Litt fra september

Det har viss blitt skrekkelig lite blogging i det siste. det viser vel bare at det ikke har vært noe å blogge om det da – eller at jeg har hatt annet å drive med? Jeg burde selvfølgelig ha blogget litt om katten i det minste. Det kommer etter hvert, må bare få tak i noen bilder først.

Det ble aldri noe av drømmen om en fjelltur denne høsten.

Det nærmeste vi kom var vel å se på fjella rundt Dyrsku-plassen i Seljord. Vi tok en tur på Dyrsku'n i år og. Mye rart å se der og ikke minst å få kjøpt, men ikke det jeg så etter.

Med dårlig vær i sikte så valgte vi å cache oss hjemover i steden for å ta turen på fjellet.

Et stopp ved Lågen er selvfølgelig balsam for sjelen. Kongsberg, for dem som ikke er kjent.

Det var mye vann i Lågen denne helgen, men mye mere skulle det bli noen dager seinere. Vi har prata lenge om at vi skulle besøke Sølvgruvene ved Kongsberg.

Det ble ikke noe av det denne gangen heller, men vi var i hvert fall innom stedet.

Nøstetangen-glass er vel også noe som har historisk sus over seg.

Sikkert fin her i denne parken når det er vann i fontenen og det ikke regner.

Vi har logget overraskende mange cacher i år. Jeg aner ikke hvordan vi har fått til det, men det plukkes noen her og der til stadighet. Og det er fortsatt de som ligger et stykke unna allfarvei som har fokus, for det meste. men snoen har vi brukt frustrerende mye tid på uten finne den forbaskede godt gjemte boksen som tydeligvis er usynlig for våre øyne og hender. Det er et CO-par som har lagt ut veldig mange cacher ikke langt fra her vi bor. En del av det virkelig vanskelige slaget og har flere DNF enn loggede funn og det er sikkert flere enn meg som ikke logger alle mislykkede forsøk. Hadde de ligget et annet sted så hadde jeg ikke ofret et sekund på disse, men de ligger altså bare noen km fra her vi bor. Og da er det så fortærende at de blir liggende som grønne bokser på kartet vårt istedenfor gule smilefjes. Det begynner forøvrig å ble veldig mange artige og kreative cacher i området rundt her. Men det er altså også en god del frustrende vanskelige bokser og / eller oppgaver rundt her.

Det har blitt mange turer til Nipkollen i år. Etter hvert var det på tide å ta en vedlikeholdsrunde for å sjekke om alt var i orden med alle cachene våre. Det var det Selv den jeg er bekymret for om skal være vantett nok hadde greid seg bra gjennom regnværet i høst.

Vi tok oss en tur med bil i Gransalmenninga. (dette var i august, men tar det med her likevel) Der går det tydeligvis veier på kryss og tvers og med mange vann innimellom all skauen så finnes det mange idylliske og fine steder her. Nok en gang var det geocacher som ledet oss til noen av dem.

Denne fint oppbygde fiske-/overnattings-/rasteplassen ved Vassbråa for eksempel.

Vi tok selvfølglig matpausen vår her. Ja for kaffe-/te og noe attåt er jo halve kosen

Fineste turkameraten min og vår

Neste cache lå ved Ognilla, den var det over et år siden noen hadde logget. Forøvrig vårt cache-funn nr 400 dette året. Jeg forstår som sagt ikke hvordan vi har fått logget så mange cacher i år. Vi tar jo svært sjelden mange cacher på en dag.

Ja jeg er veldig glad i vann, her ser det jo ut som det er fullt av diamanter.

Dette har vært favoritten min i hagen denne sommeren.

Nå har derimot høsten begynt å sette sitt preg.

Veslegutt fylte 28 år (det er enda godt det kun er ungene som blir eldre ) og fikk sin tradisjonelle bursdagsgave i år og. Selv om det så stygt ut en stund, det fantes jo ikke delfiafett å få kjøpot på butikken! Har måttet ty til nødløsning på en annen type kake i sommer pga dette. Takk til min kjære, gode kollega Heidi som reddet risbollene. Uka etter derimot var delfiafettet på plass igjen på butikken.

Det gjelder å hente næring der den finnes nå på slutten av sesongen.

Romeriksåsen–samletråd

Det begynner å bli en del turer vi har gått på Romeriksåsen det siste året så for å få en liten oversikt så lager jeg en liten samling av turbloggingen derfra her. Klikk på den oransje teksten så kommer du til historien og bildene fra hver enkelt tur.

Ikke noe nytt altså.

Vår 1. tur gikk til Snellingshøgda

og Skotjernfjellet.Det var da vi oppdaget at det er MYE myr på Romeriksåsen

Snellingshøgda og Skotjernfjellet

Vår 2. tur gikk til Råbjørnhytta.

En veldig fin tur.

Fin høsttur til Råbjørnhytta

Så var det en ny cache som lokket oss ut på ski

Skitur til Snellingen

Nye cacher fikk oss ut på vår 4. tur på åsen, denne gangen var det Store Snellingen som var hovedmålet

og her var det fint!

Store Snellingen

Så var det tid for en tur litt nærmere hjemmet, helt uten cacher å leite etter, men med utsikt til Maura og Nannestad.

nemlig en tur til Jutulen og Økrisetra.

Jutulen

Vår 5. tur med Brovoll som utgangspunkt. En ny tur til Skotjernet

og ikke minst en tur til Råsjøen og jaktslottet der.

Råsjøen

og så har vi jo gått litt i Romeriksåsen fra den andre sida, det vil si Nittedal-sida

Rundkollen

Romeriksåsen i slutten av august

 

Jeg hadde store planer om å trimme i sommer, fortrinnsvis ved å jogge. Det har kun blitt med tanken. Så da får man prøve å trimme på annet vis. Gå tur. Hadde egentlig tenkt å komme meg en tur på fjellet denne helgen, men det ble med tanken det også. Ja så da får man ta til takke med Romeriksåsen da.

Klare for tur. Vi gikk et godt stykke på skauvei til å begynne med.

Litt spesiell skau i dette området. Ikke noe å rope hurra for om du skal tjene penger på tømmeret, tror jeg.Men veldig greit å bushe rundt her.For selv om hovedhensikten med turen var nettopp det, det å gå tur, så måtte jeg jo prøve å få med noen geocacher også.

Den første cachen lå ved denne tømmerkoia som Lunner Almenning nylig har restaurert.

Takrenne av tre.

Enkel, men her er det bare å slå seg ned om en vil.

Så var det disse myrene da. Vi bushet videre mot neste cache. Planen var å prøve å unngå den verste myra, men neida jeg kom midt ut på den også, men først skulle vi komme oss over denne som var helt grei, bortsett fra en stor bekk  som vi måtte over.

Denne gangen hadde jeg tatt med meg skoskift. Muckboots'ne ble tatt på da vi forlot skauveien og dermed var jeg fortsatt tørr på beina da vi kom til neste cache som lå ved Skotjernet

Kunne godt ha tatt vår første matpause her, men det var litt for myrlendt rundt her.

Fylte på med litt blåbær og molter underveis isteden

Skotjernet

Nå var det slutt på bushinga, nå hadde vi en blåmerket sti å følge. Ja ikke at det nødvendigvis var så mye enklere å gå der. Litt trolsk skau med myr og vindfall. Skremte opp 4 storfugl her.

Etter et par nye km så nærmet vi oss neste mål, Råsjøen. Her fulgte vi skauveien langs vannet fra vest til øst. På med joggeskoa igjen. Etter å ha funnet den tredje og siste cachen for dagen her så var det på tide å se litt rundt.

Her har jeg aldri vært før og dette er et ganske spesielt sted. Du kan lese mer om stedet her:

Råsjøens historie som skogssamfunn går vel 300 år tilbake i tid. "Raasjøskog" var den gang kongealmenning. Hele området var en viktig arbeidsplass og et eget lite samfunn, med seter; sagbruk, smie, egen kraftstasjon, skogshusvær; staller m.m. I perioder var det grendeskole her. På det meste var det 50 - 60 mann og ca. 30 hester i arbeid i skogen og på sagbruket. De siste stokkene gikk gjennom saga i 1947. I dag er Råsjøen midtpunktet i et flott turterreng.

		Jaktslottet ved Råsjøen VIS LYSBILDEFREMVISNING LAST NED ALLE

Det var litt av et sted! Håper bare det får et malingsstrøk eller to snart. Ville vært for ille om dette stedet får forfalle.

Det røde huset ved enden av demningen ble tydeligvis for lite standsmessig så da bygde de opp det som kalles Jaktslottet.

Det var overraskende mange bygninger her. Men ikke så rart når en tenker på at det har vært et eget samfunn her. Egen skole hadde de også en stund

Turen til nå hadde på en måte vært en omvei, kun for å få med seg de tre cachene i området jeg ikke allerede hadde logget tidligere. Nå skulle jeg begynne på den fine delen av åsen. Men først måtte jeg gå noen nye km på skauveien for å komme til enden av Råbjørn.

I enden av vannet Råbjørn så var det store spørsmålet: Korteste veien tilbake til Snellingen og Brovoll eller en aldri så liten omvei bortom østenden av vannet og Råbjørnhytta? Jeg begynte å merke det i beina, men halloooo 5 km ekstra hva gjør vel det? Så spreke som Barfi og jeg er. Så vi tok stien langs vannet.  Som var den siste delen av turen som jeg ikke hadde gått tidligere. Ingen tvil om at det er stor forskjell på å gå på vei og sti. Jeg kan si mye å myrer, men skånsomme og mjuke å gå på, det er de i hvert fall. Beina ble straks mye bedre.

Da vi nærmet oss hytta så oppdaget vi at det var jammen meg en famile som allerede var ved Råbjørnhytta. Det var litt nedtur. Vel vel, da satte vi oss ned midt i stien med fin utsikt over vannet og hytta isteden.

Nå var det på tide å begynne å sette kursen i retning bilen. Myr er faktisk ganske fint det også. Mye farger i noe så enkelt som grass.

Da vi kom til langevannet så så jeg det sto ei elgku på andre siden av vannet og så på oss. Og der sto den helt stille så lenge vi gikk langs vannet i hvert fall.

Det er mange vann på Romeriksåsen. Her et bilde fra Vesle Snellingen. På denne turen gikk vi forbi hele 13 vann og tjern!

Vi tok en siste liten pause ved Vesle Snellingen. Matpauser er jo halve turen. Og her syns egentlig Barfi vi kunne bli.

Men vi måtte jo komme oss hjem før det ble mørkt. Midtveissteinen. Det betyr at det ikke er så langt igjen, bare ca 3 km. Og takk for det, for nå begynte jeg å merke det godt i beina.

Høstfargene er ikke på plass, men blåbærlyngen begynner å få litt farge.

Barfi var rask med å hoppe inn i buret sitt. Det var nok ikke bare jeg som begynte å bli sliten. I følge endomondoen så gikk vi en tur på 29 km. Det er rekord, tror jeg.Nesten 10 timer hadde vi vært på tur og gått nesten 8 av dem. En fin tur i fint vær og passe temperatur. I og med denne omveien så ble det en rundtur. En god del av den på vei, men den er i hvert fall både tørr og enkel å gå. Gikk et godt stykke på stier og veier jeg ikke har gått tidligere og avsluttet turen med den stien jeg syns er i det fineste området på Romeriksåsen. En fin tur med andre ord. Det er godt å bare sitte ned og ta det helt med ro og se fisken vake og ellers ikke noe som skjer.