Hestgjuvnatten

 

Søndag var jeg på tur igjen, denne gang skulle vi prøve oss på Hestegjuvnatten, Nøve og jeg.

Den toppen stikker opp og skiller seg lett ut på nesten alle utsiktsbilder oppover dalen, men den ser så veldig lite turvennelig ut.

Etter 5 km på grusvei vare det vi endelig framme der turen egentlig begynner.

Selv om stien begynte greit så var jeg skeptisk, med god grunn.

Nøve tar heldigvis hensyn og venter på oss som til vanlig stort sett går på flatmark.

Stien ble fort bratt og pauser var nødvendig.

Vi nærmer oss, men det ser fortsatt veldig bratt ut.

Endelig er vi i gang på den siste stigningen. Joda, det var mulig å komme seg til topps.

Det er alltid godt å se varden rett der framme.

Selv om toppen ikke er så høy 1068 moh så er utsikten veldig god. Her mot Krødern og Noresund.

I skyggen av skyene, litt til høyre i bildet var jeg sist mandag.

Tølle vurderer bademulighetene.

Vi måtte sjekke ut denne toppen.

Før det var tid for ei matpause i le av varden.

Men været begynte å bekymre oss litt. Hvor ble det av knallværet Yr hadde lovet? Det regnet både her og der rundt oss.

Plutselig var det ikke rundt oss lenger...

Regn og hagl. Vi beskyttet oss så godt vi kunne. Burde tatt bilde av oss, men det var ikke så enkelt.

Ikke lenge etter var det sol der vi var.

Gruppebilde hører med.

Det blåste godt så vi tørket fort opp.

Et siste bilde ved varden

Vi måtte jo sjekke ut den andre toppen også.

Det er litt kjedelig å gå tilbake samme vei. Vi sjekket kartet og vurderte om det var mulig å gå ned en annen vei. Litt skeptiske bestemte vi oss for å prøve. Det var i hvert fall ikke mindre bratt.

og ikke alltid helt lett å komme seg fram.

Ned denne kanten var det helt uaktuelt å gå.

Her var det nemlig rett ned.

men ved å gå litt til siden så kom vi oss ned i en liten dal der det fortsatt var veldig bratt, men helt greit å gå. Og til og med antydning til sti.

 på skyggesiden av denne toppen.

Vi gikk ned i mellom disse to toppene.

Det er ikke ofte jeg har denne høydeprofilen på mine turer.

Du kan se mange fine bilder på innlegget til Nøve

Gyranfisen, Treknatten og Bukollen

 

Mandag morgen våknet jeg opp til denne utsikten :) I og med at Yr hadde varslet skrekkelig varmt vær så hadde jeg flyktet til fjells.

Søndag morgen kjørte jeg oppover Strømsoddbygda og videre til Vidalen. Jeg vil ikke påstå at fjellene her akkurat skriker ut "velkommen"  Men bare man angriper fjellet fra riktig kant går det greit å komme seg opp. Nåja, greit og greit.... Hjelpemeg  meg så tunge beina mine var oppover lia!

Planen min var å gå til Treknatten, men etter litt rot med bilkjøringen gjorde jeg om på planen og peilet meg ut Gyranfisen isteden. Jeg parkerte nede i dalen og fant en bomvei jeg kunne gå nesten opp til tregrensa før jeg gikk videre på "frihånd" Det var fint å gå. Som alltid så er det alltid en topp til og enda en til før jeg endelig er på toppen.

Jeg spiste mye molter underveis. Det er godt med litt bærsaft i tillegg til alt vannet som ble drukket underveis.

Gyranfisen / Gjøranfisen / Jøranfisen 1127 moh. Den høyeste toppen i Ringerike og på Vikerfjellet.

Utsikten var fin og god til alle kanter. Men det var ganske disig så det var mye blåne på blåne på blåne å se. Her oppe fikk jeg også "selskap" av den eneste personen jeg så hele dagen. Jeg fant ut at jeg fikk informere han om at jeg var en geocacher før jeg begynte å leite etter cachen her oppe.

Utsikt mot Sperillen

Og der borte ligger Treknatten jeg egentlig skulle gå til. Jeg telte på knappene om jeg hadde tid til å gå dit nå.

Jeg gikk ned fra Gyranfisen og ned til Store stein Den skiller seg virkelig ut der den ligger.

Jeg var usikker på hvor jeg skulle gå videre, men det virket helt uaktuelt å gå opp igjen til Gyranfisen. Det ville nemlig bli en lang bratt bakke å gå opp igjen.

Så da fortsatte jeg den merkede stien mot Treknatten. Og ja stien var godt merket og det var jammen meg bra. For stien den var neimen ikke lett å se.

Jeg angret underveis, men så var jeg såpass nærme at jeg kunne jo ikke snu. Så endelig var jeg på denne toppen også. Men de to andre cachene som ikke lå så langt unna, på de to andre knattene, fikk ligge i fred selv om det bare var  litt over 500 meter til den nærmeste.. Det fikk holde med cachen som lå her.

Dette var en varm dag, men her oppe på toppene var det ganske behagelig med litt vind og mer normal sommertemperatur. Deilig med en pause her.

Det var flott utsikt her også, her mot Sperillen.

Tilbake mot Bukollen og veien jeg skal gå  for å komme til bilen igjen.

Mot Hedalen og Vassfaret.

Noe bading ble det ikke, men det gjorde godt å skylle av svette i ansiktet rett som det var.

Jeg skrådde meg ut på kanten av snaufjellet og fulgte den til jeg nærmet meg der jeg kom opp. Så var det å bushe meg gjennom en del kratt før jeg fant igjen veien. 

Siden jeg brukte så lang tid på å komme meg bort på Treknatten så var jeg litt bekymret for om jeg rakk ned før det ble mørkt, men det greide jeg med god klaring :) Turen ble på ca 19 km og ganske mye lenger enn det jeg egentlig hadde tenkt meg.

Jeg hadde med meg telt og fant meg en grei leirplass nede ved Buvatnet. Det var jeg glad for da jeg våknet mandagsmorgen. Blikkstille og sol fra skyfri himmel. Vakkert! Her kunne jeg egentlig blitt resten av dagen.

Nautskardfjell speilet seg fint i vannet.

Etter å ha pakket sammen gikk jeg bort til cachen så lå på ei lita øy i Buvatnet. Her var det enda finere, kanskje jeg kunne ta en tur hit på slutten av dagen for å ta et bad? For jeg måtte jo ut å gå en tur denne dagen også.

Nautskardfjell ser like lite gjestfritt som tidligere.

Jeg hadde fortsatt ikke bestemt meg for hvor jeg skulle gå da jeg forlot bilen, men jeg endte med å gå opp over tregrensa her.

"En kommer itte te topps på flat vei...." Det er helt sant det, men jammen meg hadde det nå vært greit med en litt mindre bratt sti....

Så fort en kommer seg over tregrensa flater det heldigvis litt ut.

men flatt er det jo fortsatt ikke om en skal komme seg til topps.

Et lite vann før stien går til topps til Bukollen.

Det var litt mer rufsete varder jeg besøkte disse to dagene.

Her kan man se langt, men så var det denne disen da..

Der nede ligger Buvatnet og øya jeg var og logget cachen på.

Fjella her i området er ikke av de høyeste. Det fine med det er at det er grønt og fint og ikke den triste steinrøysa du finner på de høyeste fjella våre.

Det er fint og lett å gå.

Der borte på den andre siden gikk jeg dagen før. Gyranfisen ligger omtrent der skyggen fra skya er og Treknatten i den andre enden av fjellet.

Etter at jeg var ferdig med ei god pause på Bukollen bestemte jeg meg for å fortsette å gå her oppe i fjellet innover  for så å skrå meg ned til Prestegardstjerna. Jeg har gått i disse fjellene før, bare den andre veien, så jeg visste det skulle gå greit.

Men jeg hadde glemt at det var så bratt ned i denne dalen. Ikke noe problem å gå ned dit, men da måtte jeg jo nødvendigvis gå de fleste høydemetrene opp igjen. Lyng og mose er mykt og godt å gå i. Jeg burde nok kanskje investert i å holde meg til toppene bortover i stedenfor litt lenger ned på siden, for da ble det en del fjellbjerk å gå i og, men ikke noe problem.

Så var det bare å finne et bra sted å gå ned til vannet.

Det gikk fint og jeg kom fram til denne plassen. Det måtte jo bare bli ei pause her og.

Det var deilig å kjøle ned beina litt.

Nedre Prestegardstjern og området jeg gikk i i bakgrunn.

Fjellelvi og Fosstjernet.

og her kaster vannet seg utover og ned i Trollfossen.

Det var ikke mye vann denne dagen, men jeg syns fortsatt dette er en fasinerende elv.

Siden det var mandag så regnet jeg med at det var lite folk her i dag, men selvfølgelig måtte jeg treffe de to enste menneskene jeg så denne dagen her.

Jeg hadde gått og drømt om en dusj det meste av dagen. 

Og for første gang har jeg dusjet i Trollfossen. Det var deilig!. Det var som sagt ikke mye vann, men det var bra trøkk i det som var. Temperaturen var perfekt for en svett og varm kropp.

Resten av teen min ble drukket mens jeg tørket opp.

Jeg var litt bekymret for at knærne skulle begynne å krangle, men de var heldigvis ganske samarbeidsvillige og plutselig var jeg nede ved Bukollplassen. Bak ser man Bukollen.

Nå endte jeg opp med en tur på 15 km. 

Ser en bort i fra slitne bein og mye svette så ble dette to fine turer. Og ja det var helt klart veldig smart å dra til fjells, for temperaturen der var mye mer behagelig selv om det var varmt der og.

Jeg hadde ikke med Barfi denne gangen siden jeg var usikker på hvordan turen kom til å bli.