Martinstien på Romeriksåsen.

Jeg bevilget meg en fridag. Velfortjent syns nå jeg, men jeg har egentlig ikke tid til det, med månedsoppgjør og kun en uke igjen til ferie.... Blir visst nødt til å ta igjen noe av det i løpet av helgen. Men som sagt, jeg tok meg fri for jeg hadde lyst på en tur i finværet. Tok livet med ro fra morgenen av, deilig og tuslet av sted utpå dagen. Vi kjørte nok en gang til Kokstadvangen, men gikk nå til den andre kanten. Og etter kun noen 100-metere kom vi hit. Buvannet og Henivangen. 

Her var rasteplass, men det var litt vel tidlig å ta pause. Barfi fikk besøk av sauene mens jeg lette etter en cache - som jeg ikke fant :(

Jeg hadde lagt opp en runde for å få logget de siste geocachene som fortsatt var ulogget i dette området. Så jeg fulgte noen for meg ukjente stier.

Martinstien var tydelig og godt merket. Og jeg kom meg fram til neste cache. Fra den bushet jeg fram til neste cache som er kalt Utsikten. For en gangs skyld så gikk det helt fint å bushe. Vet ikke om det gikk noen sti hit, den sto i hvert fall ikke på kartet.

Romerikssletta er nettopp det - ei slette og den er stor. Og så fort man kommer litt opp i lia så kan man se mye og langt. I hvert fall i de få tilfellene der granskauen ikke er i veien. 

Vi fortsatt videre på vår runde og kom fram hit. Her så det nesten ut som det var en park syns jeg. "nyklipt" og med noen trær her og der. To store ask. Her har det vært både seterdrift 

og gruveaktivitet. Bildet viser aktivitet fra den gang det var gruvedrift med hestevandring for å pumpe ut vann fra gruva.

Litt av historien. Det har vært mye gruvedrift på Romeriksåsen.

Det fristet ikke å undersøke gruva noe nærmere.

Dette var en dag med knallvær. Da var det godt å gå inne i skauen der trærne skygget for sola og temperaturen ble litt nærmere normal.

Joda vi var innom noen myrer på denne turen også. Langmyra er av den mer utfordrende sorten. Og "broen" blir bare dårligere og dårligere. Denne gangen prøvde jeg å bære Barfi over. Det gikk nesten bra. Stokken midt på der syns nok vi var for tunge og flyttet på seg. Men vi kom over, dog med litt våte sko.... Jeg mener jeg har lest at DNT har tenkt de skal gjøre noe med dette punktet snart. 

Da var det mye bedre å komme inn i skauen igjen. Sånn "luftig" furu-blåbær-skau er ganske fin å gå i syns jeg. 

Denne turen er ikke dette jeg tenker på når jeg skryter av hvor fint det er på Romeriksåsen. Men den har et par idylliske steder underveis. Henivangen som vi begynte med og ikke minst Myrgruvefossen :)

Fossen er ikke så stor,

men det er så fint her. Friskt og grønt, mange fine steder å slå seg til. 

Barfi syns nok det var varmt.

"Nei, bade vil jeg ikke!! Men det var faktisk deilig å bare sitte her og kjøle ned beina mine litt." :)

Fossen er ikke stor, men det bruser og bråker mye likevel. Vi tok oss en laaaaang pause her. 

Det var på tide å sette kursen mot bilen. Jeg hadde fortsatt 7 uloggede caher langs veien så for å bli ferdig med de så måtte vi følge veien nedover. Enda stien gikk parallelt og ville vært en mye finere tur langs vann og elv. 

Alt i alt gikk vi ca 13 km. Mye av det på i nytt område for meg. 16 cacher ble logget og 1 irriterende DNF. Nå ser jeg at jeg er den 3. som ikke har funnet den, så den er kanskje borte. Med vanskelighetsgrad 1 så burde jo til og med jeg funnet den. Jeg gikk bort ditt og lette enda en gang på tilbaketuren og jeg syns nå i hvert fall selv at jeg lette godt. Da er dette området ferdig- cachet. Så er det bare de andre 100 boksene som ligger enda litt lenger sør....

Rundt Bergstjern

2. pinsedag kom med finvær. Jeg fikk veldig lyst til å gå en tur og samtidig kombinere det med å få ryddet litt på cachekartet på nedre del av Romeriksåsen. Jeg så meg ut trailen Rundt Bergstjern.

Men jeg gadd selvfølgelig ikke å kjøre rundt åsen for å komme meg til Nittedal og Spenningsby der denne serien har sitt utgangspunkt. Neida, jeg satte kursen mot Gjerdrum, betalte bompenger og satte ifra meg bilen på Nedre Kokstadvangen. Slang så sekken på ryggen og festet bandet på Barfi. Så var vi klare for å bevege oss. Både Barfi og jeg har stort behov for å komme oss i form til årets tursesong.

Vi fulgte den blåmerkede stien til Spikertjernhytta. Så fulgte vi stien videre mot Spenningsby fram til vi krysset cache-trailen. Denne trailen består av 30 cacher langs en runde rundt Bergstjern i Hakadal. Sånn ca. halvparten etter sti og resten etter en skauvei. Cachene var av typen petrør forholdsvis enkelt gjemt. Så da kan man jo lure på hva i all verden jeg dreiv med som fikk hele 5 DNF?? Alle andre har jo funnet dem! OK gps-forholda var ikke alltid helt gode, hintene var litt rare, men først og fremst så er det jo som kjent aua man først blir blind på og jeg ville ikke bruke så mye tid på leiting.

Nok om det, vi fulgte veien mens vi så etter røde korker. Bergstjern lå der godt gjemt bak grantrærne og ei bratt skrent måtte forseres for å komme i nærheten av vannet. Bortsett fra et par steder der det var enkelt å komme seg ned til vannet.

Her måtte vi bare pause litt. Godt å bare ta livet med ro, spise og drikke litt og høre på vannet som klukket mot brygga.

Det var langt igjen så her kunne vi ikke bli. Vi fortsatte å gå og å leite. Og fikk nok et bevis på at det å bushe sjelden er noen god ide. Og i hvert fall ikke er den raskeste og enkleste veien. Men vi kom da fram til slutt denne gangen også. Når det nærmet seg at runden var fullført så var det store spørsmålet, skulle vi ta en avstikker bort til ei nedlagt gruve?

Svaret var ja.

Selve cachen lå et stykke inn i gruva. Det var godt jeg hadde fjellstøvlene på, for tørt var det ikke å gå innover her. Men cachen var enkel å finne selv i mitt dårlige lommelykt-lys. 

Den viktigste årsaken til å ta med gruve-cachen var tipset om at om vi fortsatte enda noen 100-metere så kom vi ned til vannet igjen. Jeg var sulten og syns det var dårlig med fristende pauseplasser langs denne runden. Nede ved vannet derimot - ja der er det jo stort sett alltid fint å være. 

Vi var som sagt sultne.

Og så var det veldig godt å bare ta livet helt med ro. Sola hadde sitt eget lysshow i vannet. Skulle tro det var en lysmester som kjørte show sånn som det glitret og lyste der solstrålene traff vannet. Det var helt magisk. 

Men alt har en ende, vi måtte komme oss videre for å finne de siste 3-4 cachene. Nå var vi inne på den delen som var sti og den finere delen av turen.

Her kunne vi jo til og med se vannet. Langt der nede. Det fristet med andre ord ikke å gå ned til vannet herfra.

Selve cacherunden skulle være på ca. 7 km. men turen vår fra Kokstadvangen og bortom gruva plusset på 5-6 km. Med et par cachefunn på veien tilbake til bilen så ble det i alt 28 funn denne dagen, på tross av skrekkelige mange dnf'r. Det er slettes ikke verst det til å være meg. 

Hindens rev

I Kr.Himmelfarts-helgen valgte vi å dra en tur til Sverige. Vi hadde ikke så mange planer og mål, men et besøk på Hindens rev var et av målene. 

Denne lange smale "tarmen" som stikker ut i Vänern.

Selv om landområdet er smalt, mellom 25 og 100 m, så var det frodig og tett med vegetasjon, så stort sett så ikke at det var så smalt her.

Tett med geocacher / petrør var det også.

Stien gikk stort sett nær sørsiden av revet og vi skimtet eller så vannet det meste av tiden.

Og i hvert fall så hørte vi det. Det var akkurat som å være ved havet og høre bølgene slå mot land.

Litt vind, men ellers var været perfekt denne dagen.

På nordsiden var det straks litt roligere. 

Vänern er diger! Man fikk virkelig følelsen av å være ved havet, bortsett fra at vi slapp saltvann, tang og tare og lukten av det. Vänern er faktisk Europas 3. - 4. største innsjø, så da er det jo ikke så rart jeg syns den er stor.

Vi gikk i en evig blomsterduft.

Helt ute på enden hadde vi derimot full oversikt.

Helt ute på spissen av revet ca. 4 km fra parkeringsplassen. 

Revet er rester etter istiden og var jo nesten litt "hjemme". Der har vi jo både Raet og Mølen.

Et sjømerke.

20 cacher ble logget. De to Earth-cachene har jeg foreløpig ikke prøvd meg på.

I tillegg til at Vänern er stor så er området rund flatt, veldig flatt!

Og veien var i tillegg til å være vei også flystriper på rekke og rad (hvis det skulle være nødvendig for den slags)

Denne helgen var det sånn annenhverdag-vær. Da vi kjørte nedover så tok vi et avbrekk fra E18 og kjørte om Halden og fulgte den Blå grønne veien. Men i regnværet fristet det ikke å stoppe så vi tok kun en kort stopp ved Elgåfossen på grensen mellom Norge og Sverige for å logge cachene der. Det var nok det til å bli våt på beina, selv om regnet hadde tatt en pause akkurat da.

Etter to netter i Trollhättan satte vi kursen nordover og et kort stopp ved Göta kanal. Selvfølgelig regnet det denne dagen.

Neste stopp var Karlstad. Også der var det sluser og kanaler.

Nå hadde regnet gitt seg så vi gikk en liten runde i byen og plukket noen cacher.

Karlstad virket som en fin by med mange skulpturer, grønne lunger og vann.

Morgenen etter, lettet og godt fornøyd med resultatet av en viktig fotball kamp på lørdagskvelden(helgeturen holdt på å bli avlyst av frykt for å miste kampen) gikk jeg en runde før frokost for å se etter noen flere cacher. Jeg hadde sett meg ut en serie på 8 cacher rundt Orrholmen. Det viste seg å bli fullstendig bomtur!

Joda jeg fant de to første, men hadde ikke med utstyr så jeg fikk tak i dem. Så innså jeg at jeg egentlig ikke hadde tid til å gå denne runden så jeg tok meg ikke tid til å leite etter den neste, da jeg ikke fant den på første sted jeg så. Ved de neste hadde jeg en muggler i hælene og hadde ikke mulighet til å se etter cacher. Jaja jeg fikk da sett et av turområdene til beboerne ;)

Helt uten funne ble turen selvfølgelig ikke, men jeg kunne altså spart meg 3 av kilometerne.

Været var det ingenting å si på denne dagen :) Alt i alt tror jeg vi logget 42 cacher denne helgen.