Stryken - Sandungskalven, Nordmarka

 

På fredag var det utsikter til litt sol og det må jo utnyttes. Lunnertunnelen skal snart stenges i tre mnd. så jeg må passe på å ta turer over åsen nå før den stenges. 

Denne gangen kjørte jeg til Stryken, fulgte stien over riksvei 4

og bushet oppover lia i retning Fiskeløysåsen

Fortsatte så videre mot Bjønnputten. Sola gjemte seg fortsatt bak skyene.

Det er ikke mye igjen av høstfargene, men mose kan være fargerikt og fint det og.

Nordre Djupdalstjern.

Ganske ulikt meg hadde jeg nå gått det meste uten å følge stier. Og målet for disse stedene var selvfølgelig å finne cachene som lå spredt i området. Men så var det å følge veier videre til det ene vannet etter det andre, 

bare avbrutt av en avstikker for å finne en ny cache ved Vesle Daltjuven.

Mantjern. 

Her var jeg på den første Nordmarka-turen min i fjor. Da fulgte jeg blåmerket sti fra Stryken og hit. Nå hadde sola kommet fram og vannet var blikkstille.

Her er det så fint at det måtte bli en matpause her før jeg fortsatte med cachingen. 

Siden det var en del multier så viste jeg ikke hvor det bar. Først ble det en tur langs "Bygata",  den gamle ferdselsveien mellom Hadeland og Oslo

før jeg var tilbake på veien igjen på vei til Sandungskalven. Jeg hadde ikke regnet med å gå så langt.

Klokka går skrekkelig fort og jeg hadde sannsynligvis fortsatt noen km igjen å gå for å få logget resten av cachene i denne serien. Jeg innså at skulle jeg rekke tilbake til bilen før det ble mørkt måtte jeg snu nå. Veldig surt å gå i fra de tre som var igjen, for jeg vet ikke om jeg kommer inn hit igjen. Jeg burde ha kommet meg av sted tidligere på morgenen. Men det var bare å snu og samtidig få opp farta og noen pause nede ved vannet kunne jeg bare glemme.

Tilbake ved Mantjern var det et skilt som sa det var 7 km til Stryken. Hmmm, jeg bruker noen timer på det, i hvert fall to. Det var bra Barfi ikke var med på denne turen.

Nå fulgte jeg den blåmerkede stien som jeg gikk da for et år siden.

Harestua i det fjerne. Det var greit det var denne retningen jeg gikk for det var en del brattere enn jeg husket.

Joda jeg kom selvfølgelig til bilen akkurat i det det ble mørkt ;) Himmelen var i hvert fall blå, men jeg valgte å gå vei istedenfor sti de siste kilometerne for sikkerhets skyld. Ok, jeg hadde med lykt for en gangs skyld så det var ingen fare. Men det blir altså mørkt altfor tidlig nå for tiden.

Alt i alt gikk jeg 18 km der jeg logget 12 cacher, (3 mystery, 4 trad. og 5 multi). Og med det har jeg nå logget 2 950 cacher. Da er det 50 igjen til 3 000

Det er mange fine steder i Nordmarka, bare så synd at det ganske langt å gå først. I hvert fall dit jeg vil. Det spørs om jeg ikke må dra på en ny telttur neste år.  Jeg møtte en god del syklister, det går jo bomveier på kryss og tvers så dette er et paradis for syklister. 

Solobservatoriet og Ormputtland.

 

Jeg er litt aktiv på cache-fronten nå for tiden. Jeg har funnet ut at jeg må benytte de fine dagene med å gå litt turer og er det fint å samtidig kunne se etter cacher. Nå er jo de fleste cachene rundt her allerede logget, men på den andre siden av åsen har jeg fortsatt ikke vært så mye. I luftlinje er det ikke mange kilometerne, litt flere med bil, men det tar ikke mer enn 30 min å kjøre til Harestua. Tror det tar like lang tid å kjøre opp på Nordåsen.

Jeg peilet meg ut en brukbar runde med parkeringen ved Harestua stasjon som utgangspunkt. Der har vi vært et par ganger før for å leite etter en luring av en cache. Denne gikk jeg nå raskt forbi og kom meg opp den første bratte bakken. Skjønner ikke det, men jeg syns alle turene mine begynner med en lang bratt bakke nå for tiden. 

Endelig flata det ut litt og det var tid for å leite etter den første cachen. 

Været var fint denne dagen.

Men det var ikke fritt for at en del av stien så ut som en bekk etter alt regnet som har kommet i oktober.

Det var vel ikke en eneste pet-i-gran på denne på denne turen, men derimot noen morsomme varianter, noen luringer og noen solide trauste bokser. Det er både fordeler og ulemper med det å ikke ane hva man kan forvente å finne.

Jeg begynner å få et lite innblikk i slipplassene fra krigen.

Ikke så rart at denne myra heter Stormyra, for den er nettopp det - stor.

Solobservatoriet stikker opp i bakgrunnen.

Jeg vurderte om jeg skulle fortsette til Paradiskollen, men fant ut at det ble litt for langt så da ble det å gå i retning Solobservatoriet da vi kom opp på veien.

En fin bålplass

Her måtte vi bare ta oss en pause. Været var knallfint og sola varmet.

Det var veldig fint her ved Langpiperen. 

Herfra var det ikke langt over til "min side" av åsen.

Men vi måtte vel fortsette den planlagte veien tilbake til bilen. Cachen ved Stoltpiperen / Stoltpipern / Nordre Piperen ble også avslørt. Lurer på hva dette Pipern-navnet betyr, det er fem vann på rekke å rad som har det navnet i seg.

 Etter at jeg hadde logget de 9 cachene som lå langs turen så tok jeg en avstikker opp på Solobservatoriet. 

Her var PE og jeg for drøyt fire år siden og logget noen cacher, men nå har det kommet en virtuell-cache her som det kunne være greit å ta med siden jeg var i nærheten.

Og så var det bare å gå nedover mot Harestua igjen. Det ble en runde på ca. 8 km og 10 cacher logget.

En uke etter kjørte jeg nok en gang over til Harestua. En annen serie med cacher skulle nå til pers - håpet jeg. Vi logget den første cachen i denne serien for fem år siden.

Jeg begynte med en cache langs kongeveien.

Og så ville jeg prøve meg på noe jeg aldri hadde vært borti før - Labcache. Jeg har lastet ned app'n for lenge siden, men så har jeg ikke tenkt noe mer på det og heller ikke forstått hva det er for noe. Jeg tok den fram igjen for en stund siden og oppdaget at det var mange slike runder ikke så langt unna. Ba så Kjersti om litt forklaring og fant ut at det kunne da ikke være så vanskelig? 

Jeg må innrømme at jeg skjønte ikke så mye der jeg kom til første punkt og fikk opp min første ledetråd. Jeg tuslet videre litt på lykke og fromme og trykket på det meste på mobilen og plutselig dukket det opp litt til. Og etter fem steg og litt plundring der, det gjelder å lese hva som faktisk står, så var min aller første lab-runde gjennomført. Jeg vet ikke om alle lab-runder er slik som denne, men her var det i hvert fall sånn at du skal gå til det første punktet som står på kartet du får opp. Når du er nærme nok så gjelder det å trykke på det rette tegnet for å få opp et spørsmål. Svare rett på det så kommer det en bekreftelse på at det er ok og du kan gå videre til neste. Og sånn holder det på. Noen av svarene fant jeg der jeg sto, andre måtte jeg google så det gjelder å ha internett-tilgang. Jeg trenger litt trening i å huske hva som skal gjøres for å få fram den info'n som jeg trenger underveis. Ellers virket det enkelt. Og det som var fint / rart var at denne runden telles som hele fem cachefunn. Det som jeg ikke liker er at de ikke synes på listen over cacher jeg har logget og at de ikke synes på statistikken til project-gc her på høyre side  under bildet av Vina. 

Det var for tidlig å ta pause  så vi fortsatte videre i "Ormputtland" 

Eller kanskje det bør hete Ormputtvann for jammen var det mye vann der vi gikk. Stien var omgjort til små innsjøer og bekker mange steder. Jammen har det regnet mye de siste ukene. 

Dette var en grei skautur på blåmerket sti. Ikke så mye å ta bilde av.  

Ganske fin åpen skau sånn som jeg syns er fint en del av turen.

Pausen vår tok vi selvfølgelig her :) Det var mye vann i fossen og elva denne dagen. 

Barfi syns det smakte veldig godt med vaffel.

Jeg fikk endelig se hvordan det var på Viubråtan. Trist å se hvordan det hadde forfalt. Men det er vel den veien det går med mye nå som veldig mange kjøper hytte selv. 

Turen var en del lenger enn det jeg hadde sett for meg. Jeg gikk bortom en adventcache som fortsatt kunne få fram julestemning der julekveldsvisa ble spilt så fort jeg åpnet døra :) Alt i alt gikk vi ca. 10 km. Jeg brukte en evighet på å leite etter en cache jeg ikke fant. Fatter ikke hvorfor jeg ikke fant den, men men. De andre var greie å finne og i alt logget jeg 10 cacher (15), 8 vanlige og to mystery + 5 lab-cacher (= 1 runde) og så en veldig sur dnf. Bonustallene glemte jeg også å få med meg på noen av cachene, så den glemte jeg bort. Det var visst ikke helt min dag ;)

Stolpejakt

 

Stolpejakt er ikke min favorittsyssel, men jeg har lastet ned app'n og jeg scanner stort sett stolpene jeg går forbi. Så jeg har registrert mange flere stolper utenfor kommunen jeg bor i.

Her i Nannestad står de fleste av stolpene i boligfeltene. Bortsett fra en tur i desember for å få litt julestemning, er det ikke gatelangs jeg liker å gå tur.

Nå ble jeg litt inspirert av Nøve og siden jeg har vært "privatsjåfør" de siste ukene så jeg fant ut at istedenfor å sitte å strikke mens jeg venter på at timen skal bli ferdig kunne jeg jo gå rundt å samle stolper. Så da begynte jeg å gå rundt i Nannestad sentrum.

Til minnesmerke utenfor kommunehuset.

Til baksiden av fotballbanen. Jeg er ikke godt kjent i Midtbygda utenfor der butikkene ligger. Ikke visste jeg at det var en frisbeegolfbane der og et fint stinett innimellom ravinene.

Man får litt bedre tid til å se seg om når en går rundt sånn. Legg merke til geitene på taket her

På en lekeplass hadde de forberedt seg til Halloween. Etter tre helsetimer i Midtbygda (Nannestad sentrum) var stolpene der logget.

Jeg begynte med dette prosjektet ca. 10 dager før stolpejakten var over for i år så jeg hadde det litt travelt. Men noe skal jeg jo bruke alle disse "fridagene" mine til, så en grå dag gikk meg en runde i Maura. Det var opphold da jeg bestemte meg for å gå ut, men innen jeg hadde kommet meg ut begynte det å regne ( som Yr hadde sagt) Jaja jeg fikk i hvert fall testet den nye turjakka mi, den er ikke noen regnjakke...

 I år er heldigvis en del av stolpene plassert ut langs stier i nærområdet. Skoler og barnehager er flinke til å bruke dette området og det syns. 

Mye morsom og fargerik kunst dukker opp på steder i skauen.

Jeg har logget noen få stolper på et par turer med Barfi tidligere i høst.

Men det måtte tre nye turer til den siste uka for å få scannet alle stolpene i Maura. 

Den siste uken var jeg stolpejakt  nesten hver dag. 

Og to dager før fristen gikk ut var 40 stolper scannet og stolpekartet for Midtbygda og Maura fullført.