Treningsdagbok-Kløfta 26.januar-14

Dette her går bare ikke! 

Årets første ag-stevne. Jeg dro dit med bange anelser. Vi har ikke trent så mye de siste 2mnd, men enda verre er at de treningene vi har hatt ikke har vært så veldig overbevisende. Det har ikke vært noe problem å holde følge med Barfi, for å si det pent. På lørdag så tenkte jeg at vi skull gå ut å trene litt fart. Rett og slett bare springe fort rett fram og belønne dette. Vi begynte med litt lek som Barfi syns var morsomt en liten stund. Og så begynte jeg å springe litt. Men hvorfor i all verden skal jeg springe? var Barfis svar på dette. Så jeg hadde som sagt ikke så store forhåpninger til dagens stevne.

H2M

Vi begynte med hopp denne gang. Det kan jo være en god start, ikke vippe og ikke bom. Men her ble det bare kaos. Hjelpe meg for en bane. Her var det mye rundt-hinder. Jeg sleit veldig med å lære meg banen og ikke greide jeg bestemme meg for hvordan jeg burde føre. Vi skulle starte nesten sist i klassen av ca 20 påmeldte, så jeg tok ikke ut Barfi før kl M begynte. Men da jeg gikk bort til innroperen og sa i fra at vi var der så fikk jeg beskjed at jeg skulle starte som neste hund allerede! mange løpetisper og som ikke møtte. Og vi som ikke hadde begynt å varme opp enda. En kort spurt og så av med klærne og så stille seg opp. Banen var satt opp med et rundt-hinder allerede som nr 2. Dermed var det ikke mulig å skape noe fart før startstreken. Og det gikk TREIGT hele banen. Tror ikke vi fikk opp noe som lignet en gang på fart i en eneste del av banen. Glemte banen gjorde jeg også. Over 30 tidsfeil! og mindre enn 2 m/sek. Har aldri gått så seint før. Ok vi kunne kanskje skylde på kaos start og satse på at dette bare var «oppvarming»?

4. plass (15) 32,9 tidsfeil, Gj.sn.fart:1,84 m/sek. Dommer Kristin Bjørnelykke

AG2

En mye bedre bane. Egentlig ganske fin, selv om det var et par momenter som vi ikke er gode nok til å løse med fart og fin flyt. Og så var gleden stor over at vippa ikke var med. Men hva hjelper det når slalommen går i sirup, bommen går i sirup Det var samme problem her at hinder nr 2 var et rundt-hinder som dreper muligheten til å dra med litt fart i fra start. Og vi går generelt treigt hele banen her og. Selv om jeg syns det gikk bedre her enn i hopp. Men jammen så ble det de samme 30 tidsfeilene her og. Og resultatet viser at vi gikk akkurat like seint.

2.pl (10) 30,65 tidsfeil, Gj.sn.fart:1,92 m/sek. Dommer: Peter Holmberg

Lag M

Her fikk vi en kjempefin bane. En start med muligheter til å lage fart og fin flyt hele veien. Men en del krappe svinger her og der som også dreper farten. Og fortsatt uten vippe. Nå var jeg nervøs før start. Men jeg bestemte meg for at målet mitt skulle være å få max 10 feil (tidsfeil). Jeg kan fortsatt jobbe MYE bedre på start for å få opp farta der. Det blir bare sånn halvhjerta forsøk. Deler av løpet gikk ganske bra. Men slalommen gikk fortsatt veeeeldig seint, det gikk litt bedre over bommen, Barfi hadde jo gått den en gang før. Jeg presset nesten Barfi til å ta et hinder 16 feil vei så det ble en panikkstopp der og så begynte jeg å lure på hvor vi skulle etter hinder 17. Der vi faktisk skulle rett fram til mål begynte jeg å se etter om vi ikke skulle i en eller annen vinkel.  Fasiten viser nok et håpløst treigt løp. 

Disk på laget,34,76 tidsfeil. Gj.sn.fart:1,75 m/sek. Dommer: Peter Holmberg,

Oppsummering:

Dette var en helg med utrolig mange disk. Det samme hadde skjedd i Langesund, der det var agilitystevne for kort tid siden. Det virker som at dommerene har bestemt seg for at nå får noske agility-utøvere skjerpe seg og takle litt flere utfordringer. Men om det er riktig at det skal være slik i alle klassene, også kl 1, vet jeg ikke? Jeg dro hjem med 3 elendige løp i bagasjen, men med 2 gode plasseringer, nemlig 4. og 2. plass. Rett og slett fordi alle de andre i klassen disket.... I lag kl Mellom så disket ALLE lagene. Rart for banen var så absolutt ikke vanskelig, men det var tydeligvis noen «fristende» hinder som mange var bortom som ikke skulle tas akkurat da eller den veien. Jeg dro hjem – nok en gang - med det store spørsmålet: Skal vi fortsette med dette her??? Over 30 tidsfeil! En hund som lusker seg over bommen (og vippa) tasler gjennom slalommen og viser liten glede over å springe. Er det jeg som dreper farten eller er det noe galt med henne? Er det fordi hun er for feit og har altfor dårlig kondis, er lat eller syns hun rett og slett dette er gørrkjedelig eller skummelt? Jeg syns dette var moro så lenge vi greide oss med 0-15 tidsfeil og jeg så litt fart og forbedringer på trening, men å fortsette med 30 tidsfeil, da er dette bare tull og ikke morsomt lenger. Dette er jo det dårligste vi noen gang har gjort. Ok det sier kanskje noe om vinterens trening eller mer riktig, mangel på trening… Jeg har allerede meldt oss på to stevnedager på Moelv om 2 uker. Jeg er veldig i tvil om jeg skal gidde å dra.  

Jeg tror jeg for en gangs skyld skal høre på råd og har bestilt time hos ei dame de andre skryter veldig av, for å undersøke om det kan være noe galt/smerter som gjør at hun går så treigt. Jeg tror det vel egentlig ikke, har nok mere tro på årsaken er dårlig trening og vekt-/kondisproblemer og at hun ikke syns dette er så moro. Men det kan jo være greit å utelukke noen faktorer. Og så far jeg ta et oppgjør med meg selv deretter. Enten skjerpe meg noe kraftig eller så kutter vi ut å dra på stevner.

Geocacheåret 2013

Nyttårskifte er tiden for oppsummering. Nok en gang er jeg inspirert av Kjerstis blogg til å sette opp en slags oppsummering av vårt geocacheår. Det er bare å slå fast at innsatsen vår ikke var spesielt stor i 2013, kun 61 cacher ble logget. Det er ikke ofte vi drar av gårde på cache-tur, der vi har lagt opp en tur-plan og lastet inn cacher vi skal leite etter. Som regel så logger vi etter ”kanskje det er en cache her vi er nå?”-metoden og sjekker med app’n vi har på mobilen når vi er på reise/tur. Og så har jeg logget en del når jeg har vært på besøk hos pappa + en runde rundt det ene ag-stevnet jeg var på. Så jeg har svært få cacher å velge i når jeg skal sette opp en liste og det er egentlig ikke så mange av våre funn som har utmerket seg. Jeg har bestemt meg for å kopiere opplegget fra oppsummeringen jeg gjorde i fjor og i tillegg legge inn enda to kategori, nemlig kirker, for det er jo nesten ikke en kirke som ikke har en cache og beste mystery. Lat som jeg er så kopierer jeg rett og slett beskrivelsen av kategorinene fra fjorårets-blogg. Siden jeg/vi har logget så få cacher i år så har jeg rett og slett ikke funnet noen som jeg syns fortjener å bli nevnt i kategori 3 og 5.

NB! det er et spoilerbilde i kategori 1.

1. Beste installasjon. Hvordan “boksen” er utformet / gjemt.  De aller fleste av cachene vi har logget er av typen plastbokser, gjerne tuppervare av ulike størrelser, plastrør som ser ut som reagensrør eller bittesmå metallhylser som er magnetiske eller ulike små esker/dingser som har fått på seg en magnet og ofte festet til skilt, rekkverk og den slags. Vi har stort sett bare logget ”vanlige” bokser dette året. Tror vi bare har funnet 3-4 litt mer forseggjorte cacher. Vinneren i kategori 2 er egentlig vinneren her også. Men en annen som gledet oss med å være ganske så forseggjort er en cache i området rundt Koboltgruvene/Blaafarveverket. Det er morsomt når cacheeier legger ned litt ekstra/mye arbeid i utformingen av selve boksen.

2. Beste cache i Nannestad. Nå har vi stort sett logget alle cacher som ligger i Nannestad, så gleden var stor da jeg oppdaget at det var lagt ut noen nye. GC4JH14 Nattugle vinner helt klart dette året. Selve plassen er ikke så mye å skryte av, den ligger midt inne i granskauen. Men installasjonen og opplevelsen da jeg fant den og når den i tillegg ligger i passende gå-tur-avstand hjemmefra gjør denne til en vinner. Dessverre har cacheeier skrevet utrykkelig at det ikke skal legges ut foto av denne. Siden dette er en natt-cache så sier det seg selv at lommelykt-lys og refleks er en del av opplevelsen. Denne cachen er egentlig også en vinner i kategori 1.

3. Beste “offentlige cache” Allerede da jeg prøvde å lese meg opp på hva geocaching var for noe rart så ble jeg skeptisk til dette med å måtte skjule denne jakten sånn at mugglere ikke skulle forstå hva vi holdt på med. Og planen var at vi skulle gå for å finne de cachene som lå “langt til skogs”. Det har ikke slått til. De aller fleste av cachene vi har logget har ligget på offentlige plasser der det kan være mye folk. En del cacher har vi gitt opp fordi vi syns det har vært ubehagelig å gå der å snoke fram og tilbake for å finne cachen. Ingen vinner i år.

4. Beste drive-in-cache. Det har som sagt ikke blitt mange lange slitsomme turer for å finne cacher, men mange kjøre-bil-nesten-helt-fram-til-cachen. Her må det helt klart bli GCQ7GK Blåhøe Et sted vi oppdaget da vi leitet etter aktuelle cacher i området da vi var på ferie i Vågå. Et fantastisk utsiktspunkt man kan kjøre bil helt fram til, riktignok en bomvei, men vi kom oss altså på fjelltur uten å bli slitne i beina. ”Dessverre” var det en veldig varm sommerdag og dermed ganske disig, så vi så egentlig ikke så veldig mye av den flotte utsikten.

 

5. Beste veiviser. Cacher ligger ofte på steder med en historie bak og får cachejegeren til å oppsøke steder h*n ikke ville funnet på å besøke ellers. Ingen vinner i år

6. Beste og flotteste cache. For meg så må det bli en cache som får meg ut på en fin tur, har en morsom/spennende installasjon og ligger på et flott sted. Den cachen har vi fortsatt ikke funnet ennå. MEN jeg/vi har logget cacher som har fått meg/oss ut på fine turer. Den beste turen i år er jo selvfølgelig Romsdalseggen som har denne cachen underveis GCXVDC Big View, men siden jeg logget denne allerede i fjor så får jeg velge en annen tur. Og da må det bli GC3XJG6 Mistberget fordi cachen var et puff til at vi endelig fikk tatt turen hit til en av Romerikes høyeste topper, det var et fantastisk vær akkurat denne dagen, utsikten fra utkikkstårnet er flott, plasseringen av loggen var veldig smart, selv om den ikke stemmer i forhold til beskrivelsen. Vi gikk den enkle og “kjedelige” veien opp til toppen (det er to veier dit), men turen var fin den og vi fikk dermed med oss en annen cache og et fint sted der den lå.

 

7. Beste kjerke-cache. Det virker som om nesten alle kjerker har en cache på sitt område. Cacher som får oss til å stoppe ved en ekstra fin kjerke eller har en smart / lur plassering fortjener en plass her. GCWK72 Gudbrandsdalsdomen fortjener helt klart denne plassen i år. Dette er ei kjerke vi har kjørt forbi mange ganger og sett at den er litt spesiell, men vi har aldri stoppet for å se nærmere på den. Cachen var det som måtte til for å få meg til å ta denne kjerka i nærmere øyesyn. Wow! Den var flott! Og veldig annerledes enn andre kjerker jeg har sett. Denne vil jeg tilbake til for å se innenfra også. Selve boksen og plasseringen var helt ordinær og enkelt funnet.

8. Beste mystery / challenge. Noen cacher har en oppgave / gåte eller flere cacher som må finnes/løses før man har mulighet til å finne cachen. Dette syns jeg er ganske morsomme cacher, men også utrolig irriterende når oppgaven er av en sånn art at jeg ikke har peiling på hvordan den skal løses. Noen har jeg greid å løse selv, mange har jeg fått hjelp av andre til å få løst. Det er f.eks veldig greit å ha en kollega som er opptatt av Disney-verdenen. Og Team Pilaris får stadig bønn om hjelp. Det som er litt synd er at av de som jeg har greid å logge så har ofte selve boksen /plasseringen av boksen vært veldig kjedelig. GC11ZGV SMS ? ? ? er helt klart en vinner her.Forøvrig en oppgave jeg greide å løse selv, men jeg allierte meg med Team Pilaris i tillegg. Oppgaven og cachen ga meg samtidig litt historie-undervisning og den er plassert på et flott utsiktspunkt.

2013 – vår oppsummering

GODT NYTT ÅR til deg og dine!

Det har blitt sånn at jeg tar en liten oppsummering ved årsskifte, så også denne gang.

Vær: Å snakke om været er og blir viktig for en nordmann. Året begynte med rikelig med snø og snøen ble liggende lenge. Så kom regnet og det regnet og regnet og våronna ble ikke ferdig før i juni, den ble vel egentlig aldri helt ferdig. Men så fikk vi en sommer som besto av sol, sol og atter sol! Er det mulig?? Ja, dette året var det det. Høsten var også mild og fin. Men så etter hvert så var det ikke så moro med det millde været lenger. 0 snø i jula, nei, det er ikke en FIN begynnelse på vinteren. Tror vi hadde 2-3 dager med 10 kuldegrader og mange dager med 1-10 varmegrader. Men året begynte altså med masse snø og jeg fant fram skia. Ja, ikke bare fant dem fram, jeg brukte dem også!

Barfi og jeg var på flere skiturer i sporene som går på jordet her og over til skiløypa i  Nannestad. Det gikk helt fint å ha med Barfi, bortsett fra at hun ikke var enig i at hun skulle gå på sida og det er mye bråk når vi treffer andre bikkjer på tur, så vi gikk stort sett seint på kvelden etter at de fleste andre hadde tatt kvelden.

Agility: Ser jeg igjennom bloggen min så har visst året stort sett bestått av agility-stevner? Joda, vi har vært på en god del stevner det siste året, sånn ca 1 helg/2 stevner pr. mnd. Og årsaken til det er at det er moro å delta på ag-stevner sammen med klubb-venner og jeg treffer også IF-venner.  Prestasjonene vår i ringen har derimot vært så som så. Kan det ha noe med treningsinnsatsen vår gjøre? Vel, vel, vi kom oss omsider opp i kl 2 i hopp.

Drammen H1M

Dette var et av de beste løpene våre, om en ser bort i fra at jeg lett og elegant korter ned banen…

Barfi: Er blitt ei rolig og god jente. Går stort sett løs her hjemme og ligger ute mye av dagen og passer på. Sier stort sett i fra om det går hunder på veien, elg, rev og andre skumle ting på jordet. Jager kråkene, men lar andre fugler få være i fred. Hvorfor jager hun ikke skjærer også? Ellers så har hun bestemt seg for at denne sofa’n står der for at hun skal bruke den som seng på dagtid.

Jeg aner fortsatt ikke hvorfor, men hun hadde det skrekkelig vondt en dag og det ble veterinærbesøk den søndagen. Hun var heldigvis bra igjen etter en dag eller to.

Turer og ferier: Det har ikke blitt noen lange ferie-turer i år. Sommerferien gikk til Vestlandet. Det er alltid godt å komme tilbake til fjord og fjell og det er det jo rikelig av der. Det var en god del regn også, så vi satte likesågodt kursen tilbake til Østlandet og finværet igjen ganske fort. Men først fikk vi med oss et besøk hos nevøen min i Vågå og fikk se den imponerende te-samlingen til Berit. Veldig kjekt med hundevenner som bor slik til at det passer med et stopp hos dem på veien. Vi var i turiststedet Olden og Briksdalen og en del av Ytre Sogn og Hordaland. Helgeturen til Reykjavik frister til gjentagelse.

 

En førjulstur til Stockholm fikk vi også. Årets Gam-tur gikk til Krakow. En flott tur i sommertemperatur og sammen med verdens beste kolleger. Jeg tok turen over Romsdalseggen denne høsten også.

Men det var også den eneste fjellturen i år. Men vi kom oss endelig opp på Mistberget og Klofjell. Jeg fikk med litt av årets Fryatreff og ag-kurs med IF-venner.

Familie: Det mest gledelige dette året var at junior fikk forlenget vikariatjobben til fast jobb som lystekniker på Det norske teatret. PE og jeg har blitt veldig “kulturelle” av oss og er på teater stadig vekk. Irene kom hjem etter å ha vært 11 mnd i Japan. Det var veldig godt å få “veslejenta” hjem igjen. Pappa fylte 98 år og har vært med på en del krigsseiler-relaterte arrangementer dette året. De fikk endelig en offisiell unnskyldning og en markering i Risør. Forsvarsministeren var visst ei trivelig dame. Den magiske grensen på 50 år ble dette året passert av meg, forøvrig forbigått i stillhet.

Hus og hjem: Vi gjorde alvor av å lage bad nr 2 og pusse opp litt her og der.

Redskapen ble solgt like før jul og vår karriere som bønder/måneskinnsbønder er nå avsluttet. Det er nok fornuftig, men helt klart et slags nederlag og veldig trist også. Jeg har blitt det jeg IKKE skulle bli, nemlig ei kontorrotte….

Jobb: Men jeg har verdens beste kolleger, det er det ingen tvil om og derfor er det ikke så galt å være kontorrotte likevel. Nok en gang var vi på flyttefor. Skranken vår ble flyttet fra den ene enden til den andre i avgangshallen. Vår 3. flytting på 2 år. Nå håper jeg vi får bli en god stund, for vi er veldig fornøyd med det kontoret vi har nå. Det har blitt mye kakespising dette året. Hele 4 stk av oss fylte 50 år i løpet av 1 år, den ene tjuvstartet riktignok  i desember –12 og så har vi ei som fylte 60. Mye runde tall som selvfølgelig ble markert med kaker, bursdagssang og noen overraskelser. For 1. gang i mitt liv så har jeg blitt fagorganisert og fant ut at vi tjener ikke spsielt bra. Dessverre ble jeg leder også. Det er litt styr rundt dette og i mål kom vi ikke. Så da er det bare å krysse fingre for at de proffe greier å få i land en brukbar særavtale. Våre utenlanske eiere forstår nemlig ikke at vi i Norge har litt høyere lønnsnivå enn andre land.  På slutten av året fikk jeg spørsmål om jeg ønsket å bytte jobb. Damen som spurte jobber nemlig et sted der de behøvde flere folk. Og dette er nettopp en slik kontorrotte-jobb som jeg har lyst på, men jeg er redd jeg kan for lite og så var det dette med å forlate verdens beste kolleger da…

Smurf: 2013 var året da smurfene ble hentet frem fra glemselen igjen. Egentlig helt tilfeldig. Vi som deltar på ag-stevner fra EHK bestemte oss for at vi ville ha like langermet gensere/jakker med litt broderi på. Farger ble diskutert, noen ville ha rosa, noen mintgrønn osv. Vi endte opp med denne:

Vi lyste godt opp i våre blå jakker og så på hverandre og sa: Smurfer?? Det er valnig at lagene lag-løpene finner på litt morsomme navn istedenfor å bare bruke klubbnavnet. Det er navn som Middelfart, Stjernelaget, Hot Dogs, Av og Til, Krapylene osv. Vi bestemte oss for å hete SmåSmurfene, MellomSmurfene, og StoreSmurfene. Og dette ballet på seg med Smurfe-drikkeflaske, Smurfe-t-skjorte, Smurfebanner og til slutt Smurfe-skjørt og longs i lag-NM.

Sportsidiot som jeg er så får jeg med meg det meste som går på tv, ja dessverre ikke når jeg er på jobb da, men glemmer resultatene allerede dagen etter. Kanskje like greit med tanke på LFC’s resultater de siste årene. Men denne høsten har det i hvert fall vært moro å være LFC-supporter igjen. Endelig! La oss håpe det fortsetter slik. Tror for øvrig det har vært mye å glede seg over sett med norske øyne, jeg glemmer det som sagt fort. Og en del nedturer, fotball-landslaget ti herrene f.eks….

Geocaching: Vi har ikke vært så ivrige dette året, det blir stort sett logginger når vi likevel er på tur og det finnes noen aktuelle cacher i nærheten.

 

Vi logget 61 cacher i 2013, en del av dem i nærområdet, Stavern og på ferieturer.

Bildefilmen som jeg hadde laget fra 2013, forsvant da jeg lastet den opp og pc’n klikket. Jeg gidder ikke å begynne på nytt igjen med den.

Nyttårsforsetter pleier jeg ikke å ha. Ikke har jeg så mange planer og ønsker for det neste året heller. Den som lever får se.