For en stund siden så fortalte jeg en kollega om at jeg hadde lyst til å gå Romsdalseggen. Den uttalelsen «balla på seg» og det ble bestemt av vi MÅTTE gjenta susessen fra i fjor, Team-building-turen for oss som jobber på GAM (Global Blues refusjonsskranke på Gardermoen) Ann-Iren og jeg fikk i oppdrag å planlegge turen. Å gå Romsdalseggen som det begynte med ble byttet ut med et noe mindre krevende mål. Samtidig som det ble bestemt at målet skulle være hemmelig. De andre fikk velge mellom 4 alternativer og det eneste de hadde å gå ut i fra var hvilken dag/-er det var snakk om og prisen. Som igjen fortalte oss om de ville på overnattingstur og om hvilket prisnivå som var ok. Noe annet hadde de ikke å gå utifra. Snakk om å ha kolleger som stoler på oss da! Det er litt begrenset hvor man kan reise på 2-3 dager og som ikke skal koste for mye, samtidig som det er et vell av muligheter. Det gjelder bare å kjenne til dem. Det viktigste var at vi skulle finne på noe sammen. Alternativene vi endte opp med var 2 varianter av helgetur til Reykjavik, helgetur til Tromsø og en billig og kort tur med hovedsaklig bålkos i skauen. Det største problemet er jo at noen MÅ jobbe. Heldigvis så ordnet det seg. Tusen takk til dere som måtte sitte i skranken! Valget falt på Reykjavik. Og at ingen visste hvor vi skulle trigget nysgjerrigheten til minst en. Etterhvert så tippet sønnen at vi skulle dra til Island. Selv om ingen visste om vi skulle reise med, fly, buss, tog eller bil. De begynte å bli ganske sikre på at vi skulle til Island, samtidig som de var veldig usikre, kanskje vi ikke skulle lenger enn til Oslo?? Jeg prøvde underveis å presisere at de måtte ikke ha så store forventninger, at det var det å finne på noe sammen som var det viktige og at vi uansett kom til å få det moro så lenge vi var sammen.
Siden målet var ”avslørt” du kan trygt si at denne sønnen ikke sto særlig høyt i kurs hos Ann-Iren og meg! Så kom jeg på en smart ide kun 1 time før jeg skulle reise. Vi skulle møtes på Gardermoen og da alle var samlet så spurte jeg om de var klare for å dra til Hamar? Det er stygt å si det, men det var helt utrolig moro å se på ansiktene deres der de fortvilet prøvde å skjule skuffelsen mens de leste turprogrammet de fikk utdelt. De lyste litt opp da de så at vi etterhvert skulle til Røros med hundesledetur og vinsmaking. At turprogrammet ikke var særlig gjennomførbart var det ingen som rakk å få med seg. Vi hadde kopiert Ellens gode påfunn med å dele ut førstehjelpspakker med masse nyttige og unyttige ting. Så mens de leste og leste programmet så delte jeg ut disse pakkene og fortalte hva de skulle bruke badehette, neseklype, ballonger, ekstra handlepose osv til. Og da jeg kom fram til vantene fra H&M og sa at siden vi skal til Island så MÅ vi jo ha med oss noe fra H&M (90 % av de islandske kundene våre har nemlig handlet på H&M) så så Lise spørrende på meg, ”Sa du Island?????” Og jubelen sto i taket. Denne «forestillingen» kommer vi til å leve lenge på! Synd det ikke ble filmet.
Med humøret på topp dro vi 6 GAM-ansatte med fly til Island, takket være tidsforskjellen landet vi kl 22.30 selv om vi reiste så seint som 21.55 fra Gardermoen. Der fikk vi tak i en utrolig trivelig taxi-sjåfør som i tillegg til å prate høl i hue på Ann-Iren, tilbød seg å kjøre oss både hit og dit.
Vi skulle være på Island fra fredagsnatt til mandag ettermiddag og med fullpakket program. 1. post var selvfølgelig å sjekke butikkene i Reykjavik, fortrinnsvis de i Laugarvegur som vi hadde fått høre var hovedhandlegata. Vi ble litt overrasket da vi fant ut at flere av butikkene ikke åpnet før kl 11, vi som var på farta kl 10 for å rekke mest mulig. Men ingen fare vi var i mange butikker og fant opptil flere ting og handle. Og en ting som vi fikk erfare veldig fort, du verden så enkelt det er å bruke visa- og mastercard på Island! Lommeboka var det bare tull å ta med. Ta med disse to kortene, fortrinnsvis med gooood dekning så er alt bare såååå enkelt. Mange steder brukte de verken pin-kode eller underskrift. Åssen det er mulig forstår ikke jeg, men… Det var KUN 2 steder vi ikke fikk brukt kortet, på et toalett ved Thingvellir og heisen i Halgrimskjerka.
Været var ikke det beste på lørdag, litt småregn det meste av dagen, men vi gikk jo ut og inn av butikker så det gjorde ikke noe. Vi tok turen opp til Halgrimskjerka.
Et imponerende byggverk. Ikke kjerke etter min smak, men fin på sin måte. Planen med å ta turen opp i tårnet måtte vi skrinlegge siden kontoret der var stengt og vi dermed måtte ha kontanter enten ISK eller euro (tror jeg) og det hadde ingen av oss. Siden det var så grått så hadde vi vel ikke sett så mye heller.
Reykjavik er en fargerik by.
Mye farger på husene, også på taka.
Og veldig mange av husa hadde bølgeblekk på veggene.
Om kvelden skulle vi på tur for å se på Nordlys. Vi fikk svar kl 18 om det ble tur eller ikke. Det var jo ikke noe vits i å dra på tur hvis det var skyet. Været lettet og det ble knallvær med måneskinn. Turen begynte kl 21. Det var 4 fulle busser som dro av sted. Etter 1 time kjøring så var vi på et sted der det skulle være fint å se på nordlyset. Månen skinte, det blåste masse, men nordlyset var det ikke noe å se til. Det var vel ikke helt uventet. Det ble en lang busstur, men det var jo en opplevelse dette og. Selv om vi ikke kom i seng før nærmere kl 2 om natta.
Søndag skulle vi på en ny busstur, denne gang ”den gyldne sirkel” Den er obligatorisk når man er på disse kanter for 1. gang. Denne dagen var det flott vær. Også her var det mange fulle busser. Det var tydeligvis mange turister på Island fortsatt selv om det snart er november. Det er bare å slå fast at Island er et fascinerende land. Svære vidder og ganske høye fjell i enden av flata.
Spesielle farger, selv om det nå ikke var så mye av det pga at det er snart vinter. Varme kilder, små knallgrønne gran- og furuteiger, som favoritt-taxi-sjåføren vår mente var digre skauer. En vits i fra han. ”Går du deg bort i skauen på Island, så er det bare å reise seg opp.”
Vi begynte med å besøke et gartneri. Fikk høre hvordan de dreiv, fikk kjøpe tomatsuppe, som var veldig god. Og så satte vi kursen mot Gullfoss.
Fosser har vi jo sett før, men denne finner vi ikke maken til i Norge nei. Butikker var det jo her og, men vi holdt stand, ikke noe handling her. Angrer litt etterpå da men…
Så var det Geysirer. Veldig fascinerende.
Og heldigvis var Strokkur i godlune og blåste seg opp stadig vekk.
Her var det mange mindre geyrsirer i området, noen av dem boblet ganske heftig, men det blei ikke noe mer enn det. Her skulle vi hatt mye mer tid. Det tar tid å spise masse god mat, prøve å forevige Strokkur, se på området. Filmen vi skulle ha sett rakk vi ikke. Det ble kun en snartur innom butikken og litt panikkhandling, måtte jo kjøpe noe.
Så bar det mot Thingvellir og kontinentalplatene og besøke både det Europeiske og Nord-amerikanske kontinentet. Ganske fascinerende det også.
Etter en 8-timers tur var vi tilbake på hotellet. Nå hadde vi hele 3-4 timer ”fri” Men ikke helt fri, vi hadde viktig arbeid å gjøre kan du skjønne. Fylle ut alle ”tax-free-sjekkene” vi hadde fått på shopping-rundene våre. Dessverre altfor få Global-blue-sjekker, men det er jo greit å teste ut det ”rosa-firmaet” også. Og VI vet jo at sjekkene skal være ferdig utfylt osv. Så var det tid for å gjøre seg ferdig med hjernetrimmen som jeg hadde fått ordnet med. Takket være Ellen og Charlotte som hadde laget de fleste spørsmålene for meg. Jeg hadde bare tilføyd noen jobb-relaterte spørsmål. Du kan trygt si at denne hjernetrimmen fikk fram både frustrasjon og latter i rikt monn. Ungjenten vant med klar margin, begge med samme poengsum, hmmmmm?.
Så var det tid for å pynte seg. Vi skulle på restaurantbesøk på Perlan. Wow! Stilig!!! Vi valgte buffeten og der var det masse god og spennende mat. Sukk, skulle jo ha spist så mye mer! Men denne gangen begrenset jeg meg litt, sparte plass til desserten. Det var masse godt der og!
Mandag var det endelig en dag vi kunne sove liiiitt lenge. Før vi pakket sammen, ventet på favoritt-sjåføren vår og satte kursen mot Den blå lagune.
SUKK!!! Det var bare himmelsk å ligge uti der. 35-42 grader i vannet. DET er godt det! Smaken på vannet derimot, var ikke noe godt. Hjelpe meg så salt det var. Vi brukte gooood tid. Vi valgte det framfor en guida tur rundt i området med taxi’n vår. Men plutselig så var det nok. Jeg tror vi alle fikk det sånn at NÅ går vi i dusjen og drar herfra.
Måtte bare ha med litt fotografering av månelandskapet rundt derfør vi satte kursen mot flyplassen.
Du verden så trivelig vi har det sammen. Og for en opplevelse det var hele turen. Men vi hadde nok fått det moro på Hamar og vi.
Tusen takk til Ann-Iren som har ordnet og fikset utfluktene våre. Og tusen takk for turen til Ann-Charlotte, Ann-Iren, Heidi, Lise og Randi! Dette MÅ vi gjøre neste år også!
Verdens beste kolleger! Sånn er det med den saken!
Men jeg turde ikke helt likevel jeg da, var redd for å ødelegge for de som handlet hundene. Dommeren var flink til å fortelle hva han så og mente og jeg sto såpass nærme at jeg fikk med meg ganske mye av dette. Da blir det straks morsommere å være på utstilling. Da han begynte med i hannhundklassen og fortelle at dette er en brukshund, så da vektlegger jeg bevegelsene sterkt, tenkte jeg at jaja, da går det ikke så bra med Barfi nei…. Hun har jo fått noen kritikker på at hun er trang bak. Men det er det mange FL som er, trøstet Christian meg med da jeg nevnte det for han. Ja, for Christian var selvfølgelig på plass 
Og beina mine er såååååå tunge før start. Åssen skal jeg greie å komme meg igjennom banen med de beina??? Heldigvis gir det seg når jeg starter, jeg har i hvert fall ikke tid til å legge merke til det. Helge Himle var dommerelev og hadde satt opp en veldig enkel løpebane som burde passe oss perfekt. Enkel å huske var den og. Når jeg ikke har en film jeg kan se på etterpå, så husker jeg lite av hvordan vi gikk. Men jeg følte vel at vi gikk et greit løp med bra flyt. Jeg var i hvert fall sliten da jeg sprang på oppløpet som var rett fram og bare å gi gass. . 
det var denne slalommen da og farta generelt og pølsa som går så treigt og korte effektive svinger og +++ Og jeg irriterer meg over at vi ikke greide standartida! Litt bedre jobbing på start, litt mer jobbing underveis, så burde det vært mulig selv for oss.
