11. mai 2020

Det var en gang - Bjanes

Det var en gang for veldig lenge siden da jeg flyttet inn i ei lekestue i hagen her. Den gang jeg med rette kunne kalle meg ung. Jeg skulle jobbe som praktikant og hadde lekestua som mitt soverom og lille krypinn. Det ser ut til at mye har endret seg på 39 år. Tove og Ole som jeg jobbet for er begge døde og låven begynner å bli veldig skrøpelig ser det ut som. Lekestua var borte. Jeg har tenkt i et par år at jeg skulle dra hit igjen for å logge cachene som har blitt lagt ut. Men som vanlig blir det med tanken. Det er også litt viktig når på året jeg gjør det. For hvis det er nå som da så er det vanvittig mye mygg her. Jeg bestemte meg i hvert fall for at jeg aldri skulle bosette meg i Fet. For når du blir spist opp av mygg, midt på dagen en solskinnsdag mens du sitter i hagen, ja da er det ikke noe blivende sted! Selv om det faktisk var veldig fint på Bjanes.
Bjanes ligger oppe på en rygg og det eneste du har rundt deg er himmel. Alt annet ligger under deg og du har utsikt til alt. Lillestrøm, Enebakk, Øyeren. Det er med andre ord ikke bare Vålerenga kjerke som har himmelen som tak.
Nå som jeg har fått unormalt mye fri så bestemte jeg meg endelig for å ta turen. Det ble litt mimring både mens jeg kjørte og gikk. Den første cachen lå under stabburet på Søndre Bjanes. Den var enkel å finne like ved parkeringsplassen. Og så var det bare gå å utover i elvedeltaet og naturreservatet i Nordre Øyeren for å finne flere cacher.
Her var det skikkelig vår. Mye mer grønt enn vi har hjemme. Jeg var ikke den eneste som var ute og gikk så jeg måtte vente ut noen mugglere for å få logget den ene cachen. En fant jeg ikke. Innmari surt. Vet om et sted jeg burde sjekket ut litt nøyere, men vet ikke om jeg drar tilbake noen gang.
En annen muggler så litt rart på meg da jeg var høyt oppe i denne bjerka.
Et nytt fuglekikkertårn er på gang.
Som jeg husket så var det fint her helt ytterst så langt du kan komme uten å bli våt på beina.


Det er et delta og mye land akurat i dette området.


Vi fulgte veien utover og stien tilbake så det ble en runde på 5-6 km. 

Fint å gå og deilig med skikkelig vår. 5 funn og 1 dnf. Jeg hadde tenkt å stoppe ved kjerka også, men jeg gadd ikke likevel. 

En fin tur og veldig kjekt å være tilbake på Bjanes :)


2 kommentarer:

  1. Etter at jeg begynte med geocaching, har jeg tenkt mange ganger at jeg skulle dra tilbake til der jeg vokste opp i Oslo, men det har bare blitt med tanken. Men nå gjorde du at jeg fikk litt lyst til det igjen. Kanskje i sommerferien? Men, det skal sies at det på langt nær er like idyllisk øverst i Groruddalen som det var der du har vært :)

    SvarSlett
    Svar
    1. Det syns jeg du skal gjøre. Det kommer nok til å bli både rart, trist, moro og koselig

      Slett