Det ble en skitur med bakglatte ski og konklusjon at nå var sesongen over. Klister under skia gidder jeg ikke å styre med.
Noen dager seinere var vi på ny tur i skiløypa, denne gang uten ski under beina. Da jeg så at det var nyoppkjørte løyper og det hadde kommet et lett snødryss, var det nesten så jeg snudde for å hente fram skia igjen.
Men det ble med tanken og skia har ikke vært rørt etterpå heller. Denne gangen gikk vi en del lenger og hadde med niste.
Det ble en ag-stevnehelg i mars også, der smurfe-jakkene nok en gang gjorde seg godt synlig. Spesielt takket være Hege som stort sett okkuperer 1. plassen, dersom hun ikke har disket. Men vi hentet premier alle vi andre også.
Det var et livlig årsmøte i NIHK, med godt oppmøte. Valgkomiteen endte med å få det travelt.
Vår kan man ikke si det er i Maura, men det har vært mye strålende vær med kalde netter 10-15 kuldegrader og så +/- 0 på dagtid. Rikelig med snø er det fortsatt.
Det har vært MYE tankearbeid i det siste. Nye sjefer har det med å bare MÅ markere at de er på plass, spesielt om de holder til et sted ute i den store verden. Du og du som vi har brukt tid på å prøve å forstå og tilpasse oss en viss ny formel! Og resultatet er egentlig at vi gjør akkurat det samme som før bare mer tungvindt. Vaktrullen måtte plutselig endres og nå er det ingen som kan legge noe særlig planer. Vet jo ikke når vi jobber eller har fri mer enn 1 mnd framover. Organisert har vi også blitt. Og når det kun er 6 av oss så er det ikke mange å velge blant for å finne de to tillitsvalgte. En lett blanding av kjedelig, skummelt og spennende dette.
Tror kanskje det er noen som blir overrasket over å oppdage at jeg ikke er fullt så snill og medgjørlig som jeg kan virke… Formen har ikke vært på topp i det siste, jeg tror rett og slett det har blitt for mye tankevirksomhet. Tåler ikke slikt jeg. Også jeg som spiser vitaminpiller og trankapsler i vinter – en gang i mellom.
Mars ble måneden der jeg tok til med flere “ting hun ikke kan!”
Junior har fått seg fast jobb på Det Norske Teatret som lystekniker (eller en eller annen nynorsk tittel) Hurra!!!! Da fortjente han selvfølgelig et stort påskeegg med risboller som gratulasjon.
Vi har ingen påsketradisjoner her i huset, men det blir alltid servert “kokt” egg i reir = påskerede i løpet av påsken.
“Alle” feirer jo bursdag i mars virker det som? Og 63-modellen må nå innse at den skumle grensen er passert.
Og så kan vi jo leke at 1.påskedag-flaggingen er til ære for alle innen familie, venner og bekjente som har hatt bursdag i mars.
Fra dagens tur
Vel det gjorde den ikke denne gangen. Jeg glemte lett og elegant hele hinder nr 9. Og fikk derfor en ”perfekt” inngang til tunellen. Jeg så at dommeren blåste disk, men fant ut at vi kjører på som om ingenting hadde hendt. Jeg forsto at jeg hadde glemt et hinder, men jeg greide ikke å huske hva som var feilen før jeg så på filmen. Det viser jo bare at denne banen hadde jeg ikke kontroll på og at det derfor ikke var noen overraskelse at det gikk som det gikk. Etter disken på Moelv så var jeg sååååå irritert på meg selv, denne gangen er jeg bare oppgitt og egentlig ganske stum. Dette løpet hadde vi nemlig god fart og vi hadde ganske sikkert greid standartida. Nok en ”god disk” med andre ord. Er det ikke typisk at jeg roter det til!! Men jeg velger å glede meg over farta og flyten i løpet. Denne gangen husket jeg å se på tiden vår. 33,70. Trekker vi ifra 10 m som vi sikkert kortet ned banen med så vil det si at vi hadde en fart på 3,4 m/sek og det er sånn ca rekord til å være oss. Men det kan jo fort ha stoppet opp litt om jeg tok det foranbyttet jeg hadde planlagt og ikke minst man må gå HELE banen! 