Funn nr 800 – Romeriksåsen

Cachefunn nr 800 sto for tur og da måtte jeg selvfølgelig velge ut en ekstra fin cache. Altså en som lå på en fin plass og som jeg måtte gå litt for å finne. Den utvalgte lå i på Niddadalsida av Romeriksåsen. Et sted jeg aldri har vært før. Etter litt feilkjøring kom vi oss fram til parkeringsplassen.

Nittedal jordstasjon. Nordens største sto det et sted. Det var i hvert fall mange og store paraboler her.

Heldigvis var Nittedals Ti på topp-topp akkurat den toppen jeg skulle til. Dermed så fant jeg veiforklaring på hvor jeg skulle parkere (ja bortsett fra at skiltinga kun var i fra sør og ikke nord som jeg kom i fra) og ikke minst så var det en godt merket sti oppover til Rundkollen som toppen heter.

Bortsett fra at stien var omgjort til en bekk pga alt regnet som kom natta før så var det en fin sti å gå. Krevende i følge Ti på topp beskrivelsen. ca 3 km og 400 høydemeter, men den var da slettes ikke så ille å gå. Og det var ikke en eneste antydning til myr.

Oppe på toppen var det ingen ting å si på utsikten. Her ser vi over til Nannestad uten at jeg skal si hvor grensa går, men et sted i åsen bortenfor vanna et sted. Etter å ha sett på utsikten og så signert Ti på topp-boksa så var det bare å tusle videre. Cachen vi skulle til lå nemlig fortsatt 450 m unna. Cachen vi skulle finne var en virtuel-cache. Ikke spør meg hva det er for noe, men jeg har fått med meg at det er få av dem i Norge så derfor var den litt ekstra spesiell. Tror det er noe med det at det ikke er nok fysisk boks du kan finne, men at den leder deg til et sted og så er det et kontroll-spørsmål eller to du må svare på for å kunne bevise at du har vært der. Forskjellen mellom Earth-cache og Virtuel-cache må vel være at Earth skal lære deg noe om geologi, mens denne skal vise deg et eller annet? Hensikten med denne var i hvert fall å få deg ut på en fin tur.

Her var det slutt på terrenget uten myr. Og denne myra var stor og veldig våt! Og om jeg trodde at fjellstøvlene mine er vanntett så vet jeg nå at det er de ikke! Resten av turen gikk vi stort sett i myr og gjørme.

Joda, det er faktisk vakkert.

Vann er vakkert. Kroktjernet. Den andre cachen vi logget ligger på "odden" der borte. Her var det flydropp under krigen.

Etter å ha logget cachen tok vi oss en matpause her. Sola begynte å titte fram også.

Etter å ha gått en stund til kom vi fram til målet, Paradiskollen. Her var det en flott utsikt. Agrer på at jeg ikke hadde med kikkerten. Den må bli en del av tur-utstyret forstår jeg.

Harestuavannet og Harestua.

Så var det å gå samme veien tilbake.

Har jeg nevmt at det var sølete og vått? Dette er stien.

Nok et tjern

Her var det mye multekart!

Som nevnt så var det mye myr og gjørme. Da vi kom hit så var det nesten så vi begynte å lure på om vi hadde gått feil. Hæ! Er det mulig at de har greid å legge stien utenom myra????

Dette var den mest krevende delen av turen. Minst 1,5 m rett opp her. Men etter å ha løftet/dyttet Barfi opp så gikk det greit for meg å klatre etter, det var akkurat nok med spor til å få feste for beina til å komme seg opp.

Så var det denne myra med mye vann da.Blåmerket står midt uti der.

Så var vi tilbake på "tørt land" og Rundkollen. Skydekket hadde lettet siden sist vi var her. Fin utsikt utover Hakadal.

Nede ved bilen var det godt å kunne ta av seg "beina" og skoa og få på seg tørre sko igjen.

Det ble en 5 timers tur, 14 km og 4 cacher logget, to i Nittedal og 2 i Lunner. Turen var fin, det er faktisk fint på Romeriksåsen, med mange fine vann og myrer. men det er ikke fritt for at jeg er litt lei av å få i myr, nå ønsker jeg meg til fjells og steinurene der.

Så mye som vi har vært ute og gått i det siste så syns jeg vi burde begynne å bli litt spreke Barfi og jeg.

Kløvberget-Marifjell

Siden det ikke har blitt noe av å dra på fjellet så får jeg gå tur her hjemme. Bare tull å gjøre noe fornuftig i ferien, er det ikke? Så i dag bestemte jeg meg for å utnytte det brukbare været med gjøre alvor av å prøve meg på den nymerkede stien til Vikkelihytta. Kom som vanlig seint av gårde, men litt over 12 var vi klare på Kløvberget.

Drøyde enda litt der da jeg så 3 mennesker og 2 bikkjer som også gikk av sted i samme retning. Syns det er best å ha litt avstand til andre bikkjer. Men det endte med at vi tok dem igjen. Og gleden var stor da det viste seg at det var kjentfolk. En av dem var ei veldig trivelig jente som jeg jobbet sammen med for noen år siden. Har ikke sett henne på nesten like lenge. Og Barfi bjeffet merkelig nok ikke. Forklaringen var enkel Barfi og PE hadde truffet dem for noen dager siden og da er det jo ikke noen vits i å bjeffe, de var jo gamle kjente jo  

Målet mitt var å følge stien til Nipkollen, som jeg begynner å bli veldig godt kjent med, så fortsette videre den "nye stien" ned til Vesle Vikka.

Vesle Vikka.

Underveis spiste jeg litt blå antoksydanter. Bladene bygynte faktisk å få høstfarger.

Deretter fortsette videre til store Vikka og den nye DNT-hytta der. Stien mellom Nipkollen og Vikka har jeg aldri gått før. Vet ikke helt hvor imponert jeg ble over den turen. Neste mål var å fortsette opp til Marifjell.

Her gikk jeg i fjor og tok bilde av akkurat det samme vannet. Da med høstfarger rundt.

Har jeg nevnt at det er ganske myrlendt i turområdene heromkring?

Etter ca 12,5 km og 3,5 timer var vi oppe på Marifjell, nå med det nye utkikkstårnet på plass.

Du verden som det hjelper å komme seg opp over grantoppene.

  

Kunne jo vært fristende å bli her inne ei natt. Bare en annen som hadde skrevet i hytteboka før meg i dag. En som var for tidlig ute til multeplukking.

Men vi tok maten ute i det fri. Barfi mente at minst halvparten av min mat burde være hennes.

Men grønnsakene kunne jeg få beholde selv.

Det var visst klisterføre. Perfekt turvær 13-17 grader, lettskyet og delvis sol. Det passet meg veldig bra.

Fant faktisk et par steder det kunne vært aktuelt å besøke igjen for å plukke multer.

I dag var det for tidlig. Heldigvis, for jeg hadde ikke med noe å plukke i.

Det var ikke bare myr underveis.

Har jeg nevnt at det er myrlendt og mye søle underveis? Jeg valgte likevel joggesko. Begynner jo å bli vandt med å gå våt på beina. Og er man våt så er det jo likegreit å vasse uti for å skylle vekk litt søle underveis.

Så var vi tilbake til Vikkelighytta igjen. ca 17 km var tilbakelagt. Hit går det vei og jeg hadde en avtale med PE at han skulle hente oss her om vi var utslitte. Var jo veldig fristende å ringe hjem for å bestille skyss.

 

Vikka (Store Vikka)

Vakre, flinke barfin min. Vi tok en liten pause her også. Det er nemlig veldig fint her. Knotten likte seg også her så jeg tok med meg tekoppen og begynte å gå videre for selvfølgelig bestilte vi ikke henting. Vi er da spreke både Barfi og jeg og skulle sette rekord for turgåing dette året. Dessverre så misforsto PE sms'n jeg sendte så han kjørte oppover for å møte oss. Snille gode mannen min. Eller kanskje det var Barfi han syntes synd på?

 

Har du fått med deg at det er en del myrer oppi her?

 

Stien var i hvert fall tydelig og godt merket.

 

Så var vi tilbake ved Vesle Vikka

Ganske bratt opp fra Vesle Vikke til Nipkollen. Akkurat her hadde de satt opp tau for å ha noe å holde i. Fort gjort å skli på svaet her. Jeg var som sagt ganske skuffet over den nye turen, men av en eller annen merkelig grunn så var den slettes ikke så ille på tilbaketuren. Enda vi da fikk den bratte oppoverbakken. Utrolig hva litt sol og mindre forventninger kan gjøre. Snart var vi ved Nipkollen igjen, eller vi var ikke helt på toppen. Stien tok av litt nedenfor. Og siste biten herfra og ned til Kløvberget kan vi godt nå både Barfi og jeg.

Alt i alt en fin tur. ca 25 km ble tilbakelagt. 7,5 timer inkludert pauser brukte vi på turen. Forhåpentligvis la jeg igjen noen sjokolade- og kakebiter langs stien også. Dette er 3. gangen vi er på Marikollen på under et år, 2. turen gikk på ski,  så da er det kanskje på tide å velge en annen topp for neste tur.

Klofjellet eller Ninabben kanskje?