Så er det tilbake til hverdagen igjen. Vi har hatt en fin og rolig hjemmepåske. Jeg hadde fri den første delen av påsken, men tross det flotte været ble jeg sittende mye foran pc'n. Begynte å lage fotobok med bilder fra fjorårets ferieturer. Og jammen tar det prosjektet tid! laaaang tid. Plukke ut bilder, laste opp bilder, gjøre et nytt utvalg av bilder og sette de i sammen. Vel det burde jo ikke ta så lang tid, men jeg bruker i hvert fall skrekkelig mye tid og ikke greier jeg å velge ut bare passe mange bilder heller, så det kommer til å bli ei tjukk bok.
Nå som dagene er lengre og lysere så blir det tid tid til å gjøre litt mer utover dagen, så vi fikk med oss litt geocaching også. Var vel ute på småturer flere dager og ettermiddager. Endelig fant vi cachen som ligger ved Eidsvollbygningen.
Tror det var 3. forsøket dette. Forstår ikke helt hvorfor vi ikke har funnet den tidligere, for den var jo enkel å finne, men sånn er det jo ofte.
Det legges stadig ut nye cacher på Øvre Romerike. Forrige kvelden kom det melding om en ny en på Gardermoen. Etter at jeg fikk lest beskrivelsen litt nøyere så fant jeg ut at det var snakk om en "klatre-i-tre-cache" med vaskelighetsgrad 4,5 så den avskreiv jeg fort som uaktuell for oss. Men så var det dette med nysgjerrigheten da ;) GC5HT7Y Jeg kopierer rett og slett inn loggen vår jeg:
{ *FTF* } kl 17.16
Til min store fortvilelse ser jeg at jeg har skrevet feil da jeg logget :(!(tok bilde av signeringen) 83 er i befippelsen byttet ut med 15 :/ Så denne har jeg altså signert med SJH15. Kommer tilbake til unnskyldningene lenger nede i loggen.
Da denne ble publisert så vurderte vi en kort stund om vi skulle rykke ut. Siden Tor 8900 er CO så var i vært fall ikke han på ftf-jakt denne gangen ;) Men vi fant ut at den fikk ligge i fred for vår del. Og takk for det, jeg hadde nemlig ikke sett etter hva slags cache dette var. Treklatring av den vanskelige sorten?? Ok den fikk nok ligge i fred for oss ja. Da jeg i tillegg leste loggen fra førstemann som prøvde seg, ble jeg enda mer skeptisk. Og ikke noe mindre av å lese noten fra co. Jeg kikket mer inn i aktuelt område enn på veien da jeg kjørte hjem fra jobb i dag. Hmmm er det mulig med tett skau, 50 m fra veien der?? Som sagt, den bestemte jeg at skulle ligge i fred. for oss. Dette får proffene ta seg av.
Men, så sa min bedre halvdel da jeg kom hjem at vi kunne jo kjøre bortom for å sjekke hvordan dette så ut. Han syns også dette var tvilsomt, sånn med tanke på vakter og den slags i området der. Bare for å ha sagt det, han hadde ingen planer om å klatre, men var spent på hva slags "galskap" dette var. Som tenkt så gjort. Vi parkerte et litt tvilsomt sted så PE passet bilen, mens jeg prøvde å finne ut hvor dette var. Forsto sånn omtrent hvor det måtte være og så at dette kunne jo kanskje være morsomt, men jeg trengte hjelp. Gikk tilbake til bilen og sa at vi skulle parkere ved posten, der er det sikkert romslig i dag.
Så gikk vi bort til det vi mente var GZ begge to + bikkja. To aktuelle objekter, hvem skal vi velge? Med litt hjelp kom jeg meg opp i det første. PE veldig skeptisk. Klatreutstyr og sikkerhetsutstyr vet jeg fortsatt ikke hva er og jeg er som kjent ikke særlig sprek eller ung, ikke særlig slank eller lett heller... Men selv om klatringen ikke var særlig elegant så var det morsomt. Ble jo nesten som en liten unge igjen. Men hallo 15 meter er jammen meg høyt??!! Jeg var skeptisk, jeg var ikke sikker på hvilket tre det var snakk om, var jeg i det riktige? CO hadde skrevet noe om at boksen kunne være vanskelig å finne. Var det her snakk om type "gråstein i steinur"? Kanskje jeg ikke fant boksen fordi jeg rett og slett ikke forsto hva det var? Jeg syns jeg var kommet godt opp i høyden og var klar for å gå ned igjen for å prøve neste mulighet. Men valgte å klatre litt høyere - takk og lov! For der - jippiiii!!! der så jeg den!
Da var det bare å klatre enda litt høyere. Som sagt, det begynte å bli høyt. Og selv om det ikke blåste så mye, så merket jeg godt svaiingen i treet. Nå var jeg mest bekymret for at jeg skulle miste deler av cachen sånn at jeg måtte klatre ned for å hente det igjen. Så jeg fomlet fælt for å logge. Var spent på om det var noen andre signaturer i loggboken, men jeg så ikke noe. Det hadde jeg vel aldri trodd at vi noen gang skullle bli FTF på en treklatre-cache! :) :) Jabadabbadoooooo :) :) Da var det kanskje ikke så rat at det gikk litt i krøll da jeg signerte. Altså en sånn ca 100 år gammel, ganske påtagende demens-tendenser, et tre som svaier, ganske høyt over bakken og lykkelig over en FTF. Håper unnskyldningene godtas for feilsigneringen? For selv om det var moro å klatre så vet jeg ikke om jeg gidder å dra tilbake for å rette opp feilen.
Jeg kom meg helskinnet ned igjen også. Ikke fikk vi besøk av noen ivrige sikkerhetsvakter heller. Litt skeptiske ble vi da vi så parkeringsvaktene gikk å snoka rundt bilene på parkeringsplassen. Id-kortet og nøkkelen til postboksen hadde jeg jo ikke med meg, så noe "bevis" på lovlig parkering hadde jeg ikke. Men vi fant ikke noen parkeringsbot, så det gikk bra det også.
Takk for en morsom cache. Må jo nesten bli et FP her som takk for klatreturen.
Ja, jeg skriver ofte lange logger...
FTF :) (med feil signatur :( avgangsår 83 ble byttet ut med året i år :/)
Utsikten er det ikke noe å si på
To, tre store fine klatretrær lå det her, men jeg måtte ha hjelp for å komme meg opp til første grein.
Vi nærmer oss 500 funn og jeg har hatt litt lyst til å finne en litt ekstra fin som funn nr 500. Men hvilken?? Vi gidder jo ikke å dra så langt av sted og de fleste rundt her har vi allerede logget. Og så er det denne snøen da. Vi har fortsatt en god del snø så mange cacher er utelukket en god stund framover pga føreforholdene. Jeg fant ikke ut hvem som skulle bli funn nr 500, men vi hadde jo uansett noen bokser som måtte finnes før vi kom dit så vi dro av sted på tur 2. påskedag for å finne de 6 som skulle til for å kunne bokføre funn nr 499.
Vi begynte med brannstasjonen i Hurdal og satte så kursen oppover til Lygna. den ene cachen i "veikanten" på vei dit måtte vi bare la ligge, jeg var ikke klar for å vasse i 1 meter snø for å komme fram dit den skulle ligge. Cachen på Lygna som vi skulle prøve oss på krevde også litt vassing i snø, men her var det bare å følge de ferdigtråkka sporene. det er jo det som er så fint/kjedelig med vintercaching. Det er ofte bare å følge sporene til de som har logget cachen tidligere.
Så var spørsmålet: skulle vi våge oss ned til Jaren og Hadeland? Det så ut til at det ikke var noe særlig til trafikk på riksvei 4, alle hadde tydeligvis reist hjem 1. dag? Så svaret var ja, vi drar oss ned til Jahren og en serie cacher jeg hadde sett litt på der som så ut til å ligge langs veien og mulig å ta selv om det skulle være snø. En serie som heter Geiteryggen Noen av dem kunne også se ut som at de kunne være "verdig" å bli vårt funn nr 500.
Jeg hadde lastet inn en serie på 7 cacher. Og la meg si det med en gang, de anbefales. Alle sammen! Alle 7 var spesielle og med noen finurlige løsninger. Etter å ha logget de to første så satte vi i fra oss bilen og gikk videre opp i lia der det så ut som det var en blanding av bolig- og hyttefelt.
Vårt funn nr 500 var en refleksløype som vi egentlig ikke hadde tenkt å prøve oss på. Det er jo ganske dødfødt å prøve seg på en refleksløype uten lommelykt og mørke, midt på dagen, en solskinnsdag. Men vi var jo her... Og med litt flaks så fulgte den en skogsvei som gikk innover? Så vi begynte å nistirre på alle trestammer etter disse småtassene:
Jeg tror vi fant de fleste, men vi sleit på slutten. Vi kikket på omtrent alle trær uten å finne noen flere, men hva gjorde vel det, vi oppdaget nemlig selve cachen isteden. Også den en morsom løsning. Den må bare oppleves. Etter å ha logget den så fant vi den siste refleksen på et tre like ved. Litt dumt at vi ikke fikk med oss det magiske det er å gå en slik løype i mørket, men men. Selve cachen veide opp for mangelen på den opplevelsen. Vi har gått to refleksløyper tidligere så vi vet jo hvordan det er og vi har i hvert en til til gode som vi skal prøve oss på i mørket en dag.
Mens vi holdt på å leite etter cachen til refleksløypa så vi et "fuglebrett" oppe i et tre og trodde vi hadde funnet cachen.
Syns det var rart at det skulle være en barnevennelig cache høyt oppi der, for det var ikke så enkelt å komme seg opp i dette treet nemlig. Det var for høyt opp til første grein.
Men en cache var det, det var bare det at det var slettes ikke den jeg trodde det skulle være, men en annen cache. En som vi ikke hadde sett på i det hele tatt fordi den hadde utgangspunkt et stykke unna. Også denne en spesiell cache. Man skal i utgangspunktet se på denne filmen og så kjøre/gå/sykle den samme veien. Vel, vi fant den vi :) Og jeg begynner å bli god på å klatre bare jeg får en dytt i baken til å komme meg opp i treet. GC5DT5R Loggen vår:
Her er det på sin plass med både den ene og den andre innrømmelsen....
Denne cachen var vi ikke klar over eksisterte og vi hadde slettes ikke lest beskrivelsen eller sett filmen til denne. Neida vi var så optimistiske og godtroende at vi prøvde oss på Geiteryggen 3 "barnas utfordring" sånn ca midt på dagen. Ja vi prøvde oss altså på en refleks-løype midt på lyseste dagen :/ Ikke hadde vi studert cachebeskrivelsen på den så veldig godt heller, hadde jo ikke planer om å leite etter den. Men når vi først var der så prøvde vi oss likevel. Dermed så dukket det plutselig opp noe som kunne være en cache? Det måtte selvfølgelig undersøkes :)
Klatreutstyr, stige - hva er det? Med litt slit kom jeg meg opp i treet og fikk tak i boksen. Som jeg altså trodde tilhørte en annen cachen, men syns det var noe som ikke stemte så vi sjekket GC-nummeret og fant fort ut hvilken cache dette faktisk var. Hmm, anbefales ikke å klatre i tre, jaja, det var litt seint å tenke på det nå ;) Loggboken ble signert den og jeg bestemte meg for å studere cachebeskrivelsen når vi kom hjem. Ser nå at vi ikke akkurat har fulgt "oppskriften" Feil vei kom vi også. Men som sagt, vi fant den og vi logget den :)
Litt verre var det at den ene skruen løsnet/forsvant (ser nå av tidligere logger at det har skjedd tidligere også) og den fine installasjonen trenger reparasjon. Beklager dette. Vi fant en ståltrådbit og fikset en nødreperasjon så vi håper den holder seg på plass inntil videre.
Nå er cachebeskrivelse lest og filmen er sett på.
Takk for en morsom cache, fin installasjon og klatretur. Denne tildeles et FP fra oss.
Da var det 4 cacher igjen som skulle finnes. På veien til Geiteryggen 6 så fikk vi med oss utsikten til Sølvsberget (tror jeg) restene av en vulkan, snødekte fjell, regner med at det var Norefjell og et lite glimt av Randsfjorden kunne vi også se.
Ser vel bare vulkanen på dette bildet, tror jeg.
Etter Geiteryggen6 så gikk vi til den som heter "I Lars Monsen's fotspor" Årsaken til det navnet er at han har bodd like borti her og sannsynligvis gått / trent mye akkurat her. dette var en adventscache og sporene etter alle som har vært her var lette å se.
Det var bare å følge stien i snøen. Jeg hadde lest i loggene at boksen var enkel å finne, men at det var flere som hadde gitt opp å få åpnet boksen. Det skulle nemlig være en liten utfordring der så jeg var skeptisk til om vi kom til å greie det, men var så nysgjerrig på hva dette var så vi måtte bare besøke den for å se. Vi sto og klødde oss i hodet en stund før lyset ble skrudd på og innså at oppgaven faktisk var veldig enkel. Det gjelder bare å tenke klart.
Som sagt er du på disse kanter så anbefaler jeg geocachene til "M&M-NOR". Ikke fordi de viser til noe spesielt fine steder eller historie, men pga oppfinnsomme bokser.
Vi står nå bokført med 504 funn og har lagt ut 4 egne bokser. Om ei uke eller to så er det tre år siden vi fant vår første geocache. Vi skynder oss langsomt ;) Nå har jeg begynt å glede meg til at det skal bli bart og tørt rundt i marka sånn at Barfi og jeg kan begynne å gå turer i skauen/åsen på jakt etter flere geocacher.
Vi har som sagt fortsatt en god del snø her i Maura. det minker veldig de siste dagene så snart er det mer bare flekker enn snødekte flekker på jordene. I skauen blir nok snøen liggende mye lenger.
