelsteking på ovnen fungerte derimot ikke. Vi fyrte ikke hardt nok eller jernet var for solid, så jernet ble aldri varmt nok. Ikke var vaffelrøra mi spesielt vellykka heller. Men vi hadde med oss rikelig med annet snop så det å kose seg var det minste problemet uansett.

Det er koselig å sitte der i lyset av stearin og parafinlampe. Ikke noen mobil eller pc som bare mååå sjekkes. Sånn for noen dager så er det litt godt å være uten kontakt med omverdenen.

Isteden satt vi og strikket. 

Foto: Inger Synøve Natten

For at det ikke skulle bli for mye feil måtte briller og hodelampene på.

Søndag tok vi som en kosedag. Solid og lang frokost og så strikket vi en stund før vi orket tanken på å gå tur.

Etter turen til Hansesprang så avsluttet vi med rømmegrøt. Tølle fylte to år denne dagen, så han syns han burde få litt og.  

Vi pakket og vasket oss ut og var klare for hjemturen i 17-18-tiden. 

Ja, vi er eksperter på å nyte dagene. 

Bjørke har mye historie i veggene, ligger bra til og har god plass. Følelse av gamle dager. Det passer oss egentlig perfekt. Det eneste som mangler er en fin vannkant inntil plassen. 

Dette var altså 2. gangen vi var her på Bjørke. Det begynner å bli en tradisjon, så da er det vel bare å bestille samme tid neste år da? Og det er nå i hvert fall sikkert at fjellene rundt her har fantastiske farger om høsten.