Det gjelder å nyte "fridagene" og finværet. Knallværet med skyfri himmel og nesten sommertemperatur var det ikke, men den verste vinden så ut til å ha gitt seg og litt sol skulle det i hvert fall bli. Siden det fortsatt er mye snø rundt her så fortsetter jeg med å la cachene vise vei og satte nok en gang kursen mot en del av Akershus jeg er særdeles dårlig kjent i. Jeg kjørte samme vei som sist uke, men fortsatt denne gangen videre til Bjørkelangen. Langsjørunden er en annen cache-runde jeg har peilet meg ut og la inn på offline-liste i fjor en gang. Ekstra morsomt da at Kjersti gikk denne turen i fjor.
Langsjøen rundt viste seg å være godt merket.
Stien var tydelig og lett å følge.
Det var vakkert der stien gikk helt nede ved vannkanten. Her i nordenden var det også vindstille. Se så blank vannflaten er.
Denne fine rasteplassen dukket opp tidlig på runden.
Den første delen av stien gikk store deler like ved vannkanten, men fjernet seg noe innimellom. Da gikk jeg i fin og åpen furuskau. Det er så fint når solstrålene filtrert av trekronene. Turen var lettgått med litt kupert terreng.
Det var så mange fine idylliske plasser nede ved vannet. Jeg har jo nesten problemer med å gå videre for man bør jo sette seg til for å nyte alt dette fine.
Det var nesten bra at jeg gikk i skyggen av trærne og åsen. Hadde sola skint på alle disse fine stedene så hadde jeg vel ikke kommet meg rundt vannet. Da måtte jeg jo bare tatt pause både her og der ;)
Da cache nr 16 var logget var jeg både sulten og så på kartet at nå var det snart slutt på idyllen. Jeg ville ha en pauseplass der sola skinte og det var noenlunde lunt. Det fant jeg her.
Utsikten fra pauseplassen min var det ingenting å si på. Jeg var godt fornøyd med pauseplassen min, med tanke på at jeg ville ha sola på meg også.
Nå gikk turen videre på stien som forlot vannkanten og dermed ble turen mer ordinær skautur med noen glimt ned til vannet underveis. Det var fortsatt mange cacher som skulle logges og alle var enkle å finne. Alt i alt var det 2-3 bokser jeg virret litt rundt før jeg fant fordi mobilen brukte noe tid for å bestemme seg for hvor gz var.
Da turen nærmet seg slutten så gikk den innom noe som ble kalt eventyr-stien. Her gjaldt det å se seg godt rundt for her var det mye rart og fint å oppdage.
Det er visst ikke bare Barfi som røyter.
Det skal ikke så mye til før det blir fint og eller morsomt og ekstra.
Så var turen nesten over og en skrent skulle enten forseres eller man må finne en vei rundt. Nå hadde jeg fått advarsel om denne fra Kjersti og lest andre logger som skrev om rappellering. Siden jeg ikke hadde med meg Barfi på denne turen så gledet jeg meg selvfølgelig til å rappellere ned. Endelig skulle jeg få prøve meg på det :) Ganske skuffet oppdaget jeg at jeg var nede uten at jeg hadde gjort noe annet enn å holde litt i tauet for sikkerhetsskyld. Jeg måtte gå opp igjen og ta den en gang til. Da tok jeg tak i tauet og liksom rappellerte ned. Men det var altså mer enn nok med steder å plassere beina for å kunne gå normalt ned skrenten.
Men selvfølgelig var det greit å holde i tauene for å være sikker på å ikke skli.
Dette var også en veldig fin tur som kunne kombineres med mange cacher. Jeg traff ikke på et eneste menneske før jeg nærmet meg eventyrstien, så lø like ved et boligfelt. Turen skulle være på 10,5 t. Jeg gikk litt feil og fikk turen min til å bli 11,7 km. 33 cacher ble enkelt funnet og logget. Jeg begynner jo å bli en "stor-cacher" :D
Jeg var ikke helt klar for å dra hjem enda så jeg plukket med meg noen cacher i nærheten.
De kunne bygge vakre hus før i tiden.
Jeg hadde aldri dratt innom her om det ikke hadde vært for at cache-beskrivelsen sa at det var ok å gjøre det. Et flott sted med mye spennende historie.
Et veldig spesielt og fint stabbur
Urskog fort har jeg hørt om, men aldri besøkt og jeg hadde ingen formening om hva jeg kunne forvente meg her.
Urskog fort ble i perioden juni 1901 til januar 1903 ved Dingsrud på Lierfoss. Et sperrefort med plass til flere hundre mann. Etter Karlstad-forhandlingene i 1905 ble den demolert / ødelagt. Les mer om stedet her
Det var en lab-runde + to cacher her så derfor valgte jeg å avslutte cache-dagen min med et besøk her.
Rotary-klubben har gravd fram deler av fortet som var demolert og det var mye spennende å se på her syns jeg.
Absolutt verdt et besøk. Rart å gå rundt her i de trange gangene. Her utenfor kaserne.
Skauen var stort sett hogget nå nylig så det var utsikt utover bygda også.
Smale ganger å gå igjennom mellom kaserne, lager og skytterstillinger.
Inkludert lab-runden så endte jeg opp med 44 funn denne dagen og har nå 193 funn så langt i år.
Det er egentlig mest gøy å være på tur der man ikke har vært tidligere, få litt inspirasjon og ikke minst nyte flott natur. Er man så heldig at det er litt vann så er det helt optimalt liksom.
SvarSlettVann er vakkert, det er helt sikkert. Enig i at det moro å gå et sted man ikke har vært før
Slett(første kommentaren min forsvant...)
SvarSlettMoro å se nesten de samme bildene hos deg som hos meg :)
Jeg fant ihvertfall ikke noen gode steder å sette beina, så jeg er bare glad jeg stoppet før gjerdet og betongkanten!
Åh, spennende fort! Jeg prøver å spare sånne steder til turer der Eileif er med, siden han er glad i sånt. Da får ikke jeg så dårlig samvittighet for å ha dratt han med ut på caching ;)
Jeg så ikke det at det var passe med hakk/trinn før jeg begynte å gå. Og med et tak i tauet som sikkerhet så var det overraskende enkelt å komme seg ned. Nederste delen var ikke brattere enn at det gikk greit å gå med et tak i tuet til å holde igjen.
SlettJa, dere må ta dere en tur til Urskog fort. Og når dere har kommet så langt kan dere reise videre til Blaker skanse. Da blir det to steder på samme tur :)
Du klager på at du går så sent. Jeg brukte lenger tid enn dere så jeg går i så fall kjempeseint.
Så fin turdag! Jeg måtte innom og lese hos Kjersti også ☺️
SlettJa, det ble en fin tur og dag :)
SlettPå denne turen gikk jeg sammen med turboen Raymond. Han går gjerne foran meg, stopper opp og venter på meg, går foran meg igjen, kommer tilbake og går meg i møte. Ja, du skjønner tegninga. Så når jeg går med han, må jeg bare holde tempoet oppe :) Men den turen der gikk vi før leggen begynte å krangle, så da fikk jeg ikke vondt av tempoet, jeg hadde bare ikke kondis til å henge med ;)
SvarSlettNåja, jeg har gått sammen med deg og mener å huske at jeg hadde problemer med å holde følge. Så du går ikke seint når du er fri for "vondter" :)
SlettBilder: Jeg ser at hvis jeg går den samme turen flere ganger så har jeg tatt bilder på de samme stedene hver gang. Så det er ikke så rart at vi har bilder fra de samme stedene :)