ROMSDALSEGGEN

Helt siden første gangen vi kjørte fra Dombås og ned til Åndalsnes så har jeg vært fasinert av Trollveggen og fjellene i Romsdalen. De sylskarpe toppene og stupbratte fjellene. Alle er så opptatt av Trollstigen og Geiranger, de er ikke jeg så opptatt av, jeg har jo sett det like vakkert og spennende i Aurland ;) men Trollveggen og Romsdalsalpene, de ser jeg gjerne igjen flere ganger.

 

I fjor ”oppdaget” jeg Romsdalseggen og fant ut at den turen hadde jeg lyst til å gå. I år har jeg lest enda litt mer om den og bare fått mer og mer lyst til å gå den. I hvert fall helt til jeg fant en film på Youtube som viste at dette kanskje ikke var en vanlig ”søndagstur”? Den kan gås i tre varianter, familieruten, normalruten og ekstremruten. Jeg hadde selvfølgelig tenkt meg på ekstremruten, de andre var sikkert for pingler? Helt til jeg fant ut at det skulle jeg IKKE nei. Den er ikke en gang merket, nettopp fordi sånne som meg ikke skal rote seg borti den. Den krever nemlig litt klatreerfaring og utstyr. Jammen godt jeg endelig fikk oppklart det. Men normalruten skulle jeg i hvert fall gå. Eller??? Eller kanskje ikke? Da jeg så denne filmen var jeg plutselig ikke så sikker likevel…..Dette så jo farlig ut. En liten ustøhet her og så ligger jeg langt nedi dalen? Joda, selvfølgelig skulle jeg gå denne turen. Nå har jeg gått og fablet om dette et helt år, så jeg måtte bare få det til. Først var planen å legge det inn i sommerferien vår, men den ble som kjent ikke så lang i år og Romsdalen kom ikke med der. Men det går jo tog til Åndalsnes Og tog er en behagelig måte å reise på som jeg ikke har benyttet på snart 100 år. Ja turer mellom Gardermoen og Oslo teller ikke. Så jeg kunne jo ta toget bort en dag, gå turen neste dag og så toget hjem igjen den tredje dagen. Da var det bare å finne en helg som jeg hadde fri OG det var meldt fint vær da? Siste helgen i august hadde jeg fri og ingen planer. Men sukk i følge yr så var det fare for regn. Det viste seg vel i ettertid at været ikke var så galt, men… Denne uka her har PE og jeg ferie og hadde planer om å ta med Barfi og feriere litt på fjellet, Bergsjøstølen i Ål for eksempel Men så var det dette været da. Først måtte kornet være tresket og så måtte det jo være fint vær. Ingen av delene klaffet, men i Romsdalen var det meldt knallfint vær! Så på søndag bestemte jeg meg og bestilte togbilletter og overnatting, mens PE måtte være hjemme i håp om at det skulle bli tresking. Turklær, inkludert varme klær ble pakket og jeg satte meg på toget. Hadde en fin tur over til Vestlandet og fant fram til overnattingen min. Og jeg vekslet mellom å glede og grue meg. Hmmmm, det står at turen skal ta ca 7 timer. Og når jeg tenker etter så går jeg kun turer på 1 time i flatt terreng. Og de få gangene jeg har gått ordentlig turer så er de jo aldri på mer enn 3-4 timer og da er jeg ødelagt i føttene etterpå. Du kan trygt si at jeg var ganske skeptisk, ja….. Men dette var en tur jeg SKULLE gå! Det var ganske enkelt ikke snakk om at jeg ikke skulle greie dette!

 

Dette bildet er hentet herfra:Romsdal.com Og viser ruten jeg skulle gå. Blånebba som jeg også gikk på, er toppen helt til venstre på bildet/kammen.

Så jeg møtte opp utenfor turistinformasjonen kl 9.30. Det viste seg at vi var hele TO stk som skulle gå turen denne dagen.  Du kan trygt si vi hadde god plass i bussen på turen fram til der vi skulle gå i fra. Den andre dama og jeg tok følge. Hun bodde litt nærmere Ålesund og hadde gått turen en gang tidligere i sommer. Turen begynte nå i sånn passelig terreng så vi tok følge og prata om litt av hvert. Ei trivelig dame og koselig turfølge

Det ble litt brattere, men fortsatt ikke verre enn at jeg greide meg brukbart og Romsdalshornet er jo bare imponerende. Og så slaka det ut igjen og vi gikk innover en bred dal. Etter en stund bestemte følget mitt seg for å ta en matpause, mens jeg valgte å fortsette. Vi takket for følget og ønsket hverandre god tur videre. Etter det så jeg ikke noe til henne, siden jeg valgte en litt annen og lengre rute enn henne. Nå begynte jeg på den harde stigningen. Da var det godt å gå aleine og i mitt tempo, for nå gikk det smått med meg.

 

Jeg som blir stokk stiv i låra av å gå i ei vanlig trapp, måtte stadig stoppe oppover her ja. Men jeg kom meg da opp   2 timer hadde jeg brukt fra jeg forlot bussen til jeg var oppe på kammen. Nå var spørsmålet: skulle jeg ta den ekstra turen opp på Blånebba? Jeg hadde sannsynligvis mer enn nok med å gå selve turen, men når jeg først var der så burde jeg jo ta med den også. Jeg kom sikkert til å angre om jeg ikke gjorde det.

Det så jo veldig lett ut bortover der da? Hadde det ikke vært for at jeg skulle opp på den toppen der i tillegg da… Det var i hvert fall deilig å gå i litt flatt terreng, ja det gikk til og med nedover.  Men akk så bratt det viste seg å være når jeg nærmet meg toppen på Blånebba med høyeste punktet på turen, 1320 moh. Jaja, opp kom jeg etter en del slit. Og utsikten var det ingenting å si på.

 

Store Vengetind var ganske nær her ja. Jeg var kjempeheldig med været. Sola skinte og bare noen få hvite skyer på himmelen, men det blåste til dels kraftig på toppene. Så det var av og på med jakka. Og lue og votter måtte fram her på Blånebba. Så var det å gå tilbake da. Blånebba lå nemlig i feil retning, så skulle jeg dit så måtte jeg gå fram og tilbake. I følge turbeskrivelsen så skulle det ta en time. Hvorfor jeg brukte dobbelt så lang tid, nemlig 1 time hver vei, forstår jeg ikke helt. Greit nok at det gikk smått den siste biten opp på toppen, men…. Men så var det jo mye stopp for å ta fram kameraet og ned med kameraet til stadighet. Tørke nesa som rant og rant osv. Jeg tror jeg får skylde på det

Det var altså bortover dit jeg skulle gå. Og selv om det ser veldig pent og pyntelig ut på dette bildet, så er det rett ned på den ene siden av fjellet store deler av turen og stien gikk stort sett helt ute på denne kanten.

Ned fra Blånebba og et stykke bortover kammen var det nå en behagelig tur. Helt til jeg nærmet meg Mjølvafjellet.

 

At det var en smal egg var jeg forberedt på og at det var en del “klatring” i kjetting var jeg også forberedt på,

 

men jeg hadde ikke fått med meg at det var sååå bratt opp på dette fjellet.

 

Utsikten var det ikke noe å si på

  

Hmm, det ser ganske smalt ut?

 

Så var det ned igjen fra Mjølvafjellet ogkammen blei brei og fin igjen – ei stund.

Så var det på’n igjen, for nå skulle jeg gå den “ordentlige” eggen

Det står og de sa på turistinfo’n at man skulle la vær å se ut over kanten om man var redd for at det skulle være skummelt. Men selvfølgelig så jeg utfor kanten, stadig vekk,  det er jo det som er halve moroa  

Det vises nok ikke så godt, men dette er det smaleste punktet på turen og det er smalt og langt ned. Det var en del steder der det var sikret med kjetting og det var et sted der jeg fant ut at det kanskje var greit å holde seg fast for sikkerhetsskyld. Men jeg følte ikke noen gang at det var skummelt å gå. Det var bare en fantastisk utsikt til fjell og topper på alle kanter, fjord og daler.

Nå var det bredt og fint igjen og bare nedover fram til Nesaklsa.

 

Jeg hadde forventet mer høstfarger i fjellet. Det blei litt mer når jeg nærmet meg Nesaksla, som her.

Måtte jo ta med meg 1 cache eller 2  som lå langs ruta

 

Så var det å komme seg ned 700 høydemeter fra Nesaksla til sentrum av Åndalsnes da… Det viste seg å bli et mareritt for min del Jeg vet jo at det er mye verre å gå nedover enn oppover. Det tar utrolig på knærne. Og det står i turbeskrivelsen at det er en hard og bratt tur ned, men at den var SÅÅÅÅ bratt hadde jeg ikke forestilt meg!

Det var mye mer kjetting nedover her enn det var over eggen. Det var mye “rett ned” i fjellet og når jeg endelig var kommet ned i skauen så var det kjammen meg like bratt og fullt av røtter der så det var nesten like ille å gå der. Jeg ser det er mange som sier det samme, så det er ikke bare fordi jeg er dårlig trent.

Denne siste delen ødela ganske mye og jeg tenkte: ALDRI MER! Men allerede i dag så er jeg inne på tanken på å ta turen enda en gang. Jeg må bare vente til jeg kan gå normalt igjen. Det er ikke fritt for at jeg er støøøøøøl. Da behøver jeg jo ikke å gå på Blånebba og ikke ta så mye bilder, så det kommer jo til å bli en myyyyye kortere og raskere tur Jeg brukte hele 8 timer på denne turen. Jeg hadde ikke noe mål om at jeg skulle gå så veldig raskt, kun at jeg skulle komme meg ned før det ble mørkt. Men 8 timer er ikke mye å skryte av, det er nå helt sikkert

 
En kort oppsummering av turen: Det var stigningen opp på selve kammen som var bratt og mest slitsom. Og fra da så var det typisk norskefjell, med gråstein, fjell og enda mere gråstein,ikke så mye mjukt underlag å gå på ;) Turen var lang, mye smale partier og som sagt, mye rett ned på den ene siden av stien tildels begge sider, men alle steder der var fare for å skli/vankelig å få tak var det sikret med kjetting. Jeg kjente det som nevnt i låra, men det var stort sett opp den bratte stigningen opp på kammen og opp på Blånebba. Og jeg følte meg vel ikke spesielt utslitt. Etter det så var det vel knea som begynte å merke turen på vei bort/ned til Nesaksla. Og som virkelig fikk kjørt seg ned fra Nesaksla. På slutten hadde jeg vondt absolutt i ALT fra tær til hofter i beina. Da var jeg "utslitt" og beveget meg ikke noe mer den dagen etter at jeg hadde dusjet og funnet stolen og senga. Men joda, jeg skal så absolutt gå flere ganger :-)

Her finner du en veldig god beskrivelse av turen:Romsdalseggen Har du lyst til å se mer fra Romsdalseggen så er det bare å søke på Yuotube, der ligger det mange filmer/ bildefilmer bl.a denne

Jeg tok som sagt maaange bilder og veeeeldig mange av dem finner du her det er ikke så lett å slette bilder, selv om de er aldri så dårlige

Er man i Åndalsens så kjøpen man selvfølgelig ananasbrus