Tilbakeblikk på året 2017

Foto: Inger Synøve Natten

Nyttår nærmer seg med stormskritt og da blir det automatisk sånn at man tenker litt over året som har gått. Hmmm ja hva skjedde egentlig i 2017? Kommer ikke på en eneste viktig hendelse. Det besto vel av jobbing, soving, altfor mye tid foran pc'n og tv'n. Plusser du på med en del ego-trip'r i form av turer og cache-turer, ja da er vel året kort oppsummert... Ok, litt mer må det vel ha vært?


Noe nytt skjedde faktisk, jeg strikket noe annet enn sokker for første gang siden ungene var små.
Jeg strikket meg en genser.

Den lille flekken vår med skau ble hogd ned. Det ble plutselig veldig åpent, men jammen tar det ikke lange tida før det virker helt normalt.

Jeg solgte leiligheten og ble isteden bileier for aller første gang. Ikke at det har vært noe mål, men nå ble det nå altså sånn. Og det var junior som kjøpte leiligheten han har leid i en del år nå. Mens Irene har kjøpt leilighet som er innflyttingsklar neste høst.

Jeg har fått meg nye ski nå før jul. Første store spørsmål var hvordan får jeg de av?? Det endte med at jeg måtte gå i sokkelesten inn fordi jeg ikke fikk skistøvelen løs. Skibindinger nå for tiden er tydeligvis ikke slik de var for 20 0g 40 år siden ;) Jeg har for øvrig funnet svaret. Og mine 40 år gamle ski kan forhåpentligvis gå av med pensjon, selv om de langt i fra er utslitte... Etter en testtur er jeg ikke så sikker på om nye ski plutselig gjør meg til en god skiløper.

Det mest opplagte, jeg er et år eldre. Det mest slitsomme, jeg blir mer og mer avhengig av å bruke  briller. Det går ganske enkelt ikke å lese uten briller lenger og en del tid brukes på å finne ut hvor brillene mine ligger. Knærne som plaget meg en del i fjor, lagde problemer kun en gang dette året. Og bortsett fra obligatorisk forkjølelse så har jeg holdt meg frisk. bank i bordet.

Jeg har grodd fast i jobben på Gardermoen hos Global Blue. Jeg fikk en litt finere tittel dette året, men for øvrig så gjør jeg akkurat det samme som jeg har gjort de siste årene.

Jeg merker at jeg blir mer og mer glad i fritiden. Altfor mye, skremmende mye, tid går til å sitte foran pc'n.

Og ganske mange timer går med til å følge med på sport'n på tv. Og det blir jo bare mer og mer av den på tv. Til og med jeg har innsett at jeg kan ikke få med meg alt.  Resultatene glemmer jeg temmelig fort. Det er der og da det er morsomt. Tror kanskje det mest gledelige dette året var at handball-herrene vant sølv. Og at Nadal var tilbake med mange nye trofeer, French Open for 10. gang og nr. 1 i verden. Mens dominansen til LHK ser ut til å være over og må bygge opp laget på nytt igjen Det siste er den triste delen av sportsåret.

I likhet med sportsresultater så glemmes også været veldig fort. Jeg vet at jeg kun gikk noen 100-metere på ski på jordet sist vinter så det tyder på at det var stusselig lite snø. Og jeg tror det kun var 2-3 netter det var ubehagelig varmt i sommer. Klimaforandringer eller ikke, det er mye vær nå for tiden, ikke akkurat hos oss men en del andre steder i Norge. Vi hadde for øvrig litt snø og dermed hvit jul dette året og nå i romjula kom det enda mer og man kan med et nødskrik gå på ski før nyttår.

I april hadde jeg dette innlegget der jeg la fram noen drømmer og planer for turer dette året. Nå som året er over så ser jeg at jeg faktisk fikk tatt ganske mange av disse turene i år. Ok, fellesturen Totenåsstien ble det ikke noe av så da slapp jeg / gikk jeg glipp av å prøve å gå en slik langtur med overnatting underveis. Jeg gikk bare en cachetur på en liten del av stien litt seinere på sommeren. Jeg har heller ikke vært på Marifjell i år, verken på snø eller barmark. Men jeg har oppfylt tre andre dømmer. Den "største" var turen i fjella i Leikanger. Jeg kom meg opp på Hestfjell og logget cachen Vassvarden som en del av sommerferien. Dessverre var jeg litt uheldig med været.

Litt av sommerferien ble tilbrakt i nærheten av Friisvegen og jeg gikk to dager i fjellet der sammen med Barfi, de fleste av cachene med altfor få besøk der ble også logget. Så kan man jo diskutere om jeg gjennomførte Romeriksåsen på langs eller om jeg fortsatt bare har gått en del av den.

Jeg gikk i hvert fall den viktigste delen Brovoll-Spikertjernhytta.

Og så har jeg hatt noen fantastiske turer sammen med Nøve. Den ene turen finere enn den andre og bortsett fra den ene helgen har vi vært utrolig heldige med været på turene dette året. Tror jeg overnattet i Olabua 4 helger denne sommeren så jeg begynner å bli godt kjent ;)

Jeg blir bare mer og mer glad i Vassfaret. Kanskje ikke så rart i og med at jeg syns vann i ulike former er så vakkert. Vi overnattet jo til og med to netter på plassen til Berte Skrukkefyllhaugen

og funnet det utilgjengelige, men storslagne bjørnehiet Festningen. Jeg har til og med både badet og vasset i sommer.

Ja, Nøve også. Begge deler uten det man kan kalle ideell påkledning og temperatur i vannet. Men du og du så morsomt det var. Å vasse i iskaldt vann som rekker en nesten til rompa for å få logget en cache eller å ta årets eneste bad ( for min del) sånn langt ut i september, tja hva skal man si?

En tur i Hemsedalsfjella ble det også

Selv om jeg ikke var på Marifjell så hadde jeg en fin tur til Klofjell. og en del andre turer på åsene rundt her.

Jeg var på tur til Vikerfjell for første gang. Et lettgått terreng med flott utsikt og et utmerket dagstur-mål. På denne turen hadde vi nytt og trivelig turfølge.

Bortsett fra turen i Sogn så har Barfi vært med på alle turene.

Ryggen hennes trenger fortsatt litt vedlikehold hos Turid en gang i mellom. Da vi var der i høst etter flesteparten av disse turene var hun i bedre form enn på lenge, det var med andre ord ingen ulempe å gå og gå og gjerne i ulendt terreng.

For øvrig så blir Barfi bare mer og mer "pappa-jente" Enda så glad hun er i å være ut så er nå blitt opptatt av å sove middag. Hun står formelig og maser, i hvert fall ser med et spesielt blikk, på PE om at nå er det vel på tide å finne sofa'n? Heldigvis er hun fortsatt veldig klar hver gang hun øyner sjansen for at jeg skal ut på tur. I januar blir hun 9 år og jeg har begynt å grue meg til at hun blir gammel. Joda det går fint å gå tur aleine, men du og du så koselig det er å gå tur sammen med Barfi.

PE og jeg ferierte i Skandinavia dette året. Det ble ingen langtur, men flere korte turer. Testet den nye bilen med en tur til Trollhättan, en fergetur til København og som nevnt en tur på Friisvegen

og en tur til kjente trakter i Sogn.

Irene og jeg dro nok en gang til Japan, denne gang en høsttur. Masse spennende og fint å se og oppleve.
Og årets Gam-tur gikk til Tromsø. Litt uheldige med været var vi, men for øvrig en flott og opplevelsesrik tur.

Og så har jeg selvfølgelig fortsatt med geocachingen. Men det er veldig opp og ned, noen perioder er jeg ivrig, mens det kan gå langt tid med kun et funn i ny og ne. Kombinerer ofte tur og geocaching. Mer om cacheåret kommer i egen oppsummering.

Alle gode planer og ideer om trening og et bedre forhold mellom inntak og forbrenning av kalorier forsvant nok en gang bare opp i løse lufta. Og ideen om at det å gå lange turer kanskje kunne være en god erstatning viste seg å bare være en ønskedrøm og dårlig unnskyldning. Men neste år......

Vel, livet har flest hverdager som det verken er mye å skrive om eller huske, men de er viktige og ikke minst så er det de som gjør at man setter så stor pris på disse få andre spesielle dagene. De dagene som for meg stort sett har inneholdt fine turer i skog og fjell, cacheturer og ferieturer. Det er disse dagene og stundene jeg husker og tenker tilbake på med glede fra året 2017.

God jul

Jeg vil få ønske deg 

God jul!

Håper du får en jul med god tid, rom og mulighet til å gjøre mye av det du liker best å gjøre i julen. Rett og slett en julefeiring akkurat slik du liker den.

For vår del så betyr det en lett blanding av familie, venner, mye god mat og julegodt, rolige dager med turer, lesing, passe på at både sofaen og tv'n har selskap, litt caching osv. 

Jeg har to uker ferie til gode som tas ut nå i slutten av desember så jeg kan virkelig ta livet med ro nå på slutten av året. Noe som også betyr at det ble veldig lite stress med juleforberedelser. 

Nå begynner jeg å få et ganske avslappet forhold til julen, så det blir ikke så mye styr uansett. Jeg gjør det jeg rekker, gidder, har lyst til og så får det være med det. 

Så lenge juletreet er pyntet, ribba er på bordet og nissene er plassert litt her og der, ja da er det jul :)

Plusser du på med noen filmer som blir sett for n'te gang og mye usunt og godt kan spises, joda da klager jeg ikke. 

Jeg regner meg som ateist så den kristne delen av julen hopper jeg stort sett elegant over. Her feires det mer at sola snur eller rett og slett koser oss med gamle tradisjoner. Uansett hva det er vi feirer så er det koselig med jul. det er helt sikkert. I tillegg til den religiøse delen så prøver jeg å styre mest mulig unna den amerikanske nisse. Her i huset er det fjøsnissen som regjerer.

Men noen amerikanere slippes inn, de er jo fine de og.

Og joda jeg kom i havn med de viktige tingene i år og. Jeg fikk til og med sett på hele Snekker Andersen, det er ikke ofte skjer. Mest fordi jeg ikke får med meg når den går. Grevinnen og hovmesteren hører jo også med, mens jeg har gått litt lei Tre nøtter til Askepott, men at den surrer og går i bakgrunnen, ja det hører med. Det er noe med å høre melodien og stemmen til fortelleren. 

Nå har vi fått inn Svensk tv igjen så egentlig burde jeg ha sett på  Kalle Ankas jul, men vi dro ut for å logge noen cacher isteden. Det var greit å få lufta seg litt mens ribba sto og godgjorde seg i ovnen. Og vi hadde tid til det.

Dette bildet er noen år gammelt, Det er fra den gang det var skikkelig med snø før jul det :)

Selv om det regnet litt i går så har vi fortsatt snø på bakken. 5-10 cm tenker jeg. Nok til at det er lyst og trivelig, lite nok til at man kan gå overalt. 

Geocaching - litt fundering om egne utlegg.

Jeg husker jeg la ut en status på FB der jeg ba om råd om hvordan man skulle begrense lysten til å legge ut nye geocacher. Jeg tror jammen meg det hjalp! For i år har vi faktisk kun lagt ut en ny cache. Ok, det er selvfølgelig ikke noe galt i å legge ut nye cacher. Det hadde jammen meg blitt stusselig å drive med denne hobbyen om ingen la ut nye bokser jeg kunne leite etter. Men det er noe med å se sine egne begrensninger. Det er ingen tvil om at jeg syns det er mye morsommere å både finne bokser og å legge ut nye bokser enn det er å vedlikeholde cacheutleggene våre. Vel, misforstå meg rett, jeg rykker ganske kjapt ut når hvis det kommer melding om at det er en cache som behøver vedlikehold. Men det bør nok ikke skje for ofte. Og jeg som sa at jeg aldri skulle legge ut egne cacher har faktisk 42 aktive cacher (+ 2 arkiverte). Man skal aldri si aldri, har jeg hørt ;)

Nå har vi (les jeg) valgt å legge ut cacher stort sett uti ødemarka. Selv de boksene som ligger langs en vei, ligger de ved veier der folk ikke kjører sånn helt uten videre og må kjøre et godt stykke for å komme seg dit. Ergo så har ikke cachene våre så mye besøk. Det er både fordeler og ulemper ved det. Loggen behøver ikke å byttes ut fordi den blir full, man går ikke lei av å lese loggene som tikker inn på mail, men man får altså ikke så mange av dem og det er jo litt kjedelig når man først har tatt seg bryet med å legge ut en cache.
Pr. i dag så har vi mottatt 2 195 logger og 450 FP disse 44 cachene våre. Hmmm, det betyr jo faktisk at hver cache har hatt ca 50 besøk i gjennomsnitt. Ok kanskje jeg slutte å klage på få besøk på cachene våre da? Ok, det er bare 11 som har logget cachen med færrest besøk, mens en av de arkiverte cachene som lå ganske sentralt og var en adventscache hadde hele 129 besøk. Men det er faktisk 70 stk som har tatt turen opp på Nipkollene :) Jeg syns egentlig det er ganske imponerende jeg :) Det er selvfølgelig ingenting i forhold til cacher som har 100-vis og 1 000-vis av besøk, men så mye besøk har jeg heller ikke noe ønske om. Det var det med vedlikehold... Nå må det sies at de cachene som har minst besøk ligger langs det jeg syns er den fineste turen jeg ønsker å vise fram, men samtidig så ligger den mest øde til. Så jeg har tenkt vedlikehold og lagt ut 90 % vedlikeholdsvennelige og "kjedelige" bokser. Den boksen som skiller seg ut har til gjengjeld fått FP fra 11 av de 13 besøkende :)
Men så er det jo det at det er ganske morsomt å legge ut cacher da. Det er morsomt å vente på den første loggen, logger som skiller seg litt ut, det er morsomt å pønske ut en plassering eller en spesiell type boks. Og noen steder bør jo bare absolutt ha en cache. Og når det dukker opp logger som dette:

XXXXX BESØKTE ÅRETS FLOTTESTE UTLEGG SÅ LANGT

På vei oppover mot Brovoll og Gran på Hadeland fant vi først å besøke dette utlegget som vi av en eller annen merkelig grunn har oversett. Oppgaven ble kjapt løst under frokosten, og forslag til kode notert. Dermed ble det en liten tur langs Gamle Hadelandsvei som start på turen.
Det angrer vi ikke på, IKKE I DET HELE TATT! Etter en liten spasertur i skogen kom vi fram til en installasjon som virket veldig lovende. Spent prøvde vi antatt kode på låsen, og dermed fikk vi se den flotteste installasjon vi har besøkt i 2017. At det hives ut kun et blått hjerte her er det reglene som bestemmer. Vi hadde glatt lagt igjen flere!

Vi har en egen liste over kreative utlegg vi har besøkt og signert. Da mener vi egenproduserte utlegg, ikke innkjøpte rariteter. Denne går rett inn på TOPP TRE!

HER OPPFORDRES ALLE CACHERE SOM PIPER OVER PET I GRAN OSV OM Å KOMME OG SIGNERE. DET VIL DERE IKKE ANGRE PÅ, MER VIL VI IKKE SI. " LØP OG KJØP "

Ja da får man jo plutselig veldig lyst til å legge ut flere cacher :) Og jada jeg har selvfølgelig ideer om nye utlegg ;) Jeg hadde for øvrig de samme planene for ca 1 år siden... Vel, i hvert fall nesten, de ideene har utviklet seg litt underveis ;) Og det er vel kanskje det som er årsaken til at det ikke har blitt mer enn et utlegg dette året. Det er nemlig skrekkelig lang vei fra en ide oppe i hodet mitt til at det henger en boks et eller annet sted ute i ødemarka. For jeg kommer selvfølgelig til å fortsette med å plassere cachene våre i mine favorittområder Nordåsen - Hadelandsåsen. Som i mitt hode helt klart fortjener flere cacher akkurat der og der og så noen cacher underveis i tillegg for at det skal bli litt mer av interesse å finne målet på turen ;) Men det var det med å få omdannet planen fra en plan til en publisert cache da.... Og vurdere om jeg er villig til å vedlikeholde dem. For det er jo omtrent like mye uti ødemarka for meg som for de som skal prøve å logge dem, og det betyr både at det tar tid og at det sannsynligvis må gås et godt stykke.

Jeg får komme meg av sted å logge noen cacher selv isteden, mens jeg fortsetter å gruble :)

Tusen takk til alle som legger ut cacher jeg kan prøve å finne!

GOD JUL! :)

GAM-tur 2017

Jeg har vært på en ny tur.

Gode og morsomme tradisjoner må holdes ved like. Og disse Gam-turene våre er helt klart en sånn en. Så siste helgen i november dro vi av sted på Gam-tur for 7. året på rad. Og det som var ekstra morsomt i år var at etter noen års pause var Randi med igjen  og dermed var vi den samme gjengen som vi var på den første turen, kun med en liten forskjell, i å hadde vi  med oss en mini i tillegg. 6 av oss har for øvrig deltatt hvert år.

Gam er kallenavnet på stedet jeg jobber og de som er med på disse turene har alle jobbet der. Denne gjengen jobbet på Gam i 2011 + mange andre år og 3 av oss har grodd fast og jobber der fortsatt.

Selv om vi i fjor bestemte at vi skulle reise til Roma så utviklet tur-planleggingen seg til at det ble nok en blå-tur isteden. Ann-Iren og jeg var begge enige om at vi ville ha en aktiv og en litt spesiell tur og kom etter hvert farm til at turen skulle gå til Tromsø. Der var det masse spennende vi hadde lyst til å være med på. Fly og overnatting ble bestilt og det  var tid for å finne ut hva vi skulle være med på. Eeeeeeh, det er visst ingen selvfølge at det er snø i Tromsø-området i slutten av november, det var aldersgrense på mange av aktivitetene, man måtte være så og så sprek osv. Vi var veldig nær ved å avbestille hele turen, vi skulle jo ikke til Tromsø for å kjøpe julegaver! Men billige flybilletter er ikke så enkle å avbestille, så til Tromsø skulle vi. Ok det var bare å begynne å sjekke litt mer, hva kunne vi være med på? Ok, det kan vi og det kan og det, hmmm joda det kan jo bli en fin tur likevel dette Og turarrangørene var igjen oppglødde over reisemålet. Dette skal bli moro   Det er en litt broket gjeng med forskjellige behov som drar på tur så vi valgte denne gang å ikke planlegge så mye. Kun en aktivitet pr. dag og så var det masse tid til å gjøre som en selv ville resten av tiden. Nåja, det viste seg jo at vi holdt sammen likevel, men  litt avslapping på rommet innimellom er godt.

Men hvordan få folk til å ha med seg riktig type klær og fortsatt få de til å tro at de skal til Roma??  Det er ikke så lett, for vi var livredde for at de skulle ta med seg for lite klær. Så Roma hadde alle avskrevet. Hver og en fikk en oppgave med litt hjernetrimdagen før der de skulle finne fram til en by og så fikk de en ny oppgave da vi møttes på Gardermoen der de endelig kom fram til reisemålet.

Det viste seg at ingen hadde vært der før og ingen hadde greid å gjette hvor vi skulle, i hvert fall ikke Lise og det er det viktigste med disse blå-turene. Ikke sant, Lise? Men baby-mammaen hadde fått litt nødvendig info på forhånd. 

Stormen Ylva var på ferde og mange av flyavgangene dagen før ble innstilt eller utsatt så vi var veldig bekymret for om vi i det hele tatt kom fram. Det viste seg å være bortkastet energi, flyturen gikk helt fint og været var perfekt da vi landet i Tromsø.

Det viste seg at Tromsø er en kompakt by med kort avstand til det meste. Så vi begynte med å bare gå noen få meter før vi fant første stoppested etter at vi hadde satt i fra oss koffertene på hotellet vi skulle bo på, Mathallen skulle nemlig være et bra sted å spise lunsj på. Og maten var både god og billig den. Ikke fullt så heldig at den ene av oss måtte vente i evigheter på å få maten sin pga tabber av servitørene.

Gode og mette gikk vi litt rundt i byen og inn på kjøpesenteret der det ble servert kake i anledning Black Friday. Vi måtte inn for å varme oss, det blåste nemlig surt i gatene denne dagen og stillongsen lå fortsatt i kofferten.

Dagens aktivitet var Escape room. Vi prøvde oss jo på det i Malaga på fjorårets Gam-tur. Og selv om vi ikke fikk til så mye da så ga det mersmak. Ingen av oss hadde prøvd det siden så det var en spent gjeng som møtte opp. Denne gangen visste vi litt mer om hva et Escape room går ut på og vi satte i gang umiddelbart så fort vi kom inn i rommet og begynte å finne løsninger. Denne gangen var det oppgaver der vi alle greide å bidra og løse noe hver. Selv om det fortsatt er ungdommene som er de smarteste av oss og ser de fleste løsningene. Men alle følte at her bidrar vi og løser rommet sammen. Og ikke minst vi kom oss ut av rommet igjen med 12 min. til gode og uten å få et eneste hint! Wow! Dette var moro Og hun som jobbet der påsto at vi hadde jobbet bra sammen og at det var få som greide dette rommet uten å få hjelp. Gjett om vi var stolte av oss selv? Veslefrøkna som ikke hadde hatt tid til å sove tidligere på dagen fant ut at her var det ikke mye spennende å følge med på så hun sov seg gjennom hele rommet.

Dagen etter hadde vi også hele dagen tilgjengelig og spiste en god frokost før vi gikk i retning Polaria. Jeg passet på å logge en cache på veien dit, sånn at jeg i hvert fall har ett funn i Tromsø.

Et av hovedmålene med å dra til Tromsø var å se nordlyset. Vel, selv om Ylva hadde sluppet taket så hadde ikke skyene forsvunnet så nordlyset fant vi ut at vi fikk se på film på Polaria.

Og så måtte vi jo ha med oss fôring av selene.

Om kvelden skulle vi på reinsledetur. Vi kjørte minibuss i 45 min.

Kledde på oss masse varme klær og satte oss to og to i sleden bak et reinsdyr. Turen gikk i gå-fart-tempo så det var ikke den mest spennende turen jeg har vært med på, men det var en koselig opplevelse likevel. Og tenk for en magisk opplevelse det ville vært om nordlyset i tillegg hadde flommet over oss på himmelen. Vel, det var fint med snøvær også.

Og ikke minst fikk vi nærkontakt med reinsdyr.

Denne karen holdt seg stort sett bare 20 cm fra meg og mulen på reinsdyret bak oss var rett som det var nesten i nakken vår. Etter turen fikk vi mate dem. De har noen gedigne horn!

Vi var litt uheldige for lavvoen vi skulle være i etterpå brant ned natten før. Men vi satt godt og varmt innendørs fikk høre om samisk kultur, hørte joik og spiste festmaten Bidos.

Bidos blir regnet for festmat fordi kålrot, poteter og gulrøtter ikke var vanlig mat på vidda før i tida.

Guiden Ken var en trivelig og flink kar og vi dro hjem igjen en opplevelse rikere.

Søndagen måtte vi stå opp tidlig for denne dagen skulle vi på hvalsafari. Vi var litt bekymret for om vi kom til å få se hval, men det kunne vi ta helt med ro, det formelig kokte av hval,

bare vi kjørte sånn ca 3 timer først med båt. Jeg tror det var ved Skjervøy vi dro. Vi hadde valgt en liten båt så det var bare oss + 3 andre med på denne turen og de to som førte båten. For å komme til hvalene så måtte vi krysse Lyngsfjorden og der var det litt bølger. Det var bra vi hadde tatt sjøsjuketabletter. Spesielt på turen hjem igjen var det mye bølger. Og for landkrabber som oss snakker vi om myyyye  bølger. Vi ble kastet fram og tilbake og hoppet på benken der vi satt. Så lenge jeg ikke ble sjøsjuk så var det faktisk ganske morsomt. Skulle gjerne vært ute en tur for å sjekke, men samtidig fristet det ikke å bli våt nå som jeg endelig hadde tørket etter turen til Skjervøy.

Sjøsprøyten fosset jo over dekket rett som det var. Det fikk holde med utetiden på vei til feltet. For den vesle naboen min så var det å være på båttur perfekt sovemedisin.

Om vi så hval? Ja!

Det var mange spekkhoggere og noen knølhvaler.

Og vi virret rundt på dekk for å se mest mulig og i håp om å få tatt minst ett fint bilde. Men selvfølgelig så var ikke kameraet klart da en spekkhogger hoppet opp like ved båten. Det var uansett overraskende moro å se på de og vi var ganske nærme hvalene innimellom.

Og jeg kom hjem med enorme mengder bilder av havflate med en liten mørk trekant på. Det tar en evighet bare å slette de.

Vi var ikke aleine. I tillegg til hvalene så krydde det av hvalsafari-båter også.

Det var litt bedre vær her lenger nord, men pga mørketida så så vi bare litt sollys bak fjellkanten.

Dagen ble avsluttet med grillet tørrfisk. Godt, men ikke det beste jeg har smakt. Det var litt som med lutefisk, det er tilbehøret som smaker.

Mandag og avreisedagen tok vi oss en tur med Fjellheisen.

Selv om skyene hang langt nedover fjellsiden og det begynte å snø mens vi var på toppen så var det flott utsikt.

Det er ikke mye som stopper Ann-Charlotte og Lotta. Og i hvert fall ikke når Ann-Iren hjelper til i tillegg. Å dra barnevogna gjennom 1/2 m djup snø er selvfølgelig ikke noe problem

Og jeg måtte selvfølgelig smake på denne. Lefse fylt med smørkrem med kanel OG brunost. Det er faktisk godt.

Og så måtte vi selvfølgelig besøke Ishavskatedralen. Noe som viste seg å ikke være spesielt lett. Det var speilblankt denne dagen. Det var bare så vidt vi kom oss opp til kjerka og enda verre var det å komme seg ned derfra.

Vi måtte gå i veien isteden for på fortauet for i det hele tatt å komme oss ned på hovedveien igjen.

Katedralen åpnet litt for seint til at vi hadde mulighet til å se den innvendig.

Men det var uansett morsomt å se hvordan den er bygd.

4 dager går fort. Det var på tide å komme oss til flyplassen og sette kursen sørover igjen. Nordlyset så vi ikke noe til, men det har vi jo sett her sør. Jeg har til og med sett det på seinsommeren og vi hadde flott nordlys da håndballjentene spilte finale i fjor (eller forrige året?). Men jeg innbiller meg at det er mye mer og mer fantastisk nordafor så jeg tror jeg skal gjøre et nytt forsøk på å jakte på nordlyset likevel. Vi fikk nærkontakt med reinsdyr og litt om samekultur, så masse hvaler,

så en del av Tromsø, koste oss med masse god mat og ikke minst fikk vi oppleve mørketida. Den begynte mandagen vi reiste hjem i Tromsø og selv om dagene ikke var mørke som om natta så var det neimen ikke mange timene det var lyst midt på dagen de dagene vi var der. Vi ble ganske desorienterte når det gjaldt klokka. Dette med mørketida har jeg faktisk lurt mye på. Nå vet jeg mye mer

Dette er en fantastisk gjeng å dra på tur sammen med. Gleder meg allerede til neste tur

Tusen takk for nok en flott og morsom tur Ann-Charlotte, Lotta,Heidi, Randi, Ann-Iren og Lise!

Enda flere bilder:

Jeg logget i alt 4 cacher, men her var det altfor mange folk til at jeg ville leite.