Oppsummering av 2015

2016 er kommet godt i gang og det er på tide med en oppsummering av 2015 for alt går i glemmeboken. Tja, skjedde det noe særlig i fjor?? Det gikk vel i den samme tralten som året før, men noe må jo nevnes likevel.

Nytt:

Vi gikk jo på skitur! Ikke bare en kort runde på jodet, men på ordentlig skitur i skauen med både oppover- og nedoverbakker. Det må ha vært sånn ca 100 år siden det skjedde sist.  Ikke bare en, men hele to skiturer var Barfi og jeg på. Først en til Snellingen og ikke minst turen til Marifjell. Hallo! vi var jo skikkelig spreke på begynnelsen av 2015.

Det var ikke bare skiene vi fant fram dette året, vi testet faktisk ut sykkelen også. Tror jammen meg vi var på hele 3 sykkel-cache-turer jeg. Ikke så lange noen av dem, men en liten begynnelse og test på om det lot seg gjøre sammen med Barfi. Svaret er at det går greit så lenge vi sykler i bedagelig tempo og at Barfi kan gå midt i veien eller der hun finner det for godt å gå. . Altså på veier uten trafikk og aller helst at hun kan gå løs.

Siden det er slutt på alt som heter agility, ble ag-hindrene flyttet opp på låven. Har fortsatt ikke fått meg til å kaste/selge dem.

Grusdekket i «ag-hallen» ble byttet ut med betong. Og rommet ble vasket og malt. Nå gjenstår det bare å male taket så er griselukta forhåpentligvis helt borte.

Katten vår har vært gammel lenge, men i februar var det ingen bønn lenger, 18 år var nok. Mufasa var rett og slett blitt for gammel og kroppen sa stopp. Nå hadde vi ingen katter igjen og da var det jo mulig  å få tak i en kattunge.

På forsommeren kom Spretten til gårds. Etter litt skepsis til Barfi til å begynne med så har hun etter hvert tatt sin plass og vel så det.

Spretten og matvrak er egenskaper som utpreger seg så langt.

Barfi:

Barfi blir bare mer og mer «pappajente» og det er stort sett PE som går kveldsturene med Barfi. Hun må jo nærmest overtales om hun skal bli med en av oss andre på tur. Men om jeg drar ut på tur ellers om dagen så blir hun mer enn gjerne med. Aller best trives hun om vi drar på tur sammen alle tre. Da har hun kontroll. Ja bortsett fra problemet med at vi ikke alltid går like fort da. Hva skal hun gjøre når den ene av oss går et godt stykke foran den andre? Stakkars Barfi hun må stadig stoppe opp for å sjekke at sistemann kommer etter.  Ingen kan komme å si at formen til Barfi er på topp, til det er hverdagene altfor bedagelige. Vi var hos Turid noen turer på våren for å løse opp litt, men noen store problemer og vondter har det heldigvis ikke vært snakk om i år. Kun dårlig kondis og litt stiv her og der. Vi har ikke vært der i høst, så jeg er litt spent på hva Turid finner når jeg får somlet meg til en ny tur etter hvert. Barfi har vært mye mer med og fornøyd på turene vi har vært på så jeg har ikke hatt noen grunn til å tro at det er noe problemer.

Turer:

Alle gode forsetter, vel ikke forsetter da, for det har jeg aldri, men ønske og planer om at NÅ skulle jeg begynne å trene for å komme i litt bedre form og minke volumet en del sånn at klærne passer igjen, ja de har visst glidd umerkelig godt og langt ned i glemmeboken. Det har i hvert fall ikke blitt noe av treningen og de 8-10 ekstra kiloene sitter fortsatt veldig godt fast rundt livet og ganske mange andre steder også. Ok, jeg tror 1 av dem har forsvunnet om jeg legger godviljen til. Det har i hvert fall ikke blitt enda flere dette året. Det er da tross alt noe.

 Om det ikke har blitt noe av joggeturene så har Barfi og jeg gått en del turer. Det ble mange turer opp til Nipkollen. Jeg har jo lagt ut hele 11 cacher langs denne turen. Og det måtte forberedes med flere turer. Noe ettersyn krever nye turer osv.

 Enda godt dette er en ganske fin og enkel tur. Og så har vi gått en del turer på Romeriksåsen og Totenåsen. Det har blitt noen km i løpet av året. Og jeg har irritert meg grønn på at stier som jeg har ment skulle være merket har vært veldig dårlig merket. Konklusjonen er at på Totenåsen så er Totenås-stien veldig godt merket, mens de andre stiene i området er sånn litt av-og-til merket. Men vi kom oss dit vi skulle og ikke minst tilbake til bilen igjen hver gang. Om enn etter en del bushing og omveier. Og ikke minst har vi funnet fram til mange myrer, blitt våte på beina, vært på mange utsiktstopper for å se på mye granskau. Turer til rester etter vulkan, gullgruver, Helvete og rester etter lyttestasjoner og den kalde krigen.  

 Ja også er det mange flotte idylliske steder og fine vann. På grunn av cachingen har det blitt en del korte turer på Bergermoen, kjedelig område, men der er det mye grus/sand så det er veldig greit å gå der når det er vått og sølete andre steder.

Geocaching:

Det ble mange cacheturer dette året, en soleklar økning fra årene før, det står det mer om her. En av grunnene til at det ble så mange loggede cacher var at jeg dro på tur til Kjersti for å se hvordan cacheverdenen er i Halden-området, se hvordan de har det i sitt gule hus og på hytta, begge deler jeg har lest om og sett mange bilder av på bloggen. Veldig artig å se dette «live».

Ja og så fikk jeg en grundig innføring i grensen mellom Norge og Sverige. Den har helt klart vært forvirrende, men nå begynner jeg altså å få litt fortåelse for hvordan dette fungerer. Men det er nå fortsatt merkelig å se vestover og  likevel se mot Sverige da... Tror jeg blir nødt til å ta en ny studietur.

Ferier:

Noen fjelltur ble det ikke dette året, men en helgetur til Kristiansand og en Gam-tur til Tyskland. Og så tilbrakte vi deler av sommerferien (det kommer snart et blogg-innlegg fra den turen også) på biltur rundt i Norge. Nærmere bestemt så overnattet vi i / på Røros, Trondheim, Kristiansund og Ålesund. Og kjørte da nødvendigvis på veier imellom her. En del veistrekninger har vi kjørt før og en del var ukjente. Ganske fint vær og en fin tur ble det. Norge er et vakkert land! Det er bare å slå det fast nok en gang.

Røros er en fascinerende bergstad og Ålesund er også en flott by. Var for første gang i nærheten av Femunden og så for første gang en reinflokk. Eller nei, det var visst 2. gang, det sprang en flokk forbi i Hemsedal dag jeg var på setra der på 80-tallet.

Litt av hvert:

Nannestad ble satt på kartet i mediene pga den tragiske ulykken i Nannestadhallen. Den historien er bare fryktelig trist og litt for nær.

Jeg tok en del «fri» fra jobben, med legens tillatelse. Ganske enkelt fordi hodet mitt ikke var med lenger. Tror rett og slett kombinasjonen av det å stå «midt på natta» stadig vekk og dermed for lite søvn, stressende jobb ikke fungerer så godt på en gammel kropp. Vel, man kan ikke gå rundt å skulke jobben så det er bare å komme seg på jobb. "Fridagene"  ble brukt til turer og friskluft som medisin.

Pappa fylte 100 år og ble behørig feiret med kort fra kongen og blomst fra ordføreren og trivelig kaffeselskap sammen med naboer og familie. Selv om det begynner å bli mange 100 åringer i Norge så var det jo stas at vår pappa fylte 100 år. Men det ble med de 100 årene, noen måneder seinere møttes naboer og familie nok en gang, denne gangen for å følge pappa til graven.

Så nå blir det nok ikke så ofte turen går til Hedrum. Det føles rart og blir et savn.

Sportsidiot:

Det blir jo bare mer og mer sport som kan følges med på på Tv. Og ja det går med en del tid foran tv-skjermen. Resultatene derimot er glemt allerede etter 2-3 dager. Det er der og da som gjelder. Men noe fester seg jo. LHK fortsetter å være suverene på handball-banen i Norge, sliter mer ute i Europa. De norske handball-jentene svikter ikke. For en 1.omgang i finalen i VM de leverte dette året!

Det at Gerrard spilte sin siste kamp for Liverpool og avslutningen på Anfield. Det var vemodig å se. Noen ligatittel ble det ikke med Gerrard på banen, men du og du for et mirakel han var med på i Istanbul. Vi LFC-fan tviholder på den kvelden fortsatt ;) Det blir nok lenge til eller aldri LFC får en slik lokal, lojal og god spiller igjen.

På tennisbanen gikk det sørgelig dårlig med en annen helt, Nadal. Frykter at han kommer til å slite med å komme tilbake til toppen, men krysser nå fortsatt fingrene.

Jeg skaffet meg nye briller, rosa og blå, med progressive glass denne gang. Vel de ligger stort sett i etuiet sitt, men de lilla lesebrillene brukes stadig mer.

Julen 2015 var sørgelig grønn.

Dette bildet er fra en liten tur til Stråtjern på juleaften-formiddag. Ikke mye snø å se her nei.

Hva gjør man ikke for sine 4-beinte venner? Året ble avsluttet på en litt spesiell måte. Av hensyn til Barfi bestemte oss for å dra på cachetur! Selv om Barfi ikke sliter i langt nær så mye som Vina gjorde med nyttårsraketter så trives ikke Barfi når det står på som verst rundt midnatt. Så vi kledde på oss varme klær og tok med oss hodelykter og dro av sted. Så mens folk tjuvstartet med å sende opp raketter utover kvelden så satt vi enten i bilen eller var et stykke uti ødemarka på leiting etter en geocache eller to. Vi logget vel ca 10 cacher denne kvelden , 2 av dem var refleks-løyper. Vi hadde det faktisk riktig så trivelig. Da klokken rundet midnatt satt vi i bilen på vei hjemover på E-6 og så rakettene fyke til værs rundt Skedsmokorset og Kløfta. Og siden vi var på farta så begynte vi cache-året 2016 med å logge en ny cache på flyplassen, like ved oppstillingsplassen til flyene. Der hadde flytrafikken tatt en pause og det sendes ikke opp raketter rundt der. 0.45 var vi hjemme og Bjør'sokningene hadde avsluttet rakettskytingen. Og Barfi var veldig fornøyd med kvelden :)

 

 

Geocaching 2015- flere gode opplevelser

For oss så er geocaching = gode opplevelser. Uansett om cachen er enkel eller vanskelig å finne så er det like moro hver gang loggen kan signeres. Men det er selvfølgelig noen som setter seg litt bedre i hukommelsen enn andre.

Turen til Store Snellingen for eksempel.

Jeg har gått turer her før og sett at det er fint. Nå skulle jeg derimot gå ut til enden av en tange og der har jeg aldri vært. Barfi og jeg la av sted en dag i mai. Fortsatt litt snø her og der, men det gikk fint å gå. Da vi kom ut dit vi skulle møtte vi en fin bålplass og et idyllisk sted vi godt kunne bli værende en stund bare å kose oss. Dette er opplevelser jeg setter stor pris på. Og lat og sofagris som jeg er hadde jeg ikke somlet til å ta denne turen uten at det var en geocache som lokker. En litt ekstra spiss var det jo selvfølgelig at dette var vårt 600. funn og en FTF.

Så har du turen til Utsikten.

Her var jeg på cachetur sammen med Kjersti. En liten trail som gikk på en fin tursti i en liten granskau. Helt grei tur, men ikke noe spesielt utover det. Men så tok vi altså en liten avstikker for å logge denne cachen og der blir vi møtt med en wow – utsikt. Her så vi inn til  Halden og festningen, rett ned på fjorden og noen øyer med praktfulle hyttetomter.

Rett og slett en fantastisk utsikt i finværet og i stor kontrast til området vi hadde gått rundt i.

Cachen ved Vassbråa som i seg selv var en liten oppfinnsom cache,

 

men ikke minst den fint tillaga spisestedet og gapahuken. Som lå nede ved vannet og plusser du på knallfint vær, sola som glitrer som diamanter i vannet. V har for en gangs skyld husket å ta med oss kaffe/te og vafler og kan sitte der og kose oss. Ja da er det en god opplevelse å drive med geocaching da.

Turen Barfi og jeg hadde på Romeriksåsen som førte oss til Råsjøen for første gang.

Råsjøen som stadig nevnes i avisa, men jeg har aldri vært der og selv om jeg har sett bilder av jaktslottet så hadde jeg ingen ide om at det var så stort anlegg. Og ankomsten fra vannet som må være en konge verdig.  Det var rett og slett imponerende hele stedet. Og ikke minst at det var så mange andre hus og historien om et helt eget samfunn der. Været var fint, turen var fin og vi gikk vår lengste tur så langt, nesten 3 mil. Nok en god cache-opplevelse med andre ord. Noen ny tur ut på tangen ved Store Snellingen orket vi derimot ikke, selv om vi gikk forbi.

 

Så har du de cachene som byr på overraskelser. Ved en rasteplass som ligger ganske idyllisk til ved et lite vann, så ligger det et TB-hotell. I tillegg til trafikken så er det dette merkelige fenomenet med at vi nordmenn / midlertidige nordmenn har store problemer med å legge søppel i ei søppelkasse eller ta det med hjem som ødelegger en del. Men det som gjorde dette til en god opplevelse som jeg fortsatt husker med glede er at dette jo var et TB-hotell og så var hintet «nano» Med min smarte hjerne så var det her noe som ikke stemte. Halloo et hotell må jo ha litt plass og hvorfor i all verden skulle en nano plasseres et stykke uti skauen? Nanoer er jo som regel plassert på autovernet, skilt eller bygninger på selve rasteplassen. Dermed var jeg helt uforberedt på det som møtte meg ved gz.  Ok, det å vasse igjennom søppel var ikke noe særlig og boksen var jo ikke av den typen som er et vakkert kunstverk i seg selv.  Men det var noe med kombinasjon av forventning og den boksen som møtte meg som gjorde dette til en favoritt og morsom opplevelse. Et stor smil bredte seg og latteren nesten boblet over da jeg så hva som var cachen. Den må bare oppleves!

I 2014 virket det som det gikk inflasjon i cacher som var gjemt i fuglekasser. I år virker det som det har tatt av med bruk av lys og lyd. Det er mye fint som kan kjøpes på biltema. Så nå åpner man fuglekasser og det strømmer ut alt fra fuglekvitter til julesang og juletre pyntet med lys. Morsomt med sånne kreative påfunn. Men det som nesten var litt magisk var den turen vi tok da vi fulgte en refleksløype en kveld med regn og tåke. Refleksløypa var egentlig ikke sånn mer enn passe morsom, men det som møtte oss ved finalen var nesten magisk. Der vi kom gående så vi det lyste opp inni skauen. Og når vi kom fram så satt nissen inni en opplyst granhytte med hjelperne sine rundt seg.

Da vi var ute på tur for å finne en refleks-løype-cache så befant vi oss like i nærheten av en annen cache. Denne visste jeg skulle være fin. Men likevel var det helt spesielt å se den i lyset fra hodelykta. Den var så utrolig flott plassert, så fint laget til at man blir bare glad for at noen tar seg tid til å lage noe sånt. Siden et ligger bilde av denne på cachesiden så tar jeg sjansen på å legge ut et bilde av den her også.

 

Enda er det mange flere artige og fine cacher rundt her. Som å plutselig møte et akkurat passe stort grantre som er pyntet som juletre midt uti skauen. Ikke nødvendigvis med julepynt, men med saker og ting som gjør at det ligner på juletre likevel. Det er som sagt mange kreative geocachere som legger ut spesielle, vanskelige og artige cacher rundt her. Men siden det jo skal være like moro for andre å finne disse så kan jeg jo ikke legge ut bilder og ikke fortelle hva som gjør at de er morsomme å logge. Det er det eneste jeg ikke liker med geocaching, det at man ikke får delt gleden over hva som møtte en med andre. For det er ikke like moro å finne en cache når en vet på forhånd hva som møter en.

 

 

 

 

 

Geocacheåret 2015

Året 2015 er historie og det hører med å se litt tilbake på cacheåret, slik som jeg har gjort det tidligere.

1.     Beste installasjon. Hvordan “boksen” er utformet / gjemt.  De aller fleste av cachene er av typen plastbokser, gjerne tuppervare av ulike størrelser, plastrør som ser ut som reagensrør eller bittesmå metallhylser som er magnetiske eller ulike små esker/dingser som har fått på seg en magnet og ofte festet til skilt, rekkverk og den slags. En installasjon betyr at det er gjort noe mer utav cachen. Og da er boksen som oftest gjemt inni noe annet fint, rart, lureri. F.eks en fuglekasse.

 

 

 

 

 

 

·         Det begynner å bli veldig mange flotte installasjoner rundt omkring, ikke minst her på Romerike. Og mange av disse fortjener en 1.plass. Nye fine refleks-løyper, bokser der du må gruble litt for å finne loggen og ikke minst cachene i Raumerjul 2015. Det er nesten umulig å velge bare en, men jeg velger meg ut GC5CQGH Hvilebua som ligger i Fenstad, siden den er like fin uansett når på året du måtte logge den. Den er ikke av typen «vanskelig å finne», men er av den kreative sorten. Rett og slett en cache som gjør at smiler bredt så for du ser den.  

 

 

2.       Beste cache i Nannestad. Cache innenfor Nannestad kommunes grenser rett og slett

·         I år har det kommet en god del nye cacher innenfor kommunegrensa. En PT i Holteralmenninga med over 50 cacher bidrar sterkt til det.  Den cachen jeg velger meg som den beste av årets funn er GC65XG0 Tør du??? (reflex) Dette er ei refleksløype og refleksløyper er morsomt. Denne har i tillegg til at det var gode reflekser, litt utfordringer i løypa, en morsom og kreativ installasjon ved finalen.

3.       Beste “offentlige cache” Cacher som er plassert på offentlige plasser der det kan være mye folk. Dette er cacher vi ikke er så glad i fordi vi ofte syns det er ubehagelig å leite hvis det er folk rundt oss. Men det er jo flest cacher på slike steder virker det som, eller det er lettest å komme til slike cacher.

·         Her må det bli GC26VKN Strykjernet i Ålesund. Denne cachen befinner seg midt i trappa som går fra byen og opp til utkikkspunktet på Aksla. Turen opp disse trappene er en flott tur som stadig byr på flott utsikt over byen og fjord og fjell. Det er for øvrig veldig greit å ha utsikten å skylde på for å ta mange stopp. Da rekker man jo ikke å bli sliten en gang. Den trappa er det mange som går, så her måtte man bare ha god tid og passe på å leite de korte øyeblikkene det ikke kom en muggler eller 10. At boksen var av den lure sorten gjorde det jo ikke noe enklere. Kombinasjonen av en fin tur, vakker utsikt og en kreativ boks gjør dette til en favoritt.

4.       Beste drive-in-cache. En cache man rett og slett kan kjøre-bil-nesten-helt-fram-til-cachen.

·         Det tror jeg må bli GC55AR2 Kokarsteinen. Den ligger ved en ganske fin rasteplass på Vestlandet mellom Dyrkorn og Vaksvik. Her er det flott utsikt over fjord og fjell og så ligger den ganske så spesielle kokarsteinen her. Cachen i seg selv er helt ordinær.

5.       Beste veiviser. Cacher ligger ofte på steder med en historie bak eller noe annet fint å se og får cacheren til å oppsøke steder h*n ikke ville funnet på å besøke ellers.

·         Også her er det flere som hadde fortjent en plass. Cachene som viser fram de flotte gamle Skodjebruene, Kyllingbrua, cachen som fikk meg til Råsjøen og forteller historien rundt samfunnet der. Men jeg velger meg Hjemmefronthytta som favoritten her. En fin tur til et sted med god utsikt over åsene rundt Torsætra og ikke minst viste fram og forteller historien om GC4HQ8V Hjemmefronthytta- Totenåsstien. Et sted jeg ikke hadde visst om og besøkt om det ikke var for denne cachen.

6.       Beste og flotteste cache. For meg så må det bli en cache som får meg ut på en fin tur, har en morsom/spennende installasjon og ligger på et flott sted. Plusser du på en god cachebeskrivelse og et godt sted å parkere som det henvises til i beskrivelsen så har du en perfekt cache i mine øyne.

·         Her er det virkelig vanskelig å velge seg ut en favoritt. Jeg har landet på at det må bli GC5TYQQ Parken på Myren gård. Altså ikke en tur-cache denne gang. Dette er en cache som ligger i en park ved Kristiansand. Spesielt mens Rhododendroen blomstrer er det fint her. Ellers er det mange rare trær og busker, sitteplasser nede ved vannet og litt sørlandsidyll. Rett og slett en fin park. Cachen er en veldig fin og forseggjort installasjon. Når det da i tillegg er en fin cachebeskrivelse med historien rundt parken, greit å parkere, ja da begynner det jo å bli en perfekt cache.

7.       Beste kjerke-cache. Det virker som om nesten alle kjerker har en cache på sitt område. Cacher som får oss til å stoppe ved ei ekstra fin kjerke eller har en smart / lur plassering fortjener en plass her.

·         Nidarosdomen, GC 2V26Q helt klart. Ingen over, ingen ved siden av. Nidarosdomen er bare helt fantastisk og unik til å være i Norge. Cachen i seg selv er helt ordinær, men har en god cachebeskrivelse med mye info om Nidarosdomen.

 

8.       Beste mystery / challenge/ multi. Noen cacher har en oppgave / gåte eller flere cacher som må finnes/løses før man har mulighet til å finne cachen. Ingen ting er så frustrende som et mystery som jeg ikke har peiling på hvordan skal løses, mens en passe vanskelig oppgave som jeg faktisk greier å løse etter litt grubling er veldig morsomt. Plusser du på en morsom boks også så blir det ekstra stas.

·         Nå har vi logget svært få cacher av denne typen i år. Jeg har løst en del mystery i Halden-området, men har fortsatt ikke logget noen av dem. Men vi har gått en del refleks-løyper, som er en multi, dette året og refleksløyper er morsomt.GC2PE5Q Night cache "Goathill" ligger på Harestua og viste seg å være mye mer utfordrende enn det vi var forberedt på. Her ga vi opp første gang vi prøvde. Tenkte at det sikkert var noen reflekser som var borte. Vi kom oss i hvert fall ikke videre. Men så var det noen som logget den like etterpå, så da var det bare å dra over åsen en gang til og prøve på nytt. Fortsatt sleit vi på akkurat samme stedet som første gang, men nå ga vi oss ikke. Etter mye virring, frustrasjon og mindre pene ord så kom vi oss til finalen. Hvordan kan denne da bli en favoritt? Jo fordi det faktisk er mye mere morsomt når en må slite litt for å finne refleksene enn når en bare kan følge stien. Her måtte vi virkelig søke etter refleksene. Og jeg skjønner fortsatt ikke hvor de ble av på to steder.  Men terrenget var åpent, reint for kvist og vindfall og dermed lett å bevege seg i, selv om det var bratt. Løypa var ganske lang sånn at en følte en hadde noe igjen for å ha reist et stykke. Finalen var ganske ordinær, men litt ekstra var det. Og du og du så mange lykkelige øyeblikk man fikk underveis. Det er jo like moro hver gang en oppdager et nytt reflekterende punkt i lysstrålen. Men som du kan se her så rota vi ganske mye innimellom ja ;)

 

Vi endte opp med 586 funn i 2015 og hadde logget 1 019 cacher da 2015 gikk over til 2016. I tillegg så har vi lagt ut 1 nye cacher og dermed har vi 16 cacher som vi har lagt ut. 15 av dem er fortsatt aktive. Status for FTF er 34 funn totat.

Jeg forstår fortsatt ikke hvordan vi har logget så mange cacher dette året. Vi driver jo fortsatt og cacher «bare» litt innimellom. Fortsatt svart sjelden vi logger mer enn 10 cacher om dagen. Men det har nok blitt oftere at vi logger 10 stk om dagen og ikke bare 1-2 stk. Og så har vi jo hatt 3-4 dager der vi logget 30-43 cacher på en dag. Det hjelper nok på det ja.

Det skjedde en del nytt. Denne geocachingen gir et «spark bak» til det meste. Vi dro på skitur for å finne en cache. Det var vel sånn ca 100 år siden vi hadde gått så langt på ski. Vi dro på sykkeltur for å logge cacher. 2 ganger til og med. Jeg oppdaget at www.cachetur.no gjorde planlegging av cacheturer mye enklere. Ja jeg la til og med inn et turforslag til cachene på Romeriksåsen der. Litt vel ambisiøs tur for de fleste tror jeg, men om en legger inn en overnatting underveis så blir det en fin tur. Og så dro jeg på dagstur til Halden for å cache i Team Pilaris sitt cacheområde. Der ble det logget hele 43 cacher og det er dagsrekorden vår. Hadde en veldig fin tur sammen med Kjersti. Det frister absolutt til gjentakelse. Og joda, Kjersti, det er mange fine cacher i Halden-området også.

Det jeg fortsatt liker aller best med cachingen er at den gir meg et puff bak og tips til å komme meg ut på tur. Det har også i år blitt en del fine turer. Og ja, jeg har også i år vasset i mange myrer. Jeg trives fortsatt best når jeg kan følge godt merkede stier, noe jeg fant ut at det slettes ikke var noen selvfølge at de var. Jeg begynner å bli god på å bushe for å si det sånn. Også på å gå feil. Det ble ingen tur-cache som ble valgt som favoritt i år. Ganske enkelt fordi det ikke var en enkelt cache som ga meg wow-følelsen. Men Store Snellingen var ganske så nær. Hadde vi vært der en vakker høstdag så hadde den nok kommet høyt opp på listen over favoritter. Der var det nemlig fint. Men nå er det mange fine steder på Romeriksåsen og det kommer stadig nye cacher der også, heldigvis. Så jeg vil trekke fram turen vårtil Råsjøen. Her logget jeg 3 nye cacher, samtidig som jeg jeg forbi en god del cacher jeg har logget tidligere.

Barfi er alltid min trofaste turkamerat.