Jeg var litt nysgjerrig på hvordan det ser ut på den andre siden av dalen
Pga frykten for skrantesyke på rein så ble det nedslakting og et kjempelangt gjerde er satt opp. Jammen godt det var ei grind i nærheten av der jeg kom.
Utsikt mot Brubotnvotni. Jada det er rikelig med oppdemte vann og strømledninger i dette området.
Jeg måtte kjøre et lite stykke før jeg begynte å gå for å finne et sted der ikke fjellet var altfor bratt. Jeg hadde egentlig ingen plan for hvor jeg skulle, men valgte meg ut den nærmeste toppen som var Raudnosi 1444 moh.
Utsikt over til den andre sida av dalen og Steinbergdalshytta. Der gikk jeg dagen før, oppover langs elva bl.a.
Nå som jeg hadde vært på Raudnosi så bare fortsatte jeg uten noen plan. Men jeg begynte å peile meg inn mot toppen der borte.
Eller denne toppen?
Dette måtte jeg sjekke ut. Heldigvis sto det litt info. Dette er for å overvåke reinens vinterbeiteressurser på Hardangervidda.
Ok, nå hadde jeg altså kunnet fortsette å gå mellom småvannene der det var småkupert og enkelt å gå, men så er det dette med trangen til å komme seg opp på en topp.... Selv om det begynte å bli ganske høyt så var liene fine og grønne
Det var ikke fritt for at jeg la igjen mye svette, det var tett mellom pausene og tunge lår, men jeg kom meg opp på toppen av
Stora Høganosi 1616 moh.
Jeg tror faktisk ikke jeg har vært så høyt tidligere (i Norge) så jeg får skjemme meg ut med en selfie.
Utsikten var det ikke noe å si på og det var litt mer gråstein på denne siden av toppen.
Det blåste litt for mye på toppen så jeg brukte denne steinura som pauseplass, det var litt lunere her. Jeg hentet fram det jeg hadde av klær i sekken denne dagen også. Etter pausen så fortsatte jeg bort til den toppen også, jeg var jo spent på hva som var å se bak der.
Her var det enda mer utsikt. Fjell på fjell på fjell og oppdemte vann Katlavatnet/Storavatnet
Se r tilbake mot Stora Høganosi
Jeg fant fort ut at det ikke var så smart å gå ned av fjellet på denne siden
For her var det stupbratt. Det var bare å gå litt mer i den retningen jeg kom opp.
Og det var definitivt slutt på å vurdere om jeg skulle fortsette videre opp på Dyranosi. Det fjellet så ut til å bare bestå av gråstein og viktig å gå opp fra den rette kanten. Neste år kanskje og da kjører jeg opp så langt jeg kommer med bil først.
Sånn, her var det enkelt å gå
Museøre, verdens minste tre
Nå hadde sola greid å jage bort skyene og det var bare helt fantastisk her nede ved en av flere Høganosvatni
Jeg tok selvfølgelig en god pause her. Jeg hadde god tid og ikke planer om noe annet enn å gå mot bilen. Brukte litt mer tid på å se mot Dyranosi
Det ser ikke så bratt ut opp Stora Høganosi herfra?
Det føyk til stadighet litt myrull i lufta
PÅ vei nedover mot bilen igjen og de samme vanna som på begynnelsen.
Høstfarger
Et lite tjern og fjella på den andre siden av dalen og nesten nede ved veien og bilen. og 9 km tilbakelagt.
Tirsdagsmorgen ble det en god frokost sammen med Nøve. Glade og fornøyde begge to etter å ha gått Aurlandsdalen dagen før.
Hovedmålet mitt med denne miniferien var en tur til Langhuso i Underdal
Jeg skulle besøke Erna og hilse på geitene hennes
Geiter er verdens herligste dyr og noe helt for seg selv
Det var sååå koselig å treffe Erna igjen, få en god klem og bli litt oppdatert på hvordan det står til.
I tillegg til å få mengder av gode lapper så hadde hun en overraskelse på lur. En av klassekameratene våre dukket også opp. Jeg har ikke sett Terje på 40 år, så det var kjempekoselig.
Men alt har en ende, det var på tide å sette seg i bilen og ta turen tilbake mot Østlandet igjen. Selvfølgelig med geitost i bagasjen
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar