Tur på ukjente stier i Nordmarka

 

Jeg tok meg en ny tur ut i Nordmarka. Kjørte opp Svenådalen til Tverrsjøstallen og fortsatte så langt jeg kom og parkerte ved Kingevelta. Da var det en kort tur til Store Sinderen. Været var strålende da jeg begynte å gå.

Turen ble lagt opp med tanke på å få logget noen cacher også, så da var første post på programmet å komme seg opp på Sinnerbrenna.

Mange av stedsnavnene i området heter enten noe med Sinner eller Sinder. Det er navnet på slagget som flyter opp når myrmalmen smelter.

Så var det ned på stien igjen i Bjønnputtdalen. Og ja, selvfølgelig finnes det myr her også.

Turen min gikk litt opp og ned og hit og dit. Opp og ned av topper og åser og ned og bort til små og store vann. Ja for små og store vann er det mange av i denne delen av Nordmarka. Her er jeg ved Mosjøen der dagens første pause ble innvilget. Vanlig kart kan være greit å se på innimellom. Får litt mer helheten i det da.

Disse hyttene lå fint til ved Mosjøen.

Så var det gjennom en dal og bort til enda et vann, Djupvatnet før det gikk opp til enda en ås, Djupvasshøgda, ned igjen til Ugla og så opp på Uglahaugåsen. Her skulle det liksom være litt utsikt og ja det var mulig å se vannet Ugla mellom trærne. 

Ned igjen fra den åsen så kom jeg fram til Øyangen. Nå var det snakk om et stort vann. På andre siden av vannet er Ringkollen og da er det ikke lange biten ned til Hønefoss. 

Rundt Øyangen lå det mange hytter, noen av den gamle sorten og mange nye hytter. 

Jeg lurer på hva Øyangen betyr, for det er mange vann som heter enten Øyangen eller Øyungen, i hvert fall i de områdene jeg holder til. 

Jeg er dårlig til å se sopp, men disse var det ikke mulig å unngå å legge merke til.

En cache førte meg til denne store steinen. Det har vært en kjentmannspost her så den er litt spesiell.

Etter hvert kom jeg meg opp til den siste toppen på dagens tur, Spålsberget 629 moh. Her kunne man se langt i alle retninger i hvert fall hvis man hadde fjernet noen grantrær.

Men det var ganske snaut her oppe så utsikten var helt klart av de bedre som er mulig å få rundt her.

Været hadde gått fra knallfint vær til mer og mer skyer, en del vind og så akkurat da jeg gikk opp på denne toppen kom det ei regnskur. Den ga seg heldigvis så fort jeg kom opp på toppen. Vinden sørget for at det tørket raskt opp igjen.

Den litt puslete varden er formet som en stol.

Etter Spålsberget gikk kursen i retning bilen. Via Spålsætra og så ned til Spålen. Her kan jeg se over til der jeg hadde den siste matpausa mi på forrige tur. Videre mot Sinnerdammen og så samme sti som sist de siste 2 kilometerne til Klingevelta. 

Det er som sagt mange muligheter til å treffe på vann i dette området. Denne turen ble på ca 15 km og 9 cachefunn. 

Så kjørte jeg opp til Ølja og Hotel Bristol. Denne gangen var det ingen som hadde sjekket inn der og jeg fant både cachen og fikk tatt en titt på hvordan "hotellet" så ut.

Hytta er åpen for alle så, hvem vet, kanskje jeg overnatter her en gang?

I dag var det oppholdsvær, men det blåste såpass at det fristet ikke å sette seg ned ved vannkanten i dag heller. Jeg fant den andre cachen jeg droppet sist uke og så kjørte jeg hjem.

Så får vi se om det blir en tur eller to til i løpet av høsten. Det er fortsatt veldig mange stier jeg ikke har gått. Og sikkert mange fine steder å se fortsatt.

Pershusfjellet- Nordmarka

Tverrsjøstallen

Jeg har lyst til å utforske litt mer av Nordmarka og bestemte meg for at nå skulle jeg kjøre inn Gjerdingsveien fra Olimb. Det ville spare meg for mange km "transportetappe". Nå viste det seg selvfølgelig at den veien var stengt pga vedlikehold akkurat nå som jeg endelig skulle teste ut dette. Jaja, da var det bare å snu, kjøre enda litt lenger og ta veien gjennom Svenådalen fra Jevnaker isteden. Jeg kom fram til  målet som var Tverrsjøstallen uansett.

Abrahamsvika

Jeg har aldri vært her før og var usikker på hvor langt  det var ok å kjøre, så da jeg kom til en parkeringsplass der det sto to biler valgte jeg å stoppe her ved Abrahamsvika. 

Så var det bare å begynne å gå.

Stien over Pershusfjellet var tydelig og blåmerket.

Jeg satset på at denne steinen lå godt.

ved Skarvvatnet

Jeg kombinerte turen med geocaching og etter at den første boksen var logget kom jeg hit. Wow! Selv om turen nettopp var begynt og jeg bare hadde gått 2 km så måtte jeg bare sette meg ned her og ta meg ei pause. Sola skinte og utsikten var jo bare sååå fin! Her så jeg rett ned på Skarvvatnet.

Pershusfjellet er en lang ås / rygg der stien går langs en stupbratt kant. 

Stien er lettgått og variert. alt fra gammel skau, åpen skau med myr til nesten litt fjell-aktig som her.

Høyeste punktet er på 650 moh mens vannet ligger på ca. 500 moh.

Her ved Pershusvatnet og så skimtes Aklangen og Katnosa.

Vanna ligger på rekke og rad. Jeg begynte ved Tverrsjøen som ligger i nord, der Abrahamsvika er, så går ryggen langs Skarvvatnet, Pershusvatnet og Finntjern. Bare med smale skiller i mellom.

Røsslyngen begynner å bli fin.

Etter å ha kommet meg ned av Pershusfjellet og ned til Finnstad valgte jeg å bushe meg bort til en cache som lå på østsiden av Spålen. 

Nordenden av Spålen

Før jeg bushet meg ned til Spålen, nok et fint vann. Sola var forsvunnet bak skyene, men jeg tok meg ei matpause her og.

Nå valgte jeg å sette kursen mot bilen igjen. Jeg fulgte den blåmerkede stien til den ubetjente DNT-hytta Sinnerdammen. 

Og etter hvert var det å følge veien resten av turen. 

Det ble en tur på 12-13 km.

Siden det fortsatt var mange timer igjen med dagslys bestemte jeg meg for å bestige Nordmarkas høyeste topp også.

Flagget var heist da jeg kom til topps.

Men selv med dette utkikkstårnet 

ble jeg ikke så veldig imponert over utsikten. Grantrærne var nesten høyere enn tårnet.

Men da har jeg i hvert fall vært der. Det var to cacher å logge på turen opp. I tillegg hadde jeg tenkt å prøve meg på to lab-runder. Det ble en stooor skuffelse. Mobilen min hadde altfor dekning i begynnelsen av turen og denne runden var lagt opp slik at jeg måtte logge den første for å få fram nr. 2. Så selv om jeg hadde dekning fra 2 og oppover så fikk jeg ikke logget. Og nei, jeg gadd ikke å gå ned igjen 400 m for å beygnne på nytt igjen. Ikke vet jeg om det hadde gått heller.  Den andre runden skulle være på nedover-turen. Siden det var to stier opp til toppen så trodde jeg selvfølgelig at de var fordelt på disse, men neida etter at jeg fikk logget den første som jo var på toppen oppdaget jeg at den runden var den samme veien som jeg hadde gått opp. Det var ikke der jeg hadde tenkt å gå. Så da fikk lab-runde bare være lab-runde for meg. 

Ølja, det første vannet i Nordmarksvassdraget

Nesten nede ved veien og Ølja som var neste mål begynte det å regne. Så de to cachene som jeg var på vei til fant jeg ikke. Jeg hadde for en gangs skyld lagt igjen sekken min i bilen så jeg var ikke kledd for regnvær. Jeg ble våt, det var folk ved den ene og jeg var ikke i humør til å begynne å leite. Nå går det an å kjøre bil hit, så de er fullt mulig å ta seinere. Men denne turen til Svarttjernhøgda ble en aldri så liten nedtur. Turen var helt ok, men ikke noe mer. Av potensielt 13 funn fikk jeg bare 3. Men jeg har altså vært på Nordmarkas høyeste punkt, det er da noe. Og siden jeg gikk en rundtur, hadde parkert ved Tverrsjøstallen og gikk en tur bortom Bristol hotell så ble det vel sånn ca 5 km her tipper jeg. 

Jeg endte opp med 10 funn på dagens tur.

Ellers så var dagens tur absolutt en positiv opplevelse. Nordmarka har så absolutt neon flotte områder å by på. Jeg tror nok jeg skal ta en tur eller to til om ikke så lenge. Det re bare å finne ut hvor jeg skal gå, for det ser ut til å være mange muligheter.  Problemet nå er at jeg kanskje allerede har vært på det fineste stedet?

Ny tur i Nordmarka - Store Skillingen og Fjellsjøen

 På tide å komme seg ut på tur igjen og siden jeg ville kombinere tur, fint sted og geocacher så ble det en tur i Nordmarka. Der har jeg veldig mye igjen å utforske. Jeg har bare vært innenfor Nordmarkas grenser 3 ganger før, tror jeg. 

Stryken er et greit utgangspunkt. Lett å finne fram til for ukjente meg og god parkeringsplass. Og turen begynner jo allerede her med å gå ved et vann.

Etter et å ha gått ca. 1 km på grusvei var jeg framme ved Langvika i Store Skillingen. Og nå var det bare å nyte, for de neste 2 kilometerne var bare idyll.

Store Skillingen er et ganske stort vann som ligger ikke langt fra Harestua og riksvei 4. 

Altså veldig sentralt, men likevel godt skjermet. Her får du følelsen av å være langt uti ødemarka.

Stien går stort sett langs vannkanten hele veien.

Det er ikke rart at dette er et mye brukt område

og bålplassene ligger tett i tett. Jeg fikk lyst til å sette meg ned både her og der for å ta pause. Det var jo sååå fint, men jeg hadde bare gått 1-3 km og jeg hadde planer om å gå ganske mye lenger så det var bare å fortsette å gå. Bare med stopp for å logge de to cachene som lå langs med vannkanten av Store Skillingen.

Jeg hadde lagt opp turen etter hvor det var noen cacher å finne og mer eller mindre mulig å følge stier. Det var slutt på idyllen, men det var masse blåbær og antioksidanter å hive innpå underveis, 

mens jeg prøvde å finne cachene jeg hadde pekt meg ut ved noen gamle og for lengst nedlagte boplasser, en gamle setervoll og så bushet jeg meg opp en veldig bratt bakke for finne cachen "Utsikten" og ikke minst komme meg opp på åsen. 

Jammen godt det var lagt ut noe å gå på her.

Da var det godt at terrenget flatet litt ut igjen og jeg fant ganske enkelt fram til Fuglemyra og cachen der. Nå var jeg kommet til "enden" av turen min og kunne svinge av for å gå mot neste høydepunkt på dagens tur. Det ligger fortsatt en god del toppbrekk over stiene etter vinteren. Så litt kronglete er det å gå mange steder, uansett om det er en sti der eller ikke. 

Men her oppe var det fint å gå.

Og så var jeg framme ved Fjellsjøen. Nok et stort vann. Nå skulle jeg endelig få ta matpausen min.

Det skyet stadig til litt mer og skyene ble mørkere, men de blåste heldigvis bare forbi.

Det blåste ganske friskt og den gjennomsvette genseren tørket raskt opp mens jeg tok meg en god og lang pause her. Selv om det blåste så var temperaturen behagelig. Ja været var mye bedre enn det jeg hadde forventet denne dagen. Egentlig så hadde det fristet med et bad, men jeg var liksom ikke helt klar for det denne dagen. 

Dette var på mandag og de få folkene jeg så i løpet av dagen var nær sivilisasjonen. Her oppe var det bare fred og idyll. Akkurat som det har vært på de andre turene mine i Nordmarka. Hvis jeg treffer folk så er det langs veiene og ikke etter stien.

Jeg fortsatte å gå langs vannet, jeg var nå inne på en godt brukt og merket sti som forlot vannkanten og gikk inn i skauen og i retning Store Skillingen igjen. Ellers er mitt inntrykk av Nordmarka, den delen jeg har gått, at det er et eldorado for syklister, det er jo så mange skauveier her og det ser ut til å være masse skiløyper. Godt brukte stier derimot...?

Fint terreng

ispedd et idyllisk tjern.

Men så måtte jeg ta en avstikker igjen for å få med meg cachen som lå ved Fønntjerna

Etter at den var funnet så var det igjen å finne stien og gå i riktig retning. Den var overraskende bratt nedover og jeg merket det i knærne. Jeg er helt klart ute av trening, det merket jeg både underveis på turen og dagene etter..

Det var godt å komme ned bakken. Så ble det en del gåing på vei og etter hvert sti/skiløype. 

Før jeg var tilbake ved Store Skillingen igjen. Her var det som sagt vakkert og jeg hadde både tid og mat igjen i sekken. Jeg måtte jo bare ha ei pause her og. Navnet Skillingen sies å ha bakgrunn i solens skinn over vannet.

Jeg kunne valgt å gå på den andre siden av vannet. Da hadde jeg fått med meg en cache til.

Men det fristet mye mer å gå samme side tilbake også. Å gå sti nær vannkanten framfor å gå veien, nei vet du hva, det var egentlig aldri noe alternativ.

Været ble bare finere og finere.

Men det var på tide å komme seg hjem igjen. Her tilbake ved Stryken. Jeg både så og hørte en del andefugler på dagens tur.

Det ble en flott tur med 13 loggede cacher og ca. 20 km tilbakelagt. Dette var 3. turen jeg tok med Stryken som utgangspunkt.

Nå venter jeg bare på flere fridager og finvær, da skal jeg angripe Nordmarka fra en litt annen kant.