Cachesesongen er igang

Joda, våren og sommervarmen har kommet til Maura også. Det er kanskje på tide å dytte skiføre og vinterbilder litt nedover på bloggen. Jeg har ikke sjekket, men jeg føler meg ganske trygg på at snøen har forsvunnet oppe på åsen også nå. Det er på tide å begynne tursesongen. Jeg venter bare på at adkomstveiene skal åpnes etter telerestriksjonene og at jeg skal få noen fridager som passer inn. Foreløpig så har det blitt bilturer isteden.

I løpet av januar-april så logget jeg 8 cacher. Du kan trygt si jeg hadde en vinterpause. Så langt i mai så har vi logget 83 nye cacher. Med andre ord, cachesesongen er igang.

Stor vannføring i Glomma ved Fuuefoss.

Det begynte med et par turer for å se på flomstore elver og så plukket vi med oss noen cacher underveis.

I pinsehelgen dro vi til Lillehammer og som alltid når vi er på tur så prøver vi å plukke med oss noe  cacher underveis.

En gammel bensinstasjon som jeg tror skal fredes og stelles litt med. Håper det i hvert fall.

Mye rart å se på i gatene.

Vi prøvde oss på multi-cachen på Maihaugen.

Og når vi bruker nesten en hel dag på å logge en cache så er det jo ikke så rart at det ikke blir så mange funnene å skryte av. Men vi var på Maihaugen for å se på utstillingen ikke for å cache.

Og der er det mye å se. Burde egentlig vært der et par dager. Det var jo så flott vær. Sola skinte, det var godt og varmt, men ikke for varmt og trærne var vårgrønne.

Og med flere småvann og flotte bygninger og idyll både her og der, ja da er det bare deilig å gå rundt og rundt – helt til beina sier at nå er det nok.

Jeg liker at museumer har begynt å stille ut litt nyere ting også, sånt jeg husker fra min barndom ikke bare disse eldgamle tømmerbygningene.

På Maihaugen er det fint satt sammen med ei gate i et boligfelt med hus fra hvert tiår på 1900-tallet,

ei bygate

og selvfølgelig mange tømmerbygninger. Fant forresten ut at prestegården hadde en tapet som hadde vært på prestegården i Hedrum tidligere. Følte meg jo plutselig nesten hjemme.

Et snodig hus med trapp inn i bygningen. Var nok bygd i ei bratt li dette.

Cachen førte oss rundt på en runde til flere av stedene og til slutt hadde vi fått fram riktige koordinater og loggen ble funnet og signert. Hurra.

Med hestevandring og hesje til å tørk korn på.

Møkkaspredning på gamlemåten.

Vi spiste “sammen med” disse karene lørdagskvelden og ble bekymret for at vi ble sittende fast på Lillehammer til sykkelløpet var ferdig, så vi prøvde å komme oss av sted før gatene ble stengt. I stedenfor å kjøre den vanlige veien hjem langs Mjøsa dro vi oss over åsen og over til Dokka. En vei vi aldri har kjørt før.

Plukket med oss noen cacher underveis. Fortsatt snø på fjellet.

Og så måtte vi jo prøve å få tatt et par i Dokka også, jeg har jo lest så ofte at der er det mange fine cacher. Vi plukket i hvert fall med oss en luring, de andre var vel ganske ordinære. I løpet av denne helgeturen ble det i alt 24 funn.

I går derimot så var vi litt mer effektive og dro avsted i retning Harryland. Det ble en ny tur over åsen mellom Årnes, Kongsvinger og Bjørkelangen der vi cachet en del i romjula. Det ble lagt ut en ny trail der nå i begynnelsen av mai med 40 cacher. Det er fint oppå der og enda finere nå som det var blitt grønt og finvær. Ut og inn av bilen, inn mellom grantrær. Noen petrør som syns på lang avstand, mens andre måtte det leites etter både her og der og riste ganske frustrert på hodet før det plutselig henger en liten bison rett foran nesa di. Du kan si mye om petrør i gran, men jammen er det nå deilig å bare åpne øya når du er framme ved gz og cachen henger rett foran deg. I hvert fall når det er snakk om mange cacher som skal logges. Og så var det noen få morsomme cacher innimellom. Jeg skavtt skikkelig et sted. Enda det egentlig ikke var noe uventet funn så hoppet jeg til og måtte bare le minuttet etterpå. Morsomt med slike påfunn underveis.

Og ikke minst så var det en del perler av steder vi kjørte forbi og noen av dem stoppet ved. Jeg har sagt det før og jeg sier det igjen, vann er vakkert.

I tillegg så besøkte vi fødestedet til dikteren Hans Børli.

Sitat:

Dette er det vanskeligste av alt: å være seg sjøl – og synes at det duger.

Tankestreif (1991)

Nok en idyllisk plass.

Her var det laget en poesi-sti med dikt her og der.

Her måtte vi bare ta nok en pause og bare nyte. Mesteparten av turen gikk uti “ødemarka”, men her og der bodde det faktisk folk også.

Alt i alt logget vi 45 cacher og en sur dnf. I og med at jeg har 47 funn som rekord så burde vi jo tatt med oss noen til. Det er mer enn nok å ta av i området vi var i, men nå var det nok. Vi ville hjem. Klokka begynte å bli mange og det var tilbake til hverdagen og arbeid neste dag. Noen tur over grensa til Sverige kom ikke på tale selv om vi var ganske så nærme. Med barfi i bilen så var det jo unasett uaktuelt.Vi var egentlig veldig fornøyd med at vi hadde holdt ut og logget hele serien og i tillegg funnet alle.

Flere bilder:

Et perfekt klatrecachetre?

Er ikke så glad i disse koblingsboks-cachene, men denne var i det minste både godt gjennomført og ikke minst merket. Jeg har demontert koblingsbokser der jeg trodde det var cachen og som å viste seg å være ekte.

Rånåsfoss