Ny tur langs vannkanten og på historisk grunn.

Det gjelder å nyte "fridagene" og finværet. Knallværet med skyfri himmel og nesten sommertemperatur var det ikke, men den verste vinden så ut til å ha gitt seg og litt sol skulle det i hvert fall bli. Siden det fortsatt er mye snø rundt her så fortsetter jeg med å la cachene vise vei og satte nok en gang kursen mot en del av Akershus jeg er særdeles dårlig kjent i. Jeg kjørte samme vei som sist uke, men fortsatt denne gangen videre til Bjørkelangen. Langsjørunden er en annen cache-runde jeg har peilet meg ut og la inn på offline-liste i fjor en gang. Ekstra morsomt da at Kjersti gikk denne turen i fjor.

Langsjøen rundt viste seg å være godt merket.

Stien var tydelig og lett å følge.

Det var vakkert der stien gikk helt nede ved vannkanten. Her i nordenden var det også vindstille. Se så blank vannflaten er.

Denne fine rasteplassen dukket opp tidlig på runden.

Den første delen av stien gikk store deler like ved vannkanten, men fjernet seg noe innimellom. Da gikk jeg i fin og åpen furuskau. Det er så fint når solstrålene filtrert av trekronene. Turen var lettgått med litt kupert terreng. 

Det var så mange fine idylliske plasser nede ved vannet. Jeg har jo nesten problemer med å gå videre for man bør jo sette seg til for å nyte alt dette fine.

Det var nesten bra at jeg gikk i skyggen av trærne og åsen. Hadde sola skint på alle disse fine stedene så hadde jeg vel ikke kommet meg rundt vannet. Da måtte jeg jo bare tatt pause både her og der ;)

Da cache nr 16 var logget var jeg både sulten og så på kartet at nå var det snart slutt på idyllen. Jeg ville ha en pauseplass der sola skinte og det var noenlunde lunt. Det fant jeg her. 

Utsikten fra pauseplassen min var det ingenting å si på. Jeg var godt fornøyd med pauseplassen min, med tanke på at jeg ville ha sola på meg også. 

Nå gikk turen videre på stien som forlot vannkanten og dermed ble turen mer ordinær skautur med noen glimt ned til vannet underveis. Det var fortsatt mange cacher som skulle logges og alle var enkle å finne. Alt i alt var det 2-3 bokser jeg virret litt rundt før jeg fant fordi mobilen brukte noe tid for å bestemme seg for hvor gz  var. 

Da turen nærmet seg slutten så gikk den innom noe som ble kalt eventyr-stien. Her gjaldt det å se seg godt rundt for her var det mye rart og fint å oppdage. 

Det er visst ikke bare Barfi som røyter.

Det skal ikke så mye til før det blir fint og eller morsomt og ekstra.

Så var turen nesten over og en skrent skulle enten forseres eller man må finne en vei rundt. Nå hadde jeg fått advarsel om denne fra Kjersti og lest andre logger som skrev om rappellering. Siden jeg ikke hadde med meg Barfi på denne turen så gledet jeg meg selvfølgelig til å rappellere ned. Endelig skulle jeg få prøve meg på det :) Ganske skuffet oppdaget jeg at jeg var nede uten at jeg hadde gjort noe annet enn å holde litt i tauet for sikkerhetsskyld. Jeg måtte gå opp igjen og ta den en gang til. Da tok jeg tak i tauet og liksom rappellerte ned. Men det var altså mer enn nok med steder å plassere beina for å kunne gå normalt ned skrenten.

Men selvfølgelig var det greit å holde i tauene for å være sikker på å ikke skli.

Dette var også en veldig fin tur som kunne kombineres med mange cacher. Jeg traff ikke på et eneste menneske før jeg nærmet meg eventyrstien, så lø like ved et boligfelt. Turen skulle være på 10,5 t. Jeg gikk litt feil og fikk turen min til å bli 11,7 km. 33 cacher ble enkelt funnet og logget. Jeg begynner jo å bli en "stor-cacher" :D

Jeg var ikke helt klar for å dra hjem enda så jeg plukket med meg noen cacher i nærheten. 

De kunne bygge vakre hus før i tiden.

Eidsverket

Jeg hadde aldri dratt innom her om det ikke hadde vært for at cache-beskrivelsen sa at det var ok å gjøre det. Et flott sted med mye spennende historie.

Et veldig spesielt og fint stabbur

Urskog fort har jeg hørt om, men aldri besøkt og jeg hadde ingen formening om hva jeg kunne forvente meg her. 

Urskog fort ble i perioden juni 1901 til januar 1903 ved Dingsrud på Lierfoss. Et sperrefort med plass til flere hundre mann. Etter Karlstad-forhandlingene i 1905 ble den demolert / ødelagt. Les mer om stedet her

Det var en lab-runde + to cacher her så derfor valgte jeg å avslutte cache-dagen min med et besøk her. 

Rotary-klubben har gravd fram deler av fortet som var demolert og det var mye spennende å se på her syns jeg.

Absolutt verdt et besøk. Rart å gå rundt her i de trange gangene. Her utenfor kaserne.

Skauen var stort sett hogget nå nylig så det var utsikt utover bygda også.

Smale ganger å gå igjennom mellom kaserne, lager og skytterstillinger.

Inkludert lab-runden så endte jeg opp med 44 funn denne dagen og har nå 193 funn så langt i år. 

Tævsjø-runden i solskinnet

 

Litt oppmuntring som lå i en cache.

Jeg bestemte meg for å nyte finværet som var meldt på tirsdag.

Jeg hadde lyst til å gå tur og samtidig finne en del cacher. Og satte derfor kursen mot Aurskog. Der skulle det være mange cacher i et turområde. Jeg parkerte ved den første og tuslet nedover bomveien. 

Det var en del aktivitet langs denne veien. Barnehage, skoleklasser, turgåere med og uten  hunder og hest. 

Etter ca 3 km var jeg framme med det som var målet mitt for turen Tævsjøen. Her var det fint og en del andre som også koste seg i finværet.

Målet mitt var å gå rundt innsjøen. At det tar 1 time og 15 min. visste jeg at ikke kom til å gjelde oss. 1. vi går ikke i rask gange. 2. turen tar straks veldig mye lenger tid når jeg skal finne og logge cacher. 3. vi skulle kose oss på tur og ha flere og gode matpauser. 

Barfi venter tålmodig mens jeg leiter etter cachen. Det var ikke like gode forhold hele tiden så noen ganger ble det litt virring fram og tilbake på feil sted. Det var meningen at de skulle være enkle å finne og det var gode hint og spoilerbilder der det kunne være problemer, så alle cachene ble funnet.

Nå var det på tide med dagens første pause. Vi fant oss denne gapahuken nede ved vannet og jeg satte meg godt til rette på benken.

Barfi foretrakk bakken. Her var det fint. Fint nede ved vannet, fint vær og bare oss. Deilig å bare sitte her og nyte. Sultne var vi også blitt.

Mye av stien gikk langs vannkanten og det var mange vakre plasser. Jeg skimtet noe som må være et utsiktstårn på den høyeste åsen. Det må være branntårnet på Elgheia / Æljhøgda. Tror jeg må gå dit en gang også.

På skyggesiden  var det fortsatt litt vinter igjen. 

Men så fort vi kom tilbake til solsiden var vannet isfritt og det var bart og fint å gå i skauen.

Etter å ha gått et stykke på vei var vi tilbake på sti igjen. Nå gikk den et stykke fra vannkanten.

Vi var snart ferdig med runden, men måtte bare bare nyte dagen litt til. Det var mange idylliske plasser ved vannkanten. Dette var en av dem.

Det har vært lite langturer med Barfi i det siste så hun syns det var godt med pauser.

Da var vi nesten tilbake til der vi begynte runden rundt vannet.

Det var demning i denne enden av vannet. Det var også tilrettelagt med benker og badeplass i området. Jeg gikk ikke ut på enden der, men det så veldig fint ut. Så var det å gå samme sti og vei tilbake til bilen.

Jeg vet ikke hvorfor mobil-kartet mitt påsto vi hadde gått 4 km lenger enn denne turen egentlig skulle være. Det sto et sted at den skulle være vel 11 km. Men nå pleier jo mobilen min å overdrive litt innimellom og så blir det jo en del ekstra pga cachingen min. I alt logget jeg 34 cacher denne dagen.

Og både Barfi og jeg merket at det var en god stund siden vi har gått på langtur. 

Turen rundt Tævsjøen var veldig fin og kanskje går jeg den flere ganger.

Geocache-siden virker ikke så jeg får ikke lagt inn noen linker, men her er et par GC-koder: 

GC8PEP2 - Aurskog#60 Tævsjøen rundt 1

GC319EE - Æljhøgda

Vårtur i strandkanten.

 Nå er det kort mellom vinter og vår. 

På tirsdag var jeg på en liten skitur igjen. Joda, det er fortsatt veldig gode muligheter for skiturer i nærheten. Og det er herlig å tusle rundt her.

Dagen etter var det ganske fint med litt vårfølelse igjen. Med måkeskrik og vann som klukker mot land. Den fant vi et sted ved Tyrifjorden, nærmere bestemt på Røysetangen eller noe sånt. 

Vi parkerte bilen og fulgte noen stier ned til vannkanten.

Her i Borgenvika var det fint!

Tølle.

Da vi gikk videre så kom vi over denne hula.

Den måtte selvfølgelig utforskes.

Tydelig at det var en slags svakhet i fjellet her.

Vi gikk videre rundt "godset" til Rytterager.

Ny tur ned til vannet. Det var den ene idyllen etter den andre.

Et nytt sted ved vannet. Her hadde det en gang vært et teglverk og stranda var rød av rester derfra.

Foto: Inger Synøve Natten

Det var som sagt idyller på rekke og rad. 

Det ble en lang pause her og.

I tillegg til at det var veldig fint så var det også mye rar stein.

og det var så mye forskjellig.

Ikke rart det var forbud mot det meste her, bl.a. å grave og ta med stein. Her smuldret fjellet opp av seg selv.

Sikkert mange badegjester her på en sommerdag.

Dette er et mye brukt turområdet og stiene var mange og brede.

Men vi måtte bare helt ned til vannkanten igjen.

Dette må være et paradis for stein-elskere. Det var så mye forskjellig å finne her.

Vi måtte klatre bittelitt for å komme oss videre.

Her er vi helt ute på spissen av Limovnstangen / Lemostangen.

Lagflatene her blir brukt som referanse for hele Oslofeltets silurlagrekke. Dette området er derfor svært viktig, geologisk også i verdenssammenheng, for videre utforsking av undersilurtidens fossiler og bergarter.

Mini jettegryter.

Det hadde vært knallvær helt fram til vi kom hit. Men da bestemte sola seg for å gjemme seg bak skyene resten av dagen.

Så langt ut vi kan komme uten å bli våt på beina.

Foto: Inger Synøve Natten

Tølle og Tassen

Zombi-trær. 

Denne turen kan helt klart anbefales. Her er det idyller på rekke og rad. Fin turområde og mye rart og spennende å se på. 

Ulvestøtta. Reist til minne om et sagn om en gutt som ble drept av ulv. Neppe en sann historie.

Vi måtte bare finne en fin avslutning på dagen og det ble her. Vi hadde jo mer igjen av nista vår. 

Det viste seg å være en kort og grei tur opp til Bureknatten. Der var det en flott utsikt over Steinssletta og området rundt. Og så var det veldig bratt ned på denne siden. Det var rett og slett en klippe.

Foto: Inger Synøve Natten

Vi logget i alt 10 cacher på denne turen.