Cachetur på Finnskogen

Endelig begynner det å bli litt varmere i været igjen og jeg ville ut på ny tur. Denne gangen peilet jeg meg ut nabolaget til Sverige. Jeg satset på at det kunne bli en fin tur å gå rundt Nordre Øyersjøen på Finnskogen. Der lå det en cacherunde og siden vi kjørte forbi anbefalt parkeringsplass i fjor sommer så hadde jeg kontroll på hvordan jeg skulle finne fram. Og det er jo faktisk ikke så langt å kjøre.

Framme ved den nedlagte butikken traff jeg på ei som fortalte at hun hadde hatt sommerjobb der på 80-tallet. Da var det masse svensker som kom for å handle brød, sukker om en del andre ting. Det var den gang det. Nå hadde datteren hennes kjøpt stedet og hadde et spennende prosjekt på gang.

Det gikk fint finne fram til der stien begynte. Det viste seg at det var en godt merket sti. Lett å gå og nærhet til vannet mye av runden. De fleste cachene var greie å finne.

Det gikk ikke så lang tid før vi tok første pause. Det var tross alt lenge siden vi dro hjemmefra og jeg var sulten.

E16 går i utkanten av vannet.

Vi fortsatte å følge stien.

Runden var tydeligvis også en stolpejakt-tur. Jeg lastet ned app'n i fjor så jeg scannet i vei jeg også, så nå har jeg hele 8 "stolpe-besøk" i år. 

Jeg måtte jo sjekke hva skiltet til Minnesteinen viste til. Tja jeg ble ikke så mye klokere. Minnesteinen er steinen på bildet her og det kan se ut som det nederst står død 1838 og så står det født og sannsynligvis et årstall og noe over der igjen. 

Det var få hytter langs vannet.

Nordre Øyersjøen går over i Søndre Øyersjøen. Ei fin bru førte stien over på andre siden. 

Utsikt fra brua mot Nordre Øyersjøen. 

Selv om det var hele 19 cacher på denne runden så prøvde jeg å få med meg noen andre cacher som lå i nærheten også. Så etter å ha logget cachen som lå ved brua så tok jeg en avstikker nedover en vei for å ta med 2 av cachene som lå langs den veien. Før jeg snudde og gikk over brua og videre på runden forbi Boleneset og videre nå litt lenger inn i skauen. 

Her var det en liten lerkeskau. Veldig spesielt og artig. Såpass at det sto litt info:

Lerkeskogen besto opprinnelig av 18 trær av typen europeisklerk.

Disse ble plantet i 1803 av daværende eier av Øierberget skog, statsråd Marcus Gøe Rosenkrantz. Han ønsket, etter sigende, en "lystskov" i nærheten av sin jakthytte på Bolneset.

Lerkeskogen ligger lunt og vestvendt oppe under berget. God tilgang på vann og god jord har ført til at trærne har trivdes og vokst. De opprinnelige 18 trærne ser du i sørvestre del av skogen. Resten er naturlig foryngelse rundt 50 år senere.

I dag er lerkene av landets største. De høyeste rager mer enn 40 meter over bakken og har et volum på 10 m3, 1,5 m3 av dette er bark. 

Noen av de var enorme. Barfi er jo som kjent ganske stor her sitter hun inntil et av lerketrærne. 

Det var ingen cache i lerkeskauen, så vi fortsatte videre inn i noe som kan kalles måsaskauen. Her var det granskau og bunnen dekket av mose.

I et gammelt plantefelt lå denne store steinen. Kanskje ikke så rart at noen unger kaller den Mount Everest?

Jeg ville som sagt få med noen andre cacher også så etter Mount Everest forlot jeg stien og bushet meg oppover lia. Barfi var ikke helt enig i det. Men oppe på toppen av åsen og nedover lia på den andre siden av åsen lå det noen mystery-cacher jeg hadde løst. Det viste seg at de lå langs en ny skauvei så det var lett å gå bare vi kom opp til den første. 

Og kammen var det ikke et vann der også. Et smalt lite vann.

Barfi begynner å bli en gammel dame så det er greit å ta en del pauser. 

Så vi satte oss ned ved enden av Fløyta. 

Etter pausen bushet vi langs Fløyta for å komme oss tilbake til Nordre Øyersjøen-runden. Og fulgte så stien langs vannet for å få logget de 3 cachene som vi manglet her.

Da det var gjort måtte vi bare gå ned til vannkanten og sette oss til der en stund også. Det var jo så fint her og været var fantastisk. Sol fra nesten skyfri himmel, godt og varmt i sola. Det er balsam for sjela å sitte sånn. 

Det var fortsatt 2 cacher igjen av denne runden i tillegg tok jeg med to andre. Spesielt den ene av disse 4 cachene brukte jeg mye tid på. Hintet var stubbe, men jeg så ingen stubber som utpekte seg, gps-forholdene var ikke helt gode så det var ikke så lett å finne gz, men jeg kunne jo ikke gi meg på denne. Den var jo funnet for noen dager siden så jeg var sikker på at den var der et sted. Barfi blir parkert når jeg sliter sånn så hun slipper å bli dratt fram og tilbake. Heldigvis fant jeg den etter stund, alt helt etter boka, bare litt ekstra lur. Jeg hadde forresten en DNF tidligere på runden, men den var ikke funnet siden i fjor så den tror jeg det er større sjanse for kan være borte. 

Runden skulle egentlig være 6 km. Endomondoen min påsto at jeg hadde gått 12 km. men jeg gikk jo en del fram og tilbake og hadde en stor omvei.

Klokka begynte å bli mange så det var på tide å dra hjemover, men jeg ville prøve mg på en multi-cache som jeg så hadde mange favorittpoeng. Oppgaven var enkel og morsom, men jeg ble overasket over at det ble langt å gå før loggen kunne signeres. 

Tror vi gikk minst 750 m før vi var framme ved finalen som ikke lå langt unna dette vannet. Nå var ikke jeg forberedt på det så jeg hadde ikke tatt på nok klær og ikke hadde jeg med meg termosen min heller. Så vi signerte og gikk samme veien tilbake ned til bilen. Dette var den siste cachen - eller....

Nå var det jo en cache jeg egentlig hadde pekt ut rett på andre siden av veien fra der jeg hadde parkert bilen. Jeg måtte jo bare sjekke ut den også. Barfi var ikke særlig fornøyd da vi bare gikk forbi bilen. 

Cachen var egentlig et veldig enkelt klatretre, problemet var bare at de fleste greinene var borte. Men opp skulle jeg og det gikk med et nødskrik. Om signaturen er leselig er derimot en annen sak.. Dette var den siste - men det var jo bare 200 meter til neste kanskje. Jeg måtte bare se...

Cachen ble raskt funnet og så måtte vi gå ned til vannkanten for å se. Joda dette var nok et fint sted. Og det var bare 200 meter til neste cache? Nei, dette var den siste for vår del denne dagen. Vi får heller komme tilbake for å se etter de siste 6 boksene langs denne veien.

Det ligger mange cacher i dette området, spesielt langs Finnskogleden. Minuset med de langs leden er at en må gå fram og tilbake om en ikke sørger for å ha en bil i hver ende. Kanskje vi drar tilbake, tar med teltet sånn at vi kan bruke to dager når vi først er her. 

Turen rundt Nordre Øyersjøen kan i hvert fall anbefales :)

Det ble i alt 31 funn (24 trad., 1 multi og 6 mystery) og 1 dnf. Tipper på at vi gikk ca. 14-15 km totalt.

Evjuvegen 2

For ganske nøyaktig et år siden var jeg med Nøve da hun skulle merke en gammel nesten gjengrodd setervei i Gulsvik. I tillegg å merke veien la hun også ut 8 cacher. Jeg har lenge tenkt jeg skulle ta en ny tur for å logge dem, men det har blitt med tanken helt til nå på onsdag.

Nøve og jeg møttes som vanlig på Cirkle K før vi satte kursen oppover lia. Det å finne cachene forventet jeg skulle bli enkelt. Det store spørsmålet var om jeg fant veien?

Deler av veien var enkel å finne med tydelig vei andre steder var det ikke antydning til verken sti eller åpen gate. Så da var det bare å se seg rundt for å se etter merkebåndene Nøve hang opp i fjor. Jeg kom meg fram hele veien der jeg gikk først for å teste ut merkingen.

Nøve gikk bak og hang opp enda flere merkebånd.

Dette er en fin tur der idyllene ligger på rekke og rad

og så kan du plusse på med utsikt til snødekte (på denne tiden av året) fjell.

 Denne gang var også Barfi med, husker ikke hvorfor hun ikke var med i fjor.

Lundehund på stein, Tølle har en god læremester i Tassen.

Svartlitjernan

Været vekslet mellom skyet

og full sol. Da merket vi godt at det er sola som varmer nå om dagen.

En av de siste snøflekkene. Ved Svartlitjernan

Med så mange fine plasser så må det jo bli mange pauser på turen.

Sørbøltjernet

Tølle er en god gutt som vil bli venn med alle.

Framme ved Fellebekkvegen er bare å konstatere at det fortsatt er lenge til det blir noen fjelltur. Vi snudde og gikk den samme veien tilbake. Vanligvis syns jeg det er kjedelig å gå sånn fram og tilbake samme vei, men denne turen er så fin at jeg syns det er helt greit. 

Foto: Inger Synøve Natten

Men selv jeg får problemer når det er 3 naturlige pauseplasser x 2 på en tur som er 9 km totalt. Ikke engang jeg har med nok niste til å pause 6 ganger på denne turen :) Men fotostopp må det jo bli, selv om akkurat samme bilde kanskje ble tatt for litt siden. 

Men 3 pauser går fint for det er nok vann til 3 kopper te på termosen min :)

Lundehund på stein må bare dokumenteres, igjen og igjen ;) 

Lomtjernet

Lomtjernet fra den andre kanten.

Så var turen ved veis ende og vi var tilbake ved Trommald-elva med utsikt ned til Krøderen.

For å avslutte en fin dag og tur + 8 nye smilefjes på cachekartet så ble det en is nede på Cirkel K før vi kjørte hver vår vei.

Det var en gang - Bjanes

Det var en gang for veldig lenge siden da jeg flyttet inn i ei lekestue i hagen her. Den gang jeg med rette kunne kalle meg ung. Jeg skulle jobbe som praktikant og hadde lekestua som mitt soverom og lille krypinn. Det ser ut til at mye har endret seg på 39 år. Tove og Ole som jeg jobbet for er begge døde og låven begynner å bli veldig skrøpelig ser det ut som. Lekestua var borte. Jeg har tenkt i et par år at jeg skulle dra hit igjen for å logge cachene som har blitt lagt ut. Men som vanlig blir det med tanken. Det er også litt viktig når på året jeg gjør det. For hvis det er nå som da så er det vanvittig mye mygg her. Jeg bestemte meg i hvert fall for at jeg aldri skulle bosette meg i Fet. For når du blir spist opp av mygg, midt på dagen en solskinnsdag mens du sitter i hagen, ja da er det ikke noe blivende sted! Selv om det faktisk var veldig fint på Bjanes.

Bjanes ligger oppe på en rygg og det eneste du har rundt deg er himmel. Alt annet ligger under deg og du har utsikt til alt. Lillestrøm, Enebakk, Øyeren. Det er med andre ord ikke bare Vålerenga kjerke som har himmelen som tak.

Nå som jeg har fått unormalt mye fri så bestemte jeg meg endelig for å ta turen. Det ble litt mimring både mens jeg kjørte og gikk. Den første cachen lå under stabburet på Søndre Bjanes. Den var enkel å finne like ved parkeringsplassen. Og så var det bare gå å utover i elvedeltaet og naturreservatet i Nordre Øyeren for å finne flere cacher.

Her var det skikkelig vår. Mye mer grønt enn vi har hjemme. Jeg var ikke den eneste som var ute og gikk så jeg måtte vente ut noen mugglere for å få logget den ene cachen. En fant jeg ikke. Innmari surt. Vet om et sted jeg burde sjekket ut litt nøyere, men vet ikke om jeg drar tilbake noen gang.

En annen muggler så litt rart på meg da jeg var høyt oppe i denne bjerka.

Et nytt fuglekikkertårn er på gang.

Som jeg husket så var det fint her helt ytterst så langt du kan komme uten å bli våt på beina.

Det er et delta og mye land akurat i dette området.

Vi fulgte veien utover og stien tilbake så det ble en runde på 5-6 km. 

Fint å gå og deilig med skikkelig vår. 5 funn og 1 dnf. Jeg hadde tenkt å stoppe ved kjerka også, men jeg gadd ikke likevel. 

En fin tur og veldig kjekt å være tilbake på Bjanes :)