Gardlimåsan

I dag har jeg vært på tur i helt ukjent terreng og det var ikke engang en cache som var målet ;).

Da jeg dreiv og googlet litt forrige dagen så kom jeg over noe om en slipp-plass oppe på åsen. Hmmm, ikke har jeg hørt om det og ikke har jeg vært i det området, men jeg fikk i hvert fall svaret på hvor en vei jeg har sett noen ganger, fører hen.

Nå hadde jeg lyst til å komme meg ut på tur og fikk dermed et mål for turen. Sekken ble fylt opp med litt klær, godsaker til to- og firbeinte og litt til. I tillegg tok jeg med både brodder og truger. Jeg hadde ikke peiling på hvilket "føre" som ville møte meg. Turen skulle følge en skauvei i 3 km opp til Aurtjern og så skulle det være en merket sti resten. (Den nybakte norgesmesteren i hundekjøring bor for øvrig øde til, like ved der det står Trondsberget nederst til høyre i dette bildet)

Etter å ha funnet en egnet parkeringsplass så bar det i vei.

Ganske overrasket oppdaget jeg at det hadde gått folk her før. Ikke i dag, men for ikke så mange dagene siden og dermed var det et fint spor å gå i.

Trugene fikk henge og dingle på sekken.

Det gikk oppover og oppover. Det viste seg å være en sammenhengende oppoverbakke, men ikke av det bratte slaget. En fin, helt grei,  jevn stigning var det.

Vi kom oss fram til Aurtjernet. Siden jeg var sulten så satte vi oss like så godt til midt i veien og tok oss en matpause her.

For en gangs skyld hadde jeg tatt med meg litt nødhjelp til å lage meg et lite bål - trodde jeg. Eeeeeh fyrstikker?? De glemte jeg hjemme! Jaja, det var det bålet.

Men det var ikke tjernet som var målet, vi skulle opp på myra. Ja selvfølgelig var det ei myr! Det har vi jo nok av her i området. Og enda mer overraskende så fortsatte tråkket videre. Jeg hadde tenkt at de skulle stoppe her ved vannet, at det sikkert var spor etter pilkere.

Jeg tok på meg trugene, men jeg hadde ikke behøvd det tror jeg. Nå ble det litt brattere, men fortsatt fint å gå. Og stien var godt merket.

Så var vi nesten framme. Fant ut at vi skulle gå til minneplaten først. Her var det ingen som hadde gått før meg. De 200 meterne var lange? Det var tett mellom blåmerkene, men hvor i all verden var minneplaten?

Den lå godt gjemt under snøen.

Slipp-plassen.
Den 14. september 1944 ble det sluppet 12 containere med våpen og utstyr på Gardlimåsan. Utstyret ble fraktet til Revfarmen  (revefarmen?) på Rustadsaga, men der ble alt funnet av tyskerne under razziaen 13.oktober.
Vet ikke om dette betyr at det kun var et slipp her, eller om det kun er dette slippet de har en sikker historie om?

Selv om vi ikke fant minneplaten så så vi en del annet.

Masse spor


Ser ut som noen har hatt fest her.

Et nymotens jakttårn.

Ingenting å si på utsikten.

Furu er vakre trær. Har så lyst til å legge ut en klatrecache engang, men da vil jeg ha den i et skikkelig fint klatretre, men det finner jeg jo aldri. Ei sånn furu med solide greiner og passe langt i mellom greinene. Men de må jo begynne nesten nede ved bakken! Og slike furuer finnes det jo ikke så mange av.
Så måtte vi finne hytta.

Oi! den var fin.

Det frister faktisk å komme tilbake.

Inne på veggen hang det et avisoppslag som viste at denne var satt opp på dugnad i 2011 av Bjerke JFF på tuftene til den gamle hytta.

Hytta er åpen for alle. Men det spørs om det ikke er en del gjengangere her, for skapene var fulle av både mat og utstyr. Til og med hundemat var det der.

Et rart navn, men med tanke på at den ble satt opp i 2011 så er det jo ikke så rart likevel.

Jeg satte meg på trammen og spiste opp resten av godsakene mens jeg leste avisoppslaget og en del i hytteboka. Der fikk jeg svaret på hvem det var som hadde tråkket opp stien.


Det var på tide å sette kursen mot bilen igjen. Oppoverbakken var nå blitt til en lang nedoverbakke.

Men det var fortsatt flatt ved vannet ;)

Litt nedi lia plinget det inn en melding om en ny cache på Brovoll. Altså på den andre siden av dalen.

Jaja, det tar tid å komme seg over dit. Men det ble nå til at jeg satte kursen dit da jeg kom meg ned på E16. Da jeg kom fram vel en time etter publisering så jeg en kar som helt tydelig var ute i samme ærend som meg. Så da lot jeg mobilen ligge igjen i bilen og bare fulgte etter han. I tillegg så kom det enda en cacher mens vi var der. Selvfølgelig hadde det vært flere før oss, og flere kom ikke så lenge etter, men jeg var faktisk ikke mer enn 20 min etter FTF.  Mitt funn nr 1 552.