Så fort vi hadde fått sjekket oss inn på hotellet i Tokyo dro vi av sted til Asakusa. Vi skulle nemlig til sushi-baren vi likte så godt i fjor. Men nå viste det seg at det hadde visst skjedd litt av hvert der på det 1 og1/2 året som var gått siden vi var der, så vi fant den ikke igjen. Jaja, vi var sultne så vi fant en annen sushibar.
Mette ble vi der også om enn ganske skuffet.
Vi måtte jo se oss litt rundt når vi først var der.
Tempelet var i hvert fall på den samme plassen
Og folksomt var det der i år og.
Men ikke så ille som på dagtid.
Ikke så rart kanskje for 3 sek. etter at vi gikk inn i tempelet hørte vi et høyt doing og en munk kom og jaget oss ut. Klokka var 5 og de skulle stenge.
Jaja vi hadde jo sett det før
Neste dag dro vi altså på busstur til Nikko.
Tokyo Skytree er godt synlig fra mange kanter.
Husene står tett i tett og en skal ikke så langt ut av sentrum før mengden av skyskrapere avtar. Jeg kan ikke akkurat påstå at jeg syns det er vakkert.
Ut på landsbygda får husene litt mer luft rundt seg. Jeg syns det virker som det er veldig flatt der folkene bor og så ser du fjellene i bakgrunnen. Nesten sånn som i Alpene
I likhet med Norge så har de mye fjell.
Litt for seint til å se høstfargene her.
Etter å ha vært i Nikko så kjørte vi opp i fjella. For å komme oss dit kjørte vi oppover fjellsiden via ca 25 hårnålsvinger. Og ja de kunne helt klart måle seg med svingene på Vestlandet. Men her var veien enveiskjørt og en del bredere. Det var 2 kjørefelt på vei oppover. Når vi skulle ned av fjellet kjørte vi en annen vei med omtrent like mange svinger.
Vi skulle til en innsjø som heter Chuzenji-innsjøen. Der lå det en liten landsby med en svær tori-port som ønsket velkommen.
Jeg er litt usikker på hvor høyt innsjøen ligger, men vi passerte i hvert fall 1200 moh et stykke før vi kom opp hit.
Det er mange vulkaner i Japan, dette er en av dem og den har kallenavnet Nikko Fuji. Innsjøen er dyp, tror hun sa noe om 100 m i hvert fall, så derfor er det forbud mot å bade der. Hmm er det forbud mot å bade i Hornindalsvatnet?
I dette området så ble det meste av Japans jordbær dyrket så vi passet på å kjøpe oss softis med jordbærsyltetøy.
Japansk kjeramikk-kunst.
5 min. fra innsjøen lå Kegon-fossen som var siste høydepunkt på bussturen. Nå som sola hadde gått ned og vi var ganske høyt oppe så var det slutt på varmen og det var godt å ha med seg ei jakke i sekken.
Ok, vi er jo i fra Norge og har sett både fosser og bratte svingete veier før, men det var nå en opplevelse likevel.
Guiden vår, Keiko synger en fin japansk sang om høstfragene.
Da bussturen var over og vi var tilbake i Tokyo så gikk vi en tur bort til rådhuset eller noe sånt og tok turen opp i 45. etasje for å se på utsikten over byen. Hele denne etasjen er et utkikkssted med en suvenirbutikk i midten. Pluss en restaurant som selvfølgelig okkuperte den delen der du ser bort på Tokyo Tower. Det er mange høye bygg og lys i Tokyo! Så var det på tide å ta toget tilbake til hotellet vårt. Det mørknet sånn omtrent i 5-tida, Ganske likt som hjemme.
Den siste dagen i Tokyo brukte vi til å gå litt rundt i byen. Dette var den eneste dagen det ikke var solskinn og varmt. Nå var det grått og antydning til regn innimellom. Vi dro først til bydelen Ueno.
Der var det en stor park med flere templer, shrines, dyrehage og museer.
Det virker som at lanterner blir gitt som gaver for å pynte opp ved templer / shrines.
Her var det mye gull.
Vi kunne brukt mye tid og sett mye her om vi hadde villet. Vi nøyde oss med å bare gå litt rundt.
Men her var det tydeligvis noe spennede for inn hit var det en lang kø. Det sto plakat om at vi måtte vente i 80 min om vi stilte oss opp bakerst i køen!
En modell av en blåhval, tror jeg. Den var veldig stor så jeg fikk bare med meg en del av den.
Siden jeg er født i kaninens år så måtte jeg jo ta bilde av disse.
Vi var i nærheten av en del cacher i dette området, uten at de nødvendigvis ble logget
Men vi fikk i hvert fall sett en del fine steder
Her måtte jeg bare gå inn en tur og se. Nå har jeg allerede glemt åsse det så ut inne, men jeg husker jeg nok en gang ble imponert av utsmykkingen inne. Jeg mener å huske at det var tempelet til en shogun så da sier det seg jo selv at det var veldig fint.
Vi dro videre til en annen bydel. Siden vi ikke fant Sushi Nova i Asakusa, leitet Irene opp en liknende sushibar.
Den lå i samme bydel som stauen av Hachiko, så da måtte jeg jo bort for å se på den. Og det var jeg ikke aleine om.
Jeg kjøpte filmen for noen år siden, men jeg ser jo aldri på film lenger så den var fortsatt innpakket helt til jeg kom hjem fra Japan. Da ble den funnet fram og framkalte en god del tårer.
Det var en fin liten park ved statuen av Hachiko.
Vi fant sushibaren og fant masse godt på menyen.
Og jeg avsluttet med en veldig god ostekake, mens Irene tok is med grønn-te-smak.
Så bar det av sted til en ny bydel og et kjøpesenter som vi våget oss inn. Etter litt fram og tilbake fant Irene butikken hun så etter. Litt verre var det å finne veien ut igjen. I hvert fall det riktige utgangen.
Det var pyntet til jul mange steder. Her var det i tillegg både fontene og reklamefilm.
Vi fant både frihetsgudinnen
og spansketrappen.
Dette var tydligvis tiden å plante stemorsblomster på i Japan
Vi bodde i Akihabara.
Det er mye reklame over alt.
Jeg forstår ikke hvordan det går an å bli gammel i Japan. De må i hvert fall være spreke? Jeg fatter ikke åssen det går an å sitte slik om du har vonde knær.
Japanere elsker å bade i onsen. Det er egentlig varme kilder slik som den Blå lagunen på Island. Men på en del hoteller og ryokaner så har de laget til liksom-onsen. På hotellet vårt i Akihabara var det laget veldig fint til. Her kunne vi velge mellom 3 forskjellige basseng, et inne og to ute. Og vi måtte jo benytte sjansen til å prøve det i år og. Ja vi tok det til og med 2 dager. La meg si det med en gang, 44 grader er varmt!! Det tar ikke så mange sekundene før du ikke føler at du brenner deg lenger, men du kjenner hele tiden at det er varmt. Jeg greier ikke helt å bestemme meg for om det er behagelig eller om det er om det er klamt. Jeg så i hvert fall ut som en kokt hummer da jeg gikk ut av vannet.
Vestlig stil eller japansk stil på frokosten? Og nudel-suppe til kvelds.
Skal vi danse?
På denne turen hadde vi egentlig ikke så mye planer og mål. Vi skulle overnatte 4 forskjellige steder og forhåpentligvis få se og oppleve litt forskjellig. Det eneste ønsket jeg hadde var å se Japan i høstfarger.
Vel, det forsto jeg allerede før vi dro at der hadde vi bommet på tid eller sted. Vi var for seine ved innsjøen og for tidlig de andre stedene. Det var nok en del høstfarger rundt Nikko, guiden mente i hvert fall det var derfor det var kø på veiene. Men vi var ikke på de stedene der det var fint å se på det.
Vi så et og annet tre her og der, men jeg har helt klart fortsatt et ønske å se ei hel li kledd i høstfarger.
Jaja, da må det vel kanskje bli enda en tur da?