Det har blitt en tradisjon dette at vi som jobber på «Gam» drar på en helgetur sammen. Ja i hvert fall noen av oss. Det er ikke alle som ønsker å være med og så er det jo noen som MÅ jobbe. Kontoret vårt er kun stengt om natta og da hadde det blitt en stusselig tur om vi kun kunne dra bort de timene. Så de nyansatte sommerhjelpene fikk streng beskjed / ble bønnfalt om at de måtte jobbe denne helgen. Nå ble dette en oval helg så det bød på litt problemer med å få dekket opp alle vaktene, men det ordnet seg heldigvis. Tusen takk til Thea, Mie, Irene og Kari som stilte opp på jobb.
Målet for turen var hemmelig i år også. Og i år var ikke jeg en del av arrangørene så jeg hadde ikke peiling på hvor vi skulle. Ikke har jeg fundert så mye på det heller. Bare regnet med at vi skal et sted i Europa. Reisearrangørene er ikke dem som forsnakker seg og i år så gjorde de det ekstra vanskelig. Det eneste vi var sikre på var at vi ikke skulle nordover. Pakkelista sa nemlig at vi kunne la dunjakka bli igjen hjemme. Det som har bekymret meg er at vi fikk beskjed om at vi burde trene. Spesielt på å gå i trapper.Så jeg har tatt trappa istedenfor rulletrappa på jobben, men noe mer trening enn dette har det ikke blitt. Jeg var med andre ord bekymret for hvordan dette kom til å gå. Og ikke minst for hva i all verden det var vi skulle gjøre?
1. dag fredag
Vi fikk til slutt oppmøtested og tidspunkt. McDonalds kl 5.30 uten bil. ???? Jaha! Det kunne dermed være absolutt alt dette. Og det var selvfølgelig hensikten. 3 flyplasser, jernbanen, ferger og ekspressbusser innen rekkevidde. Det viste seg at reisearrangørene hadde mobilisert familien som sjåfører. Vi skulle nemlig være med på et «Amazing race»-opplegg. 1. punkt var å gå inn på bensinstasjonen der vi fikk vaffel. De tenkte nok at vi trengte litt oppmuntring. Neste post var togstasjonen på Jessheim. Skulle vi reise med tog? Neida. Flere oppgaver og vi løste dem selvfølgelig med glans! Både det å lage en av de 7 dvergene i trolldeig og sang på 3 vers med skryt av arrangørene. Før vi endte opp på??? OSL-lufthavn avd Gardermoen. Selvfølgelig! Det er jo der vi hører til. Og der fikk vi endelig vite hvor vi skulle: Krakow i Polen.
I tillegg til oss 6 ( = 5, dessverre kunne ikke Randi pga sjukdom) som dro på Gam-tur nå for 3. gang, så hadde vi med oss en nykommer. Nykommeren Mariann gled godt inn i gjengen, hun har jo jobbet på Gam lenge og er ei alle tiders jente hun også. Det er jo egentlig litt rart at disse ungjentene gidder å være med oss, la oss si det pent, voksne på tur. Men vi har det utrolig morsomt og fint sammen alle sammen. Tror dette er den perfekte mix jeg. Eller som jeg alltid har sagt, verdens beste kolleger.
Ann-Iren og Ann-Charlotte som var arrangørene hadde gjort en fantastisk jobb. For det første så fikk vi jo DET været! Sånn ca 20 varmegrader og sol hele turen. Akkurat det hadde vi nok bomma litt på når det gjaldt pakkinga. Jeg kunne nok byttet ut et par tjukke gensere med noen som var tynnere. Men heldigvis hadde vi fått et lite hint om at stillongsen kunne ligge igjen hjemme så jeg hadde likeså godt tatt med litt dobbelt opp av tynne og tjukke klær.
Etter litt venting på flyplassen i Krakow så dukket den 1. overraskelsen opp. Det var ikke akkurat en sånn drosje jeg hadde forventet.
Ikke verst, nå har jeg prøvd å sitte i en limousin også. Slettes ikke ubehagelig det nei. Bagasjeplassen var det nok litt verre med. 6 store kofferter var den nok ikke beregnet for nei...Etter å ha sjekket inn på det flotte hotellet, som lå litt utenfor sentrum, tok vi drosje inn til sentrum. Markedsplassen måtte selvfølgelig besøkes, men først skulle vi ha lunsj. Ann-Charlotte kjente ei som hadde studert i byen og hadde sendt en lang liste over steder hun anbefalte oss og spise. Veldig kjekt med sånne bekjentskaper.
Så begynte vi å gå mot markedsplassen. På vei dit kom vi over en liten butikk full av bamser. Man blir aldri for stor til bamser! Alle gikk inn der og fylte opp hele butikken og det ene henførte sukket etter det andre. Ååååååh, hellledussan, såååååå søt, nommen osv osv. Noen var fornuftige og handlet. Noen andre bare så og tok på nesten alle bamsene, men gikk tomhendte ut. Denne butikken ble ikke besøkt mindre enn 3 ganger av noen av oss i løpet av turen. Og enda så var vi innom tanken på et 4. besøk også.
Det var utrolig mye folk på Rynek Markedsplassen
Vi gikk inn i Maria-kirken. Wow for et syn. Her var det en fantastisk utsmykking. Jeg kjøpte ikke billett for å ta bilder her. Så gikk vi selvfølgelig gjennom tøyhallen. Annenhver bod selger ravsmykker. En tur innom alle bodene på torget før vi tok sikte på en sjokolade-bar. Masse godt på menyen der. Og noen overraskelser. Ann-Charlotte som ikke liker sjokolade, hordan er det mulig???? Som bestilte pannekaker med masse sjokoladesaus. Ann-Iren som elsker sjokolade, men når varm sjokolade viser seg å være netteopp det og ikke melk med sjokolade så ble det nok i overkant. Den «kakaoen» var rett og slett en tjukk sjokoladesaus!
Tiden går og mørket siger på. Det er på tide å dra tilbake til hotellet for å pynte seg litt, vi skal ut og spise middag. Den første kvelden spiser vi på Szara restauranten i det jødiske kvartalet i gåavstand fra hotellet. Vi var litt skeptiske underveis. Det var liksom ikke veldig fint og idyllisk der vi gikk.
Men så kom vi rundt et hjørne og så var det straks fullt av utesteder og folk. Og maten der vi spiste var det så absolutt ikke noe å si på. Namnam.
Etter en lang og innholsdrik dag var det på tide å finne senga. Vi skulle tidlig opp neste dag. Vi skulle selvfølgelig rekke mest mulig.
2. dag lørdag
Etter en god frokost så ble vi hentet av en bil med plass til alle 6.
Vi skulle på omvisning i Auschwich. Jeg har vært i Krakow en gang før, og flere ganger i Polen, men aldri i en konsentrasjonsleir. Den første overraskelsen var, såååå mange folk. Det er tross alt siste helg i oktober. Vi skulle være en del av en større gruppe som hadde guide på engelsk. Vi gikk med øretelefoner og det fungerte veldig bra. Da hørte alle godt hva guiden sa og det hadde ikke noe å si om vi kom langt bak i køen. Jeg må innrømme at jeg ikke helt greide å ta innover meg alle grusomhetene som denne leiren representerer. Som informasjonen sa, det så jo ut som en ryddig og fin landsby.
Store «fine» 2 etg tegelsteindshus på rekke og rad. Ikke slik jeg hadde forestilt meg at det skulle være. De var også mye større enn jeg hadde forestilt meg. Det var samlet store mengder, sko, briller, kofferter og hår. Håret ble brukt til å veve stoffer.
Piggtrå var det rikelig av. Det er vel ingen grunn til å si noe mer om dette stedet. Jeg fikk lyst til å finne fram boken «Det angår også deg» skrevet av en jøde fra Larvik som overlevde. Mye takket være flaks. Han jobbet først i gartneriet og så var han en av dem som spilte i leirkorpset. En utrolig sterk bok.
Så ble vi kjørt til Birkenau. En mye større leir. Her var det mer sånn jeg har sett for meg at det var. Ja, bortsett fra at alt var borte. Det var kun noen brakker som var av teglestein som fortsatt sto + noen trebrakker som var bygd opp igjen.
Resten av brakkene var det kun skorsteine som sto igjen. De sa at da russerne kom i –45 og befridde leiren så var det i januar og veldig kaldt, så brakkene som var bygd opp av tre ble brukt til å lage varme. Rett og slett fyrt opp.
Egentlig ganske fælt å si det, men etter dette besøket så dro vi tilbake til Krakow og dro på shopping. Vi fikk sjåføren til å sette oss av på det største kjøpesenteret i byen. Først litt salat til lunsj og så var vi klare for å bruke resten av dagen på å gå i butikker. Kvelden avsluttet vi i restauranten på hotellet.
Mmmmmmm nam, nam Jeg tror dette var det aller beste måltidet jeg spiste på turen. En liten tur i baren før det var på tide å finne senga igjen.
3. dag søndag
Jammen godt det var overgang til normaltid denne natten for søndag skulle vi opp enda tidligere. Etter frokosten så ble vi kjørt til saltgruvene. http://www.vg.no/reise/artikkel.php?artid=182141 Her ventet det en egen guide for bare oss. Ei trivelig dame som var veldig bekymra for at vi skulle snuble underveis. Gruver er gruver, men denne gruva er jo litt spesiell med at en del av den er tilrettelagt for turister. Det var jo de svære fine gangene der vi gikk.
En del av gulvet var rett og slett laget av saltsteiner, noe som de fleste bønder med husdyr vet hva er.
Nytt salt felles ut hver eneste dag. Og ja, det er veldig salt dette saltet som kom ut av veggen her!
Og så er det alle de flotte kunstverkene masse plasser i gruvene.
Alt hugget ut av salt, av de som jobbet der. Og så er heisen noe for seg selv.
Så var det tilbake til Krakow og lunsj. Man blir sulten av å være på tur. Nå sviktet listen til Ann-Charlottes venn. Stedet var nedlagt. Men vi hadde nettopp gått forbi et sted som så bra ut. Vi gikk dit, til La Fontaine
Og ja det var et bra sted! Koselig, god service og god mat.
Nam, nam, nam igjen!
Så splittet vi litt lag. Noen skulle tilbake til hotellet for å få spa-behandling, noen ville gå et sted og sette seg med et vinglass eller noe og noen ville se litt mer på markedsplassen. Må jo sjekke nøye hva som er i de ulike bodene. Litt handling og vi fikk en Global Blue sjekk også.
For så å prøve å finne veien til nabolaget til slottet der de andre satt. Ikke så mange butikker som er åpne på en søndag, men mye folk var det.
Vi fant de andre på takterrassen og spiste litt dessert. Før vi satte oss på en ”tuk-tuk”-bil for å bli guidet gjennom Jøde-kvartalet på vei hjem til hotellet. Nå var vi litt slitne og leie så vi gikk ikke av for å se så nøye, men vi fikk med oss noe.
På med nytt antrekk og tilbake til jødekvartalet og en annen restaurant der. Med levende fiolin og gitarmusikk til og med. Her var nok Heidi og jeg litt uheldig med bestillingen vår. God mat, men heller ikke noe mer. De andre var veldig fornøyde. Et lite stopp på nok et utested før senga.
4. dag mandag og siste dag.
Denne dagen måtte vi skille litt lag. Halvparten skulle på spa-behandling på hotellet i løpet av dagen. Og så skulle alle shoppe på det kjøpesenteret som lå rett ved hotellet. Men noen av oss skulle også tilbake til bamsebutikken i sentrum. Lise, Heidi og jeg dro til sentrum og bamsebutikken.
Gikk litt rundt i gatene rundt sentrum og tok en kaffekopp før vi gikk enda en tur til bamsebutikken. Vi hadde glemt noe. Det var som sagt favoritt-butikkken vår. Før vi satte kursen mot kjøpesenteret vi også. Plutselig gikk tiden litt for fort. Nå var vi i handlehumør og så var tiden inne for å komme oss på hotellet igjen til avreise.
Første punkt på pakkelista var STOR koffert. Og jada, jeg har lært. Alle har faktisk lært. Hadde bare vekta vært på vår side også så hadde vi reist hjem uten håndbagasje vi. Men jeg greide meg innenfor grensa og hadde altså en helt tom håndbagasje. Til Ann-Charlottes store glede for 3 år på rad, så ender jeg opp med å fylle opp håndbagasjen min med Ann-Charlottes saker. Jammen godt du har med meg.
Vi hadde Limo tilbake til flyplassen også. Der fikk vi ordnet med Global Blue sjekkene. Ganske nyttig å ha prøvd det ja. Polen har jo vært vår store skrekk på jobben. Nå vet vi at det funker der nede også. Nå skulle vi mellomlande i Berlin og det store spørsmålet var om vi rakk det neste flyet og hvordan var med denne stormen som herjet? Alt gikk bra og vi landet på Gardermoen litt før midnatt. Vi hadde vært på tur i nesten 4 døgn. En fantastisk tur med verdens beste kolleger. Jeg gleder oss allerede til neste års Gam-tur. Og da skal Randi også være med!
Krakow er en fin by, med mye fine gamle bygninger. Svære fine kirker. Minst en på hvert gatehjørne virker det som. Jeg ble litt overrasket over synagogene, mange av de så nå nesten ut som vanlige firkanta hus. Atskillig mer anonyme enn kirkene.
Hestedrosjene kjørte jevnt og trutt rundt i gatene. Tuk-tuk’ene hadde tydeligvis for lite å gjøre, for fy av meg så mange som maste på at vi skulle sitte på med dem. Det var tett i tett med spisesteder. Mye mer av det enn butikker i sentrum. Det var også mye innkastere til spisestedene. Vi har spist mye god mat. Parkere det gjør man på fortauene.
Det er mye historie i området, både av den triste sorten og litt mer ”vanlig” Krakow anbefales.
Ja og så burde vi uansett fått premie for å stille opp i det antrekket vi hadde på ;)
Flinke jenta mi. 
Den interessen kommer jeg tilbake til…
