Høgevard 1460 m.o.h.

Jeg er så glad for at jeg får være med disse to på tur :)

I følge yr skulle det være fint vær onsdag 21.aug ( i motsetning til resten av uka) Så da måtte det bli årets første skikkelige fjelltur. Vi parkerte ved Gulsviksetrene og satte kursen mot Høgevard.

Stien opp var godt merket. Og den var bratt! Merket godt at turene i sommer har vært på flatlandet.

Det flatet seg litt ut nærmere toppen. Og DNT-hyttene dukket opp.

Vi kom oss opp og skrev oss inn i turboka. En stusselig varde til å være i Hallingdal.

Foto: Inger Synøve Natten

For en gangs skyld hadde jeg husket å ta med kikkerten. Og det var nok å se på. Fjell på fjell og enda mer fjell. Her kunne man se mye og langt.

Jeg ble så imponert over fjellet / steinen i området her. Masse fine hvite steiner, kvarts?

Men det som var så spesielt var at det besto av slike steiner som "smuldret" opp sånn at stien nesten så ut som noen hadde gått foran og strødd ut fin grus sånn som du kan finne i hager og parker. 

Cahen ble signert.

Nå fortjente vi en god pause. Været var fint og det kom nesten ikke et vindpust enda vi var på toppen og 1 460 m.o.h.

Vi fortsatt videre. 

Fangstgrav.

Vi måtte jo se litt på DNT-hytta. 

Gammel og ny.

Vi fortsatte å gå.

Nå i retning Raudmyra og Gråfjell. 

Og jammen fikk jeg se villrein.

En liten flokk på 7 dyr passerte oss, ganske nærme. Jegerne vi prata med litt tidligere hadde forsvunnet i en annen retning. 

Ranten 

Vi innså at det lei for langt på dag til at vi kunne gå på Gråfjell. Og bestemte oss for å være fornuftige og endre retning og så heller gå til Fagerlinatten. Der skulle det være en cache.

Utsikten var god her og. Hyttene og ikke minst veiene ligger tett i tett på andre siden av Fyrisjøen. Og på andre siden av dalen ser man topper og områder vi har gått på tidligere. 

Vi bommet litt på hvor cachen og Piggen var plassert og tok helt klart ikke det beste veivalget.

Ja den (den store steinen) ligger på toppen der og dit er det bratt ( i hvert fall korteste veien)

Barfi begynte å skjønne tegninga og hadde ingen planer om å bli med.

Men etter en ganske tvilsom tur kom vi opp og regn og hagl som vi fikk med på turen forsvant. Mens vi nå fikk tilbake finværet så det ut som at andre hadde det mer vått. 

Vi tok oss en god pause.

Cachen måtte vi gi opp. Vi fant den ikke og er ganske sikker på at den var forsvunnet. 3 år siden noen har logget den. Det var slitsomt å komme oss hit og det ble slitsomt å komme seg vekk herfra. Men etter en stund var vi heldigvis inne på stien igjen.
Mer enn 15 km var tilbakelagt, 1 cache logget og en kjedelig DNF. Ganske nøyaktig kl 21. var vi nede ved bilen og innen vi var nede på riksveien var det mørkt. Vi greide å beregne tiden perfekt denne gangen og ;)

Foto: Inger Synøve Natten

Takk for turen. Om ikke lenge er det ny tur til Hallingdal med Kjerringtorg og spøkelseskveld. Og så blir det vel en tur eller to. Det blir garantert en fin helg :) Så får vi bare krysse fingrene for at været spiller på lag også. 

Vandring og geocaching på Romeriksåsen

Ferie og ingen planer, det var like greit for værgudene var ikke helt på min side denne gangen. Men de fleste dagene med oppholdsvær ( og de var i mindretall) ble benyttet til litt trim. Både Barfi og jeg trenger å bevege oss.

Og da er åsene  rundt oss gode å ty til og kan jeg få logget en cache underveis så blir det jo et ekstra mål. Nå begynner det å minke på cacher i dette området som jeg ikke allerede har logget. Ja, bortsett fra i sør da, der kryr det av dem. Forrige fredag skulle vi prøve å rydde litt opp i dem. Jeg parkerte ved Lysdammen i Gjerdrum og begynte å gå. Det ble noen km på grusvei før jeg den første cachen kunne logges. Og etter enda en stund kom vi til Ringdalshytta og kunne endelig begynne å gå på sti. Her lå enkle multier som perle på ei snor. Og jeg var i gang med å logge cachene i På tur med TomJerry over Høgmåsan

Åpen og fin skau og selvfølgelig myr i lange baner. Nå var det såpass tørt at vi slapp unna mye av gjørma som det helt sikkert vanligvis er her.

Det var i tillegg lagt ut mange "klopper".  Denne serien er laget som en rundtur på sti, helt etter min smak. Men som alltid så tar denne loggingen lang tid, vi hadde som vanlig kommet seint i gang  og da vi nærmet oss halvveis begynte jeg å innse at vi kom til å få problemer med å rekke tilbake til bilen i fornuftig tid. Vi hadde tross alt gått nesten 1 mil og det var minst like langt tilbake og vi var ikke engang halvveis  med å logge cacher.  Så da ble det en telefon til PE med spørsmål om hadde lyst på en tur til Skedsmo og Tærudhallen.

Dit var det bare ca 2 km og det er dette som er utgangspunktet for denne runden og da skal den være på ca 11 km. Og du slipper det meste av den kjedelige grusveien.  Turen vår ble på ca 12 km med 25 funn og 1 sur DNF.

Da har jeg endelig gått den nederste delen av Romeriksåsen også og har med det gått nesten hele Romeriksåsen fra Brovoll til Tærudhallen. Mangler fortsatt noen km med sti mellom Busterudvangen og Spikertjernet. Og jeg har fått bekreftet mine antagelser i at den fine delen av Romeriksåsen finner du mellom Henivangen og Snellingen. Så om jeg kommer til å gå over Høgmåsen flere ganger er jeg litt usikker på.

Noen ganger er det praktisk å gå på grusvei. Så første dag etter alt regnet sist helg parkerte jeg ved Brovoll og la i vei langs grusveiene.

Da var det godt å vite at vi kom til ei perle  ved Korsvannet etter noen (5-6) km. Jeg levde i håpet om at det skulle rekke å tørke opp litt innen vi skulle forlate grusveien.  Målet for turen var nemlig Bjørgesæterfjellet. Også her gikk jeg en lang omvei i forhold til turen CO har tenkt da cachen ble lagt ut. Opp hit kommer man selvfølgelig ved å gå fra Harestua-sida. Men jeg hadde altså sett på kartet at det burde gå fint å følge veien rundt Korsvannet og så bushe den siste km.

Joda jeg holdt meg tørr så lenge vi fulgte grusveien, men 10 meter etter at den var forlatt var jeg våt fra låra og ned. Bakke, lyng og greiner var fortsatt veldig våte etter regnværet som hadde vært de siste dagene. Men for øvrig så gikk det greit å komme seg fram.

Vi fant selvfølgelig ei stor myr her og.

Og utsikten fra toppen var bra, i hvert fall retning Grua.  Så ble det samme veien tilbake. Turen ble på ca 17 km og 1 cache logget.

Dagen etter måtte vi også ut på tur før regnværet nok en gang skulle skylle over oss i følge yr. Nå ville jeg kombinere en fin tur med å få logget 3 cacher som ligger litt utenfor turområdet mitt.

Jeg kjørte til Storøyungen og begynte å gå langs med vannet og over demningen.

Her er det så fint :) Men nå skulle jeg altså over på den andre siden av vannet og der har jeg aldri vært før. Heldigvis var det blåmerket og tydelig sti jeg kunne følge og det gikk greit å komme seg til Guritjernskollen. Nåja greit og greit, det var ei veldig våt myr som måtte krysses først.

Etter litt bushing den siste biten var vi oppe på toppen og tok oss ei goood pause. Været var jo helt fantastisk. Norsk sensommer på sitt beste.

Så var det å gå samme veien tilbake

og så videre på ukjente stier mot Kirkebymarka og ei nedlagt gruve der. Det er mange av disse gruvene her på Øvre Romerike har jeg oppdaget etter hvert.

Så skulle vi tilbake til den fine delen av Romeriksåsen.

Vi gikk mot Smalgjermenningen og ned mot kommunegrensa mellom Nannestad, Gjerdrum og Nittedal. Her er det jo idylliske plasser på rekke og rad.

Jeg ville ha ei ny pause her ved Kirkebygjermenningen.

Men nå hadde sola gått og gjemt seg og mørke skyer begynte å komme skummelt nærme. Pause ble det likevel, men den hadde jo vært enda bedre om sola fortsatt hadde dominert. Da hadde det fristet med et bad også for vannet kjentes veldig behagelig ut.

Det var best å sette kursen mot bilen igjen.

Nå begynte det så smått å regne og en siste pause ved Storøyungen ble avlyst.

Turen ble på ca 18 km og 3 cacher logget.

3 turer der cachene jeg har tatt i utgangspunktet skal tas fra Nittedal- og Skedsmosiden, mens jeg standhaftig holder meg til Nannestad-kanten. Alle turene har jeg gått stier jeg aldri har gått tidligere, samtidig som jeg har holdt meg innafor området Romeriksåsen.

Barfi er nok ikke alltid like imponert over mine turvalg, men følger meg trofast

og jeg er imponert ver at hun kommer seg fram uten noe dikkedarer.