Urban caching i Hønefoss

Jeg har fått tilbake lysten til å cache litt, så da Nøve spurte om vi skulle ta en tur sammen i Hønefoss så sa jeg selvfølgelig ja. 

Etter at Tassen litt motvillig hadde prøvd ny sele så begynte vi på vår urbane caching. Vi begynte med Gubbdagisen. Morsomt cachenavn og et artig variant av beholder. Heldigvis fant vi den lett. Etter to tradisjonelle- og to mystery-cacher, heldigvis er det noen som lager enkle mystery-cacher innimellom, satte vi kursen mot sentrum.

Vi gikk rett over brua og så tilbake på den syklistdekorerte muren.

Det lyste fint opp det.

Tølle og Tassen var mer nysgjerrig på endene i elva.

Vi gikk rundt og så etter detaljer som kunne hjelpe oss videre med multien  A walk along the falls Det var sørgelig lite vann i fossen, Knapt nok en dråpe og oppgangssag-monumentet sto der tørr og stusselig.

Foto: Inger Synøve Natten

Litt kontorarbeid måtte til før cachen kunne finnes og logges. 

Så gikk vi inn i sentrum. Det begynner å bli mange virituelle cacher så da er det ikke så da er det ikke like spesielt å logge dem som tidligere, men det fine er jo at de er enkle å logge og null bekymringer med mugglere. Jeg hadde faktisk muligheten til å søke om å få legge ut en jeg også.  Skogens konge var både fin og særdeles lite kravstor. 

Fine skulpturer sto på rekke og rad i denne gata.

Noen har spesielt fine lekestuer :) Dette var dagen for cachetyper i mange varianter. Gatelangs i Hønefoss var en fin variant av letterboks, der vi skulle se etter fine detaljer på bygninger i ei gate.  

Vi fortsatte med å gå gatelangs og så både fine bygninger i gammel stil

Det så stille ut på Grand hotell.

og i moderne stil. Jeg vet ikke helt hva jeg syns om denne varianten av ei kjerke. Jeg forstår godt at noen mener den ligner på en hoppbakke... På den annen side er det jo fint at det litt variasjon også. Men jeg syns nok fortsatt at ei kjerke skal se ut som ei kjerke og da ser den ikke slik ut... Vi gikk rundt og samle info til en multi her og, men avsluttet før vi hadde samlet alle trådene. 

Det var litt spesielt å se disse gravstedene. En lang rekke av personer som ble skutt på Trandum. Korona-tider til tross, det har vært verre før.

 Vi har kjørt forbi denne plassen noen ganger og jeg har alltid lurt på hva det er. I dag fikk jeg svaret. Riddergården er et ganske godt bevart løkketun som var åpen for alle. 

Litt synd at noen av vinduene var dekket med plater.

Av en eller annen merkelig grunn så fant vi ikke cachen som lå her. Vi fant ei loggbok, men visste at det ikke var cachen vi skulle finne. Siden vi la inn en note om dette så fikk Nøve en melding fra CO med tips om hvor vi skulle se, så vi tok turen tilbake og da fant vi jo den med en gang. Jeg fatter ikke ikke at vi overså den!

Foto: Inger Synøve Natten

Nå var det på tide å sette kursen hjemover. Godt fornøyd ( i hvert fall to av oss ;) ) med dagens cache-fangst. 16 funn der det var 1 virutuell, 1 letterboks, 1 multi, 2 mystery og 11 tardisjonelle. Det ble 5 ulike cachetyper det. Første gang jeg gjør det på en dag. Tror det er et eller annet med det, men jeg vet ikke hva?

Jeg syns jeg hadde på meg mye kær, men jeg skulle visst hatt på meg enda mer, for selv om jeg ikke frøys, ble jeg kald og brukte resten av kvelden på å bli varm igjen. Jaja, neste gang jeg er på tur er det sol, tror jeg :)

Nøve har skrevet så fint med ord og bilder om denne dagen her

Typisk norsk?

Hva er typisk norsk? Sikkert mye, men et spesielt fenomen er at vi klager på snøen og så fort den endelig har forsvunnet og kalenderen sier det er påsketid, ja da reiser mange til fjells for å leite etter snøen. På mandag var jeg på cachetur og fant ut at det var veldig fint å gå på tur i snøfritt område igjen. Ja, så hva gjør man da? Jo, da stikker man til fjells, ikke sant?

Nåja, til fjells dro jeg ikke, men jeg fant fram trugene mine og fant fram til et sted med rikelig snø. Jeg behøver ikke å dra så langt ;)

Jeg kjørte til utløpet av Høversjøen og satte fra meg bilen der. På med sekken og trugene i handa. Det var ikke lenge de var i handa,

for her var det skøytebane! Jeg orket ikke et fall til på isen så siden broddene lå igjen hjemme tok jeg på trugene de har jo kraftige klør de også.

Jeg var litt bekymret for om jeg skulle finne stien den er jo gjemt under snøen. Men det viste seg å ikke være noe problem.

Det var spor etter andre som hadde gått her før og stien var nærmest ei brei gate oppover lia. Ei bratt gate! Og den var lang. Det var kuldegrader i natt og jeg kom meg av sted ganske tidlig sånn at det fortsatt skulle være skare å gå på.

Fortsatt snø på taket.

Oppover og oppover, endelig flatet det ut litt. Det var slutt på gata og jeg mistet både sporene og blåmerkene innimellom, men fant dem fort igjen. Nå kunne jeg jo gå overalt, men jeg liker som kjent best å følge stier.

Fikk nesten lyst til å gå på ski.

Hmm, fortsatt none høydemetere igjen.

På'n igjen med oppoverbakke

ei bratt kneik og den eneste biten uten snø.

Til slutt var jeg framme ved målet. Ikke lett å finne for det var bare så vidt den stakk opp av snøen. 825 moh. Selv om Bjørnåsen er hele 13 meter høyere enn Akershus høyeste topp ( som ligger like bortenfor) var det skuffende dårlig utsikt, for ikke å si fullstendig fraværende. Men det er jo sånn det er i vårt område. Så jeg gikk tilbake samme vei som jeg hadde kommet.

I andre enden av åsen var det nemlig god utsikt til området rundt åsen, grankledde åser så langt du kan se og snøkledde fjell i det fjerne.

Her var fint og sette seg ned. Fram med matpakka. Sola varmet, ikke et vindpust, ikke en lyd å høre utenom fuglekvitter. Herlig. Det var bare å sitte og nyte dette. 

Så var det å gå samme turen ned igjen. Nå atskillig lettere siden det var kun nedoverbakker

Det ble en tur på ca. 10 km denne gang med 500 høydemetere på Totenåsen i grenseland mellom Hurdal og Østre Toten.

Godt fornøyd med at jeg hadde funnet cachen som ligger på toppen av Bjørnåsen. Jeg skulle jo ha vært her en tur i fjor høst da den ble lagt ut, men så var det det med å finne kombinasjonen av fridag, fint vær og ikke noen andre planer. Jeg får se om jeg får tatt en ny tur til sommeren, for i dag gikk jeg bare en del av det anbefalte turforslaget. Og så er det jo ikke noe skikkelig tur uten å ha vasset i ei myr eller to.

Cachetur på Romeriksåsen

Etter knapt å ha vært utenfor døra i flere uker måtte jeg bare ut på tur, men hvor?

Full vinter i deler av bygda

Det ble en kort tur opp på åsen for å sjekke om noen av cachene mine var i god stand. Barfi og jeg tråkket i vei i retning Gardlimåsan. Første delen var måket så jeg satte igjen trugene underveis. Like etterpå var det selvfølgelig slutt på brøytet vei, men snøen bar fint så det var lett å gå. Som jeg skriver i cachebeskrivelsen, det er en kjedelig tur og ja det var skrekkelig kjedelig. En sånn ca 3 km seig oppoverbakke uten noe annet å se på enn grantrær. Men jeg hadde altså lyst til å sjekke om det sto bra til med cachene. Den siste kilometeren bar ikke snøen like godt så jeg savnet trugene som sto igjen nede i bakken. Men jeg kunne ikke snu nå, jeg måtte sjekke cachen ved Aurtjern. Den er litt spesiell og inneholder noe som kan være "fint å ta med seg". Ingen fare alt var på plass her også.  Alt vel og tørre logger på de tre jeg sjekket.

Barfi og jeg fikk oss 6 km luftetur med frisk luft og litt vinterfølelse.

Det var meldt knallvær og nå ville jeg ut på tur! Det er fortsatt en del snø, skiføre og ikke minst fare for mye folk på åsene rundt her. Jeg ville et sted der det var bart og helst noen uloggede cacher. Valget denne dagen falt på Gjerdrum. Jeg parkerte ved Lysdammen. Der var det fullt av biler, men jeg regnet med at mesteparten av menneskene ikke gikk der jeg hadde tenkt å gå. Jeg begynte med 2-3 km etter en kjedelig og sølete vei. Etter hvert begynte det å bli en del is. Å nei, jeg skulle tatt med meg brodder likevel?

Så kom jeg til den første cachen jeg hadde sett meg ut, nå skulle jeg følge sti og da minket det på snø/isen også.

Etter å ha logget 5 cacher var jeg framme ved Busterudvangen. Det var godt og varmt i sola så jeg satte meg ned og tok ei lita matpause.

En cache til, så var jeg ferdig med første delmål av turen. Cachen Rundetjern ligger litt ensomt til, litt utenfor rekken av cacher som ligger som ei perlesnor i dette området. I følge kartet så skulle det gå greit å følge en sti videre sørover åsen i 2 km så kom jeg til Rundetjern. Joda, dette måtte være perfekt anledning til å logge den cachen. Så jeg fortsatte videre.

Jeg ble litt skeptisk da jeg så snøen, men det viste seg heldigvis bare å være et kort stykke og ikke var den råtten så jeg gikk i gjennom heller. 

Snart var det fint å gå.

Det er selvfølgelig litt myr i området.

Det gikk greit å komme seg til Rundetjern. Isen lå fortsatt på tjernet.

Her var det både benker og gapahuk. Jeg valgte å sette meg like ved cachen isteden for der skinte sola.

Ny matpause og litt studering av kart. Jeg hadde gått i 7 km og måtte nødvendigvis gå sånn ca like langt tilbake for å komme til bilen. Jeg burde vel snu? Men det var jo bare en km til neste cache ( i luftlinje....) og sola skinte....

Joda, jeg fortsatt selvfølgelig mot neste cache ;)  At dette er en trail der det er meningen å tas fra Nittedal-sida, nei sånt bryr jo ikke jeg meg om ;)

Her var det helt bart, fine stier å gå på og det var i grunnen deilig å gå på tur. Litt bløtt innimellom, men det skulle jo bare mangle. Litt bekymringsfullt at det gikk nedover og nedover. Jeg må jo nødvendigvis gå disse høydemetrene oppover igjen seinere.

Det var heldigvis enkelt å komme seg over denne elva

Cachene var enkle å finne. Jeg så knapt et menneske og kunne lete og logge i fred. Etter å ha gått det meste av runden var jeg oppe ved Søndre Ryggevann.

Her var det fint. Fortsatt is på vannet her også, men deilig å sette seg ned i sola. Tror det var 12-16 varmegrader denne dagen og sola varmet deilig. Nå begynte jeg å bli litt bekymret for tilbaketuren. Det var en god del km for å komme tilbake til bilen.

Like ved Lysdammen

Joda det gikk bra det. Det er jo lange lyse dager allerede. Jeg merket at formen ikke er på topp, men nå er jeg i hvert fall i gang. Barfi har behov for litt massasje før hun legger ut på lange turer så denne gangen gikk jeg aleine.

Lysdammen

Det ble i alt en tur på vel 21 km og 22 cacher logget. Så nå har jeg logget hele 27 cacher i 2020. Jeg regner med at det blir en del caching framover. Problemet er jo bare at det er så skrekkelig mange folk ute å går i disse dager. Jaja, etter påske så minker det vel på antallet som er hjemme med  hjemmeskole og karantene.

GOD PÅSKE!

Strikkeprosjekt

Dagene fyker av sted fortsatt uten at det egentlig skjer noe som helst. 1. april var jeg en tur på jobben for å få unna noe som må gjøres ved månedsslutt. Der var det utrolig stille, men koselig med litt påskepynt.

Det har blitt en del strikking så nå er jeg ferdig med strikkeprosjektet mitt. Et prosjekt som jeg ikke ante hvordan skulle bli, bortsett fra at det skulle bli en genser. Jeg hadde ingen oppskrift, men prøvde meg fram med antall masker og plukket litt detaljer rundt om kring. Jeg hadde ikke engang alle fargene klare da jeg begynte.
Jeg har fått veldig sans for potedelen i Villmarksgenseren.

Ikke at det nødvendigvis skal være poter, men det lyse feltet som skiller seg ut fra resten av genseren. Så det ville jeg ha her også, men jeg var innom flere varianter som alternativ til poter, så som stjerner, roser osv.

Og så fant jeg plutselig ut at jeg ikke skulle ha vrangbord.

Etter mye prøving, måling og litt opprekking så kom jeg i mål med en genser som passer bra og jeg ble egentlig godt fornøyd med genseren min :)

Og en konklusjon at neste gang vil jeg ha en oppskrift å følge. Jeg har strikket altfor lite til å drive på sånn.

Genseren min er en kombinasjon av mønsterbord fra Farmen-lua og potemønster fra Villmarksgenseren.

Plutselig var det ikke noe mer å strikke på og jeg merket det var et savn. Kanskje jeg skal gjøre alvor av å begynne å brodere igjen.

Jeg har i hvert fall funnet det fram og tredd i nåla, men så stoppet det der. Skjerpings må til!

Men jeg tror jeg skal dra av sted å kjøpe noe garn også.

Så er det store spørsmålet, hva skal jeg strikke?

Og hvilke farger?