Cachetur via ei bratt åsside på Romeriksåsen

 

Forrige fredag måtte jeg benytte meg av kombinasjonen av fint vær og fridag. Ut på tur for å finne cacher. Som vanlig nekter jeg å velge den enkleste veien som å kjøre nærmest mulig og gå enkleste veien. Nei, jeg vil jo lage en fin tur ut av det. Så som vanlig kjørte jeg til Brovoll og parkerte der, jeg kjører jo ikke over til Hadeland hvis jeg ikke må 😉 Da jeg parkerte så kom det en kar som tydelig nettopp hadde logget en cache. Det ble en prat med han før jeg begynte på min tur. Da fikk jeg et ansikt på en av signaturene jeg  har sett opptil flere ganger.

Jeg tuslet oppover veien opp til dette tjernet 

før jeg fortsatte stien opp til Flåtatjernet og restene etter Håkenstadsaga.

Langvatnet

Og så videre over åsen til nordenden av Langvatnet. Dette er en fin tur jeg tar hvis jeg skal gå en kort tur og Brovoll er utgangspunktet. 

Jeg syns det er så fint her ved hytta, men nå var det for tidlig med pause og det er bare å ta sats for det som kommer. Jeg har gått tilsvarende tur en gang før og jeg vet det kommer til å bli bratt! Ja får jeg går som nevnt ikke den enkleste veien. Terrenget her er lange smale åser der det går rett opp og rett ned om jeg går dem på tvers eller slake fine lier om jeg går dem på langs. Jeg skulle gå dem på tvers, i hvert fall til å begynne med.

Men først måtte jeg komme meg rundt vannet.

Og så var det å finne meg en brukbar vei opp først ei bratt li og så en til. Det er ikke alle steder det er mulig å komme seg opp, i hvert fall ikke trygt. Jeg bruker Norgeskart for å se etter områder som ikke er reine stup. Jeg tenker at så lenge det er grønt så er det mulig å komme seg oppover

Det var en strek i regninga å møte på et felt der det ikke var noe grønt. Men istedenfor å gå bortover lia for å se om jeg fant et bedre sted så krabbet jeg meg oppover 

Utsikt til Langvatnet

etter å ha passet på å ta noen bilder av utsikten. Her var det jo ingen trær i veien :)  Og opp kom jeg uten noe uhell og dagens første cache ble funnet og signert.

Nå hadde jeg fortjent en pause . Det er neimen ikke mange steder det er så god utsikt, uten noen grantrær som er i veien. De blå pilene viser Flåtatjernet og den grønne hytta (pauseplassen) ved Langvatnet

Bortsett fra ei bratt li ned så var det overraskende enkelt å komme seg videre til neste cache. Her ved Nordre Munkerudstjernet var det fint. Angret nesten på at jeg allerede hadde hatt pause.

Cachene jeg var på jakt etter følger Lunnertunellen på E16. De ligger altså i rett linje helt uten hensyn til hvordan terrenget på overflata er. Nå hadde CO lagt inn noen ekstra cacher for gi tips om en litt enklere vei i mellom cachene så nå gikk jeg videre åsryggen på langs og etter hvert også på sti.

Søndre Munkerudstjernet

Nå overså jeg stien og fikk en ny runde med bushing og noe klatring. Belønningen var at jeg fikk med meg utsikt til Søndre Munkerudstjernet også. Den fikk jeg ikke da jeg fulgte stien tilbake. Stien som for øvrig var både tydelig og merket.

Selv om jeg var inne på tanken på å bushe rett på til enda en cache så tok jeg fornuften fatt for en gangs skyld og valgte å følge sti og vei. 

Da fikk jeg med meg denne fine steinen. Jeg leste at den har vært der lenge. Ved siden av så er det en stein med en tiur på, men tiuren hadde mistet hodet sitt, så den var ikke enkel å se.

Men elgen var jo skikkelig fin.

Dagens siste og 8. cachefunn lå nede ved Langvatnet. Så da måtte jeg rutsje meg ned resten av den bratte lia.  Så var det å komme meg rundt nordenden av vannet igjen. En gledelig overraskelse var at det faktisk var mulig å gå nede langs vannkanten. Og ikke som jeg trodde at det var et område med stup som gikk rett i vannet. Det lå heldigvis noen meter inn fra vannkanten. Da sparte jeg meg en klatretur opp og ned som jeg hadde forventet.

Nå var det helt klart på tide med ei skikkelig pause her ved den grønne hytta. Jeg forbinder dette stedet litt med sykdomstiden min. Her tok jeg pause og ladet batteriet dagen før min første CG-dose og hit gikk jeg da formen ikke var god nok til lengre turer.

Langvatnet 6. juni-22

Jeg sjekket cachekartet et par ganger ekstra for å se om det var blitt publisert flere cacher i området. Jeg visste nemlig at det var utplassert 4 til der. Jeg hadde faktisk funnet 2 av dem allerede. Men så flaks hadde jeg ikke, de ble publisert noen dager senere. Så det blir en ny tur.

Etter ei god pause var det på tide å finne igjen bilen og komme seg hjem, så jeg tuslet tilbake i retning Flåtatjernet og Brovoll igjen. 

Greit at "kartet" er enig med meg at det virkelig var bratt et stykke 💪

Dagens tur i rødt

Det ble en tur på 11 km 8 cachefunn + en cache som hang for høyt til at jeg greide å fiske den ned. Som kartet viser så er det ikke første gang jeg går på tur i dette området 😀

Det er mye som prøver å lokke fram aktivitet

Store Klattertjern

 I følge helsemyndighetene så er det helse i hvert skritt og bedre og bedre jo flere jeg tar. Det er ingen tvil om at det er mange / mye som prøver å hjelpe til  for å lokke meg ut på tur. Det er rart med det, hvordan et form for konkurranseinstinkt eller mulighet for belønning lokker oss. Få samlet flest mulig poeng, i hvert fall flere enn en venn eller kollega, vinne en kopp (som man har betalt rikelig for) bedre en statistikk. Men her er dama som ikke lar seg lure, eller...?

Det vrimler av aktiviteter som har som mål å få deg ut på tur

Høstfarger

Stolpejakten:

Det virker som Stolpejakt er ganske populært. Et fint tiltak som ikke behøver å kreve så mye. Her i bygda så er de fleste stolpene utplassert gatelangs og derfor greier det ikke å engasjere meg. Joda jeg har app'n og jeg scanner stolper jeg går forbi. Og så er det forskjell fra år til år om jeg tar runden rundt i bygda for å scanne de som er satt ut her. Det er jo greit å få litt hjelp til å styre turen min vekk fra den faste gatelangs-lufte-runden min 

Jeg drar derimot ikke rundt til andre steder for å jakte stolper. Men om vi er på ferie så bruker vi ofte dette til å komme oss litt rundt på stedet. Jeg har venner som stadig er på farten rundt i Norge og scanner stolper og med det får se mye av landet og får fine turer.

Ti på topp

Dette er i regi Bedriftsidretten.  Hvert år velges det ut turmål, antallet 10 har økt betydelig ser det ut til. Ser at i Akershus/Oslo er det i år 40 turmål. Og det legges ut en god turbeskrivelse for hver tur. Her må man melde seg på for å få tilgang til disse beskrivelsene og så kan man samle poeng. Jeg har meldt meg på et par år, først og fremst for å få tilgang til turbeskrivelsene. Siden jeg er så dårlig til å reise utenfor "mitt turområde" så blir det uansett bare noen få av turmålene jeg besøker. Men helt klart en god turveiviser. Kanskje jeg skal satse på dette.

Turorientering

Dette er noe som eksisterte allerede da jeg var liten. I vår familie så var orientering en aktivitet flere drev med.  Selv om jeg faktisk er klubbmester i orientering, siden jeg var den eneste i klassen 😂 ble jeg aldri noen orienteringsløper. Men jeg vet i hvert fall litt om å bruke kart og kompass. Og tenker at det er en fin idrett/hobby som man kan holde på med nesten så lenge man lever. Jeg har kjøpt turorienteringspakke et par år, men også det var for å få tak i kartet. Jeg kom meg aldri av sted for å leite etter postene. Du finner ikke bedre kart enn de som orienteringsklubbene gir ut. Jeg ser ofte en post her og der på turene mine.

Kjentmannsmerket

Dette tror jeg er noe som er spesielt for Akershus/Oslo? Det er Skiforeningen som setter ut 50 poster hvert 2. år rundt i Marka rundt Oslo, noen av dem på Romeriksåsen. Postene ligger på steder med kulturhistorie eller noe annet som er verdt å se

De trykker opp hefter der du får historien bak disse stedene. Også dette er poster jeg kommer over innimellom på mine turer og jeg treffer også noen av dem som går etter disse. Det er ikke så uvanlig at det er en cache i nærheten også. I forrige uke så kom jeg i prat med en eldre, sprek kar som snart hadde funnet 800 poster. Det må bety at han snart har fullført 16 hefter det. Jeg har kjøpt flere av disse heftene, mest for å lese historiene. Det blir det samme her, at det er bare noen få av disse postene som ligger i mitt turområde. Men jeg tenker ofte at dette er noe jeg burde begynne med. Tror det er en fin måte å bli kjent.

Kjerringafjell 1314 moh, Leikanger

Fjelltoppjakten

Veldig mange topper, både høyt til fjells og små topper på åsene her nede på lavlandet er registrert i en app og du kan sjekke inn når du er der. Det fine med denne er at du kan sjekke inn på den samme toppen flere ganger. Jeg sjekker inn hvis jeg er der, men det er ikke fjelltoppjakten som styrer hvor jeg drar på tur.  Det blir litt som forholdet mitt til Stolpejakten.

Nipkollen, på en tur hit kan du logge cacher, sjekke inn i Fjelltoppjakten, skrive deg inn i turkassa til DNT og det har vært et av Ti på topp målene tidligere

Postkasser

Jeg tror det finnes mange varianter av lokale turbok/postkasser som kan signeres og sikkert et mål om å signere/samle flest eller alle på en liste. DNT har vel også et opplegg på dette. Jeg signerer stort sett alltid slike bøker jeg kommer forbi uten at jeg har noen plan

Flåtåtjernet

Geocaching

Dette er for øyeblikket den eneste av slike organiserte aktiviteter som greier å lokke meg ut på tur.

Korsvatnet, cachetur med sykkel og fiskestang for å få tak i cachene som henger høyt oppe i et tre

Geocaching er så mye forskjellig, men det får deg i hvert fall ut av sofaen. Stadig flere cacher kan du finne uten å gå så mange skrittene, det holder å gå noen meter før du kjører videre til neste cache. Så har du de som ligger på rekke og rad langs en skogsbilvei der en kombinasjon med sykkeltur er perfekt. Og så har du de som er av typen som jeg kaller tur-cacher. Jeg bruker ofte cache-kartet til å vise meg vei til en tur i skauen og på fjellet. 

Først og fremst i turområdet rundt meg, men her har jeg også tatt meg sammen og reist lenger og ut til ukjente områder. Ulempen er at det ofte blir sånn at når jeg planlegger å komme meg ut på tur så er det fort at turen legges til et sted der det er en ulogget cache eller gjerne flere. I stedenfor å prioritere en fin tur fordi det ikke er en cache som bonus på turen.

Vesle Vikka på Nordåsen

Men heldigvis går det fint å komme seg ut på tur uten en eneste av disse som prøver å lokke meg ut av sofaen. Solskinn f.eks Det er ingen tvil om at jeg er en litt så der godvær-turgåer. Selv om jeg ikke har blogget om det, så har jeg vært ute på korte og litt lengre turer i høst også. En del av dem der cachefunn har vært hovedmålet, andre der turen og finværet har vært i fokus. Mange av disse bildene er fra disse turene.

Men det er vel ingen ting som slår gode turvenner og gode turmål. Bildet er gammelt og er tatt på  Slakollen