Stusselig..

Det har vært litt stusselig hos oss noen dager...

Røyting:

Vina og Barfi driver og skifter ut pelsen sin, så nå er hus og klær fulle av pelsdotter. Og det tar som vanlig aldri slutt. Det virker jo som om jeg fjerner all underpelsen og da skulle en jo tro at det blir kaldt å være ute i -25 grader, men neida Barfi vil fortsatt gjerne være ute hele dagen. Kun avbrutt av noen småturer inn for å sjekke ut om det muligens er noe lek eller matservering på gang. En fordel er jo at Barfi legger igjen sine spor, så nå er det ingen tvil om at hun tilbringer tid i sofa’n mens vi er på jobb. Ja, nå har hun tydligvis funnet ut at dette er ei perfekt seng så hun legger seg der mens vi er hjemme også. Før var plassen hennes på gulvet inntil den samme sofa’n.

Hva???? Mener du at jeg skal ligge på det kalde og harde gulvet???? Jeg syns dette er myyyyye bedre!

Ansvar:

Vina har tatt ansvar for å lære opp framtidas dyrleger. Ja, skal vi få noen dyktige dyrleger så må de jo få lov til å trene seg litt på forhånd. (Og det er her A-C, om du leser dette, du skal legge igjen en kommentar om denne vakre, snille, flinke jenta som sjarmerte dere i senk alle sammen. Nesten så hun slår Molly, ikke sant? ;-) ) Barfi lurte fælt på hva dette romvesenet som luktet så rart  og kom hjem etter å ha vært borte hele dagen var for noe.  Jeg er ikke helt sikker på om Vina er helt enig i dette med ansvar for morgendagens dyrleger. Hun syntes veeeeeeldig syns på seg selv dagen derpå. Men Vina ble veldig raskt sitt gamle jeg igjen og viste ingen forståelse for at hun burde være litt mindre aktiv og mindre ute i kulda enn vanlig.

Og så denne håpløst teite skjermen da.

Ikke helt greit å beregne den ekstra plassen denne krever. Så det har blitt en del butting i dørkarmer.

Men ute er det ikke noe problem, det er jo bare å grave den langt ned i snøen det så får jeg tak i det jeg vil :-)

Nå har hun vært veldig flink til ikke å slikke på såret sitt, mulig det har en sammenheng med at det ikke er så lett å komme til... Og siden det er vinterferie og dermed er det folk hjemme så har hun ikke brukt skjermen så mye. Men ute aleine har hun den på og dermed så tenker jeg at med denne på så springer hun ikke langt verken for å jage innpåsliten bikkjer eller andre inntrengere. Så jeg slapp henne løs fra bandet hun sto i. Men jeg glemte en ting. Irene hadde jo gått opp til bestemor 1 time tidligere så Vina fulgte sporenstreks i sporene til Irene. Kan jo ikke la Irene være aleine, best å ha ei vaktbikkje til å passe på kan du skjønne. De går forøvrig mye løse på tunet nå for tiden. Og det har de ingenting imot.

Selvfølgelig skal jeg også ligge i sofa’n, jeg er jo operert og trenger godt stell!!!!!!

Vi tok også blodprøve av Vina for å sjekke om det var noe galt med stoffskiftet hennes. Fikk svar på dette allerede etter to dager. Her var alt i orden. Er litt sånn blanda følelser over dette svaret. På den ene sida så har jeg jo lest om forvandlingen til Snorre og øynet muligheten til å få svaret på hvorfor Vina er som hun er. Noen piller som kan bidra til litt slankere linjer og mer energi hadde jo ikke vært å forakte. På den annen side så hadde det vært fælt å vite at Vina hadde gått med feil stoffskifte i flere år. Så jeg er glad for at alt viste seg å være i orden. Nå er det jo mange som sier at hundene vi har likner på eierene. Og med det i tankene så hadde det jo bare vært helt naturlig med stoffskifte-problemer. I Vinas ”familie” så er det helt normalt å drikke radioaktivt vann, spise tyroxin eller fjerne skjoldbruskkjerteler ;-)  Men heldigvis så slipper Vina dette. Det er nok fortsatt å sende PE på jordomseiling og stenge døra til grisehuset som er den rette medisinen for Vina.

Vina er sånn at hun skal ha med seg et bytte hjem fra tur. Det er mange pinner som blir lagt i hagen sommerstid. Nå om vinteren må hun finne på noe annet. Så på hjemveien så begynner hun å gå tett inntil meg ” hei, nå er jeg klar”. Så dytter hun forsiktig bort i handa mi ”jeg er klar til å jobbe”. Og så begynner hun å nappe i votten min ”hallooooo, jeg er klar til å jobbe, hører du!!” Og da får hun selvfølgelig en vott eller noe annet. Og dermed så strener hun stolt og målbevisst  hjemover med votten i munnen. Barfi er opptatt med å leke og har ikke noe behov for å  jobbe. Men en dag kom hun fykende forbi meg med em vott i munnen hun også? Jeg hadde tydligvis mistet den andre votten da Vina fikk den ene for å bære hjem. Denne hadde da Barfi plukket med seg og brukte til å leke med. Eller kanskje hun bare var flink og skulle passe på at jeg ikke mistet votten min? På et visst punkt setter jeg på bikkjene bandet igjen. Og de er begge flinke til å stoppe når jeg roper på dem i den forbindelse. Vina slapp votten sin og kom til meg. Barfi plukket opp denne votten så derfor ga jeg Vina en annen vott. Men Barfi slapp jo den første votten fordi hun øynet et håp om en godbit. Vina fikk jo det da hun kom. Så da hadde Vina en vott i munn og det lå en vott på bakken, hva gjør Vina da? Hun tar med seg begge selvfølgelig! Flinke jenta mi det.

Til slutt en liten historie jeg syns var litt fin:

A Dog's Purpose?   (From a 6-year-old).

Being a veterinarian, I had been called to examine a ten-year-old Irish Wolfhound named Belker. The dog's owners, Ron, his wife Lisa, and their little boy Shane, were all very attached to Belker, and they were hoping for a miracle.

I examined Belker and found he was dying of cancer. I told the family we couldn't do anything for Belker, and offered to perform the euthanasia procedure for the old dog in their home.

As we made arrangements, Ron and Lisa told me they thought it would be good for six-year-old Shane to observe the procedure. They felt as though Shane might learn something from the experience.

The next day, I felt the familiar catch in my throat as Belker's family surrounded him. Shane seemed so calm, petting the old dog for the last time, that I wondered if he understood what was going on. Within a few minutes, Belker slipped peacefully away.

The little boy seemed to accept Belker's transition without any difficulty or confusion. We sat together for a while after Belker's Death, wondering aloud about the sad fact that animal lives are shorter than human lives.

Shane, who had been listening quietly, piped up, ''I know why.''

Startled, we all turned to him. What came out of his mouth next stunned me. I'd never heard a more comforting explanation. It has changed the way I try to live.

He said,' People are born so that they can learn how to live a good life -- like loving everybody all the time and being nice, right?''

The Six-year-old continued,' Well, dogs already know how to do that, so they don't have to stay as long.''

Remember, if a dog was the teacher you would learn things like:

When loved ones come home, always run to greet them.

Never pass up the opportunity to go for a joyride.

Allow the experience of fresh air and the wind in your face to be pure Ecstasy.

Take naps.

Stretch before rising.

Run, romp, and play daily.

Thrive on attention and let people touch you.

Avoid biting when a simple growl will do.

On warm days, stop to lie on your back on the grass.

On hot days, drink lots of water and lie under a shady tree.

When you're happy, dance around and wag your entire body.

Delight in the simple joy of a long walk.

Be loyal.

Never pretend to be something you're not.

If what you want lies buried, dig until you find it.

When someone is having a bad day, be silent, sit close by, and nuzzle them gently.

ENJOY EVERY MOMENT OF EVERY DAY!

Lørdag

Nei dette vil jeg ikke, her gidder jeg ikke å være. Jeg vil hjem. Jeg har annet å gjøre enn å kaste bort tida her. Slutt, dette har Barfi veldig godt av. Hjelp, dette går aldri bra. Slutt, dette er bra for Barfi osv. Slik så jeg for meg dagen i dag. Nå ble det faktisk ikke helt slik. Sannsynligvis fordi jeg var helt lammet og greide ikke engang å tenke disse tankene eller fordi jeg hadde tenkt dem så mange ganger allerede at de var oppbrukt…

Som du kanskje har fått med deg så er ikke utstilling ”min greie”. Jo da jeg er helt enig i at utstilling er viktig for en rase. Ellers så kan jo rasen ”skli helt ut” på den annen side så har jo utstilling vært med på å ødelegge raser også. Se bare på schæferen. Nye raser oppstår, sånn som amerikansk cocker. Langhårede hunder er jo ofte populære. Vel, så avler vi på hunder med mye pels og vips så er cockeren ubrukelig på fuglejakt, men en perfekt showhund. Satt på spissen. Der har de jo rett og slett laget to raser for å berge fuglehunden. Jeg føler at FL er den av lappene som lettest kan bli en showhund, men nå har vi jo heldigvis lært litt av tidligere feil så jeg håper at alle lapphundene får være lapphunder og ikke showhunder også i framtiden.

Nå bor jeg kun 10 min fra Letohallen, en hall der det foregår en del utstillinger vinterstid. Dette hadde jeg helt glemt bort inntil en bekjent sa ifra at om jeg stilte den eller den helgen så ble hun gjerne med som moralsk støtte og hjelpende hånd. Selvfølgelig jobbet jeg begge disse dagene. Men jeg fant ut at jeg skulle melde på Barfi denne helgen siden jeg har fri. Ikke fordi jeg hadde lyst til å stille henne ut, men fordi jeg har hørt at utstilling er veldig bra miljøtrening og der har jeg syndet kraftig. Dessverre så var min moralske støtte opptatt med noe annet. Men det fant jeg ut var like greit. Jeg syns egentlig at det er greit at det ikke er kjentfolk i nærheten når jeg sliter eller dummer meg ut. Vel, jeg tenkte ikke det da jeg ankom Letohallen. Jeg følte meg veldig bortkommen og det hadde vært veldig godt å ha en veileder å holde i handa akkurat da…;-) Dessuten, hva gjør en med eiendelene sine, er det helt greit å la fotoapparat og lommebok ligge uten tilsyn…

Jeg var meget skeptisk til hvordan dette kom til å gå. Ja, jeg var overbevist om at det blei en katastrofe. Jeg har så vidt prøvd å gå noen runder med Barfi på tunet og det var ikke trav som kom fram da nei. Her var det hopp og sprett. Og det å få henne til å stå. Glem det! Jaja, poenget med denne utstilingen var jo miljøtrening så da får det bare går som det går. Katastrofe var jeg som sagt forberedt på.

I går var jeg inne på NKKs nettside for å prøve å finne en artikkel om utstilling. Jeg lurte f.eks på om jeg måtte registrere meg når jeg ankom? Jeg fant ikke igjen den artikkelen, men jeg fant en artikkel om ”Hva ser dommeren”. Etter å ha lest den var jeg ikke lenger bare skeptisk, jeg forsto at det var bare tull så mye som å møte opp i ringen! Der står det at dommeren ser lett om du har greie på dette, h*n får ikke bedømt en hund som ikke kan stå ordentlig, traver i rett tempo, h*n blir ikke sjarmert av en logrende hund osv. Hjeeeeelp, her har jeg ingen ting å gjøre!!!! Når det videre står og nå snakker jeg om en artikkel som har stått i Hundesport og dermed NKK går god for, at du skal gå inn for å lure dommeren. Er du klar over at hunden din er trang bak, så går du kortest mulig i den retningen der dommeren får se dette. OK selvfølgelig prøver du å framheve bikkjas beste sider, men å skjule de svake sidene. Ja da er ikke utstilling lenger det nyttige verktøyet det skal være med tanke på rase og avl. Altså fikk jeg bekreftet min skepsis til utstilling. I min leiting etter den rette artikkelen så kom jeg over en annen. Den gikk på hvordan du skal se ut. Sett opp håret ditt og ta på deg finklærne som i tillegg skal passe til hundens farger før du går i ringen. Hallloooooooooooooo!!!!!!!!! Ikke søren om jeg finner fram finklær for å gå på utstilling!!

Nei, jeg gjorde faktisk ingenting av forberedelser med tanke på utstilingen. Her skulle jeg være skikkelig ”bønder i byn”. Jeg tror jeg har dusjet Barfi en gang i den tiden jeg har hatt henne. Og neimen om det var aktuelt å vaske henne nå i denne kulda. Nei, vasking etter naturmetoden med litt basing i snøen det får være bra nok. Ja og så fikk hun ikke være med i grisehuset den siste dagen før utstillingen. Det er kanskje greit at det i det minste ikke lukter gris av henne ;-) Og noe utstillingsband, nei det kjøper jeg ikke. Men jeg hadde tenkt å børste igjennom pelsen hennes. Barfi har inntil nå ikke røytet. Men gjett hva som skjedde for ei uke siden? Jo da pelsen detter av i store dotter. Så da fant jeg ut at her var det best og holde seg langt unna. Pelsen fikk være som den var og ferdig med det. Ellers er jeg redd det hadde blitt en nakenhund jeg hadde stilt.

Vafler ble stekt på morgenkvisten pakket ned i sekken sammen med masse pølsebiter. Og så var det bare å sette seg i bilden og kjøre. Idioti, tenk å ville seg selv så vondt! Dette er bare tull og kaste bort tiden på. Jeg har en del ting som må gjøres denne helgen. Mye bedre å sove litt lenge nå som jeg endelig har fri. I disse OL-tiden så er det mye snakk om fokus, tenke arbeidsoppgaver og positive tanker. OK utstilling er gøy. Ikke snakk om, den tanken er umulig å få til å feste seg. Dette er bra for Barfi OK den går jeg med på. Dette er bra for Barfi. Bare fortsett å kjør. Dette er bra for Barfi. Hjelp. Se alle de andre proffe!! Dette er bra for Barfi. Ja vel da. Vi går inn.

Hmmm hvor skal en sette seg her da? Er det noen regler for hvor det ikke er lov til å sitte tro? Jeg satt meg ned i nærheten av en annen FL og satset på at det var greit. Lettere lamslått satt jeg og prøvde å følge med på hva som skjedde i ringen. Måtte jo prøve å få en viss peiling på hvordan jeg skulle opptre. Så dårlig som jeg hører så får jeg ikke med meg noen ting av det som skjer. Best å følge med så jeg forstår når det er min tur. Det var mange handlere i skjørt og dress ja, men heldigvis noen i vanlige klær også. Og det var ikke alltid de i de pene klærne som gikk videre. Hjelp!  Dommeren sjekker halen nøye også. Barfi har krok på halen sin. I hvert fall har hun hatt det. Jeg er ikke sikker på om den var der sist jeg kjente etter.

Barfi hadde såååå lyst til å prate med alle de andre bikkjene hun så. Hun satt og peip og peip og peip og trakk litt i bandet. Noen frustrert bjeff kom innimellom. Men hun bjeffet veldig mye mindre enn det jeg hadde forventet. Nesten ikke vil jeg påstå. Det var forresten lite bjeffing i hallen syns jeg. Vi gikk litt rundt engang i mellom, i håp om å slite henne litt ut. Du vet, hopp og sprettingen blir kanskje mindre av det? Synd noen ikke tok bilde av oss. For en gang når jeg snur meg og ser etter Barfi, så står hun (med alle fire beina i gulvet) og strekker hodet opp for å slikke en GD i munnviken. GD’n sto helt vanlig og så ned på Barfi. De er store! (jeg har forresten en morsom sak om GC, kanskje jeg skal legge ut den en gang ;-))

Alle godbitene jeg hadde med, ble med hjem igjen også. Barfi overså fullstendig både meg og godbiter. Hun hadde viktigere ting å følge med på. Sukk, der gikk den planen i vasken.

Det var kun 3 FL som skulle stille og de to andre var hannhunder, så da jeg så dem gikk i ringen så visste jeg at nå er det like før det er vår tur. Hjeeeeelp! Jaja det får gå om det går. Hender og lommer fulle av pølsebiter, jeg øynet jo fortsatt et lite håp om å kjøpe meg litt pen oppførsel i ringen. Så det første som skjer når jeg får beskjed om å gå er at jeg bør ha bandet i venstre hand. Jo da, jeg hadde vel fått med meg såpass, men du vet, meg og kaving og hender full av pølsebiter… OK nytt forsøk. Vi dilter / springer nå av gårde. Ny runde. Aner ikke om det ble trav ellet hopp og sprett. Så kom det verste. Stå. Det går ikke. Så enkelt er det. I hvert fall  bare noen sek om gangen. Veiver med armer og godbiter. Sitter på huk og holder oppunder. Jeg syns nå dommeren var snill med meg. Han bedømte så godt han kunne.

Han sa at skulle Barfi bli en utstillingshund burte jeg trene. Hva!!!! Trene, hva mente han med det tru? ;-) Syns han ikke vi var proffe??? Hehe. Jaja, utstillingshund skal Barfi ikke bli. Men det er mulig jeg bør delta på utstillingsdelen på Frya-treffet likevel…. Neste kommentar tror jeg derimot Sissel og Per, i anledning morsdagen, setter pris på, jeg har nemlig en flott hund, i følge dommeren. Så han mente nok at jeg burde gjøre alvor av det med treningen ;-) Kommentaren om at jeg må passe på at hun ikke blir tjukk, likte jeg ikke så godt. Jeg hater maset om at bikkjene skal være bare skinn og bein. Enda bra jeg ikke stilte Vina. Jeg så forresten noen bulldoger i ringen, de vil jeg ikke påstå var bare skinn og bein. Kanskje jeg har valgt feil raser? Siste kommentaren fra dommer Leif Ragnar Hjort, var at om jeg hadde greid å vise Barfi bedre så hadde hun vunnet.

Kritikken var som følger: Utmerket type. Fin størrelse. Vakkert velformet hode. Korrekt bitt. Vakre øyne og ører. Utmerket hals. Velvinklet. Velutviklet bryst. Korrekt hale. Overgangspels, men fin struktur på det som kommer. Tiltalende farge. Beveger seg bra. Typisk temperament.

Jaja, jeg tar nå dette med en klype salt. Dommere er subjektive. Og med kun 3 hunder så er ikke sammenlikningsgrunnlaget mye å skryte av. Jeg har planer om å stille Barfi 3 ganger og så ser vi hva gjennomsnittet på disse kritikkene blir. For meg så er målet at hun blir bedømt til å være rasetypisk. Så lenge hun er det så er jeg mer enn fornøyd og ferdig med det. Minst en av utstillingene skal være etter at Barfi er fylt 2 år og minst en av dem på Biri. Så får vi se om det blir Biri -10, Kongsberg -11 eller Biri -11 vi stiller på. Det blir i hvert fall spesialutstillinger heretter. Føler at det er litt mer ”real” utstilling der.

Men en fordel var det i hvert fall med denne utstillingen, den var fort unnagjort. Vi kunne dra hjem allerede 1 ½ time etter ankomst. Jeg ble litt lenger. Traff igjen ei fra hundeklubben som det er lenge siden jeg har prata med og så måtte jeg jo passe på å prate litt med hun som stilte den eneste islendingen. Henne kommer jeg sannsynligvis til å ha en del kontakt med det neste året. Så det var kjekt å bli litt kjent med henne.

Meester Ridge Geya

Jeg var glad for å kunne dra hjem igjen. Barfi var nok ikke like glad, det betydde jo nok en biltur. Men det var ei lykkelig jente som fikk hoppe ut av bilen hjemme. At hun burde være sliten etter en utstilling har hun visst ikke fått med seg. Det tok i hvert fall noen timer før hun merket noe til det.

De to andre var Lappizaros Fasoo og Lapinluna’s Alaskan Lapikas, begge juniorer de også. Nei, jeg kjøpte ikke sløyfe. Ja, jeg syns fortsatt utstilling er kjedelig. Jaja, Barfi, jeg håper vi trives mye bedre i agiltyringen.

Andre ting som skjer får vente til seinere. I morgen må griser flyttes og jeg og pc’n må bli enige om hvordan forsiden på Islandshunden skal se ut.  Av en eller annen grunn så vil ikke mine endringer lagre seg :-(

Nå har jeg overlevd både Takk-for-maten-talen og utstillingen. Da er det bare en “grue-meg-til” igjen,  men de to verste er unnagjort :-) Og så blir det to uker med mange timer foran tv’n. Håper det blir mange spennende og morsomme timer. Det store spørsmålet nå blir NÅR skal jeg få tid til å lufte bikkjene???? Og så skulle jeg veldig gjerne ha byttet ut føttene mine med noen som fungerer….

Ha en flott fatelavn- mors- valentins- eller en helt vanlig søndag!  Alt ettersom hva du liker å feire.  :-)