Ny tur i Vassfaret - Slakollen og Slafjell

Etter å ha feiret St.Hans på Orrebu våknet vi til en ny fin dag. En varm dag. Nå måtte vi opp på snaufjellet. Forholdsvis raskt og enkelt. Slakollen og Slafjellet var dagens mål.

Det samme målet hadde vi i 2016. Også da med tanke på at vi trengte en enkel tur etter en slitsom dag før. Turen begynner med å gå oppover, men det er en snill bakke - til å begynne med. 

En god del myr med masse myrull.

Jeg har bare gått opp til Slakollen en gang før og nytt siden den gang var at den gjengrodde stølen var gjenoppbygd. Her måtte vi se oss litt rundt. 

Foto: Inger Synøve Natten

Beundrer Nedre Slasæter og utsikten til Strøen.

Om stien begynte snilt så ble det mer enn bratt nok etterhvert  for en med slitne bein etter forrige dagens tur.

Da var det godt å komme opp på Slakollen. Om ikke kollen er så høy så er det en flott utsikt til alle kanter her. Ikke minst til Strøen.

Der borte var vi dagen før.

Nøve i sitt paradis.

Tassen og Barfi la seg i skyggen.

Foto: Inger Synøve Natten

 Tølle er litt av et sjarmtroll. Han har funnet ut at jeg trenger at han passer på meg. Når jeg blir hengende etter, noe jeg jo stadig gjør, stopper han og venter på Barfi og meg. Går jeg vekk fra de andre så følger han etter. Han blir en perfekt livvakt :)

Sommerblomstereng

Veien videre mot Slafjell gikk først gjennom fjellbjerkeskau med masse grønn blåbærlyng. Det er grønt og frodig enn så lenge.

Vi kom oss opp over skaugrensa. Etter å ha kommet oss opp til Slakollen så er mye av høydemetrene unnagjort og det er lett å gå resten. 

Slafjell

Obligatorisk gruppebilde ved varden på Slafjell. Vi måtte bare vente på de eneste folkene vi så på turen hadde forsvunnet. To meget slanke og spreke folk som kom joggende forbi. Det kan umulig være bra å være så spreke??

Vi drømte om å bade. Det burde være muligheter for det var mye vann i området. Men jeg vil ikke ha gjørmebunn,

Flott utsikt til alle kanter her også. Kan skimte fjella i Hemsedal og Hallingskarvet fra denne toppen også.

Snille, gode Barfi

Her blåste det ganske bra, så det var bare herlig å sitte her, på det som var en veldig varm dag nede i sivilisasjonen. Vi koste oss her lenge og vel.

Men vi skulle jo bade også. Vi valgte oss det nærmeste tjernet.

Foto: Inger Synøve Natten

Ikke store dammen, men det var mulig å ta opptil flere svømmetak og vannet var ganske behagelig.

Foto: Inger Synøve Natten

Vi koste oss begge to og jeg fikk opptil flere latterkuler, mens vi plasket i vei. Det er jo ikke så enkelt å ta bilde med selvutløser og i tillegg komme med på bildet...

Som vanlig går dagen altfor fort. I tillegg til klokka så hjalp knotten med til å gi beskjed om at det var tid for å sette kursen tilbake.

Innen vi var tilbake på de myrulldekte myrene var sola kommet ganske lavt på himmelen. 

Etter ca. 13 km og seint på kveld så var vi tilbake ved Strøsdammen.

Nøve insisterte på at vi trengte et bad til. 

Foto: Inger Synøve Natten

Det var deilig å få vasket av seg svetten, men det kjentes kaldere ut enn forrige kvelden, så vi badet fort ;) Og myggen sørget for at vi kledde på oss fort også.

Bortsett fra knott og mygg så var det en fantastisk kveld.

Som vanlig er vi eksperter på å utnytte dagen. I hvert fall hvis en ser bort i fra morgenene ;)

To flotte dager i Vassfaret var over. 

Den første dagen kan du lese om her.

Tur i Vassfaret - Bringen og Mortenshola

Man må jo bare nyte finværet og i tillegg finne et sted det ikke er altfor varmt. Nøve har klokketro på at fjellet da er det beste stedet. På tirsdag var det meldt nesten normale sommertemperatur så vi fant ut at da måtte vi passe på å dra til Vassfaret. Nøve drømte om å bade i Trytetjern og foreslo en runde. Jeg nikker og sier ja, stoler på at Nøve alltid kommer med gode turforslag. Jeg ble litt mer betenkt da jeg så hvor vi skulle gå...

Når fjellsiden ser slik ut så er vel ikke det så rart? (klikk på bildene så blir de større, bortsett fra bildet under her)

Vi har ofte sett bort på Bringen. Nøve har vært oppe på den flere ganger og jeg har bare ristet på hodet. Det ser umulig ut eller i hvert fall veldig slitsomt ut å komme seg dit. Det går jo rett opp på begge sider. Men det hadde vært veldig artig å ha vært der en gang.

Det er et grankledd felt / skar i fjellsida, der skal det visstnok være mulig å komme seg opp.

Joda, det er mulig, men fyttikatta så bratt det var. Får det ikke fram på bilde, men det var nesten rett opp. Takk og lov for at det var litt lyng og trær en kunne holde seg fast i. Og så Nøve som klaget på at jeg lurte oss opp brattsida til Rødungberget og så syns hun det er helt greit å gå opp Feselskardet? I tillegg til at det var bratt, så var det langt!

Da var det godt da det endelig flata litt og å komme til en bekk for å slukke tørsten og skylle vekk litt svette. Og å kunne stå uten å være redd for å tippe bakover og trille nedover.

En god del svette fattigere kom vi opp og bort på Bringen.

Der var det både flott utsikt ned i Vassfaret og stupbratt ned. Ikke en gang jeg tok sjansen på å finne ut hvor bratt det var.

Nå fortjente vi ei god pause. 

Foto: Inger Synøve Natten

Foto: Inger Synøve Natten

Men vi skulle selvfølgelig lenger. Nå var det litt mer normalt terreng og vi skulle ikke opp på toppene..

Foto: Inger Synøve Natten

Vi skulle til ei hule. 

Mortenshola. Litt usikkert om det har vært en fredløs som holdt til her eller hva det er.

Ikke så veldig stor, men når du tar med området utenfor som også hadde en del ly, så var det sikkert mulig å holde til her.

Etter en liten funderingspause her fortsatt vi videre på turen.

Det er vel en grunn til området heter Vassfaret. 

Her var det en kulp det helt sikkert hadde gått an å bade i, men Nøve var ikke klar ;)

Vi skulle hit før vi tok noen ny pause, nemlig. 

Den lå fint til ved enda et lite vann der fisken vaket i ett sett. Fisken hoppet langt over vannflata.

Bøen lå mellom to ganske bratte åssider. En fordel at dyra kom hjem av seg selv her.

Et fint sted å bare sitte å filosofere og nyte livet. 

Foto: Inger Synøve Natten

Klokka var vel nesten 13 før vi begynte på turen vår og nå var det allerede blitt kveld. 

Vi måtte komme oss videre. Og nå måtte vi få opp farta enten vi ville eller ikke, for nå dukket myggen opp. I store mengder! Noen avstikker opp på Strøslifjell kunne vi ikke ta denne gangen. Det får vi gjøre en annen gang, men kanskje en litt snillere oppstigning?

Siden vi hadde gått bratt opp til Bringen så sier det seg selv at det ble en lang nedoverbakke etter hvert. Hva er vel mer midtsommer enn en seterbø med sommerblomster.

Vi kom etter hvert til et utsiktspunkt der vi så Trytetjern og badeparadiset til Nøve, men det var ikke aktuelt å gå dit nå. Det ble med dette synet. Nok et sted jeg får ha tilgode. Selv om vi hadde gått både langt og mye nedover så var det fortsatt langt igjen og vi skulle over en topp til før vi var tilbake ved bilen. Trytetjernåsen var som ei lita tue i forhold til Strøslifjell og Bringen. Sukk! Jeg var ikke helt klar for det....  

Nøve forsto nok lunta så hun fant den enkleste ruten og gikk utenom toppen. Innom en liten perle som denne.

Det var fortsatt litt igjen på termosen så vi tok oss en liten pause her også. Dårlig bilde i motlyset, men litt fint likevel syns jeg.

Barfi syns det var helt greit.

Det var en fin ås med åpen furuskau og kveldssol.

Nøve er en mester til å finne fram og etter en stund var vi nede på en sti langs Strøen. Vi har jo blitt en mestere i å komme fram til bilen like før det mørkner. Men nå var jo dette St.Hansaften så da blir det jo ikke mørkt.

Foto: Inger Synøve Natten

Klokka var ca 23 innen vi var tilbake til Strøen. Jeg var nok litt skeptisk da Nøve før vi dro ut på tur sa vi skulle bade. Men nå var jeg fast bestemt på at vi skulle bade. Eller i hvert fall skylle vekk litt svette. Vannet var ikke akkurat varmt, men slettes ikke så ille etter en liten stund. Årets første bad er unnagjort. Og neida, jeg holdt ikke på å drukne, selv om det kan se sånn ut.

Her i utløpet av Strøen.

Som jeg har nevnt før, på St.Hansaften skal det være bål. Det ble det i år og på et vis, vi rakk det med et nødskrik før aftenen var over, tror jeg.