Skiturer og påskeføre

Sist helg tilbrakte jeg sammen med denne gjengen.

I slike omgivelser

Jeg har med andre ord vært i Hallingdal. Nøve sin bekrivelse med flotte bilder finner du her.

Skia mina var med på turen. Ingen tvil om at felleski passet meg godt på dette føret. Jeg har nye staver også, men jeg syns de er så trælete å ta av og på så jeg fant fram de gamle isteden.

Før jeg dro oppover så fikk jeg en mistanke om at kondisen min hadde forfalt veldig i løpet av vinteren

og det gikk ikke mange meterne før jeg fikk bekreftet det. Jeg stabbet og gikk og peste som en hvalross idet jeg ble lenger og lenger bak Nøve i oppoverbakken. Jeg begynte å vurdere for alvor om jeg ble nødt til å takke for en fin tur og si jeg måtte dra hjem igjen neste morgen.

For det er nå helt sikkert at det var en fin tur fra Fekjan og opp til Hallingnatten. Oppover nesten hele turen, men for det meste ganske slake bakker der jeg slapp å gå fiskebein. Og for et vær vi hadde! Solskinn og vindstille og en temperatur så det var bare å legge vekk de varme klærne.

Etter 10 km var vi framme ved målet, Hallingnatten 1314 moh.

Fantastisk utsikt, med bl.a Gaustatoppen i det fjerne. Her var det litt vind og veldig surt så vi snudde raskt og gikk ned igjen samme veien som vi hadde kommet.

Pauser er og blir viktig. Vi fant oss en bar flekk i sola og sukket henført over muligheten til å kunne nyte en slik dag. Tenk å være sååå heldig med været.

Når en ser bort i fra sånne bagateller som elendig kondis og skiferdigheter så er det jo helt herlig å kunne gå tur med ski på beina i nypreppa spor og hvite vidder så langt du kan se, nesten ikke et menneske å se, sol fra nesten skyfri himmel og en veldig behagelig temperatur.

Nalle er godmodigheten sjøl.

Men han ville så gjerne ha sjekket denne rompa på Barfi litt ordentlig. Noe Barfi slettes ikke godtar og det fikk Nalle høre gjentatte ganger. Det er over en mnd. siden løpetida så det burde ikke være noe å sjekke nå.

På tur har ikke Nalle tid til å tenke på denslags, da er det bare idyll hele tiden.

Jeg var støl i det meste, men jeg kunne jo ikke dra hjem igjen etter bare en dag og tur?

Så lørdag satte vi kursen i retning Vassfaret og gikk noe som heter Silkevassrunden. Med en avstikker opp på Høgdefjell 1055 moh. På denne turen fikk vi følge av Bjørn også. Yr hadde lovet knallvær denne dagen også, mens det i virkeligheten var skyet.

Helt til vi satte oss ned på toppen, da kom sola og den passet på oss resten av dagen.

Her i området så vi masse spor etter en tamreinflokk. Men  flokken så vi ikke noe til.

Også her var det flott utsikt bl.a. mot Strøen i Vassfaret.

Dette var en tur og terreng litt mer etter min kondis. Tror vi gikk opptil flere 100-metere uten at det var mer enn et par høydemetere som skulle forseres   Dette var nok en kose-tur. Vi fant et sted i sola der vi kunne ta nok en pause. Livet var bare herlig

Søndag og sommerdagen våknet vi til nok en dag med solskinn. Også denne dagen tok vi livet med ro. Deilig å slippe å stresse med å komme oss av sted for å rekke så og så mye.

Klokka var nesten midt på dagen før vi parkerte på Flatvollen og fant fram skia nok en gang. Oi! Det var varmt. Her var det bare å legge igjen de varme klærne i bilen, de ville vi ikke få bruk for denne dagen.

I følge Nøve skulle vi først opp en bratt bakke som ikke var så lang og så var det bare slake bakker og lett å gå resten.

Nå ja, jeg er ikke helt enig i hva som er lett terreng…. Men ok, bortsett fra at den første bakken var ganske lang og at det kom en ny ganske bratt bakke ikke så lenge etterpå

så var det stort sett enkelt å gå, selv om det var oppover nesten hele tiden. Felleskia beit godt på “påskeføret”.

Ok, det var i hvert fall ei flate på turen.

Har jeg sagt at det er viktig med pauser?

Da gjelder det å lade batteriene for de firbeinte også.

Ikke for Tassen da, han har ikke tid til slikt, noen må jo holde vakt.

Hvite vidder og fjell overalt.

og en bølge av snø

Noen koser seg

mens andre holder vakt

Nyte utsikten på Reinfjellet

Det var på tide å begynne på tilbaketuren

Sola begynte å leke gjemsel.

men så fort den dukket fram igjen så måtte vi bare

sette oss ned en gang til.  Det var jo altfor fint til å dra hjem.

og litt påfyll av D-vitamin er jo viktig

Så var det denne bakken ned til bilen igjen da, hallingene forsvant utfor kanten, mens jeg tok den safe metoden, bærende på skia.

Joda nordmenn er født med ski på beina, men ikke alle leste bruksanvisningen. Men det er nå herlig med en skitur eller tre likevel.

Dette ble en helt fantastisk helg, med masse kos, vakker natur, vanvittig fint vær og trivelig selskap. Og ikke hadde vi noe uhell av noe slag heller, ikke en gang på fredag den 13. Tenk så utrolig heldig jeg er som får bli med Nøve på tur i hennes vintereventyr-landskap.

Alt har en ende og så var det tilbake til hverdagen igjen. Selv om det er en meter med snø  i skiløypene på åsen her nede også, så tror jeg at jeg nå avslutter skisesongen for denne gang.

Vinter eller vår?

Ok, ser du på kalenderen så er det vel ingen tvil om at det er vår, i hvert fall at det skulle vært vår? Men så var det det med å stikke fingeren i jorda, tenke over hvor en bor, bruke øya og så videre.

Og når du ser deg rundt og ser dette så synes jeg det er helt ok med vinter jeg. Ok, en varm dag med grønt grass og vårgrønne bjerketre er slettes ikke så dunt det heller, men det opplever man ikke her i området på denne tiden av året uansett, så  jeg sier ja takk til vinter enda noen uker jeg.Brunt grass fra i fjor, søle og blauthøl som er alternativet er slettes ikke noe å trakte etter. Jo lenger den tiden utsettes så er det også større sjanse for at den perioden blir kort.

Alle mine store planer om å gå mye på ski denne vinteren har forblitt det – planer. Og etter den fantastiske skituren i Hallingdal har jeg knapt nok hatt skia på beina.

Det har stort sett blitt den vanlige lufteturen med Barfi  nedover i skauen. Der vi i tillegg til å nyte mye fint vær er opptatt av å telle rådyr. Det skal gå 17 stykker her, men jeg ser stort sett bare 8 av dem.

Gjerne 4 i skaukanten og 4 på jorde på vei mot fôringsplassen.

Forrige søndag fant jeg ut at jeg måtte komme meg ut på tur og siden jeg hadde hørt at det gikk an å gå på beina til Nipkollen så satte jeg kursen mot Kløvberget.

Ble litt overrasket over at det var skiløype, men trøstet meg med at det var andre som hadde gått der før meg og de ivrige skiløperne går helt sikkert i andre løyper.

Etter hvert så skilte skiløypa og stien lag.

Når postkassa nesten er nede i snøen så sier det vel litt om snømengden. Årets første tur til Nipkollen er signert.

Barfi sjekker om hun kan se hjem.

I går var det strålende vær og jeg hadde store planer om å ta meg en skitur på åsen. Men jeg endte opp med den safe varianten og tok en trugetur isteden. Er ikke noe risiko for bakglatte ski og dårlig trente armer da

Jeg hadde lyst til å besøke Gardlimåsan igjen. På Romerike kalles myr for måsan. Det ble aldri noen tur dit på sommerføre så jeg vet fortsatt ikke hvordan minneplata om den eneste slipp-plassen i Nannestad ser ut. Men i løpet av denne sommeren skal jeg finne det ut.

Bortsett fra at det blåste litt så var det så deilig vær. Sola varmet, knallblå himmel og rein og hvit snø som bar trugene godt. Det kan ikke bli stort bedre enn det. Vi skremte opp en tiur. Det var i hvert fall noe stort svart noe som fløy av sted. Ellers var det ikke noen å se.

Og så måtte vi jo ta turen bortom Terroly igjen. Denne gangen måtte vi gå ned for å komme ned på trammen foran hytta.

Ingen tur uten matpause. Denne gangen bare en kvikk lunsj og en te-kopp, men du og du så godt det er å kunne kose seg slik på tur.

Noen må nøye seg med litt mer stusselig føde.

Barfi fant seg en kjølig plass.

Etter å ha kikket litt i hytta, så var det på tide å komme seg ned til bilen igjen.

4 km nedoverbakke er lett å gå og atskillig lettere enn 4 km oppoverbakke, selv om det stort sett er snakk om en slak stigning.

Selv om det ser slik ut i hagen vår

så syns krokusen inn ved husveggen at det er på tide å titte fram.

Jeg har endelig kommet igang med våren innomhus. I år har jeg valgt ut sorter som skal sås seint så jeg er vel egentlig sånn noenlunde i rute. I tillegg så har jeg bestemt meg for å prøve å så et par sorter direkte i blomsterkassene ute. De blir så strantne og slengete når jeg så de inne. Nå er det jo snø nok til å få bløtt opp jorda i kassene også sånn at det går an å bruke jorda som er der.

Det er både uvandt og deilig med lyse kvelder igjen.

Det blir nok vår i år og