Sammen er vi sterke

Etter en liten innsats for å minke litt på snøen der den har fonnet seg og ikke raser av pga en vinkel på taket, så satte jeg kursen mot et hotell på Gardermoen.

Der sleit de også med været. Det "regnet" både her og der, men det gjorde ikke oss noe, det var tørt og helt greit der vi skulle oppholde oss.

Jeg skulle for første gang delta på årsmøtet til fagorganisasjone jeg er medlem av, Junit.

Først var det et seminar med fokus på veien videre for Junit. Jeg har vært på kurs med Per Morten i Puzzle Learning tidligere og selv om jeg ikke er noe glad i fremførelser og rollespill (noe vi slapp denne dagen) så er han flink til å engasjere og gjøre at det blir morsomt. Og selv om flere enn meg tenkte at "hallo sånn kan vi ikke gjøre det på vår arbeidsplass" så er det helt klart noe å ta med seg likevel uten at vi skal kaste verken laks eller kongekrabber veggimellom slik de gjør det på Pike Place fishmarket i USA. det er bare å google så ser du hva jeg mener. Gruppearbeid gjør at man blir kjent med nye folk og får kjennskap til hvordan de har det på andre arbeidsplasser.

Nå var ikke jeg den som ønsket å organisere meg i sin tid, men i ettertid så har jeg sett at det var et fornuftig valg. Sammen er vi sterke som det heter og ikke minst har vi mer å "slå i bordet med" overfor arbeidsgiver med en fagorganisasjon i ryggen. Det har vi fått merke. Kanskje spesielt fordi vi er et internasjonalt selskap. Og så er det veldig godt å ha noen å spørre når det gjelder å vite hva, hvem, hvordan i lover og regler.

Selve årsmøtet fikk i det minste fram ansikter bak navnene som står som styremedlemmer. Og en nyttig oppklaring i hva som har skjedd i Junit det siste året. Junit har hatt et par turbulente år. Nå ser det ut til at det har lagt seg, ting er på stell og de kan konsentrere seg om det klubben faktisk skal drive med.

Det var i hvert fall interessant å være med og se hva som foregår på en sånn seanse. Å vente på middagen, gadd jeg derimot ikke.

Lokale og morsomme butikker

Tror ingen vil påstå at jeg er shoppinggal. Jeg vil nok heller påstå det motsatte. Jeg er på matbutikken rett som det er, men å dra på andre butikker, det skjer ikke så ofte. Jeg må stort sett dra til Jessheim eller Råholt, sånn ca 20. min unna,  hvis jeg skal finne noe annet enn matvarer. Det er et ork å dra på den slags så det utsettes og utsettes så jeg den slags driver jeg ikke med ;) Jeg sier jeg er på Jessheim en gang i 1/2-året, men det er vel kanskje ikke helt sant. Jeg var der f.eks to ganger før jul for jeg greide jo ikke å bli ferdig med julehandelen på en dag. men nok om det.

I høst oppdaget jeg at moren til ei jeg jobber sammen med har en liten butikk i uthuset sitt i Nannestad. Den ble jeg så nysgjerrig på at jeg måtte jo bare dra dit for å se. På mine eldre dager så har jeg jo fått det for meg at det er morsomt å kjøpe litt annerledes klær som ikke så mange andre har. Noe denne kjolen/ toppen jeg kjøpte på Island er et veldig godt eksempel på.

Hallo, hvem går rundt i en giraff-kjole??? Joda jeg kan gjøre det. Nå har den av en eller annen grunn krympet så det er noen år siden den sist var i bruk.

Interiørtunet som butikken ute i ødemarka i Nannestad heter viste seg å være et lite skattkammer. En veldig liten butikk proppfull med klær og en del interiør og for ikke å glemme farlig god sjokoladetrøfler. I og med at det var så mange klær på liten plass tror jeg man kan dra på skattejakt her mange ganger og stadig oppdage noe nytt. Interiørtunet er veldig flinke til å reklamere for produktene sine på Facebook-siden sin. 

Jeg kom hjem med dette. og så var jeg der sammen med to kollegaer en dag senere og kjøpte meg en kjole litt i stil med giraffkjolen, men med litt mer normal pynt i form av blomster.

En annen liten butikk som er litt "lettere" å besøke, er Strikketunet.

bildet er hentet på butikkens FB-side

Den ligger nemlig der som matbutikken er. 

bildet er hentet på butikkens FB-side

Også denne butikken har en krok med klær som du ikke finner alle andre steder. 

Tidligere hadde de butikk rett borti veien her, da var jeg aldri innom...Selv om det kun tar 10 min å gå dit. Det skyldes jo selvfølgelig mest at jeg ikke strikker noe særlig og at de ikke hadde det islandsgarnet jeg skulle ha. Nå har jeg derimot begynt å strikke litt mer normale ting og da var det på tide med et besøk. I fjor engang kom jeg over en strikkeoppskrift på nettet på noe de kalte "Farmen-lua" og den syns jeg så litt artig ut. Men da var det viktig å finne et garn som ikke klør.

Jeg kom hjem med dette. Garn fra Hjertegarn. Jeg syns det så litt rart ut, litt annerledes tvinning? Men det er utrolig behagelig å strikke med.

Til og med mønsterstrikket mitt ble jevnt og fint, helt unormalt mine strikkeprestasjoner. NB! dette er bilde av oppskriften og ikke min strikking. Jeg har bl.a. endret litt på mønsteret i overkant her. gadd ikke å kjøpe den ene fargen for å bruke den bare i 2 omganger.

Lua var faktisk ganske morsom å strikke. Men å strikke den i halvmørket med fokus på hva som skjer på tv var ikke så lurt. Det ble en del feil. Noen ble korrigert ved å rekke opp, andre er der fortsatt som et personlig preg. Mest fordi jeg innså at lua ble litt liten og jeg anså den etter hvert som et prøveprosjekt.

På tross av at jeg syns den mørkeblå fargen kanskje ble litt for mørk og var skeptisk til grønnfargen, så syns jeg lua ble ganske fin.

Nå har jeg begynt på en større utgave. For at de ikke skal bli helt like så har jeg snudd om litt på fargene, så får jeg se hvordan det blir. Eller jeg gjør om mønsterborden og strikker potene fra villmarksgenseren? Det er mange muligheter, men jeg må altså være litt nøyere med hvordan hoveddelen strikkes og få den riktige omgangen på rett plass.

Det er litt viktig å bruke disse lokale butikkene, det er for sent å dra dit når de har lagt ned pga for lite besøk.

Januar

og der var det jammen meg februar. Hvor i all verden ble januar av? Minimalt med blogging bortsett fra oppsummering av fjoråret, sier sitt om at det har skjedd lite. Dagene bare flyr av sted med jobb, soving, sitte foran tv'n og jammen blir det litt soving der og... og så spiser dette internettet skremmende mye tid.

Det sto mye i avisene om måneformørkelse, den siste på 10 år. Og ja månen var stor og fin, på ettermiddagen før

og kvelden etter

men da måneformørkelsen var, ja da var det ikke mye å se til månen.

Disse to elgene hadde derimot bestemt seg for å sove rett utenfor gjerdet..

Januar er vintermåned og heldigvis har vi fått vinter. Skiene har så vidt blitt hentet fram, men så kom det mer snø og skisporene forsvant. 

Trugene ble hentet fram. Vi er i hvert fall 3 stk. som  bruker hele eller deler av den samme turstien. Da greier vi sannsynligvis å holde tråkket ved like gjennom vinteren selv om snøen til tider laver ned. Med truger så blir det jo også litt bredde på dette tråkket.

Barfi ser ut til å være i fin form igjen. Det er slutt på kløing, halting og andre vondt'er og hun er veldig klar for å gå tur. For øvrig blir hun bare mer og mer "pappa-jente" Hun ligger helst ute hele dagen, uansett vær, men når PE er hjemme, da er hun der han er uansett om han er inne eller ute. Ok, hvis han er for mye inne så begynner hun å mase om at de skal gå ut, men hun går ikke ut hvis ikke han lar seg overtale til å gå ut.

Bortsett fra den ene prøve-skituren og lufteturer med Barfi har jeg ikke vært på en eneste tur, jeg logget ikke en eneste cache og jeg leste ikke engang bøker i januar. Derimot så begynte jeg på et nytt strikkeprosjekt og så har det jo vært veldig mye sport på tv'n…

Spretten er rask til å hoppe oppi fanget mitt.
Jeg oppdaget for noen dager siden at det ligger en earthcache bokstavelig talt rett under beina mine. Den må jeg jo få logget, men jeg sliter litt med å forstå hva det spørres om. PE er opptatt med sitt nye prosjekt i vinter, dermed blir det ikke bilcaching  - det gjør jeg ikke aleine. Turcaching blir det også dårlig med så lenge vi har vinter med snø og dagslyset er begrenset.

Vi får se, kanskje februar blir litt mer aktiv, det skal jo ikke så mye til. Men så er det en del må-ting, som må prioriteres før div. frister går ut. I morgen skal vi på Det norske teatret for å se Peer Gynt, det håper jeg blir en fin opplevelse.