Kennel Fjelldronningen

Hmmmm, hva skal jeg skrive og hvor skal jeg begynne? Jeg tok kontakt med Per allerede kort tid etter at vi kjøpte Mico. Og som flere av dere har merket så er det en stor fare for at den som svarer på mine mailer, får flere... Det har også Per fått merke ;-) Det begynte med litt spørsmål om oppdretter og krøller på Mico, etterhvert gikk det over til raseinfo, jeg har jo hatt store problemer med å velge hvilken rase jeg har lyst på neste gang, litt klubbsaker og litt småprat om litt av hvert. Så det har altså blitt en del koselige mailer i løpet av de siste 2 åra og jeg har fått inntrykk av at dette er en trivelig kar som i tillegg har flytta tilbake til "nabolaget" mitt. Gry fikk jeg en overraskende mail fra for 2 år? siden der hun spurte meg om råd om hvilken rase hun burde velge. En islending, FL eller en ny SL? Tenk dere, hun spurte meg om råd om dette?????? Jeg begynner å tro jeg er ganske god på å lure omverdenen ;-) I fjor oppdaget jeg hennes hjemmeside om Milli og etterhvert bloggen og vi har jo som dere vet blitt "godt kjent". Nå på lørdag skulle jeg treffe Gry, Sissel og Per. Gjett om jeg gledet meg! Og de inntrykkene jeg har fått i gjennom internett viste seg å stemme, alle tre er herlige mennesker som jeg mer enn gjerne treffer igjen.

På tross av min skrekk for å kjøre på det tvilsomme føret som var på lørdag ettermiddag, så gikk det bra og Gry tok oppgaven som kartleser på strak arm. Og vi hadde ingen problemer med å finne fram og heller ingen "traffikale" problemer. Vi ble ønsket velkommen av både to- og firbeinte. Alle like vennlige. Og hundene var jo bare så vakre og elsklige og sjarmerte oss i senk, den ene etter den andre etterhvert som de dukket opp. Sissel hadde nemlig fått et tips om at alle muligens ikke syns det er noe stas "å bli overfalt" av fem hunder på en gang, så de kom litt pø om pø. Ingen fare, vi hadde mer enn gjerne hilst på alle på en gang :-)

Og så var det valpene da, de er jo bare en vinner uansett, sånn er det jo bare. Og disse var jo bare så vakre og gode og tillitsfulle. Og så var det så morsomt å se hvordan "tante" Ofelia og "onkel" Indy stelte med Ascas valper. Det var vanskelig å løsrive seg kjøkkengulvet der vi satt midt mellom lekende og kosete valper og voksne hunder.

TUSEN TAKK til Sissel og Per S. Bjerkseth som åpnet dørene og lot Irene, Gry og meg hilse på hundene deres og tilogmed serverte oss nystekte boller og te/kaffe. jJeg begynner å forstå hvorfor alle valpekjøpere skryter av disse oppdretterene.

Og TUSEN TAKK til Gry som ble med oss, tok masse bilder som hun har sendt oss kopier av. Ikke bare er hun ei knakende trivelig og god dame, hun må være tålmodig også! Og det verste av alt er at hun påstår at hun må takke meg for at hun fikk være med?? Egg fikk jeg også. Hvordan skal jeg få gitt noe tilbake til den dama...det må bli noen timer i grisebingen?

Dette ga så mersmak, så jeg håper det blir flere møter og at vi kan gjøre alvor av et treff her hos oss der dere alle kommer :-)

Her kommer noen bilder:

Sissel og Per S. Bjerkseth med Asca under bordet.

Gry koser seg med "drømmedama" si.

Og jammen tror jeg Asca er like begeistret for Gry.

Det var morsomt å se på "tante" Ofelia, hvordan hun stelte med Ascas valper.

Er jeg ikke søt?

Ofelia har blitt forvist ut i gangen, men hun passer på så godt hun kan der også. Valpene har etterhvert blitt trøtte. Det er slitsomt med så mye besøk....

Og så kommer noen av de flotte bildene som Gry tok :-) Innmari smart å ha med seg en fotograf ;-)

Er det noe annet å si enn; er de ikke søøøøøte???? En kan bli valpesjuk av mindre. Nesten rart at vi greide å la være å smugle med oss en valp eller to da vi tok farvel.

T:-) s hverdag

Jeg skrev jo at jeg ble inspirert av Nøves beskrivelse av sin hverdag, så her kommer min hverdag ;-) Ikke så mye å skryte av, men... Jeg står opp i 6- 6.30-tida. Av en eller annen merkelig grunn så skrur vekkeklokka seg av ganske mange ganger før jeg kommer meg ut av senga. Så de dagene jeg har tidligvakt på Gardermoen er vekkeklokka plassert langt unna senga, slik at jeg må stå opp for å skru den av. Vina og jeg går opp til veien for å hente avisene, noe som fungerer som en luftetur. Selv om det bare er 200 m dit så tar denne turen minst 10 min. Det er mye som skal luktes på og markeres og enkelte ganger så er det ei mulig mus som skal Vina håper hun skal kunne grave opp. Så skal resten av husets beboere opp og spise og komme seg av sted på jobb / skole. Forhåpentligvis er sistemann ute av huset i 8-tida. Da er det på tide med enda en tekopp, skru på pc'n for å sjekke om det har skjedd noe nytt... Klokka er som regel 8.30 før jeg er klar til å gå ut til grisene. Jammen godt jeg har lært dem opp skikkelig. De ligger og sover til jeg kommer, enten klokka er 6 eller 11 :-) Er det noe som skjer, dyrebilen som kommer, jeg skal av gårde på noe osv, så må jeg jo gå ut tidlig nok i forhold til dette. Så grisene våre er vandt til det meste. Når jeg går ut så fyker Vina bjeffende ut og tar en liten runde rundt tunet for å jage av gårde fugler som måtte befinne seg der. Så går vi til grisene. Er det derimot folk igjen inne, så ser hun bare dumt på meg når jeg spør om hun skal være med til grisene. Da går hun heller og legger seg i trappa. Det er da mye viktigere å passe på de/den som er igjen inne enn dumme meg som går til de skumle grisene! Etter 1-2 timers grisestell så er det inn igjen. Og det er så absolutt på tide med en ny tekopp og noe attåt. Skal jeg på jobb så blir det svært sjelden gjort noe fornuftig. Jeg reiser på jobb 11.30 og det er for kort tid til å begynne på noe. Annet enn å betale regninger eller andre småting som må ordnes, viss jeg er flink så mopper jeg kanskje et gulv.... Og når jeg kommer hjem fra jobben nærmere klokka 21 så blir det ikke gjort noe annet enn en enkel middag, til og med jeg begynner å bli lei Grandiosa nå ;-). Og så blir det en times kveldstur med Vina. Og så er jammen dagen gått? Har jeg fri så blir det forhåpentligvis gjort noe fornuftig. Husarbeid, kontorarbeid, noe ekstra i grisehuset osv. Men det blir mange tekopper med noe attåt... Tid tar dette også. Og Vina får seg en langtur en gang etter 14 for da er naboene ferdig med dagens økt i veaskauen. Middag og kveldsstellet hos grisene og en ny tur med Vina om kvelden. I og med at jeg begynner så seint i grisehuset om morgenen så må jeg jo begynne ganske seint om kvelden også. Så mellom 18 og 20 er jeg som regel der. Ikke spesielt godt egnet for noe sosialt liv altså... Når jeg er på jobb så går Irene minst en tur med Vina etter at hun kommer hjem fra skolen. Og så har jeg jo lurt dere til å tro at jeg driver med noe spennende? Her kommer dagens dose med Landbrukshalvtimen :-) Disse dager og tilsvarende om et halvt år, er de viktigste dagene i grisehuset. Nå skal nye grisunger lages. Nå er grisene så "enkle" at dette fikser vi selv. Rånene er effektive og produserer i store mengder på ranestasjonen på Hamar og sender ut sine edle dråper i posten eller budbil. Tidligere måtte vi tilkalle dyrlegen, men nå får vi altså lov til å gjøre jobben selv og det tror jeg bare er positivt. Det er i vår interesse at denne jobben blir gjort bra og vi legger nok mer flid og tid i dette enn dyrlegen. Og her det dette med nistirring på en plasttube kommer inn. Når jeg i disse dager henger/ sitter over den brunstige purka og prøver å leke råne så stirrer jeg iherdig på sæddosen og håper i det lengste at de dyrebare dråpene suges inn av seg selv utene at jeg behøver å klemme dem inn. Dette betyr nemlig at jeg har fått et "stjernetreff" og at purka ganske sikkert kommer med ganske mange grisunger om en 115-120 dagers tid. Må jeg hjelpe til er det ikke så sikkert at jeg traff riktig tidspunkt og resultatet kan bli alt fra elendig = 0 unger til et passelig resultat. Purkene er brunstige i 1-3 dager og det er alltid et spørsmål om når er det riktig tid? Noen purker står som en pinne i 2 dager andre 1 dag og noen står ikke noe særlig bra i det hele tatt selv om de er brunstige. Da er det veldig dumt når jeg har bestemt meg for at det er for tidlig og skal vente til neste dag. Og skjønner jeg neste dag at neeeiii det er for seint. Ja,ja det var den purka, tusenlappene fyker ut vinduet og slakteriet er neste stopp for den purka. Det er nok ikke uten grunn at alle gamle purker har god brunst ;-) Så derfor denne sære interessen jeg har for å nistirre på plasttuber ;-) Brunstige purker kan forresten være et mareritt. Det å måke for dem er nesten håpløst. De prøver å "voldta" meg med å bite eller dytte meg oppetter veggen. Eller de står som en pinne og da står de selvfølgelig akkurat der jeg skal jobbe og de er umulig å flytte på. Og ta for all del ikke å sett deg på huk i bingen til ei brunstig purke, det kan by på problemer å få 2-300 kg på ryggen... Nok om griser :-) I helgen skal jeg en tur til Hedrum. Så nå krysser jeg fingre for at snøværet lar vente på seg. Jeg har i flere år hatt kontakt med Per Bjerkseth og hatt planer om å besøke dem for å se på hundene deres. Det har som vanlig blitt med tanken... Men nå har jeg tenkt å gjøre alvor av det. Må jo passe på nå som de har valper :-) Har dere sett på hjemmesiden deres? Der er det mange herlige bilder av valpene deres. Er det rart jeg gleder meg? Og siden jeg ikke fikk dratt til Tjøme og Gry har avlyst Bergheimturen sin, så har vi avtalt å møtes. Tror hun har veldig lyst på en Asca-valp... Jeg vet ikke helt hva jeg gleder meg mest til, å møte Gry eller å se på lapphundene? Men det må bli brukbare kjøreforhold... Jeg var og hilste på en oppdretter av FL for 1 år siden. Joda, ingen tvil om at de er vakre, men det skal noe til å slå en islending da... Jeg er litt bortskjemt der :-) Men at valpene kan konkurrere med en islending, det skal jeg være med på å diskutere. Jammen ble det ikke et langt innlegg i dag og. Neste uke kommer det sikkert noe fine bilder også :-)

Hvor blir det av meg?

Så koselig at dere savner meg Nina og Gry :-) Det er litt skummelt dette her med blogging og å begynne å legge inn kommentarer på andres blogger. Jeg får nesten dårlig samvittighet viss jeg ikke legger inn minst en kommentar på nye innlegg. Føler nesten at det er uhøflig eller fornærmende? Vær så snill ikke bli det. Hvor har det blitt av meg? Nei, si det.... det er veldig mye spennende sport på tv'n nå for tida. Så isteden for å febrilsk lete etter oppdateringer på blogger, hjemmesider og andre web-sider så satt jeg å så mye på "stumfilm" på nrks nett-tv da jeg var på jobb i helga. Hjemme så fortsatte det med tv-titting og annet som skal gjøres. Timene bare blir borte helt av seg selv :-( Og tiden foran pc'n har gått med til å pusle med det tidligere nevnte medlemsbladet. Det er et puslespill å få det til å se sånn noenlunde ut. Og siden jeg har lyst til å ha med mye bilder så blir det enda verre. De må jo få plass på siden, ikke så lett å ta litt av det her og resten på neste side. Og så er det kjedelig med stykker som har noen få linjer for lite til å fylle ei side. Hva skal jeg bruke resten av siden til? Sette inn bilder der går ikke, det blir for smått. Men det er litt morsomt også :-) Og for dere som mottar dette bladet så vil dere nok oppdage at jeg har tatt meg en del friheter ;-) Jeg har fjernet en del av de tingene jeg ikke var enig i at skulle være med hver gang. Noe for godt og noe som kan stå en gang i mellom. Skal jeg først gjøre denne jobben så må jeg jo benytte sjansen til å sette litt preg på det og få et blad som jeg er fornøyd med? Det er litt morsomt å leke "konge". Men uffameg, så mye enklere det hadde vært om jeg forsto meg på data! Det blir mye hamring på tastaturet i håp om at den skal gjøre som jeg vil og en del ting jeg ikke får til og må byttes ut med en annen løsning :-( Nå er dette bladet ferdig, trur eg... Jeg skal lese igjennom det nå, for å se om det er noen skrivefeil eller andre feil der. Det er fort gjort å bli "blind på begge øya" når en sitter sånn og jobber. Jeg frykter at enkelte linjer kanskje har falt ut der jeg klipper og limer/ kopierer inn på de forskjellige sidene. Jeg sier igjen Irén: dette er en jobb for deg!!! Tenk så morsomt det blir å være kongen over Islandshunden :-) Jeg har rett og slett ikke rukket å lese alle bloggene i det siste. Har bare sett at det har kommet mange nye innlegg og lest igjennom noen. Ble litt inspirert av Nøve sin hverdagshistorie og gikk og tenkte på at jeg skulle skrive litt om hvordan min hverdag ser ut. Det blir nok en litt sær leseopplevelse siden dagens høydepunkt (i dag) er å nistirre på en plasttube for å se om innholdet forsvinner av seg selv eller om jeg må hjelpe til. Den dukker kanskje opp en dag... Om vi snør ned? Nei, ikke akkurat, men mye snø, ja det har vi. Nå har de jammen kjørt opp skiløype på jordet også, så jeg blir nødt til å vurdere nøye om jeg skal finne fram skia likevel? Men på morgenen rekker jeg det ikke og om kvelden er det litt for mørkt... Junior ble forresten kommandert opp på garasjetaket for å måke snø i dag. Mange år siden det ble måket der sist. Og så har jeg begynt å studere samisk! Viss noen av dere kan hjelpe meg med litt oversettelse av samisk så MÅ dere si ifra. Den enkle samisk - norsk ordboka jeg lånte i går er noe mangelfull... Forrige tirsdag var jeg på blodbanken og gjorde litt samfunnsnytte :-) Dessverre glemte jeg å bytte ut all te-drikkinga mi med å drikke vann, ekstra mye vann, etterpå og det fikk jeg nok svi litt for. Kanskje derfor jeg har lagt meg unormalt tidlig de siste dagene? Som du ser, det er liv i meg og ikke driver jeg med noe spennende som å dra på ferie f.eks. Nå skal jeg lese Islandshunden og bloggene deres :-) Ha ei fortsatt flott uke :o)

VINTER

Ja nå kan vi i hvert fall ikke lure på hvor det blir av de vintrene vi hadde i gamle dager. I dag var det 20 minusgrader på morgenen og ca 80 cm snø. Når i tillegg sola titter fram etterhvert og himmelen er knallblå- ja da er det rett og slett vakkert :-) Til og med jeg får lyst til å finne fram skia... Men her er dama som kan styre sine lyster. Må bare innrømme at jeg har ikke hatt ski på beina siden vi fikk Vina og de var ikke så ofte på før det heller. Men jeg husker jo det at når jeg først fikk dem på, så blei jeg like overraska hver gang ovar at dette var jo moro / deilig. Så hadde de begynt å kjøre opp løyper igjen ut på jordet her, ja da..... Gå på ski i egentråkka løyper er ikke så moro.

I tillegg til at været alltid kan være et samtaleemne så er dette med årstider er noe av det jeg setter størst pris på med å bo i Norge. Jeg greier aldri å bestemme meg for hvilken av årstidene jeg liker best. Vinteren med sin snø som kan brukes til så mye morsomt. Våren som er så rein og lovende. Sommeren med blomster og slutt på å pakke seg inn i klær. Eller høsten med sine vakre farger. Alle er flotte på sitt beste. Samtidig så begynner jeg alltid å lengte etter neste årstid etter en stund. tror det rettog slett er dette med variasjon og utsiktene til noe nytt som er så fint. For jammen har alle årstidene sine negative sider også.

Jaja mens dere planla og var på hundetreff så satt jeg her foran pc'n og pusla med medlemsbladet "mitt". Jeg må innrømme at jeg syns det er litt morsomt og spennende. Og jeg er veldig utålmodig etter å bli ferdig for å se hvordan det blir. Det var bare det at enklet av dem som skal lever stoff ikke er like utålmodige... Og så er det ikke sikkert det er så moro lenger når jeg finner ut at jeg ikke fikk det til? Men spennende er det nå uansett. Og så kan jeg jo bestemme ganske mye over hva som skal være med eller ikke ;-) Men når dette bladet er ferdig så har jeg prøvd og så er det værsågod neste. For da er det jo ikke spennende lenger.

Siden jeg har fri idag, så måtte vi jo ut å gå litt i det fine været, uten ski. Vina var selvfølgelig helt enig. Nå som det er så mye snø, må hun også holde seg til veien, trodde jeg...  Jeg pleier som jeg har skrevet før å holde henne i band til vi har passert området der rådyra holder til. men i dag slapp jeg henne visst litt for tidlig. hun føyk ut i snøen for å følge et spor. Jaja, hun går ikke langt tenkte jeg. Men tror du ikke hun fortsatte. jeg hørte på bjeffinga at hun beveget seg mot detr rådyra oppholder seg. Hjelp! heldigvis fant hun dem ikke, det hørte jeg på bjeffinga. Men jeg fant ut at jeg måtte prøve å finne henne, hun kom jo selvfølgelig ikke når jeg ropte. Etter en liten stund så jeg henne ikke så veldig langt fra veien. Det er hele tiden snakk om en skauvei. Og begynte å vasse mot henne. Da begynte hun å logre og satte seg ned. gjett om hun var glad for at jeg kom  og tråkka vei for henne. Tror hun rett og slett begynte å bli sliten.

Her kommer noen bilder fra i dag: