Kjerraten i Åsa

 

Det er sant det. Nå er det nok mange andre steder dette skiltet hadde passet bedre, enn der dette hang, men noen kloke ord er jo alltid nyttig.

Jeg syns dette er en litt vanskelig tur-tid. Det er for lite snø til at det frister å gå på ski, samtidig er det for mye snø til at det frister å gå tur i mange av turområdene mine. 

Med mye grått og regnvær ble det ingen tur sist uke. Onsdag denne uken ble vi møtt av knallvær. En slik dag med blå himmel, sol og bomull-skyer, vårgrønne trær og enger pyntet med gulgul løvetann - da er det fint med en fridag :)  Varmt i sola var det og.

Vi har fortsatt noen ugåtte turer på Ringerike som vi vil utforske og nå satset vi på at snøen var borte oppover lia her også.

Nå ville vi prøve oss på deler av Kjerratstien i Åsa. Dette er en merket sti mellom Åsa og Jonsetangen på 17-18 km med mye info om et helt spesielt anlegg fra begynnelsen 1800-tallet. Dette er et anlegg som skulle dra tømmerstokker fra Åsa ved Steinsfjorden og opp ca. 400 høydemeter til Damtjern og så videre til Øyangen. Tømmeret kom fra Land og Valdres, først fløtet ned til Åsa og etter å ha blitt dratt opp i kjerraten, fløtet videre fra Øyangen ned til Lysaker.

Langs med stien er det satt opp mange slike info-tavler som forklarer og viser til rester av kjerraten.

Det var ikke så mye å igjen av kjerraten, men en del mosegrodde ruiner langs med elva så vi.

Selve Kjerrat-museet var stengt pga covid-19. Porten var stengt med hengelås til og med. Info finner du her.

En tømmerstokk klar til å bli dratt i kjerraten.

Her skal tømmerstokkene dras oppover et rullebrett. 

Vannhjulet med en diameter på 8 m er drivkraften. Det var i sin tid 12 slike. Her ved hjulhus 5 var det et rekonstruert anlegg sånn at vi fikk se hva dette er. Imponerende og ikke minst gir det en formening om hvor stor verdi tømmerlast hadde på den tiden. 

Det var i drift i 1807-1850. Hjulhus 5 er helt klart stedet man bør se, i tillegg til selve museet.

Det svarte røret er av en litt nyere dato, rørgata i kraftverket går parallelt med kjerraten. Innimellom var det fin utsikt og sola skinte over Steinsfjorden.

Mens i lia der vi nå var hadde vi fått besøk av regndråper. Nøve var fortsatt like blid, litt mer vann fra eller til.... Hun gikk tross klissvåt på beina etter et par uheldige kryssinger av elva. Sånn går det når hun absolutt skal bruke god-støvlene sine selv om de er både utslitt og langt i fra vanntette. 

Etter at vi hadde sett på anlegget ved hjulhus 5 var det egentlig ikke så mye mer spennende å se. Når det i tillegg begynte regne, ble brattere å gå og det var slutt på cacheserien så vurderte vi sterkt å avslutte og gå nedover igjen. Men den som "gir seg er en dritt" vi skulle jo trimme og målet vårt var å gå til Damtjern. Og det regnet fortsatt  bare litt. Så vi fortsatte selvfølgelig.

Det var en cache her også og fint var det.

Vi lånte en terrasse og tok oss en matpause her. Skikkelig flaks for da vi satt her kom det ei skikkelig regnbyge. 

Så ga regnet seg og sola var på plass igjen. 

Fine steder blir veldig fine så fort sola og finværet er på plass.

Noen er litt sprekere enn det som godt er, Vi så noen skilt her og der som hentydet til de som er gale / spreke nok til å svømme 500 m i Steinsfjorden, sykle opp til Damtjern 5 km og 400 høydemeter før de springer nye 5 km rundt Damtjern. Vi er ikke en av dem...

Fortsatt litt snø å se i veikanten/ skyggen. Vi gikk en del langs vei på nedoverturen

før vi kom inn på Kjerratstien igjen og bevilget oss en pause ved hjulhus 5. Her var det som nevnt mye å se på.

Kjerratstien fulgte i utgangspunktet elva, det var jo der sporene etter kjerraten var, 

men for å få en fornuftig tur var den lagt innom litt vei og jordekanter også.

Nede ved Åsatangen var turen vår fullført. Det var et par som testet badevannet da vi var der. Konklusjonen var visst at det fortsatt var litt kaldt.. I tillegg til å gå tur har vi selvfølgelig også logget noen cacher. Her nede på tangen ligger den første i serien

Alt i alt 11 km ble det. 18 cacher logget inkludert 5 lab-cacher.

Men dagen var fortsatt ikke over og vi kunne ikke gi oss enda. Skiltet på toppen av dette innlegget hang langs denne stien. Den går en del oppover, men er ikke spesielt bratt.

Vi tok turen opp til Kleivstua nok en gang og gikk en liten tur derfra.

En godt brukt sti, men såpass seint på dagen så gikk vi nesten aleine.

Sist gang var vi på Kronprinsens utsikt, nå måtte vi ta steget opp til Kongens utsikt.

Utsikten er sånn ca den samme, men plassen var litt mer "kongelig" Sola bestemte seg derimot for å gjemme seg da vi kom fram. 

Hmmm, da blir det vel Dronningens utsikt neste gang da eller?

Både anda og jeg var enige om at det passet perfekt å avslutte dagen med litt mat på Garntangen :)

Cachetur til Møkeren og Sikåa

 

I følge Yr var lørdag siste dagen med ganske fint vær på en stund. Ja da måtte jeg jo bare komme meg ut på tur. Dessuten bør jeg vel fortsette trenden med en tur i uka. Nok en gang hadde jeg lyst på en tur der jeg samtidig kunne finne noen cacher og siden det var lørdag måtte jeg dra et sted jeg regnet med at det ikke var så mange andre som gikk.

Jeg bestemte meg for å fortsette med å gå en del av Finnskogrunden. Jeg begynte jo på det i fjor sommer, men har fortsatt noen deler igjen. Dagens første cache logget jeg her

Mesteparten av stien gikk i skauen og var en ganske ordinær skautur. Men med noen litt snåle ting underveis. Sånn som denne svære steinen her som ser ut som et troll har kløyvd i to. 

Stien var tydelig og godt merket, 

med litt info og historie underveis.

Det var en gang ei seter

som også en stund var helårs-bruk. Det var nok ikke det mest fruktbare området dette her. På en infotavle fra en plass ikke så langt unna sto det at ungene ble sendt ut for å stjele fôr fra naboen.

Så nærmet jeg meg målet for turen, Enden av Møkeren.

Som alltid var det vakkert nede ved vannet.

Her ved utløpet av Sikåa lå Finnskogens eldste industri-anlegg - Bedafors, som ble bygd opp på begynnelsen av 1700-tallet. Her var det et industrisamfunn med både sagbruk og spikerverk, egen skole og danselokale. Det sies at det bodde flere folk her enn i Kongsvinger by på den tiden.

Etter å ha logget cachene i området, sett litt av restene etter bygningene som var her og hatt en matpause var det bare å gå samme veien tilbake. Det var noen cacher jeg ikke hadde funnet, så da ble måtte jeg finne dem på tilbaketuren.

Og så tok jeg en avstikker til noe som heter Kisthølet. Ei tydelig og brukbar stor hule. De mener det kun er dyr som bruker den, men tror at det kan ha blitt brukt som gjemmested under krigen også.

I følge topo-kartet mitt ble turen på 19 km tilsammen. Det var ikke alle cachene jeg fant med en gang. Mobilen er ikke alltid så stabil sånn inni skauen og hintene var heller ikke så veldig klare så jeg virret rundt en del og det blir en del ekstra meter utav det... Jeg logget i alt 17 cacher på turen. På noen var det artige oppgaver / problem som måtte løses først. Mange hadde en kreativ boks som gjør det ekstra morsomt å finne dem. Og så var det jo veldig fint nede ved Møkeren. Været var også flott en blanding av sol og lettskyet, med helt grei temperatur.

Like ved der jeg tok av fra veien er det noen som har pyntet opp litt. Jeg så forresten to rådyr som hoppet over veien like foran meg.

På leiting etter fossiler og fin utsikt.

 

Nok en tur til Hole og Tyrifjorden

Denne gangen dro vi til Storøya og vi begynte turen vår med å se over til Lemostangen der vi var for litt over to uker siden. Det virket som om mye av Storøya var omgjort til golfbane. Som vi måtte unngå å gå utpå. Vi fikk advarsel av en golfer der vi gikk i skaukanten. Han var nok bekymret for at noen skulle treffe oss med en ball.

Storøen gård har flere historiske bygninger, dette er i fra 1838 ( det sto i hvert fall malt det på det) Jeg aner ikke hva det har vært, men det hadde gammelt fint glass i vinduet.

Ragnhilds eik skal være 1 000 år gammel.

Vi var på cachetur og lot cachene vise vei. Her var det på tide med dagens frokost,

mens vi så på utsikten utover Tyrifjorden og åsene rundt. Det var disse trærne da...

Den siste cachen lå på Purkøya, da måtte vi komme oss ned ei bratt li ned til vannkanten.

Vi slapp heldigvis å gå ned denne skrenten.

Heldigvis var det lite vann i fjorden og dermed kunne vi gå tørrskodd over vadet til Purkøya. Perfekt timing med andre ord :) 

Også her var det disse bratte skrentene med fjell som smuldrer opp nesten bare du ser på det.

Vi kom oss ned til vannkanten og Nøve måtte bare le av gutta sine.

De er så godt opplært på dette med "lundehund på stein" at de hopper opp så fort de ser en stor stein. Tassen ble en liten hippi i tillegg.

I følge cache-beskrivelsen skulle det være fossiler her. Så det måtte bare undersøkes. Nå er jeg litt usikker på om dette er en fossil, vi fant mange av disse

og disse. Noe rart var det i hvert fall.

Og så fant vi noen slike og dette er i hvert fall en fossil, det er jeg sikker på. Mobilen min er dårlig på nærbilder.

Nå er ikke jeg spesielt geologi-interessert

men det er jo litt spennende

å se hva en kan finne. 

Vi ble gående å undersøke både det ene og det andre.

Ikke vet jeg hva dette er,

men rar var den i hvert fall.

se på alle de små 6-kantede eller runde "knottene"

Vi var nå i en del av Oslo-feltet med alt det innebærer. Ikke spør meg.

Det var så innmari fint vær denne dagen. Blikkstille, sola som varmet behagelig, stille og fredelig, kan man bedre ha det?

Vi kunne ikke bli værende å snu alle steiner, så vi gikk videre rundt øya. Helt utpå skrenten selvfølgelig.

Til vi fant oss en ny pauseplass. Vi kunne ikke forlate denne idyllen riktig ennå.

Klokka gikk skrekkelig fort, enda vi gikk bare noen kilometere. Vi dro til slutt videre og logget noen cacher rundt Sundvollen

før jeg fikk lurt med meg Nøve opp til Kleivstua. Kleivstua var tidligere en skysstasjon langs Kongevegen mellom Bergen og Oslo. 

Der ser det så koselig ut syns jeg. Her var det en enkel lab-runde og noen cacher som kunne logges.

Her er det mange små hus med overnatting og møtelokaler.

PE og jeg var en tur der i fjor sommer.

Fra Kronprinsens utsikt, ikke langt fra Kleivstua er det startrampe for hang- og paraglidere.

Innen Nøve og jeg kom dit hadde de avsluttet for dagen så vi kunne nyte utsikten så og si helt aleine. Se på områdene vi har besøkt nå tre ganger i april. 

Vi okkuperte  startrampen og bare så og så på utsikten over Tyri- og Steinsfjorden, Sundvollen og blåne på blåne. Nøve gjenkjente i hvert fall Bukollen.

Vi ventet på at sola skulle gå klar av skyene som hadde dukket opp utover kvelden. Det var bare tekoppen og en kakebit som manglet på at det ble en helt magisk og perfekt avslutning på dagens cachetur.

Med lab-runden så logget jeg i alt 17 cacher denne dagen. Og med det har jeg logget 210 cacher så langt i år. (veldig enkelt å følge med på antallet, siden jeg hadde 3 000 funn ved årets begynnelse. April har blitt en stor cache-måned i år med 180 funn, mens jeg ikke logget en eneste cache i mars.