Cache-tur til Halden og Team Pilaris

Det er ingen hemmelighet at om det ikke var for Kjersti og bloggen hennes så hadde vi neppe drevet med geocaching. Og på bloggen til Kjersti dukker det opp det ene innlegget etter det andre med cacheturer til idylliske steder og flotte utsiktspunkt. Like gjerne i Sverige som i Norge. Ja disse innleggene har gjort at jeg har fått lyst til å dra dit jeg også. Men det er jo skrekkelig langt til Halden, så det har blitt med tanken. Men så tok Kjersti turen hit i romjula og påsto at det slettes ikke var langt, det tar bare 2 timer. Hmmm det er jo faktisk kortere dit enn til Hedrum og motorvei hele veien -nesten. Kanskje jeg skulle gjøre alvor av tanken? Ja, det skulle jeg. Etter litt fram og tilbake så ble det bestemt at jeg skulle ta turen nedover på Kr.Himmelfartsdag.

Kjersti sendte meg et forslag over cacher vi skulle besøke. Hjelp!! Den listen var på nesten 50 cacher. Halloooooo. Vi syns vi har logget mange når vi har funnet ca 10 stk og har aldri logget mer enn 14 stk på en dag. Skeptisk, meget skeptisk. Men jeg lastet dem nå over på gps’n, prøvde å lese cachebeskrivelser og notere litt viktig info om alle cachene. Og kjente at dette var helt klart i overkant for min del. Forsto hvorfor vi aldri logger så mange cacher, for jeg gikk nemlig lei ganske fort. Og enda Kjersti hadde tatt seg av hele planleggingen. Men etter noen uker var mine forberedelser gjennomført, så fikk vi nå se hvor mange og hvilke vi skulle ta når det kom til stykke.

Torsdagsmorgenen sto jeg opp tidlig og satte kursen sørover. Avtalen var å møtes på festningen. Og der på parkeringsplassen sto det en morgenfrisk og blid Kjersti og ventet på meg da jeg kom. Før vi kjørte videre så tok vi en runde på festningen.

Det er et spennende sted med en flott utsikt og fine historiske bygninger.

Jeg tok ikke så mange bilder og det viser seg at kameraet i tillegg hadde feil innstilling så de er så som så…. Ta heller en titt på Kjerstis blogginnlegg, der er det fine bilder. Men jeg får bruke det jeg har.

Etter en liten runde på festningen satte vi oss i bilen til Kjersti og kjørte til en annen kant av byen. En liten grønn lunge med minnesmerker og fin utsikt over byen og festningen. Det viste seg at festningen kunne vi se nesten uansett hvor vi var.

Og den er fin der den ligger og vokter sin by.

Neste stopp var Rød herregård. Flotte bygninger med en enda finere park.

Sannsynligvis praktfull når den står i full blomst.

Vel cachen lå litt på utsiden så vi vandret gjennom hagen og ut til den private gravplassen og nok et fint utsiktspunkt. Cachen fant vi selvfølgelig også.

Så fikk det være nok caching i sentrum, nå skulle vi ut på tur. En fin liten skauturrunde med 12 cacher som Kjersti ikke allerede hadde logget, sto for tur. Rosinen i pølsa var en annen cache som lå i dette området som det passet veldig godt å ta i samme slengen, nemlig den som het utsikten.

Og ja, den hadde en helt praktfull utsikt. Når vi i tillegg hadde et fantastisk flott vårvær med sol, så og si vindstille og akkurat passe temperatur, ja da kunne det ikke bli bedre. Hadde det ikke vært for at vi hadde mange cacher igjen og logge så hadde vi slått oss til her en stund.

Men vi hadde flere steder vi skulle besøke.

Den gamle Svinesundbrua for eksempel.

Så bar det inn i Sverige. Planen var å kun ta en skautur-runde, vi hadde nemlig ikke tid til mer om vi skulle få logget alle de andre cachene vi bare måtte besøke. Men så var det det at jeg hadde veldig lyst til at vi skulle logge en del cacher som var nye for Kjersti også, men jeg kunne heller ikke slippe tak i utsikten på Dragonkullen som Kjersti har lagt ut så mange fine bilder av. Så selvfølgelig skulle vi ta runden rundt Dragonkullen også. Det var jo bare en liten tur. Nok en fin skautur, atskillig lettere å gå enn det jeg hadde forventet. Og opp på toppen kom vi også. Og selvfølgelig gikk jeg opp i toppen av tårnet som var der.

Flott utsikt både innover i Sverige, begge Svinesundbruene og innover i Norge. Skal ikke se bort i fra at Vestfold ligger i det fjerne her.

Vi hadde fortsatt mange flere cacher som skulle logges. Etter en kort bomtur på Norby så fortsatte vi sørover i retning Norge og huset til Kjersti. Eeeeeeeeh sørover i retning Norge? Halloooo det blir jo helt feil! Ok, vi måtte visst i tillegg kjøre litt østover. Men det er fortsatt like feil oppi hodet mitt. Norge ligger da vitterlig øst for Sverige! Her kommer nok et genialt punkt i planen til Kjersti, hun skulle ikke bare vise meg fine steder, men hun skulle også prøve å banke inn litt visdom om hvordan grensene går i dette området. Ja virkelig vise at det stemmer at hun bor slik til at hun har Sverige på 3 kanter og da er det faktisk nord og ikke vest som er den kanten som ikke er Sverige. Må innrømme at det føltes veldig merkelig å se å se vestover og da se på Sverige. Men jo da, Kjersti, jeg begynner å få litt klarhet i forholdene her nå.

Nå skulle vi endelig logge en av Team Pilaris (Kjersti og mann) cacher. Nok en gang helt ulogisk, men helt logisk for Kjersti, så lå denne selvfølgelig i Sverige. Alle kirker har en cache virker det som. Denne kirken var som mange andre en vakker kirke, men det geniale her var at plasseringen av selve boksen ledet oss til et fint utkikkspunkt.

Så fortsatte vi videre sørover før vi omsider tok av mot øst og Norge igjen. På grensen måtte det selvfølgelig prøves det å stå med en fot i Sverige og en fot i Norge.

Nå begynte det å li langt på dag og vi var temmelig sultne. Ja så sultne at vi kjørte rett forbi en cache vi skulle ha logget. Nå ville vi hjem til Kjersti for å spise. Eileif hadde laget kjempegod middag til oss som i hvert fall jeg forsynte meg rikelig av. Morsomt å se huset og stedet til Kjersti som jeg har lest så mye om. Et veldig fint sted som viste seg å ligge veldig langt sør i Østfold. Joda jeg forstår at dere er like mye i Sverige som i Norge.

Gleden var også stor over at Nairo faktisk ønsket å hilse på meg. Han er jo bare så vakker!

Men vi måtte videre. Jeg husker ikke når jeg begynte å følge bloggen til Kjersti, men jeg har i hvert fall lest og sett ganske mye fra bryllupet deres. Så derfor var det morsomt å besøke de cachene og stedene som jeg forbinder med nettopp det.

En vakker liten kirke, også her var boksen plassert slik til at jeg fikk se nok et idyllisk sted, som jeg garantert ikke hadde gått til uten å leite etter en cache.

Og så var det Elgåfossen da, der bryllupsbildene ble tatt. Og et sted som Kjersti har tatt mange flotte bilder av seinere også. Vi var ekstra heldige for det var mye vann i fossen denne dagen.

Wow! En virkelig stor foss til å ligge her på flate Østlandet. Vakker var den og. Og har jeg nevnt det? Vi befant oss i nærheten av Sverige. Ja denne fossen var faktisk grensen mellom Norge og Sverige. Nok et vakkert sted dette her.

Et siste besøk på svenskegrensen måtte vi ta med. Ikke lange biten sørover kom vi til sørenden av Østfold. Det var 4. gangen vi var ved / krysset Svenskegrensen denne dagen. Men nå fikk det være nok av Sverige. Klokken gikk og det var på tide å sette kursen mot Halden og hjemveien igjen enten vi ville eller ikke. Men selvfølgelig ikke uten noen stopp for å logge cacher underveis. Flere av boksene lå på flotte utkikkspunkt (der Sverige nok en gang lå i feil retning) eller idylliske rasteplasser.

Til slutt var vi tilbake ved utgangspunktet, Fredriksten festning. Her logget vi en siste cache til, før det var på høy tid å takke for seg.

En utrolig trivelig dag i selskap med Kjersti. Ikke bare hadde Kjersti lagt opp en fin cache-tur, men hun var en utrolig god guide også. Jeg fikk plassert 47 nye smilefjes på kartet + en vi ikke fant. Fikk oppklart en god del når det gjelder grensen mellom Norge og Sverige. Vi hadde som sagt kjempeflaks med været og jeg fikk gått en del km også. Og med 47 loggede cacher ble vår dagsrekord knust så til de grader. Den nye rekorden vil jeg tro blir stående veldige lenge. Og tro det eller ei, det var faktisk ikke masete, slitsomt eller kjedelig i det hele tatt å leite etter så mange cacher på en dag. Men jeg tror nok ikke jeg skal gjenta dette på egenhånd nei. Og loggingen av alle disse cachene tok sin tid. Jeg skriver nemlig stort sett alltid mye mer enn TFTC, cacheeier fortjener mye mer enn det. Så loggingen tok noen dager det også. Nok en grunn til ikke å logge så mange cacher på en dag.

TUSEN TAKK for en trivelig dag, Kjersti. Håper vi kan gjenta dette igjen. Det er jo som du sier ikke så langt i mellom Maura og Halden.

Svinesund

 

Noen samler på nøkler

Gravhauger

Den perfekte guide

Småturer

Jeg har fått meg litt frisk luft og lea meg litt den siste uka.

Begynte med å "bestige" restene av en av vulkanene på Hadeland.

Det lå selvfølgelig en geocache der vi skulle ha logget. Var der for et år siden, men da var boksen forsvunnet. Denne gangen var den på plass.

 Det er blått i blått oppover lia.

 Utsikten er det slettes ikke noe å si på.

 Ser man godt etter så ser man både Norefjell og Gaustatoppen og ikke minst Randsfjorden.

Går fra den ene toppen til den andre. Det var kommet en ny cache på Dal som ikke var logget. Ja da kombinerer man jo trimmen med caching da, det er jo klart. Nå viste det seg at cachen allerede var logget, men turen var fin den.

Fortsatte jo selvfølgelig helt til topps og fikk med den fine utsikten fra toppen av Haslertårnet.

Mens jeg venter på at snøen skal forsvinne her i området så får man ty til andre områder.

Hedrum kirke
Ingen tvil om at våren var kommet mye lenger i Hedrum og Stavern.

Hadde en veldig trivelig tur sammen med HT og Fifa.

Ingen ting er som å hilse på en islending. De er bare verdens herligste hunder, sånn er det med den saken. Barfi hadde sååååå lyst til å leke, men det er jo bandtvang så da fikk de nøye seg med å gå tur.

Nå som det er Stavern som er "basen" så er det lenge siden jeg har vært på Livrødkollen. Nå fant jeg ut at jeg bare måtte ta en tur opp dit. Barfi har også godt å få brynt seg på litt mer kupert terreng.

Godt å kunne se utover kjerkebygda igjen.

Det gror igjen her også, men utsikten er der fortsatt på de riktige stedene på kollen. Og både Bommestad og kysten kan ses, bare man ser godt nok etter

Siste fridag på en stund måtte også benyttes til litt bevegelse og frisk luft. Denne gangen satte vi kursen mot Eidsvoll og Styvimarka. Helt ukjent område for meg, men satset på at vi fant fram. Det skulle være noen merkede turstier der også.

Gunnhildkleiva og Starrtjennet var målet.

Fant etter hvert fram til denne fredfulle idyllen ved Starrtjennet. Ja det var selvfølgelig en cache som ledet oss hit.

Mye rart å se, det var en del troll her, faktisk.

Jeg har svima rundt den siste uka. Hodet har rett og slett ikke "vært på plass" Forhåpentligvis har denne friske lufta sammen med masse soving og minimalt med fornuftig arbeid hjulpet. Nå får jeg ofte vondt i hodet av all denne friske luften så det er kanskje like greit å komme seg på jobb igjen.

Nå er det ikke lenge før siste rest av snø på jordet forsvinner. Bjerka er fortsatt ikke grønn, men museørene er i det misnte på plass.

Geocache nr 500

Så er det tilbake til hverdagen igjen. Vi har hatt en fin og rolig hjemmepåske. Jeg hadde fri den første delen av påsken, men tross det flotte været ble jeg sittende mye foran pc'n. Begynte å lage fotobok med bilder fra fjorårets ferieturer. Og jammen tar det prosjektet tid! laaaang tid. Plukke ut bilder, laste opp bilder, gjøre et nytt utvalg av bilder og sette de i sammen. Vel det burde jo ikke ta så lang tid, men jeg bruker i hvert fall skrekkelig mye tid og ikke greier jeg å velge ut bare passe mange bilder heller, så det kommer til å bli ei tjukk bok.

Nå som dagene er lengre og lysere så blir det tid tid til å gjøre litt mer utover dagen, så vi fikk med oss litt geocaching også. Var vel ute på småturer flere dager og ettermiddager. Endelig fant vi cachen som ligger ved Eidsvollbygningen.

Tror det var 3. forsøket dette. Forstår ikke helt hvorfor vi ikke har funnet den tidligere, for den var jo enkel å finne, men sånn er det jo ofte.

Det legges stadig ut nye cacher på Øvre Romerike. Forrige kvelden kom det melding om en ny en på Gardermoen. Etter at jeg fikk lest beskrivelsen litt nøyere så fant jeg ut at det var snakk om en "klatre-i-tre-cache" med vaskelighetsgrad 4,5 så den avskreiv jeg fort som uaktuell for oss. Men så var det dette med nysgjerrigheten da ;) GC5HT7Y Jeg kopierer rett og slett inn loggen vår jeg:

{ *FTF* } kl 17.16

Til min store fortvilelse ser jeg at jeg har skrevet feil da jeg logget :(!(tok bilde av signeringen) 83 er i befippelsen byttet ut med 15 :/ Så denne har jeg altså signert med SJH15. Kommer tilbake til unnskyldningene lenger nede i loggen.

Da denne ble publisert så vurderte vi en kort stund om vi skulle rykke ut. Siden Tor 8900 er CO så var i vært fall ikke han på ftf-jakt denne gangen ;) Men vi fant ut at den fikk ligge i fred for vår del. Og takk for det, jeg hadde nemlig ikke sett etter hva slags cache dette var. Treklatring av den vanskelige sorten?? Ok den fikk nok ligge i fred for oss ja. Da jeg i tillegg leste loggen fra førstemann som prøvde seg, ble jeg enda mer skeptisk. Og ikke noe mindre av å lese noten fra co. Jeg kikket mer inn i aktuelt område enn på veien da jeg kjørte hjem fra jobb i dag. Hmmm er det mulig med tett skau, 50 m fra veien der?? Som sagt, den bestemte jeg at skulle ligge i fred. for oss. Dette får proffene ta seg av.

Men, så sa min bedre halvdel da jeg kom hjem at vi kunne jo kjøre bortom for å sjekke hvordan dette så ut. Han syns også dette var tvilsomt, sånn med tanke på vakter og den slags i området der. Bare for å ha sagt det, han hadde ingen planer om å klatre, men var spent på hva slags "galskap" dette var. Som tenkt så gjort. Vi parkerte et litt tvilsomt sted så PE passet bilen, mens jeg prøvde å finne ut hvor dette var. Forsto sånn omtrent hvor det måtte være og så at dette kunne jo kanskje være morsomt, men jeg trengte hjelp. Gikk tilbake til bilen og sa at vi skulle parkere ved posten, der er det sikkert romslig i dag.

Så gikk vi bort til det vi mente var GZ begge to + bikkja. To aktuelle objekter, hvem skal vi velge? Med litt hjelp kom jeg meg opp i det første. PE veldig skeptisk. Klatreutstyr og sikkerhetsutstyr vet jeg fortsatt ikke hva er og jeg er som kjent ikke særlig sprek eller ung, ikke særlig slank eller lett heller... Men selv om klatringen ikke var særlig elegant så var det morsomt. Ble jo nesten som en liten unge igjen. Men hallo 15 meter er jammen meg høyt??!! Jeg var skeptisk, jeg var ikke sikker på hvilket tre det var snakk om, var jeg i det riktige? CO hadde skrevet noe om at boksen kunne være vanskelig å finne. Var det her snakk om type "gråstein i steinur"? Kanskje jeg ikke fant boksen fordi jeg rett og slett ikke forsto hva det var? Jeg syns jeg var kommet godt opp i høyden og var klar for å gå ned igjen for å prøve neste mulighet. Men valgte å klatre litt høyere - takk og lov! For der - jippiiii!!! der så jeg den!

Da var det bare å klatre enda litt høyere. Som sagt, det begynte å bli høyt. Og selv om det ikke blåste så mye, så merket jeg godt svaiingen i treet. Nå var jeg mest bekymret for at jeg skulle miste deler av cachen sånn at jeg måtte klatre ned for å hente det igjen. Så jeg fomlet fælt for å logge. Var spent på om det var noen andre signaturer i loggboken, men jeg så ikke noe. Det hadde jeg vel aldri trodd at vi noen gang skullle bli FTF på en treklatre-cache! :) :) Jabadabbadoooooo :) :) Da var det kanskje ikke så rat at det gikk litt i krøll da jeg signerte. Altså en sånn ca 100 år gammel, ganske påtagende demens-tendenser, et tre som svaier, ganske høyt over bakken og lykkelig over en FTF. Håper unnskyldningene godtas for feilsigneringen? For selv om det var moro å klatre så vet jeg ikke om jeg gidder å dra tilbake for å rette opp feilen.

Jeg kom meg helskinnet ned igjen også. Ikke fikk vi besøk av noen ivrige sikkerhetsvakter heller. Litt skeptiske ble vi da vi så parkeringsvaktene gikk å snoka rundt bilene på parkeringsplassen. Id-kortet og nøkkelen til postboksen hadde jeg jo ikke med meg, så noe "bevis" på lovlig parkering hadde jeg ikke. Men vi fant ikke noen parkeringsbot, så det gikk bra det også.

Takk for en morsom cache. Må jo nesten bli et FP her som takk for klatreturen.

Ja, jeg skriver ofte lange logger...

 

FTF :) (med feil signatur :( avgangsår 83 ble byttet ut med året i år :/)

 

Utsikten er det ikke noe å si på

To, tre store fine klatretrær lå det her, men jeg måtte ha hjelp for å komme meg opp til første grein.


Vi nærmer oss 500 funn og jeg har hatt litt lyst til å finne en litt ekstra fin som funn nr 500. Men hvilken?? Vi gidder jo ikke å dra så langt av sted og de fleste rundt her har vi allerede logget. Og så er det denne snøen da. Vi har fortsatt en god del snø så mange cacher er utelukket en god stund framover pga føreforholdene. Jeg fant ikke ut hvem som skulle bli funn nr 500, men vi hadde jo uansett noen bokser som måtte finnes før vi kom dit så vi dro av sted på tur 2. påskedag for å finne de 6 som skulle til for å kunne bokføre funn nr 499.

Vi begynte med brannstasjonen i Hurdal og satte så kursen oppover til Lygna. den ene cachen i "veikanten" på vei dit måtte vi bare la ligge, jeg var ikke klar for å vasse i 1 meter snø for å komme fram dit den skulle ligge. Cachen på Lygna som vi skulle prøve oss på krevde også litt vassing i snø, men her var det bare å følge de ferdigtråkka sporene. det er jo det som er så fint/kjedelig med vintercaching. Det er ofte bare å følge sporene til de som har logget cachen tidligere.

Så var spørsmålet: skulle vi våge oss ned til Jaren og Hadeland? Det så ut til at det ikke var noe særlig til trafikk på riksvei 4, alle hadde tydeligvis reist hjem 1. dag? Så svaret var ja, vi drar oss ned til Jahren og en serie cacher jeg hadde sett litt på der som så ut til å ligge langs veien og mulig å ta selv om det skulle være snø. En serie som heter Geiteryggen Noen av dem kunne også se ut som at de kunne være "verdig" å bli vårt funn nr 500.

Jeg hadde lastet inn en serie på 7 cacher. Og la meg si det med en gang, de anbefales. Alle sammen! Alle 7 var spesielle og med noen finurlige løsninger. Etter å ha logget de to første så satte vi i fra oss bilen og gikk videre opp i lia der det så ut som det var en blanding av bolig- og hyttefelt.

Vårt funn nr 500 var en refleksløype som vi egentlig ikke hadde tenkt å prøve oss på. Det er jo ganske dødfødt å prøve seg på en refleksløype uten lommelykt og mørke,  midt på dagen, en solskinnsdag. Men vi var jo her... Og med litt flaks så fulgte den en skogsvei som gikk innover?  Så vi begynte å nistirre på alle trestammer etter disse småtassene:

Jeg tror vi fant de fleste, men vi sleit på slutten. Vi kikket på omtrent alle trær uten å finne noen flere, men hva gjorde vel det, vi oppdaget nemlig selve cachen isteden. Også den en morsom løsning. Den må bare oppleves. Etter å ha logget den så fant vi den siste refleksen på et tre like ved. Litt dumt at vi ikke fikk med oss det magiske det er å gå en slik løype i mørket, men men. Selve cachen veide opp for mangelen på den opplevelsen. Vi har gått to refleksløyper tidligere så vi vet jo hvordan det er og vi har i hvert en til til gode som vi skal prøve oss på i mørket en dag.

Mens vi holdt på å leite etter cachen til refleksløypa så vi et "fuglebrett" oppe i et tre og trodde vi hadde funnet cachen.
Syns det var rart at det skulle være en barnevennelig cache høyt oppi der, for det var ikke så enkelt å komme seg opp i dette treet nemlig. Det var for høyt opp til  første grein.

Men en cache var det, det var bare det at det var slettes ikke den jeg trodde det skulle være, men en annen cache. En som vi ikke hadde sett på i det hele tatt fordi den hadde utgangspunkt et stykke unna. Også denne en spesiell cache. Man skal i utgangspunktet se på denne filmen og så kjøre/gå/sykle den samme veien. Vel, vi fant den vi :) Og jeg begynner å bli god på å klatre bare jeg får en dytt i baken til å komme meg opp i treet. GC5DT5R Loggen vår:

Her er det på sin plass med både den ene og den andre innrømmelsen....
Denne cachen var vi ikke klar over eksisterte og vi hadde slettes ikke lest beskrivelsen eller sett filmen til denne. Neida vi var så optimistiske og godtroende at vi prøvde oss på Geiteryggen 3 "barnas utfordring" sånn ca midt på dagen. Ja vi prøvde oss altså på en refleks-løype midt på lyseste dagen :/ Ikke hadde vi studert cachebeskrivelsen på den så veldig godt heller, hadde jo ikke planer om å leite etter den. Men når vi først var der så prøvde vi oss likevel. Dermed så dukket det plutselig opp noe som kunne være en cache? Det måtte selvfølgelig undersøkes :)

Klatreutstyr, stige - hva er det? Med litt slit kom jeg meg opp i treet og fikk tak i boksen. Som jeg altså trodde tilhørte en annen cachen, men syns det var noe som ikke stemte så vi sjekket GC-nummeret og fant fort ut hvilken cache dette faktisk var. Hmm, anbefales ikke å klatre i tre, jaja, det var litt seint å tenke på det nå ;) Loggboken ble signert den og jeg bestemte meg for å studere cachebeskrivelsen når vi kom hjem. Ser nå at vi ikke akkurat har fulgt "oppskriften" Feil vei kom vi også. Men som sagt, vi fant den og vi logget den :)

Litt verre var det at den ene skruen løsnet/forsvant (ser nå av tidligere logger at det har skjedd tidligere også) og den fine installasjonen trenger reparasjon. Beklager dette. Vi fant en ståltrådbit og fikset en nødreperasjon så vi håper den holder seg på plass inntil videre.

Nå er cachebeskrivelse lest og filmen er sett på.
Takk for en morsom cache, fin installasjon og klatretur. Denne tildeles et FP fra oss.

Da var det 4 cacher igjen som skulle finnes. På veien til Geiteryggen 6 så fikk vi med oss utsikten til Sølvsberget (tror jeg) restene av en vulkan, snødekte fjell, regner med at det var Norefjell og et lite glimt av Randsfjorden kunne vi også se.

Ser vel bare vulkanen på dette bildet, tror jeg.

Etter Geiteryggen6 så gikk vi til den som heter "I Lars Monsen's fotspor" Årsaken til det navnet er at han har bodd like borti her og sannsynligvis gått / trent mye akkurat her. dette var en adventscache og sporene etter alle som har vært her var lette å se.

Det var bare å følge stien i snøen. Jeg hadde lest i loggene at boksen var enkel å finne, men at det var flere som hadde gitt opp å få åpnet boksen. Det skulle nemlig være en liten utfordring der så jeg var skeptisk til om vi kom til å greie det, men var så nysgjerrig på hva dette var så vi måtte bare besøke den for å se. Vi sto og klødde oss i hodet en stund før lyset ble skrudd på og innså at oppgaven faktisk var veldig enkel. Det gjelder bare å tenke klart.

Som sagt er du på disse kanter så anbefaler jeg geocachene til "M&M-NOR". Ikke fordi de viser til noe spesielt fine steder eller historie, men pga oppfinnsomme bokser.

Vi står nå bokført med 504 funn og har lagt ut 4 egne bokser. Om ei uke eller to så er det tre år siden vi fant vår første geocache. Vi skynder oss langsomt ;) Nå har jeg begynt å glede meg til at det skal bli bart og tørt rundt i marka sånn at Barfi og jeg kan begynne å gå turer i skauen/åsen på jakt etter flere geocacher.

Vi har som sagt fortsatt en god del snø her i Maura. det minker veldig de siste dagene så snart er det mer bare flekker enn snødekte flekker på jordene. I skauen blir nok snøen liggende mye lenger.